Archive for ‘Fritt skolevalg’

november 5, 2012

Kloke skoleledere holder kjeft?

av Eivind Solfjell

Dette var den første posten jeg skrev da jeg opprettet bloggen min Spor etter spor, i august i fjor, under overskriften Kloke lærere holder kjeft. Foranledningen var debatten om manglende åpenhet, fryktkultur og ytringsvegring i skolen generelt, og i Oslo-skolen spesielt. Allerede den gang var dette en tilbakevendende tematikk som hadde hjemsøkt skoledebatten med ujevne mellomrom over flere år; i dag er dette igjen, dessverre, fortsatt så altfor aktuelt: VG kan i dag melde at en undersøkelse utført av Utdanningsforbundet viser at «langt over halvparten av landets rektorer og barnehagestyrere opplever at de er pålagt helt eller delvis munnkurv».

Mitt mål med å skrive denne posten var å prøve å spekulere litt om de bakenforliggende mekanismene som gjør at rektorer og skoleledere vegrer seg for å ytre seg; et ekstra poeng, som jeg i liten grad har dekket, er selvsagt de tilfeller hvor skolelederes ledere aktivt går inn for å kneble sin underordnede. Likevel vil jeg mene at de mekanismene jeg har beskrevet har, har gyldighet uavhengig av nivå i hierarkiene.

Aftenposten har i det siste satt søkelyset på den manglende åpenhetskulturen i Oslo-skolen [se for eksempel her og særlig her for en oppdatering om debatten den gang]. I Aften torsdag 9. juni nærmer vi oss det parodiske: Avisen ringte rundt til lærere og spurte om de opplevde at de kunne uttale seg offentlig, noen svarer bekreftende, men da de blir spurt om de kan bli sitert på det, må det klareres med ledelsen først. Fungerende utdanningsdirektør Kjell Richard Andersen kommenterer saken ved å si at mangel på åpenhet er et alvorlig problem, men at det hele må bero på en «misforståelse»: Det er selvsagt full frihet for ansatte i kommunale etater i Oslo til å ytre seg; ifølge Aften vil han invitere alle ansatteorganisasjoner til et møte før sommeren, for å rydde opp i denne misforståelsen.

read more »

Reklamer
september 21, 2012

Vikarposten: Valgfrihet i skolen – bare et onde?

av Lærerråd

Anne Hilde Bermingrud, adjunkt.

Dagens vikarpost er skrevet av adjunkt Anne Hilde Bermingrud. Anne Hilde er for tiden i permisjon, men har jobbet som lærer i ungdomsskolen i Nittedal siden 2004. Hun er opptatt av at fokuset i skolen i for stor grad handler om å få alle til å passe inn, heller enn å hente ut det beste av hver enkelt – og at det i for liten grad er lagt til rette for at lærerne får brukt den kompetansen de har til å lage god og motiverende undervisning, som hun mener er det beste middelet mot skoletrøtthet, faglige mangler og kanskje også både mobbeproblematikk og mistrivsel. Anne Hilde blogger på sparringmamma.

På bakgrunn av debatten om frafall i videregående skole og blant annet innlegget på Lærerråd om argumenter for og imot fraværstak ønsker jeg å bidra med en annen innfallsvinkel til hvordan vi kan få flere elever gjennom både ungdomsskole og videregående skole.

Argumentene kommer også på bakgrunn av en kronikk i Dagbladet i sommer hvor Ebba Boye presenterer utfordringer i svensk skole som blant annet, ifølge Manifest Analyse, skyldes økte valgmuligheter for elever og foreldre. Hun frykter en utvikling hvor valgfrihet i skolen går ut over både faglige resultater og målet om utjevning av sosial ulikhet. Hun hevder Sveriges skole i «fritt fall» skyldes høyresidas påvirkning på skolepolitikken og advarer mot samme utvikling dersom høyresida får mer påvirkningskraft på norsk skolepolitikk.

Min påstand er at norsk skole langt på vei har de samme negative konsekvensene som Boye kritiserer den svenske for å ha, selv om våre elever sjelden eller aldri i løpet av de ti første årene av skolen får valgmuligheter.

read more »

september 12, 2012

Haustutsal i Osloskolen

av aneaarre

Så er september her, og det store haustutsalet i Osloskolen er i full gang igjen. Stadig kjem det nye elevar inn i klassane våre, medan andre forsvinn til andre skuler – og nokon av dei kjem til og med tilbake att. I praksis vil dette seie at skuleåret ikkje kjem skikkeleg i gang før 1. oktober. Kvifor har det blitt slik? Og kva er det som er så spesielt med akkurat den datoen?

For å svare på det, må vi sjå på kombinasjonen av fritt skuleval og stykkprisfinansiering, og dei utilsikta konsekvensane dette får for oppstartinga av skuleåret.

Dominoeffekt

Det «frie» skulevalet i Oslo kommune gjer at dei med best snitt har reelt fritt val, medan dei andre må velje frå den karakterhylla dei har hamna på. Det fører til at svært mange skular i Oslo må ta inn elevar som eigentleg ønskjer å vere ein annan plass. Dette får konsekvensar langt ut i skuleåret.

Les òg: Fritt skolevalg, enkjønnede skoler

Sjølv om ein skule, t.d. Skule B, har mange søkarar per plass, vil den høgst sannsynleg måtte ta inn svært mange som eigentleg hadde Skule B som andre- eller tredjeval. Grunnen er at elevar som akkurat ikkje hadde godt nok snitt til å kome inn på førstevalet sitt, Skule A, hadde godt nok snitt til å kome inn på Skule B og dermed utkonkurrerer mange som hadde Skule B som sitt førsteval. Ifølgje Utdanningsetaten fekk 78,3 % av elevane i Oslo tilbod om det programområdet og den skulen dei hadde som førsteønskje for vidaregåande denne hausten (merk: dette gjeld søknad til alle tre åra – om nokon har tala berre for vg1 så må de gjerne dele dei). Det betyr at ein heil del startar ein annan plass enn dei eigentleg ville, og mange ønskjer difor å byte viss og når høvet byr seg. Og dette høvet burde sjølvsagt elevane ha; problemet er at eitt enkelt byte skaper rørsler gjennom heile systemet.

read more »

august 15, 2012

Fritt skolevalg, enkjønnede skoler

av Eivind Solfjell

– Vil vi ha etnisk norske jenteklasser med bare sju gutter i hver klasse, spør Liv Guneriussen i dagens Dagbladet. Bakgrunnen er konsekvensene av det karakterbaserte skoleinntaket, som utilsiktet inndeler Oslos elevmasse etter kjønn og etnisitet.

Basert på erfaringene fra min praksis på lærerutdanningen ved UiO, skrev jeg i fjor høst en post på bloggen min om det jeg da oppfattet som en utvikling mot mer kjønnsdelte skoler – men da med motsatt fortrinn, i og med at jeg var på en skole med etnisk norske gutteklasser med bare 6-8 jenter i hver klasse. Siden saken igjen i høyeste grad har relevans i det offentlige ordskiftet om skolen – og i anledning oppstarten av dette vårt nye profesjonsnære tenkerom – tillater jeg meg å republisere posten min fra den gang her. (I parentes bemerket vil jeg gi meg selv berøm for at jeg allerede da hadde en løsningsorientert tilnærming til problematikken, jf. f.eks. nest siste avsnitt.)

Fritt skolevalg = enkjønnede skoler?

Enkjønnede skoler og kjønnsdelte klassetrinn forsvant på 60-tallet eller deromkring. Eventuell inndeling av elevgrupper etter kjønn reguleres per i dag av opplæringsloven § 8.2, som sier at

I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. 

Altså: skal det skje skal det være unntaksvis, og ha en pedagogisk begrunnelse.

Enkjønnede klasser. På vei tilbake hit?

Logikken er som følger: Det er fritt skolevalg til de videregående skolene. De videregående skolene i Oslo er geografisk så samlet at det er relativt små hindringer for de fleste elever i Oslo å velge skole utelukkende på bakgrunn av opplevd attraktivitet. I og med at jenter jevnt over både er mer utviklet når man kommer til slutten-av-ungdomsskole-alder, og jevnt over er mer pliktoppfyllende med sitt skolearbeid, får de jevnt over bedre karakterer enn gutter. Skolene er av meget ujevn kvalitet, og (uansett hva som er sannheten om skolenes relative innbyrdes kvalitet) har også et tilsvarende meget ujevnt rykte. Alle vil gjerne komme inn på de beste skolene, mens jentene vil, med utgangspunkt i jevnt over bedre karakterer, i større grad enn gutter kunne velge fritt blant de beste skolene (kjønnsdelt relativ valgfrihet er dermed også et tragikomisk resultat av dette).

read more »

august 15, 2012

Om solidaritet mellom skolene, utilsiktet nivådifferensiering, og alternativer til «fritt» skolevalg

av Eivind Solfjell

Oslo Katedralskole. Populær, og dermed eksklusiv skole.

Tidligere i sommer skapte årets inntak til de videregående skolene i Oslo, og da spesifikt oversikten over inntaksgrenser, overskrifter i hovedstadens aviser. På Oslo katedralskole, som topper statistikken, er grensen for å komme inn via første inntaksrunde fem i snitt fra den tiårige grunnskolen; Persbråten, Stovner, Nordstrand, Ulsrud, Hellerud og Manglerud videregående skoler har alle en nedre inntaksgrense på to-tallet.1

Fokuset for artiklene var imidlertid ikke det bekymringsverdige ved de vanvittige forskjellene mellom skolene – her var det konkurransen, og enkeltskolers prestasjoner, som var i fokus. Intervjuet under overskriften «Knallharde krav på Katta» sier en stolt rektor at Katedralskolen har som mål «å være en skole i europeisk toppklasse, og en forutsetning for å få til det er å også få de beste elevene». Rektor for Nordstrand videregående skole – som denne gangen, ifølge artikkelen, overraskende «blandet seg inn i bunnen» – er mest opptatt av å bortforklare de dårlige tallene, og sier at de skyldes at skolen i år tok inn flere elever enn normalt.

Tidligere i vår gikk ryktet om kakefest og jubel på noen lærerværelser når søkertallene for skoleåret 2012-13 ble sluppet. De som jublet, var skolene med den kraftigste oversøkningen, altså flest søkere per ledig plass; vi må anta at stemningen på lærerværelset på Manglerud videregående, hvor det var 15 primærsøkere til 203 plasser på studiespesialiserende fag,2 var av en litt annen karakter.

read more »

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom