Archive for ‘Mål(e)styring’

mai 5, 2014

Framovermeldingsgenerasjonen

av aneaarre

Det er fare for at eg med denne teksten verkar litt desillusjonert. Det er eg eigentleg ikkje. Men eg er litt betenkt. Eg ønskjer her å utfordre meg sjølv og andre på om all vurderingspraksis er av det gode. Eg veit at mykje av det vi gjer er bra. Sjølv arbeider eg på ein skule der eg trur vi er på rett veg. Men på skulen min er vi òg glade i å utfordre kvarandre og praksisen vår, og det har fått meg til å tenke litt. Heldigvis arbeider eg i ein profesjon der vi framhevar verdien av dette [1].

Det er lett å gå seg vill...

Det er lett å gå seg vill…

Stundom tenker eg at litt for store delar av jobben min består i draumeknusing – i å lukke dører. For det er slik det kjennest i blant, kjensla av å måtte seie «Nei, dette er nok ikkje godt nok, nei – dessverre altså. Du meistrer ein del, men det er òg mykje som kan bli betre. Du må nok særleg jobbe vidare med algebraen. Men nei, vi skal ikkje jobbe meir med det i timane, nei. Men berre slik at du veit det: det er altså ikkje godt nok enda.»

Vi seier at vi driv vurdering for læring. Men kan det vere at det stundom fungere som vurdering mot læring?

read more »

Advertisements
desember 4, 2013

Vikarlæreren: NHO og Tekna feiltolker PISA-resultatene

av Lærerråd
Ola Vassli, lærer og masterstudent.

Ola Vassli, lærer og masterstudent.

Denne vikarposten er skrevet av Ola Vassli. Ola er lærer, og jobbet sist på Hallagerbakken skole på Holmlia. Han er for tiden masterstudent i statsvitenskap, der han undersøker kommuners fremgang på de nasjonale prøvene.

NHO-direktør Kristin Skogen Lund gikk i går høyt ut og slo kategorisk fast at vi har fått  « – Et nytt PISA-sjokk for norsk skole». Hun hevdet videre at «både i matematikk og naturfag har vi gått tilbake». Og hun har halvveis rett: Vi gikk tilbake i matematikk, noe den ti siders oppsummeringen av Norges resultater også bekrefter.

Om naturfag står det derimot tydelig på side tre at «Norway’s average performance in 2012 is not significantly different from its performance in 2009 and in 2006». Vi kan derfor ikke være sikre på hvorvidt vi har gått tilbake fra verken 2006 eller 2009, da resultatene i 2006, 2009 og fra i fjor ikke er ulike nok til at dette ikke kan skyldes tilfeldigheter. Den endringen Skogen Lund viser til, er dermed innenfor feilmarginen. Les resten av dette innlegget:

mars 31, 2013

Å konkurrere i skole

av Eivind Solfjell

Det er ikke nytt at det vi gjerne kaller high-stakes testing i skolen kan føre til forskjellige former for juks – alt fra mer eller mindre ubevisste former for «juks» – ofte vanskelig å bevise, og som kan føre til mer eller mindre berettiget mistanke om triksing, som at skoleressurser allokeres mot det som gir uttelling på en kommende test, eller at lokalt rettede sentrale tester skåres litt «snillere» enn det egentlig er dekning for, eller at man har et liberalt fritaksregime – til de helt eklatante formene for bevisst juks, som at elevers testbesvarelser gjennomgås og forbedres i etterkant av en prøve, før de for eksempel blir sendt til en sentral vurderingsinstans.

Jukset som nå er blitt avslørt i Atlanta i USA, er helt klart i den siste kategorien – men overgår kanskje alle lignende saker (som er blitt avslørt) i omfang og systematisitet. Ifølge artikkelen i The New York Times satt lærere i

locked, windowless rooms every afternoon during the week of state testing, raising students’ scores by erasing wrong answers and making them right.

Beverly L. HallEtterforskningen så langt indikerer at alt dette skjedde under overoppsyn av skolesjefen i distriktet, Beverly L. Hall (bildet), som foreløpig nekter selv å ha gitt godkjenning til jukset. Likevel: Presset på stadig forbedrede resultater som kom fra hennes kontor, motiverte de nedover i systemet til å jukse. En av lærerne som nå står frem, forklarer det slik:

read more »

november 10, 2012

Konsulentenes klasseromsobservasjoner: Ernst & Youngs skjema for observasjon av undervisning

av Lærerråd

Som mange sikkert vil huske, kunne vi tidligere i høst lese i blant annet Aften om et utenom det vanlige drastisk tiltak for å løse utfordringer i Oslo-skolen.

Der kan ikke være noen tvil: Skolene er i nød; til alt hell har E&Y kommet dem til unnsetning.

Tretten skoler hadde blitt definert som «problemskoler», og en søknad til Kunnskapsdepartementet hadde utløst penger for å hjelpe disse på fote: 10 millioner årlig frem til 2016. Hva består så denne «nødhjelpen» i, som Aften kalte det på sin forside? Jo, det var å hyre inn konsulentfirmaet Ernst & Young, til, ifølge Aften, å se på «ledelse, elevadferd, struktur og organisering av undervisningen, kompetanse og samarbeid med foresatte». Første deltiltak: Observasjon av undervisning i klasserommene.

Man blir naturlig nok veldig nysgjerrig når slike ting skjer. Hva i all verden vet et konsulentselskap om undervisning? Og hva kan de egentlig om klasseromsobservasjon? Hvilke kriterier legger de til grunn?

Og: Hva er grunnen til at man velger et dyrt konsulentselskap hvor de ansatte, må vi anta, stort sett er økonomer, til å gjøre en slik jobb, og ikke for eksempel noen av de som forsker på akkurat slike ting, på universiteter og høyskoler?

Det siste spørsmålet er fortsatt i det blå; det tre første kan vi derimot herved langt på vei gi et svar på. Vi har nemlig vært så heldige å få stillet den ovennevnte nysgjerrigheten, og har klart å få tak i skjemaene som dannet grunnlaget for klasseromsobservasjonene foretatt av E&Y.

read more »

oktober 31, 2012

Kampen om virkeligheten: NP-resultater og utdanningspolitisk ideologi

av Eivind Solfjell

Nok en gang forvandles skolen til en ideologisk slagmark mellom politiske partier med forskjellige utdanningspolitiske visjoner. Og nok en gang står striden om de nasjonale prøvene: Hvordan skal resultatene tolkes? Og hvilken sannhet kan utledes fra dem?

read more »

oktober 30, 2012

Om hemmelige resultatkontrakter i Oslo-skolen

av Eivind Solfjell

Klassekampen kan i dag rapportere om at Høyre i sitt stortingsvalgprogram for neste periode vil «kreve at kommunene utarbeider resultatkontrakter med rektorene» (s. 8 i stortingsvalgprogrammet).

Ifølge nestleder i programkomiteen Linda Hofstad Helleland har komiteen ikke tatt stilling til hvordan kontraktene skal se ut i praksis, men sier til Klassekampen at «vi har slått fast at vi ønskjer å følgje opp rektorane, og skolane sine resultat tettare», og trekker frem gjeldende praksis i Oslo-skolen som et eksempel på hvordan dette skal fungere. Der er nemlig systemet med resultatkontrakter allerede etablert. Ifølge Klassekampen baseres nye kontrakter på resultater fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver året før.

Jeg har et todelt spørsmål til denne praksisen. For det første: Hvordan samsvarer innholdet i kontraktene med det som er skolens lovpålagte samfunnsmandat?Skolen reguleres av Opplæringsloven, Forskrift til opplæringsloven, og de Stortingsvedtatte læreplanene for den trettenårige grunnopplæringen, det vi kjenner som Kunnskapsløftet. I hvilken grad er resultatkontraktene i Oslo-skolen presist utledet fra disse grunnlagsdokumentene, slik at rektorenes styring av Oslo-skolen blir i faktisk overensstemmelse med disse?

Det andre spørsmålet forutsetter at svaret på det første er «mindre enn fullstendig overensstemmelse», noe jeg anser som en meget reell fare, gitt fokuset testing og målinger på relativt snevre aspekter av skolens innhold har fått i Høyre-styrte kommuner de siste årene. Spørsmålet er som følger: Hva er maktforholdet mellom resultatkontraktene på den ene siden, og skolens grunnlagsdokumenter på den andre? Når må de ene vike for de andre? Hvilke får siste ord om idealer står mot hverandre?

Dette mener jeg er viktige spørsmål, som det burde være rimelig å få besvart. Problemet er følgende: resultatkontraktene i Oslo-skolen er hemmelige.

read more »

oktober 28, 2012

«Verdibørsen» om etisk plattform, og spenningen mellom «testenes krav» og profesjonelt skjønn

av Eivind Solfjell

Lørdagens (27. oktober) Verdibørsen på NRK P2 hadde et langt segment om Lærerprofesjonens etiske plattform, som sentralstyret i Utdanningsforbundet nylig har vedtatt. Vi fikk et langt intervju med rektor Øyvind Sørreime, som blant annet poengterte det som mange av oss har ment i det siste: Vi vet nå veldig mye om det som virker «best for elevenes læring» – men at vi likevel ikke alltid evner å sette dette ut i livet, og at det dessverre ikke alltid er slik at det systemet skoler og lærere virker innen, legger optimalt til rette for god og profesjonell praksis.

Tone Dyrdal Solbrekke

Ingressen til Lærerprofesjonens etiske plattform.

Det var også et langt intervju med førsteamanuensis i pedagogikk og nylig avgått leder for Lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo, Tone Dyrdal Solbrekke, som hadde kloke refleksjoner om, blant mye annet, skolens og lærerens rolle i spenningsfeltet mellom samfunnets – i dette tilfellet gjerne skoleeiers og politikeres – krav til det som nå gjerne kalles accountability, og egen profesjons krav til responsibility.

Innslaget begynner omtrent 26:36 ut i programmet:

Mange har sikkert fått med seg dette, men siden (i) den etiske plattformen etter min mening er meget god, og fortjener en post her på Lærerråd, (ii) denne utgaven av Verdibørsen var så interessant at den i alle tilfeller fortjener et gjenhør, og (iii) undertegnede benytter enhver sjanse til å videreutvikle sine grunnleggende ferdigheter i å kunne bruke digitale verktøy, poster vi denne her.

oktober 11, 2012

Konsulentenes inntogsmarsj – Ernst&Young redder Oslo-skolen

av Eivind Solfjell

I går kunne Aften melde (her og her) at konsulentselskapet Ernst&Young har blitt hyret av Oslo kommune til å redde 13 øst- og sentrumsskoler som sliter med «ujevne resultater og svært krevende elevgrupper». 10 millioner hvert år frem mot 2016 har ifølge Aften blitt satt av til konsulentselskapets virksomhet. De skal blant annet følge med på undervisningen, observere beslutningsprosesser, og gi råd til skolene i hvordan de kan oppnå bedre resultater.

Konsulentselskapet som er hyret inn for å redde østkantskoler som sliter. Betryggende slagord, det skal de ha.

For så vidt er det ikke nytt at kommunene, eller det offentlige generelt, benytter seg av eksterne konsulentselskaper for å effektivisere driften sin; det er heller ikke en oppsiktsvekkende nyhet at Oslo kommune benytter seg av forskjellige eksterne tjenester for å oppnå bedre resultater for skolene sine. Dette har historisk vært en sikker inntektskilde for eksempel for Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO, og andre lignende forskningsgrupper. I fjor stod det også å lese i mediene at pr-byrået Burson Marsteller var hyret inn for å rådgi Oslos mange rektorer, slik at de skulle fremstå bedre i offentligheten.

Likevel må det være lov til å stille noen spørsmål ved denne prioriteringen. For det første: Er dette virkelig riktig bruk av ressurser? Er det mer evaluering skoler som sliter trenger, eller er det kanskje tid og ressurser til å gjøre de tingene som de vet funker? Evalueringer kommer på løpende bånd i skolen nå om dagen. Er tilbakemeldingene fra forrige evaluering fordøyd og omsatt til praktisk undervisning? Til avisen sier rektor på Gran skole, som er en av de første som er blitt observert, at det «var ingen overraskelser i tilbakemeldingene». Likevel synes hun at «det var nyttig å få et annet blikk på skolen». Men er det verdt prisen?

read more »

oktober 10, 2012

Vikarposten: Alle mot alle: Kva NPM i Oslo-skolen gjer med oss

av Lærerråd

Simon Malkenes

Dagens vikarinnlegg er skrive av Simon Malkenes. Malkenes er forfattar, og lektor på Ulsrud vidaregåande skule. Han har vore aktuell med fleire kronikkar om skule og leiing denne hausten, «Besøk den verkelege verda, Erna» i Dagbladet 14. september, og «Ropet på autoritet» i Dagsavisen 12. september. Kronikken under stod på trykk i Dagsavisen 2. oktober.

Me re-publiserar den her, av di me trur at den må vere av interesse for mange, og i håp om at den vil skapa litt engasjement i dei tusen lærarheimar.  

For ein rektor er læraren eit middel til å nå etatens mål. Og i klasserommet er eleven ikkje eit mål i seg sjølv, men eit middel til å nå lærarens mål som igjen er etaten sitt mål.

Hausten har løfta lokket på New Public Management (NPM) og sett att på innsida av helse-Norge, skole, byråkrati og politi er det ikkje slik ein trudde. NPM har opphav i såkalla spelteori. Utgangspunktet er at spelarane handlar rasjonelt, at dei held seg til reglane for spelet, og at dei handlar for å maksimere eigennytten sin, dei vil vinne. Det organiserande prinsippet for målstyring er ein jamnvekttilstand, ein maktbalanse, som skal oppstå mellom spelarane, slik at dei begge har nytte av den. Men drivkrafta er egoistisk, ein skal ikkje ha empati med dei andre spelarane.

NPM er òg ein del av den politisk ideologien kalla nyliberalisme, som slo ut i full blomst rundt 1980, i Storbritannia med Thatcher og i USA med Reagan. Røtene går likevel attende til då den kalde krigen var på sitt kaldaste. Og i rota finn ein menneskesynet NPM hevdar. NPM-mennesket er det motsette av den kalde krigen sitt kommunistiske menneske, det som ofra og underkastar seg fellesskapet i eit og alt. NPM-mennesket er slik ein negasjon. Det er rasjonelt, det inngår ikkje i nokon form for fellesskap, det tek alle val sjølv, utan hjelp. Derfor er det fritt.

Korleis ser dette ut i NPM-organisasjonane i Norge? La oss ta Oslo-skolen som døme sidan eg arbeider der. Når NPM målstyrer Oslo-skolen, endrar det alle relasjonar i heile organisasjonen, mellom etat og rektor, mellom skoleleiing og lærar, og mellom lærar og elev. For ein rektor er læraren eit middel til å nå etatens mål. Og i klasserommet er eleven ikkje eit mål i seg sjølv, men eit middel til å nå lærarens mål som igjen er etaten sitt mål.

read more »

september 12, 2012

Haustutsal i Osloskolen

av aneaarre

Så er september her, og det store haustutsalet i Osloskolen er i full gang igjen. Stadig kjem det nye elevar inn i klassane våre, medan andre forsvinn til andre skuler – og nokon av dei kjem til og med tilbake att. I praksis vil dette seie at skuleåret ikkje kjem skikkeleg i gang før 1. oktober. Kvifor har det blitt slik? Og kva er det som er så spesielt med akkurat den datoen?

For å svare på det, må vi sjå på kombinasjonen av fritt skuleval og stykkprisfinansiering, og dei utilsikta konsekvensane dette får for oppstartinga av skuleåret.

Dominoeffekt

Det «frie» skulevalet i Oslo kommune gjer at dei med best snitt har reelt fritt val, medan dei andre må velje frå den karakterhylla dei har hamna på. Det fører til at svært mange skular i Oslo må ta inn elevar som eigentleg ønskjer å vere ein annan plass. Dette får konsekvensar langt ut i skuleåret.

Les òg: Fritt skolevalg, enkjønnede skoler

Sjølv om ein skule, t.d. Skule B, har mange søkarar per plass, vil den høgst sannsynleg måtte ta inn svært mange som eigentleg hadde Skule B som andre- eller tredjeval. Grunnen er at elevar som akkurat ikkje hadde godt nok snitt til å kome inn på førstevalet sitt, Skule A, hadde godt nok snitt til å kome inn på Skule B og dermed utkonkurrerer mange som hadde Skule B som sitt førsteval. Ifølgje Utdanningsetaten fekk 78,3 % av elevane i Oslo tilbod om det programområdet og den skulen dei hadde som førsteønskje for vidaregåande denne hausten (merk: dette gjeld søknad til alle tre åra – om nokon har tala berre for vg1 så må de gjerne dele dei). Det betyr at ein heil del startar ein annan plass enn dei eigentleg ville, og mange ønskjer difor å byte viss og når høvet byr seg. Og dette høvet burde sjølvsagt elevane ha; problemet er at eitt enkelt byte skaper rørsler gjennom heile systemet.

read more »

august 27, 2012

Høyres klasseromskarriere: Vil vi ha det, og hvordan skal vi gjøre det?

av Eivind Solfjell

Skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard

Det stunder mot valg (nei det gjør det ikke, men når alle snakker som om det gjør det, så gjør det det jo), og gitt den politiske situasjonen per i dag, er det ikke utenkelig at vi vil se et nytt regime i regjeringskontorene neste høst. Da er det sikkert ikke så dumt å bygge seg opp litt regjeringsskifteberedskap, og en av måtene man kan gjøre det på, er å komme de prospektive nye regjeringspartienes linjeskifter innen sine respektive politikkområder på forskudd.

read more »

august 24, 2012

Vikarposten: «Nasjonale prøvar: Eit verktøy, ikkje eit nytt skulefag»

av Lærerråd

Det er kjekt å kunne ønske Marit Elisebet Totland velkomen som første vikarlærar her hos Lærerråd. Ho har brei erfaring frå skulesektoren, som lærar i ungdomsskulen og i vidaregåande skule, som leiar for Kristent Pedagogisk Forbund, statssekretær i KUF under Bondevik 1, og som lokal skulepolitikar. I dette innlegget tek ho for seg dei nasjonale prøvane si rolle i kommunen. Kva rolle har prøvane i din kommune? 

Lærarane er urolege, for å seia det mildt. Dei meiner både dei og elevane nyttar for mykje tid til dei nasjonale prøvane. Er skulen komen i eit uføre?

Nasjonale prøvar skal fortelja kva elevane i landet kan, og dei skal visa kva nivå elevane i kvar kommune og kvar skule ligg på samanlikna med andre.

Prøvane blei innførte fordi me skilde oss ut internasjonalt: Noreg brukte meir pengar enn dei fleste land på skule, men visste svært lite om kva elevane fekk med seg i løpet av skuletida.

Ei overdriving, men likevel: Ein konsekvens når prøvane styrer undervisninga?

Då prøvane blei innførte, var det mange av oss som var urolege for at slike prøvar skulle ta merksemda frå den vanlege undervisning og frå tida læraren har til den einskilde eleven. Eg sat i det regjeringsoppnemnde utvalet som sa at me måtte vita meir om kvaliteten i skulen, men me hadde også klart for oss at det alltid er det du måler, som lett får mest tid og merksemd. Det blei derfor sagt frå om at dette ikkje måtte skje. Prøvane skulle ikkje styra undervisninga, dei skulle vera eit måleinstrument for å finna status og for å finna dei felta skulane burde forbetra. Viss til dømes resultatet fleire år på rad er dårleg i engelsk, burde ein sjå på lokale forhold som mellom anna kompetansen hjå læraren og samansetjing av elevar, for å finna ei forklaring og for å styrkja innsatsen om ein finn svake punkt.

read more »

august 20, 2012

22. juli-kommisjonen om mål(e)styring – noen som kjenner seg igjen?

av Eivind Solfjell

22. juli-kommisjonens analyse av kommunale og statlige etater som skulle beskytte oss den skjebnesvangre dagen, har vært knusende. Få har gått fri fra kritikk; i dagens utgave av Klassekampen får vi vite at også de styringsidealene som råder i det offentlige, må ta sin del av ansvaret.

Kommisjonens analyse slår fast at politiet har vært for opptatt av de oppgavene som har vært enkle å måle, mens viktige områder har blitt nedprioritert. Klassekampen viser i dag til en rapport utarbeidet av Norsk tjenestemannslag (NTL) om målstyring i statlige etater generelt, som sier at «målstyringen vrir fokuset til det som kan måles, og ikke nødvendigvis det som er viktig. Dermed rettes innsatsen inn mot å løse oppgaver som måles, og ikke mot det som prioriteres høyest av brukere og folkevalgte.»

Ifølge KK slår NTL sin rapport videre fast at mål- og resultatstyring har utviklet seg til detaljstyring; at den reduserer arbeidere til marionetter, som ikke får brukt sin kompetanse; og at den fører til styring basert på mistillit fremfor tillit.

Hm. Noen i skolen som kjenner seg igjen i disse beskrivelsene?

read more »

august 15, 2012

Om solidaritet mellom skolene, utilsiktet nivådifferensiering, og alternativer til «fritt» skolevalg

av Eivind Solfjell

Oslo Katedralskole. Populær, og dermed eksklusiv skole.

Tidligere i sommer skapte årets inntak til de videregående skolene i Oslo, og da spesifikt oversikten over inntaksgrenser, overskrifter i hovedstadens aviser. På Oslo katedralskole, som topper statistikken, er grensen for å komme inn via første inntaksrunde fem i snitt fra den tiårige grunnskolen; Persbråten, Stovner, Nordstrand, Ulsrud, Hellerud og Manglerud videregående skoler har alle en nedre inntaksgrense på to-tallet.1

Fokuset for artiklene var imidlertid ikke det bekymringsverdige ved de vanvittige forskjellene mellom skolene – her var det konkurransen, og enkeltskolers prestasjoner, som var i fokus. Intervjuet under overskriften «Knallharde krav på Katta» sier en stolt rektor at Katedralskolen har som mål «å være en skole i europeisk toppklasse, og en forutsetning for å få til det er å også få de beste elevene». Rektor for Nordstrand videregående skole – som denne gangen, ifølge artikkelen, overraskende «blandet seg inn i bunnen» – er mest opptatt av å bortforklare de dårlige tallene, og sier at de skyldes at skolen i år tok inn flere elever enn normalt.

Tidligere i vår gikk ryktet om kakefest og jubel på noen lærerværelser når søkertallene for skoleåret 2012-13 ble sluppet. De som jublet, var skolene med den kraftigste oversøkningen, altså flest søkere per ledig plass; vi må anta at stemningen på lærerværelset på Manglerud videregående, hvor det var 15 primærsøkere til 203 plasser på studiespesialiserende fag,2 var av en litt annen karakter.

read more »

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom