Noen gode ting bør gjentas ofte, og – når man er lysten på litt gjentagelse – er det ikke alltid galt å benytte seg av de inngangene til å si dem som på et gitt tidspunkt svever rundt i vår felles bevissthet.
Ved inngangen til dette semesteret var det særlig to skoledebatter som på forskjellig vis kan sortere under den generelle overskriften «mistilpasset oppførsel blant barn og unge i skolen». Jeg tenker selvsagt på den om fravær, som ble behørig dekket her på Lærerråd; og den om skolers ordensreglement og adekvate sanksjonsregimer (et eksempel her), som blant annet toppet seg i et litt sært ordskifte på Dagsrevyen 23. august om straff eller konsekvenser eller semantikk mellom d’herrer Ottosen og Ulvund.
- Les også: Fravær i vgs
Begge disse debattene er viktige, og viktige å få avklart på en konstruktiv og minnelig måte – og da særlig for dem det gjelder, altså skoleledere, lærere, og elever og deres foreldre og foresatte; mitt anliggende her er imidlertid det inntrykket den jevne mediebruker sitter igjen med etter å ha blitt presentert for saker som dette (og litt mer om dette senere i posten): Det er altså slik at motsatt av det man kan få inntrykk av gjennom disse og andre beskrivelser av dagens ungdoms oppførsel, så tyder mye på at norsk ungdom aldri vært så skikkelige som de er nå – det være seg på eller utenfor skolen.
Ikke-late idrettselever fra Manglerud skole, som demonstrerer at dagens ungdom ikke står tilbake for tidligere generasjoners. Hentet fra debattinnlegget «Bedre nå enn før».
En omfattende rapport fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) fra 2011 har dokumentert endringer over tid i barn og unges oppførsel på og oppfatning av skolen. Sammenlignet med tidligere årskull viser rapporten at stort sett alt av indikatorer som skal tilsi at ungdom skikker seg bedre, og ikke verre, som årene går, gir positive utslag. Forskerne fra NOVA finner at det for noen variabler var et negativt toppunkt i år 2000, men at etter det har alle piler pekt i riktig retning – om det er skikkelig, veloppdragen, høflig, ikke-skulkende og lekselesende ungdom man ønsker seg.
(Det store unntaket i rapporten er ungdoms motivasjon for å gå på skolen, som er lav og synkende. Dette er imidlertid et funn på siden av denne postens overordnede tema.)
For eksempel viser tallene at elevene skulker mindre (alle tallene i denne undersøkelsen gjelder ungdomsskoleelever):
Samtidig bruker de mer tid på lekser (selv om det er her er et lite stykke igjen til toppnoteringen i 1992):
Mye tyder også på at er blitt mer arbeidsro i timene,
og at det i mindre grad er behov for å stenge urolige elever ute fra undervisningen (selv om dette sannsynligvis også har en sammenheng med en utvikling i praksis på dette området).
Det virker også som om respekten for lærer’n har økt,
og at forholdet mellom lærer og elev har bedret seg.
Samlet ser der ut til at konfliktnivået er mye mindre enn det var:
For dette målet må jeg nesten henvise til rapporten, side 161–2 for en nøyere forklaring – de andre figurene er selvsagt også mer utførlig kommentert der. Den viktige slutningen man kan trekke ut fra dette samlemålet for skolekonflikt er ifølge rapporten at «konfliktnivået mellom lærer og elev i undervisningssituasjonen [har] dempa seg betydelig på 2000-tallet. Det har også som konsekvens mer ro og konsentrasjon i undervisningen» (s. 162).
Andelen som gruer seg til å gå på skolen har også gledelig nok sunket (jeg tar disse med her siden mobbing i skolen også var et viktig tema i forbindelse med skolestart i år),
Samtidig som andelen som oppgir at de trives når de kommer dit, naturlig nok har økt.
Dette var skolen; det stopper ikke der: også utenfor skolen oppfører dagens ungdom seg bedre enn sine jevnaldrende fra andre historiske epoker, og til og med sammenlignet med annen europeisk ungdom: mindre drikking, mindre røyking, mindre bruk av både hasj og andre narkotiske stoffer, og mindre kriminalitet.
Denne artikkelen fra Vårt Land tidligere i sommer oppsummerer godt trendene de siste årene når det gjelder bruk av alkohol og narkotika. Ved hjelp av SSBs røykestatistikkgenerator kan du lage dine egne statistikker over nedgangen i røyking blant ungdom de siste mange årene; statistikk fra Sirus viser nedgangen i bruk av narkotika de siste årene (selv om den ikke er oppdatert helt frem til i dag); og det jeg antar er den beste og mest oppdaterte rusmisbrukstatistikken for ungdom kommer fra den europeiske organisasjonen ESPAD.
Poenget mitt med denne posten er ikke å prøve å si noe sånt som at alt i virkeligheten er såre vel, og at det vi blir servert gjennom mediene er galt, og et vrengebilde av den egentlige virkeligheten: De sakene jeg startet denne posten med er selvsagt helt reelle; samtidig er det heller ikke slik at mediene ensidig fremstiller ungdomsoppførsel på en negativ måte. Likevel vil jeg mene at akkurat disse positive trendene som jeg har pekt på her, til en viss grad er underkommuniserte i den offentlige samtalen om ungdom – noe om igjen gjør det for lett å ty til en retorikk som mer eller mindre eksplisitt nettopp har en dystopisk virkelighetsbeskrivelse som premiss, som jeg mener at debatten mellom Ottosen og Ulvund dessverre ble et eksempel på: Begge (i tillegg til programlederen) tar for gitt at disiplin nærmest er fraværende norsk skole; Ulvund sier at det er «det største problemet lærere har». (Noe som kan være sant. Problemet er at en slik uttalelse forsterker inntrykket av et ungdomskull med store generelle atferdsproblemer.)
Saken om klineforbud fikk også en oppfølgingssak: «– Klineforbudet ble en suksess». Dette var en av kommentarene, meget selektivt utplukket, i kommentartråden under:
Det skulle bare mangle at man setter grenser. Dårlig oppførsel, forsentkomminger, mobbing etc ble slått ned på da jeg gikk på skolen. Da fikk vi brev med hjem som måtte underskrives. Og jeg er ikke så gammel. 35. Virker som om noe rart skjedde engang sent på 90-tallet. La oss se på det som en glipp som varte i 15 år. Gi ungdommen disiplin og slutt med dikkinga nå!
Og en ting til. Jeg er arbeidsgiver og har oppigjennom de siste 10 årene hatt over 100 ansatte i aldersgruppen 20-25, det er ingen tvil om at holdningene blant de yngste har endret seg i negativ retning mtp punktlighet og arbeidsinnsats de siste årene. Overhodet ingen tvil.
Som sagt, selektivt utplukket, og ikke ment å være representativt for noe annet enn en tentativ tro om at det er en mer eller mindre stor avgrunn mellom realitet og formening. Så: Hvilket inntrykk sitter den jevne mediebruker igjen med om den generelle oppførselen blant «dagens ungdom» etter slike og andre reportasjer? Det aner jeg virkelig ikke, men det hadde det vært ualminnelig interessant å finne ut av! For eksempel kunne man stille helt enkle spørsmål, som «tror du skoleelever i dag er mer, like mye eller mindre [urolige i timene, uhøflige mot lærerne, fraværende, osv] enn de var for [x antall] år siden?» Det hadde vært artige tall. Uansett, min antagelse er at det virker helt urimelig at slike oppslag i mediene får lesere og seere til å tenke det som faktisk er mest sant, nemlig at «jøyje meg, alt var visst verre før».
Den artige spekulasjonen gjenstår imidlertid: Hvorfor i alle dager er det blitt slik? Jeg har noen tanker om det selv, men de er fortsatt på det aller mest rudimentært spekulative stadiet – og er dertil så generelle at de kanskje ikke passer helt inn på en blogg om skolenære problemstillinger. Men kommentering er det selvsagt fritt frem med. Ellers anbefales Aftenpost-artikkelen «Generasjon status quo», hvor nettopp denne problemstillingen blir diskutert.
Lærerråd 
Legg igjen en kommentar