Archive for ‘Skoleledelse’

desember 19, 2014

Kven er tidstjuvane?

av Lærerråd

Skjermbilde 2014-12-19 kl. 10.59.14


Ane har skrevet en kronikk om tidstyvene i skolen.

Påstand: De største tidstyvene i skolen er lærerne selv.

Du kan lese kronikken på NRK Ytring: «Kven er tidstjuvane?»

Enig? Uenig? Kommenter gjerne!

Advertisements
mars 25, 2014

Hvem bør forhandle om lærernes tid?

av Lærerråd

 

ArbeidstidDette er ment som et ærlig spørsmål. I en ideell verden: Hvem burde være parter når vi forhandler om lærernes tid?

Fram til 2003 var staten forhandlingspart, så ble dette ansvaret overført til KS, til store protester fra lærerne og deres organisasjoner. Nå ønsker KS å styrke kommunenes råderett over lærernes arbeidstid ytterligere. I Sverige og Danmark har vi sett en tilsvarende kommunalisering av skolen, mens man i Finland har sentralt vedtatte arbeidstidsavtaler.

KS´ forslag til ny arbeidstidsavtale har satt sinnene i kok i den norske lærerstanden, og mange har ment at det er på tide at ansvaret for å forhandle lærernes arbeidstid tilbakeføres til staten. Denne posten er ment som en oppfordring til en mer konkret diskusjon rundt akkurat dette spørsmålet:

Hvis vi tilbakefører forhandlingsansvaret til staten, hva vinner vi? Hva taper vi? Og skulle vi ønske å tilbakeføre ansvaret, hvordan skulle man rent praktisk gå fram for å oppnå dette?

Vi oppfordrer selvsagt alle til å gi sitt besyv med i debatten.

 

januar 16, 2014

Skolen lever(er) ikke av drømmelærere alene

av Lærerråd

I en tid hvor alle har en drøm om læreren, er det kanskje lett å glemme at skolen verken lever, eller kan levere, av lærere alene. Heller ingen lærer er en øy, men derimot både delaktig i og avhengig av noe som er større enn en selv: kolleger og ledelse, rammer og ressurser. Så når resten av verden fritt proklamerer sine drømmer for den gode læreren, vil nok den gode læreren i sitt stille sinn drømme litt om de gode rammevilkårene, og den gode ledelsen.

read more »

november 20, 2013

Vikarlæreren: Fritak funker ikke: Ingen sammenheng mellom fritak og resultater på nasjonale prøver

av Lærerråd
Ola Vassli, lærer og masterstudent.

Ola Vassli, lærer og masterstudent.

Denne vikarposten er skrevet av Ola Vassli. Ola er lærer, og jobbet sist på Hallagerbakken skole på Holmlia. Han er for tiden masterstudent i statsvitenskap, der han undersøker kommuners fremgang på de nasjonale prøvene.

Selvfølgelig blir det gjennomsnittlige resultatet på nasjonale prøver høyere hvis de svakeste elevene blir fritatt. Dette slo meg som så selvfølgelig at jeg i masteroppgaven min planla å kontrollere vekk denne formen for juks og «skoledoping». Ja, for hvorfor skulle ellers skoler i Vestfold «nærmest presse» foreldre til å søke fritak for barna sine? Etter å ha gått tallene nærmere i sømme, viser det seg at dette ikke på noen måte var så selvfølgelig som jeg trodde. Les resten av dette innlegget:

november 19, 2013

Vikarlederen: Lærerne som ikke vil lære

av Lærerråd

Denne vikarposten er skrevet av en språklektor som er mellomleder på en videregående skole. I samråd med skribenten har vi besluttet å publisere dette anonymt: På den ene siden mener vi at de delene av det kollegiet som omtales her, bør slippe å bli gjenstand for en offentlig vurdering og eventuelt påfølgende debatt; på den andre siden mener vi at det bør være rom for å lufte denne typen frustrasjoner, som vi tror i større eller mindre grad kan finnes på andre skoler og i andre kollegier enn det omtalte.

Som mellomleder på en ganske stor videregående skole med overvekt av allmennfag, føler jeg behov for å lufte en frustrasjon. Det handler om noen av de mest tradisjonelle allmennfaglærernes uvilje mot å la seg påvirke av pedagogisk tankegods, og mot at andre – foreldre, kolleger og ledelse – skal ha innsyn og medbestemmelse i det som skjer i klasserommet. Det virker på meg som denne underpopulasjonen av lærere, som heldigvis begynner å tynnes ut (det dreier seg i det store og hele om folk født på 40-, 50- og 60-tallet), betrakter sin lærergjerning som en privat virksomhet, og enhver form for innsyn i den som invaderende. Man snakker om MITT fag og om MINE elever.

dinosaurer er lærere Les resten av dette innlegget:

oktober 11, 2013

Vikarposten: Skolen og næringslivet: Hvem lærer av hvem?

av Lærerråd
Bente Karoliussen Møkleby.

Bente Karoliussen Møkleby.

Denne vikarposten er skrevet av Bente Karoliussen Møkleby. Bente er utdannet i markedsføring, informasjon og samfunnskontakt fra NMH, samt strategisk ledelse og systemtenkning fra USA. Med bakgrunn fra ledelse i privat og offentlig sektor jobber hun som rådgiver med særlig fokus på skandinavisk ledelse og medarbeiderskap. bente@teamwork.no, 992 55 626.

Hvorfor sluttet vi å lære fra skolen så snart vi som elever var ute av skoleporten? Det er synd, for skolen har noe å lære bort til privat sektor. Det kan oppleves som om læring, impulser og metoder beveger seg fra privat sektor til skolen, mens utbrente lærere går den andre veien. I Oslo-skolen nå brukes private revisorselskap for å lære bort klasseledelse. Gjennom mitt arbeid med organisasjonsutvikling og systemtenkning, der jeg har hatt gleden av å jobbe både med skole, lærere og elever, har jeg erfart at læringen faktisk burde ha gått like mye den andre veien. Hvorfor?

Av og til er det faktisk skolen og lærerne som vet best.

Av og til er det faktisk skolen og lærerne som vet best.

En skole er større enn en gjennomsnittlig stor norsk bedrift

Faktum er at en rektor i Oslo-skolen hadde budsjettmidler på cirka 400.000 for tjue år siden, i dag er budsjettet på 83 millioner. Omsetningsmessig tilsvarer dette en stor norsk bedrift. En relativt stor norsk bedrift, på cirka 150 ansatte, er til sammenligning å klassifisere som en liten skole. (Hvis du bare regner elevene og ikke de ansatte.) I tillegg har skolen noen forhold og rammebetingelser som næringslivet heldigvis er forskånet fra.

read more »

august 19, 2013

Difor mister vi nye lærarar

av aneaarre

I dag har eg ein kronikk på NRK Ytring om kvifor nyutdanna lærarar treng rettleiing, og kva vi set på spel om vi ikkje gir dei det. Kronikken kan du lese her: Difor mister vi nyutdanna lærarar.

Det er eit tap for norsk skule at mange skular sin strategi for å dempe «praksissjokket» er å kaste nyutdanna sine visjonar på bålet.

Under er ein liten kollasj som viser kva ambisjonar dei ulike partia viser i partiprogramma sine:

Skjermbilde 2013-08-19 kl. 13.53.01

Kjelde: partiprogramma til dei respektive partia.
april 27, 2013

Kva skal vi med Stortinget når vi har skulesjefar?

av aneaarre

Tweets frå FjeldavliDenne veka fann Drammen vgs og politiet ut at dei skulle sette eit stortingsvedtak til side. Ifølgje Aftenposten ønskja dei å gjennomføre narkoaksjonar med politihund, og gjorde dette utan at det vart innehenta skriftleg samtykke frå elevane slik Stortinget ba regjeringa presisere at dei måtte i 2012. Eg har tidlegare gitt uttrykk for kva eg meiner om ordninga med samtykkeerklæringar, der elevar meir eller mindre frivillig må skrive under på at dei samtykker i å bli snust på av politihundar når desse kjem på besøk. For å seie det kort og enkelt: Eg er meir enn samd med leiar av Elevorganisasjonen:

det skal veldig gode grunner til før stortinget eller et elevråd kan åpne for brudd på EMK.

Men la oss for stunda legge den delen av debatten til side og ta for oss det som skjedde denne tysdagen. Vedtaket til Stortinget har eg lenka til ovanfor, og her er det regjeringa skriv i melding til Stortinget:

read more »

april 14, 2013

Makt og metodefrihet i skolen

av Eivind Solfjell

Norske lærere har metodefrihet, ikke sant? Det er i hvert fall slik vi liker å tro at det er.

Det er sikkert mange som lurer på (i) hvordan Rogaland fylkeskommune ensidig kan kreve fra alle sine videregående skoler at en stor del av vurderingen av skriftlige elevarbeider skal skje anonymt, mot lærernes og lærerorganisasjonenes vilje; (ii) hvorfor ikke denne beslutningen bryter med idealet om læreres metodefrihet, som i hvert fall i den norske idéverdenen om skole virker å ha overveldende bred oppslutning; og (iii) hvordan det kan ha seg at den norske regjeringens minister for utdanning ikke har mer innflytelse over utdanning enn at hun må nøye seg med å  «oppfordre» og «råde» lokalpolitikerne i Rogaland til å besinne seg i denne saken.

Svaret er at det er faktisk sånn det er i Norge.

read more »

april 4, 2013

Hvor er respekten for skolen?

av Eivind Solfjell
Debattens Erik Wold. For inspirasjon til den rette effekten når du innatleser sitatet til venstre.

Debattens Erik Wold. For inspirasjon til den rette effekten når du innatleser sitatet til venstre.

Tema for kveldens Debatten på NRK1 ser ut til å være «respekt for skolen». De som følger med på NRK tv i dag, vil sikkert ha fått med seg oppsparket fra debattleder Erik Wold, samvittighetsfullt transkribert her (legg til så mye Wold-patos som du bare makter):

Hvor er respekten for skolen, når foreldre tar barna ut på ferie akkurat når det passer dem, og hva når elever skulker for å dra på konsert, og rektor flytter tentamen på grunn av tenåringsidolet Justin Bieber?

Det siste først, siden det umulig hadde blitt Debatt uten: Vi har vel alle ledd litt de siste dagene av Ålesund-skolenes knefall for sine tenåringsjenters tilbedelsestrang, kanskje vært litt beskjemmet etter at saken ble plukket opp av og harselert med på CNN, og tenkt at dette ser da litt feil ut. Likevel: Dette er altså skoler som var kommet i en vanskelig situasjon – jentene hadde latt tentamen være tentamen og dratt okkesom – og valgte å bite i seg litt stolthet, og løse dette pragmatisk. Som rektor Roar Aasen ved Blindheim ungdomsskole i Ålesund sier til Aftenposten:

Vi la planen om disse prøvene allerede ved skolestart, men så etterhvert at det ble veldig mange som søkte seg fri. Det er ikke slik at vi synes det er greit at en konsert går foran prøver på skolen, men til slutt valgte vi likevel å flytte tentamen en uke frem tid.

Altså: Vi synes vel ikke at det er helt greit, men vi gjør det beste ut av en vanskelig situasjon.

Slik kunne det også ha endt. Men så (i antagelig omtrent følgende rekkefølge) ble saken plukket opp av media/reagerte lokalpolitikerne og gikk ut i media/spurte media hva rikspolitikerne mente om dette, og så er det plutselig så stort at det må Debatteres.

Og det gjør seg sikkert bra på tv. Men hvor heldig er det egentlig, sånn generelt sett, når lokale beslutninger – sikkert vanskelige, sikkert ikke alltid perfekte, gjerne pragmatiske – blir gjenstand for offentlige omkamper, med profilerte lokal- og/eller rikspolitikere i hovedrollene? Det kan i hvert fall ikke gjøre jobben som skoleleder lettere – en rolle hvis makt og myndighet skoleeier og etat allerede har vingeklippet nok som det er.

read more »

mars 17, 2013

Karrierevegar – for den enkelte eller for fellesskapet?

av aneaarre

Lærarar brukar nok tid på papir. Vi treng ikkje eit system som gjer at gode lærarar ender opp bak skrivebord i administrasjonar for å flytte enda fleire papir. Vi treng dei i klasseromma.

Lærarar er på fleire måtar ei flat yrkesgruppe. Tradisjonelt har læraryrket hatt flate stillingsstrukturar, flate løningar mellom lærarar og relativt sett ei flat lønsutvikling med tanke på ansiennitet. Her til lands er yrket i dag ikkje kjenneteikna av nokon overmåte høg status, og ein del vil nok meine at det heng godt saman med ikkje overmåte høge løningar. Men kan ein litt for låg status òg ha samanheng med litt for flate stillingsstrukturar?

Dei siste åra har det stadig vore snakk om å opprette karrierevegar i læraryrket. Ein har sett seg lei på at lærarar sin veg til høgare stillingar og løn går ut av klasserommet og over i administrasjon. Men sidan yrket vårt i utgangspunktet ikkje lokkar så veldig med status og løn er det kanskje heller ikkje det som først og fremst driv lærarar flest? Viss det var det som dreiv oss, hadde vel mange valt ei heilt anna utdanning og eit heilt anna yrke? Så kva vil skje med eit system som i stor grad består av folk som med viten og vilje har valt å arbeide i eit flatt system, om vi no meiner at vegen til høgare status for yrkesgruppa som heilskap er å løfte berre enkelte deler av den?

read more »

januar 2, 2013

Vikarposten: Hva vektlegger vi i skolen? En testskole, eller danning i bred forstand?

av Lærerråd
Terje Kirsebom

Terje Kirsebom, lærer ved Mølladammen ungdomsskole.

Terje Kirsebom har vært lærer ved Mølladammen ungdomsskole i Bærum i seks og ett halvt år. Han studerer skoleledelse ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo, og har gjennomført det første av fire år på masterstudiet. Denne artikkelen er skrevet ut fra hans eksamensprøveforelesning høsten 2012. 

«Kan målstyring føre til et testregime og reproduksjon av kunnskap, på bekostning av opplæring og danning i bred forstand?» Noe av den samme problemstillingen behandles av Eivind Solfjell her på denne bloggen.

Oppdragelsesmandatet vårt i skolen er intet mindre enn å «ruste barn, unge og vaksne til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar saman med andre. Ho skal gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv, og samtidig overskott og vilje til å vere andre til hjelp» (LK06, s. 1).

Vi skal tilrettelegge for alle mennesketypene i læreplanens generelle del. «Sluttmålet for opplæringa er (intet mindre enn) å oppmuntre den enkelte til å realisere seg sjølv på måtar som kjem fellesskapet til gode – å fostre til menneskelighet for eit samfunn i utvikling» (LK06, s. 8). Elevene skal lære mer enn algebra og leseferdigheter!

read more »

november 27, 2012

Vikarposten: Retten til et rusfritt skolemiljø

av Lærerråd

Hallgeir Muren, lektor på Stovner videregående skole.

I forlengelsen av debatten rundt de rusforebyggende skolebesøkene med narkotikahundekvipasjer har vi fått denne vikarposten fra lektor Hallgeir Muren.

Hallgeir er lektor på Stovner videregående skole; i tillegg er det nok mange av oss med Blindern-bakgrunn som gjenkjenner Muren som seminarleder på PPU, og hyppig brukt foredragsholder og kursleder. Hallgeir har tidligere innledet på en av fagkveldene i regi av lektorstudentene, hvor temaet nettopp var å oppdage og forebygge rusbruk i skolen. 

Skolehverdagen og narkotika er et svært komplisert anliggende. Når dette temaet skal berøres, kommer vi ikke utenom juridiske og etiske anliggender.

I praksis er dette et tveegget sverd: På den ene siden skal skolen være rusfri (jf. Opplæringsloven), og på den andre siden skal personvernet og rettssikkerheten til enkeltindividet ivaretas. Når vi vet at ansatte i norsk skole har liten eller ingen kunnskap om «tegn & symptom på narkotikamisbruk», kan det forebyggende arbeidet i liten grad trenge inn i de «belastede miljøene» som trenger hjelp.

read more »

november 10, 2012

Konsulentenes klasseromsobservasjoner: Ernst & Youngs skjema for observasjon av undervisning

av Lærerråd

Som mange sikkert vil huske, kunne vi tidligere i høst lese i blant annet Aften om et utenom det vanlige drastisk tiltak for å løse utfordringer i Oslo-skolen.

Der kan ikke være noen tvil: Skolene er i nød; til alt hell har E&Y kommet dem til unnsetning.

Tretten skoler hadde blitt definert som «problemskoler», og en søknad til Kunnskapsdepartementet hadde utløst penger for å hjelpe disse på fote: 10 millioner årlig frem til 2016. Hva består så denne «nødhjelpen» i, som Aften kalte det på sin forside? Jo, det var å hyre inn konsulentfirmaet Ernst & Young, til, ifølge Aften, å se på «ledelse, elevadferd, struktur og organisering av undervisningen, kompetanse og samarbeid med foresatte». Første deltiltak: Observasjon av undervisning i klasserommene.

Man blir naturlig nok veldig nysgjerrig når slike ting skjer. Hva i all verden vet et konsulentselskap om undervisning? Og hva kan de egentlig om klasseromsobservasjon? Hvilke kriterier legger de til grunn?

Og: Hva er grunnen til at man velger et dyrt konsulentselskap hvor de ansatte, må vi anta, stort sett er økonomer, til å gjøre en slik jobb, og ikke for eksempel noen av de som forsker på akkurat slike ting, på universiteter og høyskoler?

Det siste spørsmålet er fortsatt i det blå; det tre første kan vi derimot herved langt på vei gi et svar på. Vi har nemlig vært så heldige å få stillet den ovennevnte nysgjerrigheten, og har klart å få tak i skjemaene som dannet grunnlaget for klasseromsobservasjonene foretatt av E&Y.

read more »

november 5, 2012

Kloke skoleledere holder kjeft?

av Eivind Solfjell

Dette var den første posten jeg skrev da jeg opprettet bloggen min Spor etter spor, i august i fjor, under overskriften Kloke lærere holder kjeft. Foranledningen var debatten om manglende åpenhet, fryktkultur og ytringsvegring i skolen generelt, og i Oslo-skolen spesielt. Allerede den gang var dette en tilbakevendende tematikk som hadde hjemsøkt skoledebatten med ujevne mellomrom over flere år; i dag er dette igjen, dessverre, fortsatt så altfor aktuelt: VG kan i dag melde at en undersøkelse utført av Utdanningsforbundet viser at «langt over halvparten av landets rektorer og barnehagestyrere opplever at de er pålagt helt eller delvis munnkurv».

Mitt mål med å skrive denne posten var å prøve å spekulere litt om de bakenforliggende mekanismene som gjør at rektorer og skoleledere vegrer seg for å ytre seg; et ekstra poeng, som jeg i liten grad har dekket, er selvsagt de tilfeller hvor skolelederes ledere aktivt går inn for å kneble sin underordnede. Likevel vil jeg mene at de mekanismene jeg har beskrevet har, har gyldighet uavhengig av nivå i hierarkiene.

Aftenposten har i det siste satt søkelyset på den manglende åpenhetskulturen i Oslo-skolen [se for eksempel her og særlig her for en oppdatering om debatten den gang]. I Aften torsdag 9. juni nærmer vi oss det parodiske: Avisen ringte rundt til lærere og spurte om de opplevde at de kunne uttale seg offentlig, noen svarer bekreftende, men da de blir spurt om de kan bli sitert på det, må det klareres med ledelsen først. Fungerende utdanningsdirektør Kjell Richard Andersen kommenterer saken ved å si at mangel på åpenhet er et alvorlig problem, men at det hele må bero på en «misforståelse»: Det er selvsagt full frihet for ansatte i kommunale etater i Oslo til å ytre seg; ifølge Aften vil han invitere alle ansatteorganisasjoner til et møte før sommeren, for å rydde opp i denne misforståelsen.

read more »

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom