Archive for ‘Vurdering av lærere’

februar 2, 2013

Lærerutdanning Norge versus Singapore: Inntaksregime, sortering, sammenheng med avtagerfelt

av Eivind Solfjell

Vår Twitter-venn @jjgangsoy tvitret i dag følgende instruktive og tankevekkende diagram:

Sorteringsregimer for lærerutdanning. Forskjeller mellom land; systemet i Singapore.

Sorteringsregimer for lærerutdanning. Forskjeller mellom land; systemet i Singapore. Hentet fra rapporten «How the world’s best-performing school systems some out on top», McKinsey (2007), side 18.

Som vi ser: I Singapore er det en drastisk siling av kandidater før de begynner på lærerutdanning – mens de som takker ja til plassen, gjennomfører, og ender i overveiende grad opp i profesjonen de utdannes til. Tilsvarende vet vi at det i Finland bare er omtrent én av ti søkere som tas opp til lærerutdanningen.

Hva er situasjonen i Norge? Når det gjelder opptak til utdanningen, befinner vi oss nok mye nærmere «Option 2» i diagrammet over: Det er noen forskjeller mellom studiestedene, men det store bildet er at de fleste søkere tas opp (og  ikke alle studiesteder klarer å fylle opp plassene sine) – og at opptak utelukkende er basert på konkurranse med karakterer (forutsetning for noen retninger er imidlertid karakteren 3 eller bedre i noen sentrale fag). Samtidig vet vi at utdanningene har stort frafall (noen som kan bidra med presise tall her?); at silingen (primært en skikkethetsvurdering) skjer under og mot slutten av utdanningen, gjerne i forbindelse med praksis; og endelig at de som gjennomfører i langt mindre grad enn i Singapore ender opp i skolen: Eksempelvis er bare omtrent 60 % av de som tar PPU, i skolen halvannet år etter endt utdanning. Av alle med lærerutdanning i Norge i dag, jobber nesten halvparten ikke i skolen (tall fra denne rapporten, f.eks. s. 35). 

Minst ett spørsmål melder seg her: Er dette den mest optimale prioriteringen av de ressursene vi bruker på utdanning av lærere?

Advertisements
desember 5, 2012

Luke 5: «Teachers are born, not made» eller ikke?

av Klara Furuberg

Dagene går, men julekalenderen består. I går var jeg litt usikker på om kalenderluken om PISA-vinneres knallharde satsning på lærere kunne kvalifisere til å være et forskningsbasert innlegg. Jeg tror jeg jukser litt i dag også, men… det er fremdeles mange dager igjen til jul og jeg lover å komme sterkere tilbake.

Det som skjuler seg bak dagens luke er åpningssetningen i Darling-Hammonds kanskje mest kjente bok, Powerful Teacher Education: Lessons from Exemplary Programs:

One of the most damaging myths prevailing in education is the notion that good teachers are born not made

Professor Darling-Hammond mener forskningen er krystallklar, og at gode lærerutdanninger og sterkere lærere er den sikreste måten å få bedre resultater på. Hun er derfor svært kritisk til alternative kvalifiseringsmåter, slik som Statoil initierte Teach First i Norge, eller Teach for America i USA. (Teach for America er modellen for Teach First) . For the record: Det er jeg også. Tidligere i julekalenderen har jeg vist forskning som støtter dette perspektivet. Lærere blir bedre av å ha klasseromserfaring, og spesifikke egenskaper knyttet til utøvelse av profesjonen kan til en viss grad kompensere for manglende fagkunnskap. Men dette er bare smakebiter!  Å få oversikt over feltet er en stor jobb. I morgen vil jeg likevel presentere den forskningen som understøtter Darling-Hammonds påstand. I den påfølgende luken skal jeg presentere det motsatte perspektivet: at du ikke trenger spesifikk profesjonskunnskap for å være en god lærer og at det  holder å ha god fagkunnskap og generell formidlingsevne

Følg med for en interessant samtale om lærerprofesjonen!

 

november 10, 2012

Konsulentenes klasseromsobservasjoner: Ernst & Youngs skjema for observasjon av undervisning

av Lærerråd

Som mange sikkert vil huske, kunne vi tidligere i høst lese i blant annet Aften om et utenom det vanlige drastisk tiltak for å løse utfordringer i Oslo-skolen.

Der kan ikke være noen tvil: Skolene er i nød; til alt hell har E&Y kommet dem til unnsetning.

Tretten skoler hadde blitt definert som «problemskoler», og en søknad til Kunnskapsdepartementet hadde utløst penger for å hjelpe disse på fote: 10 millioner årlig frem til 2016. Hva består så denne «nødhjelpen» i, som Aften kalte det på sin forside? Jo, det var å hyre inn konsulentfirmaet Ernst & Young, til, ifølge Aften, å se på «ledelse, elevadferd, struktur og organisering av undervisningen, kompetanse og samarbeid med foresatte». Første deltiltak: Observasjon av undervisning i klasserommene.

Man blir naturlig nok veldig nysgjerrig når slike ting skjer. Hva i all verden vet et konsulentselskap om undervisning? Og hva kan de egentlig om klasseromsobservasjon? Hvilke kriterier legger de til grunn?

Og: Hva er grunnen til at man velger et dyrt konsulentselskap hvor de ansatte, må vi anta, stort sett er økonomer, til å gjøre en slik jobb, og ikke for eksempel noen av de som forsker på akkurat slike ting, på universiteter og høyskoler?

Det siste spørsmålet er fortsatt i det blå; det tre første kan vi derimot herved langt på vei gi et svar på. Vi har nemlig vært så heldige å få stillet den ovennevnte nysgjerrigheten, og har klart å få tak i skjemaene som dannet grunnlaget for klasseromsobservasjonene foretatt av E&Y.

read more »

oktober 31, 2012

Lærerråd på NRK Ytring; og kva kompetansar har eigentleg ein lærar?

av Lærerråd

Tre av rådsmedlemma i Lærerråd, Ida, Eivind og Ane, har denne veka skrive ein kronikk saman for NRK Ytring.

Medan vi sat og skreiv på dette, dukka det opp ei utfordring. Vi ville peike på kor kompleks og samansett kompetansane til ein lærar er, for å understreke kor vanskeleg ei lærargjerning er å vurdere, og kor ueigna ein nettstad som Min lærer er til dette føremålet. Å hoste opp ei klar og konsis skildring av vår eigen profesjon, burde kanskje vere ei smal sak; dette viste seg derimot å bli gjenstand for ein god del engasjert debatt, og vart det vanskelegaste punktet i heile kronikken.

Vårt val vart kanskje ikkje det beste; og vi, som har følgt til dømes utarbeidinga av nye rammeplanar for 8–13-utdanningane, eller utviklinga og endringane til det faglege innhaldet i dei utdanningane vi sjølve har gått på, veit at andre slit med dette òg.

Uansett: Det vi eigentleg ønska å seie, var vel noko slikt som dette:

Vi vil òg nytte høvet til å understreke følgjande: Denne kronikken er ikkje berre vår, våre argument, våre tankar ikkje våre aleine. Etter nærare ein månad med heftig lærarvurderingsdebatt på Twitter, Facebook og bloggar, etter lesing av og refleksjon over andre sine innspel i andre medium, vart kronikken vår til. Takk til alle som har bidratt til å lufte tankar!

Dette meiner vi også viser den positive sida ved nettdebatt, og står i tydleg kontrast til dei meir negative sidene som vi har fått sett nokre stygge glimt av på minlærer.no.

read more »

oktober 12, 2012

Ernst&Young: eksperter på skolen?

av Klara Furuberg

Jeg skal virkelig ikke skryte på meg mye skoleerfaring, men jeg har tatt PPU, har jobbet som vikar på alle skoletrinn og er i skrivende stund student på en mastergrad i lese- og skrivepedagogikk. Mastergraden består av to deler. For det første er jeg nå oppdatert på forskningsbasert kunnskap om lese- og skriveutvikling. Denne forskningen går på tvers av fagdisipliner og har til tider vært krevende å sette seg inn i. (se på den grafiske modellen for leseutvikling om du er interessert!) Den andre delen av masteren fokuser på erfarings- og forskningsbasert kunnskap om hvordan man kan endre skoler og skolekulturer slik at de tar i bruk de evidensbaserte metodene. Likevel vet jeg at det er langt igjen til jeg kan gi gode råd om hvordan en skole kan endre seg til det bedre. Kompetansen jeg har tilegnet meg gjør at jeg nå i større grad vet hvor vanskelig det kan være å endre praksis slik at elevene trives bedre og resultatene peker i riktig retning.

Når jeg hører at Utdanningsetaten i Oslo kommune skal bruke flere titalls millioner kroner på konsulentfirmaer uten pedagogisk spesialkompetanse blir jeg betenkt. Om Aftenpostens virkelighetsbeskrivelse er rett, og  konsulentene  sitter i klasserommet og teller hvor mange som ikke følger med, for deretter å foreslå tiltak … Ja, da hadde det vært arbeidsbesparende for alle involverte parter å kaste pengene ut av et av vinduene i Utdanningsetaten.

read more »

oktober 3, 2012

Misforstått anti-Min lærer-strategi

av Eivind Solfjell

Spetakkelet rundt lærervurderingssiden Min lærer fortsetter. I dag ber Utdanningsforbundet om en juridisk vurdering av nettstedet, for å avgjøre om siden er lovlig. Samtidig er det dukket opp en aksjon på Facebook, Stopp http://minlarer.no/, hvor initiativtageren av siden sier at han «kommer til å gjøre alt [han] kan for å få stoppet dette».

Jeg mener at denne tilnærmingen er svært uheldig, at den er reaktiv, passiv, og plasserer lærerstanden i en offerrolle. I stedet mener jeg man proaktivt bør analysere årsaker til at en side som denne oppstår, og så eventuelt gjøre noe for å dekke det som etter alt å dømme er et behov.

Først, det rent juridiske: Ønsker de mest aktive kritikerne av dette nettstedet, for eksempel Utdanningsforbundet, i fullt alvor at det offentlige Norge skal gripe inn og stenge nettstedet? For meg virker dette som en utålelig inngripen i borgernes ytringsfrihet, rett og slett en form for ytringssensur som ikke er vårt åpne demokrati verdig. Til VG nett sier også Juridisk fagdirektør i Datatilsynet Cecilie Rønnevik at «selv om tilsynet ikke akkurat ønsker slike sider velkommen, så skal det veldig mye til når siden først er etablert for å si at den ikke er vernet av ytringsfriheten».

Videre finnes det flere lignende sider allerede, i inn- og utland. Siden legelisten (som jeg mildt sagt er dypt skeptisk til, siden alle legene får fem av fem stjerner) vurderer fastleger i Norge, mens sidene ratemyprofessor og culpa er amerikanske sider i samme sjanger. Alle disse sidene er anonyme; eventuell troverdighet er, slik jeg ser det, utelukkende basert på grundigheten i vurderingens begrunnelse.

Dernest mener jeg at bekjempelsesstrategien er et klassisk eksempel på nybegynneratferd i forhold til sosiale medier. Utdanningsforbundets analyse av nettstedet, som man kan være enig eller uenig i, er at dette er en form for trolling, eller at det er en fare for at det vil bli brukt slik. Slik uttaler Ragnhild Lied seg: «Vi deler våre medlemmers bekymring og er sterkt kritisk til denne typen offentlig gapestokk. Flere av kommentarene må kunne sies å grense til sjikane rettet mot enkeltpersoner». Blir man utsatt for trolling, er regel nummer én som følger: Ikke mat trollene. Ved å kjempe mot den, som flere nå gjør, gir man bare nettsiden mer oppmerksomhet, mer energi, og det blir gøyere å delta på den.

read more »

oktober 1, 2012

Feil form for lærerevaluering

av Ida Sandholtbråten

Nettet kan være til glede og til forbannelse. Det er lett å dele informasjon – noe ganger kanskje for lett.

En ny nettside for evaluering av lærere skaper mye oppmerksomhet om dagen. Saken rundt Eirik Rossbachs nettside burde ikke handle om evaluering i seg selv, men om hva man deler på nett. Det er den offentlige stemplingen som er upassende, for evaluering av lærere er ikke negativt.

Lærerevaluering er både nyttig og nødvendig, dog i en noe annen form enn på nett. Evaluering bidrar til utvikling. Det er noe alle lærere bør være opptatt av.

Sjøl om jeg i utgangspunktet er positiv til evaluering av lærere har jeg noen kritiske spørsmål både til elevenes rolle og til bruken av internett. I hvilken annen bransje må man godta å bli evaluert og kommentert på nett? Og i hvilken annen bransje kan «kundene» fritt evaluere profesjonsutøverne?

Når du får en elektriker på besøk, pleier du da kunne evaluere hans arbeid? Sjøl om du som kunde veit hvor du vil ha lysbryteren, har du ingen kompetanse til å evaluere arbeidet, bortsett fra at du kan si om det ser bra ut. I hvilken grad har våre elever kompetanse til å evaluere vårt arbeid?

Evaluering foregår på alle arbeidsplasser, men som regel er det ledere som evaluerer og sikrer at arbeidstagere gjør jobben de skal og drar de mot nye høyder. Her er de snakk om at elevene skal kunne evaluere sine lærere kontinuerlig. Problemet er at mye av det arbeidet en lærer nedlegger for sine elever vil ikke bære frukter før etter mange år. De holdningene, normene, reglene og kunnskapen som elevene lærer er nødvendigvis ikke nyttig her og nå. Det gir elevene den kompetansen de trenger for å klare seg i samfunnet når de er voksne. Kan elevene da vurdere vårt arbeid på en god måte?

Både ja og nei, mener jeg. Elevene er kjernen i vårt arbeid så de må såklart få si sin mening om vårt arbeid. Evalueringen vil gi en pekepinn på hva som skal til for å tilrettelegge bedre for elevenes læring.  Men jeg må påkeke at elevene ikke bør være de eneste som evaluerer lærere. Ei heller må deres evaluering forstås som noe annet enn det det er. Elevenes vurdering vil alltid være subjektiv og avhengig av relasjoner, tidspunkt og ikke minst elevenes læringsstil. Lærerens profesjonelle begrunnelser må også sees i forhold til elevenes subjektive meninger.

Hovedspørsmålet som må stilles i forhold til lærerevaluering er: Etter hvilke kriterier skal en lærer evalueres? Resultater? Popularitet? Innsats? Dette finnes det ingen fasit for.

Men en ting er ihvertfall sikkert: Evaluering skal være grunnlag for utvikling og ikke for belønning. En lærerevaluering som tufter på å lønne såkalt «gode lærere» er definitivt ikke vegen å gå. En god lærere for en elev kan være en dårlig for en annen. Læring hander om relasjoner, om tilpassning og om motivasjon og innsats – både fra elev og lærer.

Uansett er en nettside hvor elever daglig kan kommentere sine lærere i full offentlighet upassende og krenkende. Det skaper ihvertfall ikke utvikling. En fullverdig evaluering av lærere kan ikke gjøres kun av elevene eller ved hjelp av stjerner, og uthenging på nett skaper ikke noe annet enn dårlige forhold mellom lærere og elever. Vi må finne former for lærerevaluering som bidrar til utvikling heller enn offentlig uthenging.

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom