Archive for ‘Fellesskolen’

juni 23, 2014

Når kongehuset meiner at vi ikkje strekk til

av aneaarre

Fredag 20.06 hadde eg ein kronikk på NRK Ytring sine sider om kronprinsparet sitt val om å ta barna sine ut av den offentlege skulen frå hausten av.

Kronikken kan du lese her: «Når kongehuset meiner at vi ikkje strekk til»

Skjermdump frå NRK Ytring sine sider.

Skjermdump frå NRK Ytring sine sider.

 

Advertisements
mars 19, 2014

Fråværsdebatt med fråvær av dei verkelege spørsmåla

av aneaarre
Når elevar ikkje møter på skulen må vi spørje kvifor før vi foreslår ein kur.

Problem: Undom vil ikkje møte på skulen. Løysing: Vi lagar ein ny paragraf.

Fråværsgrense eller ikkje fråværsgrense – det er visst spørsmålet. Den same debatten hadde vi seinsommaren 2012. Eg kan ikkje sjå at debatten har kome inn i noko meir konstruktiv lei sidan sist. Eg opplever at vi på nytt diskuterer symptom i staden for årsak, og at tiltaka som vert foreslått, berre vil skjule dei verkelege problema.

Da eg skreiv om fråvær sist («Fråvær i vgs»), meinte eg at det ville vere ei falitterklæring å be KD og Udir om å sette ei fråværsgrense. Eg trur eg meiner det framleis. For viss vi meiner at den einaste måten vi kan få elevar til å møte på skulen på, er å true dei dit, da bør vi gå litt i oss sjølve. Tida er overmoden for å ta nokre diskusjonar som er mykje større enn kor ei tilfeldig talgrense skal settast.

read more »

september 19, 2013

Årets osloskolesal er i gang – igjen!

av aneaarre
Skjermbilde 2013-09-18 kl. 19.29.56

Haust og sal høyrer saman – også i skulen.

Lufta er kjøligare, lauvet gulnar, skyene er regntunge og elevtala varierer frå time til time. Det er ingen tvil lenger: Hausten er her igjen! Og med denne årstida kjem det vante haustutsalet som vi etter kvart verkar å ha fått som tradisjon i Osloskolen.

Eg repostar difor eit innlegg frå i fjor, for det er dessverre like aktuelt i år:

Så er september her, og det store haustutsalet i Osloskolen er i full gang igjen. Stadig kjem det nye elevar inn i klassane våre, medan andre forsvinn til andre skular – og nokre av dei kjem til og med tilbake att. I praksis vil dette seie at skuleåret ikkje kjem skikkeleg i gang før 1. oktober. Kvifor har det blitt slik? Og kva er det som er så spesielt med akkurat den datoen?

For å svare på det, må vi sjå på kombinasjonen av fritt skuleval og stykkprisfinansiering, og dei utilsikta konsekvensane dette får for oppstartinga av skuleåret.

read more »

september 17, 2013

Vikarforelderen: Med innvandrerbarn i klassen – del II

av Lærerråd

Denne vikarposten kommer fra Toove, som er en utenom det vanlige engasjert forelder, og som har gjort seg mange tanker om hvordan hjem og skole kan jobbe sammen for bedre, og bedre integrerte, klassemiljøer. Dette har resultert i en rekke interessante refleksjoner og meget konkrete forslag; noen finner du under, andre i del I til denne serien. Toove blogger til vanlig på Ta ansvar for deg selv.

Det ser ut til at noen mennesker tror at alle norske er enige om alt. Slik er det naturligvis ikke. I all samhandling mellom mennesker foregår det hele tiden en slags stille forhandling: Skal jeg avbryte ham nå? Skal jeg si fra om at jeg er uenig? Kjeder jeg ham med denne lange historien?

Noen mennesker er så redde for å virke rasistiske at de aksepterer hva som helst, andre er så opptatt av «det norske» at de nærmest krever at alle andre skal like samme musikk som dem og ha samme hobbyer som dem. Noen ganger er ting så viktige for andre at det er vanskelig å kreve av dem at de skal endre seg, andre ganger kan de godt jenke seg litt.

med innvandrerbarn i klassen II_I

Bildet hentet fra http://www.baglar.bel.tr/

Som lærer for en klasse med innvandrerbarn (eller Jehovas vitner-barn eller andre med andre regler for hva som er lov): Tenk deg om litt før du krever noe/lar være å kreve noe, og diskuter det med foreldrene. Ville du krevd dette av en annen norsk? Hva ville du selv syntes hvis noen krevde noe lignende av deg? Si helt ærlig at det er vanskelig for deg å bestemme deg for hva du skal kreve og hvordan skolen skal gjøre det. Be dem om å hjelpe til med å finne en løsning.

read more »

september 15, 2013

Vikarforelderen: Med innvandrerbarn i klassen – del I

av Lærerråd

Denne vikarposten kommer fra Toove, som er en utenom det vanlige engasjert forelder, og som har gjort seg mange tanker om hvordan hjem og skole kan jobbe sammen for bedre, og bedre integrerte, klassemiljøer. Dette har resultert i en rekke interessante refleksjoner og meget konkrete forslag; noen finner du under, andre i del II til denne serien. Toove blogger til vanlig på Ta ansvar for deg selv.

Nederst kommer praktiske tips. Først litt synsing:

Jeg mener at alle lærere med innvandrerbakgrunn fluksens burde søke jobb på skoler hvor flertallet av elevene er overklassebarn. Da vil vår framtidige generasjon av arbeidsgivere bli vant til at også innvandrere kan være autoritetspersoner, at også innvandrere er unike mennesker og at de har kunnskap om mange forskjellige ting, akkurat som innfødte.

At innvandrerlærere skal jobbe på skoler med mange innvandrerbarn for å være et forbilde for barna, mener jeg er tull. I nærmiljøet har allerede barna flere forbilder som er innvandrere: Foreldrene sine og deres venner. I offentligheten har vi etterhvert noen forbilder, og flere kommer nok. Det innvandrerbarna trenger, er tvert imot å bli kjent med etnisk norske og å møte etnisk norske autoritetspersoner som respekterer foreldrene deres og interesserer seg for barna som mennesker. Og enda bedre: Hvis disse lærerne kan litt om deres bakgrunn og viser i undervisningen at også deres bakgrunn har noe interessant ved seg!

read more »

mars 17, 2013

«PISA has consistently shown a link between disadvantage and poor performance in school… but that doesn’t mean that the link is unbreakable.»

av aneaarre

«Yet the fact that countries and economies vary in the degree to which learning outcomes are linked to socio-economic background demonstrates that social background is not destiny, and that policy and practice can make a difference.» (Pisa in Focus 2013/02)

read more »

september 28, 2012

Om bønnerom og lokalt skolesjølstyre

av Eivind Solfjell

Som mange sikkert har fått med seg, har slutten av denne uken sett et lite lokalt skoledrama i Oslo, hvor striden har stått om å bruke et rom på en skole til bønn. Denne debatten har aktualisert to meget forskjellige spørsmål, viktige på hver sin måte: For det første, hvilken plass religionsutøvelse skal, kan eller bør ha i skolen; og for det andre, den friheten den enkelte skole har for suverene beslutninger i saker som vedrører interne forhold på skolen.

Det første først: Rektor Tora Mørstad på Hellerud videregående skole hadde, for å bøte på det som i en periode hadde vært en «uholdbar situasjon» med tilfeldig, uforutsigbar og usikret bønn i skolen mange lokaliteter, tillat noen av sine elever å bruke et nyopprettet stillerom på skolen til bønn.

Bystyrerepresentant Carl I. Hagen (FrP) oppdaget dette, og prøvde å presse skolebyråden til å gripe inn i saken, og til å omgjøre skolens vedtak, ved å true med å lage trøbbel for Oslos høyrestyrte byråd i de forestående budsjettforhandlingene. Skolebyrådens første reaksjon var å påpeke at «situasjonen er slik at vi ikke detaljstyrer alle Oslo-skolene», men etter å ha sjekket saken nøyere – eventuelt etter å ha tatt innover seg Hagens trusler om å være gjenstridig i bystyrets budsjettbehandling – omgjorde byrådsleder Stian Berger Røsland skolebyrådens opprinnelige beslutning/foretok skolebyråden en helomvending i saken/sa skolebyråden det han alltid hadde ment, nemlig at «skolen er en kunnskapsinstitusjon og ikke religiøs institusjon» (se her, her og her og døm selv), og bestemte at det ikke var aktuelt med stillerom for bønn på videregående skoler i Oslo likevel. Den etter min mening litt usammenhengende og lite overbevisende begrunnelsen fra Berger Røsland på Dagsnytt 18 var blant annet at skolen er et viktig sted for fellesskap hvor alle møtes, og (må man anta) religionsutøvelse ville virke splittende på elevene.

read more »

september 23, 2012

Hvorfor er alle eksperter på skolen?

av Klara Furuberg

Jeg tror alle som er lærerstudenter har vært i den samme situasjonen som meg: Jeg kommer i snakk med noen på fest og etterhvert kommer det opp i samtalen hva jeg studerer. Plutselig er vi langt inne i en samtale hvor mitt nye bekjentskap gir meg gode råd om hvordan jeg kan bli en bedre lærer.

I mitt stille sinn tenker jeg ofte: Hva vet du om det? Men det klart at mange har interessante erfaringer å dele fra sin egen tid i skolen. Ganske ofte handler det om hvor vanskelig det har vært å ikke få ekstra utfordringer, men det aller vanligste er historier om prosjektarbeidene som ble innført med Reform 97. Jeg har hørt om så mange mislykkede prosjektarbeid at jeg har vurdert å begynne å spørre folk om de ikke kan sende meg erfaringene sine skriftlig. På sikt kunne jeg gjort dem om til en antologi om eleverfaringer med prosjektarbeid på tidlig nittitall.

Har du lyst til å bidra til antologien?

Det som selvfølgelig er veldig irriterende med denne samtalen for meg, er at jeg vet at skolen er annerledes i dag. Så jeg prøver ofte å forklare at prosjektarbeid ikke er den foretrukne arbeidsformen i 2012, og at flinke elever nå kan følge undervisning på høyere klassetrinn. Som regel er det ingen som gidder å høre etter, og det er selvfølgelig greit, på fest. Problemet oppstår når det er dette diskusjonsnivået som blir standarden, og våre egne erfaringer med skolen er det eneste vi ønsker å diskutere ut ifra. Da blir vi plutselig alle eksperter på skole og lærerjobben, og det er kanskje heller ikke så rart.

Skolesosiologen Dan C. Lortie påpekte at allerede før vi starter høyere utdanning, har vi tilbragt 13 000 timer i direkte kontakt med en skolelærer. Til sammenligning har du vært 20 timer hos tannlegen, og hvis du har vært veldig uheldig kanskje en natt hos politiet. Det er derfor uunngåelig for oss å ha meninger om hva som er god utøvelse av læreryrket. Det er rett og slett ikke noe annet yrke absolutt alle har hatt så god anledning til å observere, på så nært hold og over så lang tid.

Mitt hjertesukk er likevel at dette ikke gjør alle som har vært skoleelever i stand til å si så mye om hvordan lærere mest hensiktsmessig kan utøve yrket sitt. Vi vet alle hvordan skolen oppleves for elevene, men lite om hvordan vi egentlig skal hjelpe andre til å lære. Det blir litt som å tenke at du er en god sykepleier siden du har vært en veldig oppmerksom pasient i mange år.

Om vi alle i større grad kunne legge våre egne barndomsminner på hylla, til fordel for erfarings- og forskningsbasert kunnskap om den skolen som finnes i dag, ville det vært et steg i riktig retning. Dette vil forhåpentligvis bidra til at framtidige elever får flere historier om vellykket læring, og færre ting å klage over på fest.

Ny universitetsaula (2)

Professor Gudmund Hernes, nittitallsreformene og prosjektarbeidets far, har mye å svare for. 

september 21, 2012

Vikarposten: Valgfrihet i skolen – bare et onde?

av Lærerråd

Anne Hilde Bermingrud, adjunkt.

Dagens vikarpost er skrevet av adjunkt Anne Hilde Bermingrud. Anne Hilde er for tiden i permisjon, men har jobbet som lærer i ungdomsskolen i Nittedal siden 2004. Hun er opptatt av at fokuset i skolen i for stor grad handler om å få alle til å passe inn, heller enn å hente ut det beste av hver enkelt – og at det i for liten grad er lagt til rette for at lærerne får brukt den kompetansen de har til å lage god og motiverende undervisning, som hun mener er det beste middelet mot skoletrøtthet, faglige mangler og kanskje også både mobbeproblematikk og mistrivsel. Anne Hilde blogger på sparringmamma.

På bakgrunn av debatten om frafall i videregående skole og blant annet innlegget på Lærerråd om argumenter for og imot fraværstak ønsker jeg å bidra med en annen innfallsvinkel til hvordan vi kan få flere elever gjennom både ungdomsskole og videregående skole.

Argumentene kommer også på bakgrunn av en kronikk i Dagbladet i sommer hvor Ebba Boye presenterer utfordringer i svensk skole som blant annet, ifølge Manifest Analyse, skyldes økte valgmuligheter for elever og foreldre. Hun frykter en utvikling hvor valgfrihet i skolen går ut over både faglige resultater og målet om utjevning av sosial ulikhet. Hun hevder Sveriges skole i «fritt fall» skyldes høyresidas påvirkning på skolepolitikken og advarer mot samme utvikling dersom høyresida får mer påvirkningskraft på norsk skolepolitikk.

Min påstand er at norsk skole langt på vei har de samme negative konsekvensene som Boye kritiserer den svenske for å ha, selv om våre elever sjelden eller aldri i løpet av de ti første årene av skolen får valgmuligheter.

read more »

september 13, 2012

Hva kan vi gjøre for dem som faller utenfor?

av Eivind Solfjell

Forskerspire anno 2012. En av dem norsk vgs passer for? Bilde fra rapporten «Education at a Glance».

OECDs tall for gjennomføring i den videregående skolen er begredelige: Under halvparten av guttene fullfører videregående skole i løpet av normert tid; og under 72 % av alle som begynner på den videregående skolen, klarer å fullføre i løpet av en femårsperiode. Med denne måloppnåelsen er vi nummer 22 av 25 land OECD har rangert; den gjennomsnittlige gjennomføringsgraden blant OECD-landene er 85 % i løpet av fem år.

(Rapporten fra OECDGod oversiktsartikkel fra Aftenposten; Aftenpostens leder om frafall13. september 2012; tilsvarende ferskere tall fra Norge, fra 2011 (OECD sine tall fra er fra 2010); kommentar pluss oversikt over ressursallokering innen utdanning i Europa, fra The Guardian.)

Det er vel knapt noen som ikke er enige i at disse tallene er alt for dårlige; kunnskapsminister Kristin Halvorsen har også som et uttalt mål å øke gjennomføringsprosenten. Men til hva? Per nå ser målet ut til å være en gjennomføringsprosent på 75 – litt mer enn tre prosentpoeng over det nivået vi er på i dag.

Da lurer jeg på: Skal vi virkelig organisere den videregående skolen etter en målsetting som innebærer at én av fire av dem som begynner der, ikke skal fullføre? Er det en fornuftig bruk av samfunnets ressurser, og unge menneskers tid og evner, at vi setter dem i gang med et utdanningsløp som vi på forhånd vet ikke er tilpasset dem, og som de etter alle solemerker ikke kommer til å gjennomføre?

read more »

september 5, 2012

Vikarposten: Skolen og det digitale eksperiment

av Lærerråd

Inge Eidsvåg er forfatter og lektor ved Nansenskolen.

Inge Eidsvåg er cand.phil. med historie hovedfag. Han har vært tilknyttet Nansenskolen siden 1978, og var rektor i perioden 1986–98. Han har skrevet flere bøker, blant annet om skolen og lærergjerningen. Den foreløpig siste har tittelen Minnene ser oss.

Dette er den fullstendige utgaven av en kronikk som stod på trykk i Klassekampen 4. september 2012.

I norsk skole er digital kompetanse en av fem grunnleggende ferdigheter, på linje med lesing, skriving, regning og muntlig uttrykksevne. (Digital kompetanse er altså viktigere enn estetisk kompetanse!) Hvor mye penger som er brukt på dette området de siste årene, er det vanskelig å få rede på. Det er blitt antydet minst en milliard kroner hvert år.

Denne satsingen har ikke vært noe unisont krav verken fra lærere, elever eller foreldre. Den er heller ikke begrunnet med pedagogisk forskning, men er blitt drevet gjennom av politikere, skolebyråkrater og dataindustrien i en maktfull, men ugjennomskuelig allianse. Å stille kritiske spørsmål ved omfanget av og tempoet i digitaliseringen av skolen er enten blitt overhørt eller latterliggjort. De få som offentlig har tillatt seg å betvile den digitale teknologiens saliggjørende virkning for læring og danning, er blitt stemplet som bakstreverske, teknologifiendtlige og redde for forandring.

Dette er noen av de spørsmålene som vedvarende bør stilles: Hva gjør den digitale revolusjonen med våre hjerner og vår kultur? Fører IKT-satsingen til mer læring – og læring av hva? Gir den et bedre miljø i klasserommet? Øker den elevenes motivasjon og evne til konsentrasjon?  Kan det tenkes at utstrakt bruk av digitale verktøy går ut over andre ferdigheter? Gir det læreren bedre arbeidsbetingelser og større arbeidsglede? Kunne noen av disse midlene ha vært brukt til andre ting – som flere lærere, bedre utdannete lærere, flere bøker, bedre musikkinstrumenter, vann i svømmebassengene, bedre inneklima, osv.?

read more »

september 1, 2012

Med rett til vidaregåande skule?

av aneaarre

September månad startar med ein brannfakkel frå Tord Lien og Framstegspartiet: Dei vil nemleg fjerne retten til vidaregåande skule (VG Nett 01.09.12).

«Dette burde egentlig være helt ukontroversielt» seier Tord Lien. Vel, det er det nok ikkje. Twitter-stormen er allereie i gong, men for dei som ønskjer litt meir enn 140 teikn til å utdjupe argumenta sine, så inviterer vi til debatt her.

Problemet er vel dei fleste samde om: For få fullfører den vidaregaånde skulen i dag. Eit fråfall på nærare 1/3 (litt etter korleis ein vrir og vender på tala) er sjølvsagt ikkje haldbart. Men kvar ligg feilen? Hos elevane eller hos skulen? Er feilen den at alle har ein rett til vidaregåande opplæring, eller er feilen den at vi ikkje klarer å tilby det? Ligg feilen i ein grunnskule som i for lita grad klarer å gi elevane våre dei grunnleggande ferdigheitene dei treng, eller ligg feilen i ein vidaregåande skule som er for snever og for teoretisk?

read more »

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom