Archive for ‘Vikarlæreren’

desember 4, 2013

Vikarlæreren: NHO og Tekna feiltolker PISA-resultatene

av Lærerråd
Ola Vassli, lærer og masterstudent.

Ola Vassli, lærer og masterstudent.

Denne vikarposten er skrevet av Ola Vassli. Ola er lærer, og jobbet sist på Hallagerbakken skole på Holmlia. Han er for tiden masterstudent i statsvitenskap, der han undersøker kommuners fremgang på de nasjonale prøvene.

NHO-direktør Kristin Skogen Lund gikk i går høyt ut og slo kategorisk fast at vi har fått  « – Et nytt PISA-sjokk for norsk skole». Hun hevdet videre at «både i matematikk og naturfag har vi gått tilbake». Og hun har halvveis rett: Vi gikk tilbake i matematikk, noe den ti siders oppsummeringen av Norges resultater også bekrefter.

Om naturfag står det derimot tydelig på side tre at «Norway’s average performance in 2012 is not significantly different from its performance in 2009 and in 2006». Vi kan derfor ikke være sikre på hvorvidt vi har gått tilbake fra verken 2006 eller 2009, da resultatene i 2006, 2009 og fra i fjor ikke er ulike nok til at dette ikke kan skyldes tilfeldigheter. Den endringen Skogen Lund viser til, er dermed innenfor feilmarginen. Les resten av dette innlegget:

november 20, 2013

Vikarlæreren: Fritak funker ikke: Ingen sammenheng mellom fritak og resultater på nasjonale prøver

av Lærerråd
Ola Vassli, lærer og masterstudent.

Ola Vassli, lærer og masterstudent.

Denne vikarposten er skrevet av Ola Vassli. Ola er lærer, og jobbet sist på Hallagerbakken skole på Holmlia. Han er for tiden masterstudent i statsvitenskap, der han undersøker kommuners fremgang på de nasjonale prøvene.

Selvfølgelig blir det gjennomsnittlige resultatet på nasjonale prøver høyere hvis de svakeste elevene blir fritatt. Dette slo meg som så selvfølgelig at jeg i masteroppgaven min planla å kontrollere vekk denne formen for juks og «skoledoping». Ja, for hvorfor skulle ellers skoler i Vestfold «nærmest presse» foreldre til å søke fritak for barna sine? Etter å ha gått tallene nærmere i sømme, viser det seg at dette ikke på noen måte var så selvfølgelig som jeg trodde. Les resten av dette innlegget:

november 19, 2013

Vikarlederen: Lærerne som ikke vil lære

av Lærerråd

Denne vikarposten er skrevet av en språklektor som er mellomleder på en videregående skole. I samråd med skribenten har vi besluttet å publisere dette anonymt: På den ene siden mener vi at de delene av det kollegiet som omtales her, bør slippe å bli gjenstand for en offentlig vurdering og eventuelt påfølgende debatt; på den andre siden mener vi at det bør være rom for å lufte denne typen frustrasjoner, som vi tror i større eller mindre grad kan finnes på andre skoler og i andre kollegier enn det omtalte.

Som mellomleder på en ganske stor videregående skole med overvekt av allmennfag, føler jeg behov for å lufte en frustrasjon. Det handler om noen av de mest tradisjonelle allmennfaglærernes uvilje mot å la seg påvirke av pedagogisk tankegods, og mot at andre – foreldre, kolleger og ledelse – skal ha innsyn og medbestemmelse i det som skjer i klasserommet. Det virker på meg som denne underpopulasjonen av lærere, som heldigvis begynner å tynnes ut (det dreier seg i det store og hele om folk født på 40-, 50- og 60-tallet), betrakter sin lærergjerning som en privat virksomhet, og enhver form for innsyn i den som invaderende. Man snakker om MITT fag og om MINE elever.

dinosaurer er lærere Les resten av dette innlegget:

november 3, 2013

Vikarforelderen: Her er noen lekser som jeg hadde ønsket at datteren min hadde fått da hun gikk på småskolen

av Lærerråd
Mikrometeoritt, funnet i Nordmarka. Bildet fra Forskerfabrikken.

Mikrometeoritt, funnet i Nordmarka. Bilde fra Forskerfabrikken.

Denne vikarposten kommer fra Toove, som er en utenom det vanlige engasjert forelder, og som har gjort seg noen tanker om hvilke lekser hun skulle ønske at skolen ga. Toove blogger til vanlig på Ta ansvar for deg selv.

Finn et flatt sted ute i bakgården eller i en hage, kanskje oppå et bord. Fei det nøye. Kanskje du til og med kan legge et hvitt laken der. Se etter hver dag om det faller ned en meteoritt der. De er ikke mer enn en millimeter eller to.

Gå ut om kvelden når det er mørkt med en voksen og se etter stjernen Betelgeuse, som kanskje ikke fins nå mer, selv om vi kan se den, og den samiske jegeren og storoksen.

Gå ut om natten og se på himmelen. Et eller annet sted tar verdensrommet slutt. Verdensrommet er krumt. Se ut og tenk på hva du tror er utenfor.

read more »

oktober 11, 2013

Vikarposten: Skolen og næringslivet: Hvem lærer av hvem?

av Lærerråd
Bente Karoliussen Møkleby.

Bente Karoliussen Møkleby.

Denne vikarposten er skrevet av Bente Karoliussen Møkleby. Bente er utdannet i markedsføring, informasjon og samfunnskontakt fra NMH, samt strategisk ledelse og systemtenkning fra USA. Med bakgrunn fra ledelse i privat og offentlig sektor jobber hun som rådgiver med særlig fokus på skandinavisk ledelse og medarbeiderskap. bente@teamwork.no, 992 55 626.

Hvorfor sluttet vi å lære fra skolen så snart vi som elever var ute av skoleporten? Det er synd, for skolen har noe å lære bort til privat sektor. Det kan oppleves som om læring, impulser og metoder beveger seg fra privat sektor til skolen, mens utbrente lærere går den andre veien. I Oslo-skolen nå brukes private revisorselskap for å lære bort klasseledelse. Gjennom mitt arbeid med organisasjonsutvikling og systemtenkning, der jeg har hatt gleden av å jobbe både med skole, lærere og elever, har jeg erfart at læringen faktisk burde ha gått like mye den andre veien. Hvorfor?

Av og til er det faktisk skolen og lærerne som vet best.

Av og til er det faktisk skolen og lærerne som vet best.

En skole er større enn en gjennomsnittlig stor norsk bedrift

Faktum er at en rektor i Oslo-skolen hadde budsjettmidler på cirka 400.000 for tjue år siden, i dag er budsjettet på 83 millioner. Omsetningsmessig tilsvarer dette en stor norsk bedrift. En relativt stor norsk bedrift, på cirka 150 ansatte, er til sammenligning å klassifisere som en liten skole. (Hvis du bare regner elevene og ikke de ansatte.) I tillegg har skolen noen forhold og rammebetingelser som næringslivet heldigvis er forskånet fra.

read more »

september 24, 2013

Vikarlæreren: Min daglige «etterutdanning» med British Council

av Lærerråd
Rikke Pihlstrøm.

Rikke Pihlstrøm.

Denne vikarposten er skrevet av Rikke Pihlstrøm, som er English Language Teaching (ELT) Associate for British Council Norway. Hun jobber også som faglærer i engelsk ved Elvebakken videregående skole og som universitetslektor i engelsk fagdidaktikk på UiO. I tillegg til å være foredragsholder for BroAschehoug, har hun nettopp gitt ut boka Teaching English in Norway på Universitetsforlaget.

Som engelsklærere trenger vi faglig påfyll i en hektisk hverdag. Nå har jeg jobbet ni år som lærer på studiespesialiserende og yrkesfag, og de to-tre siste årene har jeg vært en aktiv bruker av nettstedet TeachingEnglish. Nettsiden, som er et samarbeidsprosjekt mellom British Council og BBC, inneholder en unik ressursbank for engelsklærere og andre lærere som er interesserte i språk. TeachingEnglish gir et innblikk i hvordan engelsklærere og andre ressurspersoner over hele verden underviser sine elever i engelsk.

teaching english teaching resources

«Teaching resources.» Skjermdump fra http://www.teachingenglish.org.uk/teaching-resources.

TeachingEnglish inneholder konkrete forslag til undervisningsopplegg, og spesielt nyttig er de mange videoene som blant annet presenterer gode, autentiske tekster og fokuserer på grammatikk. Siden presenterer også egne og andres brukervennlige nettressurser. For et par år siden fant jeg for eksempel glosetreneren quizlet anbefalt på TeachingEnglish, og dette er jo en glosetrener elevene ofte blir glade i å bruke. I tillegg har siden nyttig apper med flashcards som lærere og elever kan laste ned på sine mobiler.

read more »

september 17, 2013

Vikarforelderen: Med innvandrerbarn i klassen – del II

av Lærerråd

Denne vikarposten kommer fra Toove, som er en utenom det vanlige engasjert forelder, og som har gjort seg mange tanker om hvordan hjem og skole kan jobbe sammen for bedre, og bedre integrerte, klassemiljøer. Dette har resultert i en rekke interessante refleksjoner og meget konkrete forslag; noen finner du under, andre i del I til denne serien. Toove blogger til vanlig på Ta ansvar for deg selv.

Det ser ut til at noen mennesker tror at alle norske er enige om alt. Slik er det naturligvis ikke. I all samhandling mellom mennesker foregår det hele tiden en slags stille forhandling: Skal jeg avbryte ham nå? Skal jeg si fra om at jeg er uenig? Kjeder jeg ham med denne lange historien?

Noen mennesker er så redde for å virke rasistiske at de aksepterer hva som helst, andre er så opptatt av «det norske» at de nærmest krever at alle andre skal like samme musikk som dem og ha samme hobbyer som dem. Noen ganger er ting så viktige for andre at det er vanskelig å kreve av dem at de skal endre seg, andre ganger kan de godt jenke seg litt.

med innvandrerbarn i klassen II_I

Bildet hentet fra http://www.baglar.bel.tr/

Som lærer for en klasse med innvandrerbarn (eller Jehovas vitner-barn eller andre med andre regler for hva som er lov): Tenk deg om litt før du krever noe/lar være å kreve noe, og diskuter det med foreldrene. Ville du krevd dette av en annen norsk? Hva ville du selv syntes hvis noen krevde noe lignende av deg? Si helt ærlig at det er vanskelig for deg å bestemme deg for hva du skal kreve og hvordan skolen skal gjøre det. Be dem om å hjelpe til med å finne en løsning.

read more »

september 15, 2013

Vikarforelderen: Med innvandrerbarn i klassen – del I

av Lærerråd

Denne vikarposten kommer fra Toove, som er en utenom det vanlige engasjert forelder, og som har gjort seg mange tanker om hvordan hjem og skole kan jobbe sammen for bedre, og bedre integrerte, klassemiljøer. Dette har resultert i en rekke interessante refleksjoner og meget konkrete forslag; noen finner du under, andre i del II til denne serien. Toove blogger til vanlig på Ta ansvar for deg selv.

Nederst kommer praktiske tips. Først litt synsing:

Jeg mener at alle lærere med innvandrerbakgrunn fluksens burde søke jobb på skoler hvor flertallet av elevene er overklassebarn. Da vil vår framtidige generasjon av arbeidsgivere bli vant til at også innvandrere kan være autoritetspersoner, at også innvandrere er unike mennesker og at de har kunnskap om mange forskjellige ting, akkurat som innfødte.

At innvandrerlærere skal jobbe på skoler med mange innvandrerbarn for å være et forbilde for barna, mener jeg er tull. I nærmiljøet har allerede barna flere forbilder som er innvandrere: Foreldrene sine og deres venner. I offentligheten har vi etterhvert noen forbilder, og flere kommer nok. Det innvandrerbarna trenger, er tvert imot å bli kjent med etnisk norske og å møte etnisk norske autoritetspersoner som respekterer foreldrene deres og interesserer seg for barna som mennesker. Og enda bedre: Hvis disse lærerne kan litt om deres bakgrunn og viser i undervisningen at også deres bakgrunn har noe interessant ved seg!

read more »

august 20, 2013

Vikaraktivisten: Elevenes favorittfag styres av kjøttbransjen

av Lærerråd
Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.

Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.

Dagens vikarinnlegg er skrevet av Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender (FIVH). Mot slutten av forrige semester skapte undervisningmateriellet i faget mat og helse utarbeidet av Opplysningskontoret for egg og kjøtt, debatt (hør for eksempel Dagsnytt 18 6. juni her). Arild lignet dette med lærebøker i naturfag utarbeidet av Statoil. Vi ble nysgjerrige på hva materiell i mat og helse utarbeidet av FIVH ville inneholdt, og utfordret derfor Arild på dette.    

Hva ville folk sagt om oljeindustrien stod bak undervisningsmateriellet i naturfag, og lærte barna våre hvordan verden skal løse klimaproblemet?

I mangel av et godt, pedagogisk og nøytralt læreverk i faget mat og helse bruker 90 prosent av landets elever på mellomtrinnet et undervisningsopplegg produsert og utgitt av Opplysningskontoret for egg og kjøtt – kjøttbransjens eget reklamekontor.

read more »

juni 2, 2013

Vikarposten: De estetiske fagene – en skjult gavepakke?

av Lærerråd
Ulrika Bergroth-Plur er musikklærer, dirigent og pedagog.

Ulrika Bergroth-Plur er musikklærer, dirigent og pedagog.

Dagens vikarlærer er Ulrika Bergroth-Plur, musikklærer, dirigent og pedagog. Ulrika har tidligere arbeidet i Rikskonsertene som leder for Skolekonsertordningen i Norge, og arbeider nå som daglig leder for Musikk i Skolen. Innlegget er en lengre versjon av et debattinnlegg tidligere publisert i Morgenbladet.

I det siste har det foregått en aldri så liten debatt om estetiske fag. Dessverre har debatten primært dreiet seg om fagenes funksjonalitet i skolen: Skal man argumentere for kunst og musikk på skolen fra et instrumentelt perspektiv, eller ut ifra tanken om at kunsten har en egenverdi? Jeg blir jevnlig konfrontert med denne polemikken, men skulle ønske at vi, i 2013, var modne for å løfte blikket litt og se at denne diskusjon hører til en epoke som jeg bestemt tror at ligger bak oss.

For meg, med bakgrunn som blant annet musiker, musikklærer, konsertsjef og dirigent, er nemlig kunsten og musikkens egenverdi helt innlysende. Musikk i Skolen arbeider hver eneste dag for å oppnå forståelse for at musikk og andre kunstfag har en berettiget plass i skolen. Livet handler ikke bare om å kunne lese, skrive, regne eller snakke engelsk, men så uendelig mye mer.

Kunst og matematikk

«Instrumentelle og kunstneriske verdier trenger ikke å være motsetninger i en moderne skole, men bør heller supplere hverandre.»

Fysisk aktivitet har utvilsomt stor egenverdi; samtidig har kroppsøvingsfaget innlysende instrumentelle verdier som bedre helse, kondisjon, koordinasjonsevne og sosial samhandling. På samme måte må man kunne diskutere og synliggjøre hele det uutnyttede potensialet som finnes i musikkfaget, og de effekter som kan oppnås gjennom det. Instrumentelle og kunstneriske verdier trenger ikke å være motsetninger i en moderne skole, men bør heller supplere hverandre. Det må være mulig å ha to tanker i hodet samtidig.

Det som imidlertid truer kunstfagene i norsk skole, er fagenes uakseptabelt lave status.

read more »

mai 27, 2013

Vikarlæreren: Gi bort dine beste ideer!

av Lærerråd
Halvor Thengs, lærer og ATV for Utdanningsforbundet.

Halvor Thengs, lærer og ATV for Utdanningsforbundet.

Denne vikarposten er skrevet av Halvor Thengs, lærer og arbeidsplasstillitsvalgt for Utdanningsforbundet ved Dalane videregående skole i Egersund. Halvor underviser i norsk, engelsk og fransk.

Hvorfor skal lærere dele undervisningsopplegg og gode ideer med hverandre? Er begrepet «del og bruk» et uttrykk for ren altruisme? På ingen måte.

Jeg hadde nylig gleden av å delta på et seminar i Stavanger i regi av stiftelsen IMTEC og Skolelederforbundet. Hovedtaler var Andy Hargreaves, professor i sosiologi ved Boston University, og leder ved lærerutdanningen ved Boston College. Tema var Hargreaves’ bok Professional Capital, skrevet sammen med Michael Fullan, som kort oppsummert legger sammen humankapital, sosial kapital og det forfatterne kaller Decisional Capital til et begrep som favner lærerprofesjonens ulike og varierte ferdighetskrav: Profesjonell kapital. I tillegg til spark mot standardiserte prøver – «Don’t go the Oslo way!» – og kritikk av private hedgefond som skoleeiere i Sverige, snakket Hargreaves engasjert om hvordan lærerkollegiet som kollektiv på best mulig måte kan bevege seg fremover.

read more »

mai 15, 2013

Vikareleven: Det lovbrytende politiet

av Lærerråd
Kristoffer Hansen, leder av Elevorganisasjonen i Akershus.

Kristoffer Hansen, leder av Elevorganisasjonen i Akershus.

Dagens vikarinnlegg er skrevet av Kristoffer Hansen, elev ved Nesodden videregående skole og leder av Elevorganisasjonen i Akershus.

Du kan lese flere innlegg på Lærerråd om skolenarkotikaaksjoner her

18. mars 2013. Akershus fylkesting vedtar at dersom hundesøk i skolen skal forekomme, må elever signere et samtykkeskjema. Er eleven under 18 år, må også foresatte signere, og dersom en ønsker å reservere seg fra hundesøk, skal dette kunne gjøres uten at det skal få konsekvenser for eleven.

8. mai 2013. Tre uniformerte mennesker tar med seg en svart hund inn på Vestby VGS. De har alliert seg med en på innsiden, så de spaserer inn uten problemer. Uten forvarsel blir elevene i kantina sniffet på, mistenkeliggjort, av hunden til de tre forbryterne. Naturligvis forlater mange elever kantina, slik man vanligvis gjør når noen bryter loven. Igjen i kantina blir det sittende ca. 30 vitner, noen fordi de ikke tør reise seg og gå, andre fordi de liker spenningen. Å ringe nødnummeret nytter ikke i dag.

Ikke misforstå, Elevorganisasjonen er på ingen måte fornøyd med at narkotiske stoffer forekommer i skolen. Vi forstår også foreldre som ønsker å beskytte barna sine. Jeg mener bare at dette ikke er riktig måte å gjøre det på, og tatt i betraktning at det nå finnes vedtak som fjerner all tvil om det er ulovlig å gjøre dette, mener jeg vi må bruke ressursene på faktisk forebyggende arbeid.

Narkohundekvipasje. Som bryter loven for å forebygge lovbrudd?

Narkohundekvipasje. Som bryter loven for å forebygge lovbrudd?

På Twitter bekrefter fylkespolitiker Sebastian Langaas (H) det åpenbare: «Politiet skal følge retningslinjene vi har vedtatt». Rektorene og politiet er tydeligvis ikke enige i dette. Skolen svarer med at denne razziaen var en «rutinekontroll», uten å redegjøre for noen lovhjemmel. Skolen sier også at så lenge politiet ønsker å gjennomføre slike aksjoner, er det greit. Gjennom mange år i skole har vi lært at lover er til for å skape trygghet i samfunnet. Hvordan skal vi da forholde oss til rektorer som forhindrer denne tryggheten?

I formålsparagrafen til opplæringslova står det blant annet at skolen skal møte elevene med tillit og respekt, elevene skal lære å tenke kritisk og opplæringa skal bygge på verdier som er forankret i menneskerettighetene. Skal vi da måtte akseptere at rektor åpner dørene for sniffende hunder, som krenker våre rettigheter? Og hvilket forhold får lovlydig norsk ungdom til et politi som utøver sivil ulydighet?

april 27, 2013

Vikarposten: Anonym retting – bedre føre var?

av agnetekirkevaag
Agnete

Dagens vikarlærer: Agnete, lærer ved F21

Dagens vikarlærer Agnete Mangnes Kirkevaag er lærer på Fyrstikkalleen skole (F21) i Oslo. Her underviser hun i år engelsk fra 9. trinn til vg3, og starter opp med valgfaget «Sal og scene» til høsten. Utenom jobben spiller hun i metalband og jobber med en master i litterær oversettelse.

Elevorganisasjonen har lansert en kampanje som heter «Nei til trynefaktor». Som man kunne forvente, har dette utspillet satt lærerrommene i kok. Kampanjen presenteres nemlig på denne måten: «Er du lei av at karakteren din bestemmes ut fra trynefaktor? Føler du at læreren din vurderer deg etter hvem du er og ikke hva du kan? Vil du ha anonym vurdering?»

De to første ukene i mai kommer Elevorganisasjonen til å aksjonere for anonym retting i skolen.

De to første ukene i mai kommer Elevorganisasjonen til å aksjonere for anonym retting i skolen.

read more »

februar 4, 2013

Vikarposten: Hvordan kan man måle skolens bidrag til læring?

av Lærerråd

informasjon om nasjonale prøverDette er den tredje av tre poster fra Ola Vassli, hvor han gjennomgår de faktorene som forklarer resultatene på de nasjonale prøvene. 

Se også:

 – Individuelle egenskaper: Hvilke elever skårer høyest på nasjonale prøver?
 – Forskjeller mellom skoler: Hvilke skoler skårer høyest på de nasjonale prøvene?

Tidligere har vi sett på hvordan noen elevgrupper oftere oppnår bedre resultater enn andre på nasjonale prøver. Også i Norge varierer utdanningsnivå og inntekt mellom geografiske områder. De flest barn går på skole i nærheten av der de bor, og slik oppstår det en overrepresentasjon av enkelte elevgrupper på noen skoler. Resultatene på nasjonale prøver er derfor ikke nødvendigvis utelukkende kun skolens fortjeneste, da også elevsammensetning vil spille en stor rolle. Uten å ta hensyn til elevgrunnlaget risikerer man å forsøke å lære av skoler som har oppnådd høye resultater, men som har oppnådd disse grunnet en mer fordelaktig elevsammensetning. Skolene man derimot burde lære av, kan imidlertid bli oversett, fordi disse har en mindre «gunstig» elevsammensetning – og dermed til slutt ender opp med noe lavere prøveresultater.

read more »

januar 21, 2013

Vikarposten: Forskjeller mellom skoler: Hvilke skoler skårer høyest på de nasjonale prøvene?

av Lærerråd
Forside til de nasjonale prøvene i lesing, femte trinn, 2012.

Forside til de nasjonale prøvene i lesing, femte trinn, 2012.

Dette er den andre av tre poster fra Ola Vassli, hvor han gjennomgår de faktorene som forklarer resultatene på de nasjonale prøvene. 

Vi har tidligere sett på hvilke elevgrupper som gjør det best på de nasjonale prøvene. Her vil hvilke skoler som skårer best på disse prøvene bli presentert. Sammenlignet med andre land er prestasjonsforskjellene mellom norske skoler små. Dette skyldes nok både den politiske målsetningen om en mest mulig lik «enhetsskole», og at de sosioøkonomiske forskjellene i Norge er relativt små.   

Det er forsket mye på sammenhengen mellom ressurser og prøveresultater: Økt timetall predikerer noe høyere prøveskår, og det samme gjør også økt antall PC-er på skolen. Andel lærere med godkjent utdanning, mer bruk av assistenter eller flere timer spesialundervisning viser imidlertid ingen signifikant sammenheng med resultater. Det gjør heller ikke lærertetthet (antall lærere per elev).

read more »

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

LP-modellen - læringsmiljø og pedagogisk analyse

en blogg fra Læringsmiljøsenteret for alle som arbeider med LP-modellen

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom