Archive for ‘Lærerrollen’

desember 19, 2014

Kven er tidstjuvane?

av Lærerråd

Skjermbilde 2014-12-19 kl. 10.59.14


Ane har skrevet en kronikk om tidstyvene i skolen.

Påstand: De største tidstyvene i skolen er lærerne selv.

Du kan lese kronikken på NRK Ytring: «Kven er tidstjuvane?»

Enig? Uenig? Kommenter gjerne!

desember 8, 2014

Draumen om å verta draumelæraren

av Lærerråd
soria moria

Draumen – et dikt av lærer Turid Svensøy

read more »

juni 4, 2014

#StemJa?

av aneaarre

Eg har forsøkt å få ned nokre tankar om den nye arbeidstidsavtalen ei god stund no. Men det er langt frå enkelt. Kvar gong eg har prøvd, har affekten styrt fingrane over tastaturet. For KS har provosert over lengre tid no, og årets oppgjer vart skuffande. Men for å vere ærleg, så er det måten vi lærarar har møtt resultatet på som har vekka mest kjensler. Eg trur det er fordi eg opplever at vi plutseleg har avslørt oss litt.

Om vi ønskjer meir tid til kvar elev så er det kanskje ikkje så ille at vi må vere på jobb medan dei er der?

Om vi ønskjer meir tid til kvar elev, så er det kanskje ikkje så ille at vi må vere på jobb medan dei er der?

For denne våren har både KS og fagforeiningane byta på å skyve elevane framføre seg for å nå andre mål: KS har sterke økonomiske insentiv, fagforeiningane har ansvar for arbeidstakarar med rett til gode arbeidsvilkår. Elevane sit ikkje ved forhandlingsbordet, ei heller gjer foreldra. Difor er det avgjerande at vi er ærlege på kven vi representerer, men i år er eg ikkje sikker på om nokon av partane har klart å vere heilt sannferdige. For det verker som vi ikkje klart å skilje to viktige ting frå kvarandre: arbeidslivspolitikk og profesjonsspørsmål. Det er dessverre ikkje slik at det beste for lærarane eller den kortsiktige kommuneøkonomien alltid er det beste for elevane.

Vi lærarar har lenge argumentert for at vi treng meir tid til kvar elev. Og vi har meint at vi ikkje kan utvide arbeidsåret vårt fordi det er viktig at vi er på skulen når elevane våre er der. I den argumentasjonsrekka har eg aldri heilt klart å plassere den store frykta for meir arbeidsplassbunden tid.

Av alle ting vi kunne mista denne våren så er dette truleg det «tapet» som elevane våre kan vinne mest på. Og vi òg – om vi bestemmer oss for det.

read more »

mai 5, 2014

Framovermeldingsgenerasjonen

av aneaarre

Det er fare for at eg med denne teksten verkar litt desillusjonert. Det er eg eigentleg ikkje. Men eg er litt betenkt. Eg ønskjer her å utfordre meg sjølv og andre på om all vurderingspraksis er av det gode. Eg veit at mykje av det vi gjer er bra. Sjølv arbeider eg på ein skule der eg trur vi er på rett veg. Men på skulen min er vi òg glade i å utfordre kvarandre og praksisen vår, og det har fått meg til å tenke litt. Heldigvis arbeider eg i ein profesjon der vi framhevar verdien av dette [1].

Det er lett å gå seg vill...

Det er lett å gå seg vill…

Stundom tenker eg at litt for store delar av jobben min består i draumeknusing – i å lukke dører. For det er slik det kjennest i blant, kjensla av å måtte seie «Nei, dette er nok ikkje godt nok, nei – dessverre altså. Du meistrer ein del, men det er òg mykje som kan bli betre. Du må nok særleg jobbe vidare med algebraen. Men nei, vi skal ikkje jobbe meir med det i timane, nei. Men berre slik at du veit det: det er altså ikkje godt nok enda.»

Vi seier at vi driv vurdering for læring. Men kan det vere at det stundom fungere som vurdering mot læring?

read more »

mars 22, 2014

Mot einpartssamarbeid i skulen?

av aneaarre
GMH3

Elevar, føresette og folket generelt er ikkje part når det skal forhandlast om den viktigaste ressursen i skulen (lærarane si tid). Om KS og Gunn Marit Helgesen får det som dei vil, så er snart ikkje lærarane det heller.

Det er mange ting eg har ønskja å seie om lærarane si arbeidstid. Men eg har slitt med å få noko konstruktivt ut av tankane mine, for eg vert så eitrande forbanna kvar gong eg tenkjer på det. Men det er éin særskild ting eg kjenner eg må tenke litt høgt rundt:

Burde vi ikkje eigentleg berre overføre forhandlingsretten tilbake til staten? Det er mogleg at det er ei rekke gode grunnar til at vi ikkje burde det, men det er særleg éin årsak til at eg meiner at dette i det minste er eit rimeleg spørsmål å stille. Årsaka er enkel: KS kan no, med rette, hevde at elevar, føresette, folket og med det våre folkevalde, ikkje er partar i saka når det kjem til korleis vi skal forvalte den viktigaste ressursen i skulen (sett bort frå elevane sjølve): lærarane si tid. Det er over mi fatteevne at vi har klart å lage eit system der Gunn Marit Helgesen har rett når ho seier at lærarane si arbeidstid er ei sak mellom partane i arbeidslivet, og at andre med det pent får halde munn. For i denne saka er elevane, føresette og heile folket part.

read more »

november 19, 2013

Vikarlederen: Lærerne som ikke vil lære

av Lærerråd

Denne vikarposten er skrevet av en språklektor som er mellomleder på en videregående skole. I samråd med skribenten har vi besluttet å publisere dette anonymt: På den ene siden mener vi at de delene av det kollegiet som omtales her, bør slippe å bli gjenstand for en offentlig vurdering og eventuelt påfølgende debatt; på den andre siden mener vi at det bør være rom for å lufte denne typen frustrasjoner, som vi tror i større eller mindre grad kan finnes på andre skoler og i andre kollegier enn det omtalte.

Som mellomleder på en ganske stor videregående skole med overvekt av allmennfag, føler jeg behov for å lufte en frustrasjon. Det handler om noen av de mest tradisjonelle allmennfaglærernes uvilje mot å la seg påvirke av pedagogisk tankegods, og mot at andre – foreldre, kolleger og ledelse – skal ha innsyn og medbestemmelse i det som skjer i klasserommet. Det virker på meg som denne underpopulasjonen av lærere, som heldigvis begynner å tynnes ut (det dreier seg i det store og hele om folk født på 40-, 50- og 60-tallet), betrakter sin lærergjerning som en privat virksomhet, og enhver form for innsyn i den som invaderende. Man snakker om MITT fag og om MINE elever.

dinosaurer er lærere Les resten av dette innlegget:

august 19, 2013

Difor mister vi nye lærarar

av aneaarre

I dag har eg ein kronikk på NRK Ytring om kvifor nyutdanna lærarar treng rettleiing, og kva vi set på spel om vi ikkje gir dei det. Kronikken kan du lese her: Difor mister vi nyutdanna lærarar.

Det er eit tap for norsk skule at mange skular sin strategi for å dempe «praksissjokket» er å kaste nyutdanna sine visjonar på bålet.

Under er ein liten kollasj som viser kva ambisjonar dei ulike partia viser i partiprogramma sine:

Skjermbilde 2013-08-19 kl. 13.53.01

Kjelde: partiprogramma til dei respektive partia.
juni 7, 2013

Karrierevegar – for den enkelte eller for fellesskapet? (no også med referanse ;)

av aneaarre

I nr. 11 av bladet Utdanning har eg eit innlegg på trykk om karrierevegar (det finn du her). Sidan det på veg gjennom trykken har sneke seg ut ein referanse, så postar eg det her på Lærerråd òg. Da må de kanskje leve utan dei betringane desken gjorde, men får i det minste ei meir redeleg utgåve.

(Innlegget er forresten basert på eit tidlegare og noko mindre gjennomtenkt innlegg her på Lærerråd. Det kan du lese her.)

Lærarar er på fleire måtar ei flat yrkesgruppe. Tradisjonelt har læraryrket hatt flate stillingsstrukturar, flate løningar mellom lærarar og relativt sett ei flat lønsutvikling. I dag er yrket kjenneteikna av ikkje overmåte høg status, og ein del vil nok meine at det heng godt saman med ikkje overmåte høge løningar. Men kan ein litt for låg status òg ha samanheng med litt for flate stillingsstrukturar?

karriere

Kven vert eventuelle «karrierevegar» til for?

I det siste har mange tatt til orde for at karrierevegar for lærarar kan vere vegen å gå for å gjere yrket meir attraktivt. Håpet er at det skal halde fleire av oss i klasseromma. For det er gjerne slik at lærarar sine vegar til høgare stillingar og løn går ut av klasserommet og over i administrasjon; eller ut av yrket som heilskap, og inn i den alt for store reservestyrken av lærarar som ikkje arbeider i skulen. Men sidan yrket vårt ikkje lokkar med status og løn i utgangspunktet, så er det kanskje heller ikkje det som først og fremst driv lærarar flest? Så kva vil skje med eit system som i stor grad består av folk som med viten og vilje har valt å arbeide i eit flatt system, om vi meiner at vegen til høgare status for yrkesgruppa som heilskap er å løfte berre enkelte i den?

For vegar for enkelte sine karrierar kan fort bli vegar til barrierar for fellesskapet. Det er dessverre litt for lett å sjå føre seg at personlege mål kan komme i vegen for samarbeid. Om karrierevegar lagar konkurranse mellom folk som er meint å arbeide saman, meiner eg å ha sett nok av døme i skulen på at samarbeid med eitt vert opplevd som lite lønsamt. Konkurranse mellom skular er til dømes ikkje alltid like produktivt, for å seie det forsiktig. Ein ender fort opp med system som vert profesjonsnedbrytande snarare enn -oppbyggande.

read more »

mars 17, 2013

Karrierevegar – for den enkelte eller for fellesskapet?

av aneaarre

Lærarar brukar nok tid på papir. Vi treng ikkje eit system som gjer at gode lærarar ender opp bak skrivebord i administrasjonar for å flytte enda fleire papir. Vi treng dei i klasseromma.

Lærarar er på fleire måtar ei flat yrkesgruppe. Tradisjonelt har læraryrket hatt flate stillingsstrukturar, flate løningar mellom lærarar og relativt sett ei flat lønsutvikling med tanke på ansiennitet. Her til lands er yrket i dag ikkje kjenneteikna av nokon overmåte høg status, og ein del vil nok meine at det heng godt saman med ikkje overmåte høge løningar. Men kan ein litt for låg status òg ha samanheng med litt for flate stillingsstrukturar?

Dei siste åra har det stadig vore snakk om å opprette karrierevegar i læraryrket. Ein har sett seg lei på at lærarar sin veg til høgare stillingar og løn går ut av klasserommet og over i administrasjon. Men sidan yrket vårt i utgangspunktet ikkje lokkar så veldig med status og løn er det kanskje heller ikkje det som først og fremst driv lærarar flest? Viss det var det som dreiv oss, hadde vel mange valt ei heilt anna utdanning og eit heilt anna yrke? Så kva vil skje med eit system som i stor grad består av folk som med viten og vilje har valt å arbeide i eit flatt system, om vi no meiner at vegen til høgare status for yrkesgruppa som heilskap er å løfte berre enkelte deler av den?

read more »

desember 13, 2012

Luke 12: Deborah Ball om forskjellen mellom lærere og rørleggere

av Klara Furuberg

Hva er forskjellen mellom lærere og rørleggere? Svaret er at rørleggere har mer profesjonsspesifikk undervisning og læretid enn mange lærere. Jeg har ikke sjekket timetallet i Norge (kanskje noen lesere vet?) men Deborah Ball viser i denne videoen (rundt 05:20) hva som kreves for å kunne kalle seg rørlegger i den amerikanske delstaten Michigan, hvor hun underviser på University of Michigan.

Dette inkluderer 5 års læretid, som inneholder 1700-2000 lærlingtimer sammen med en rørleggermester. Rørleggerlærlingene tilbringer også 250 timer i klasserommet. I tillegg kommer ett års prøvetid hvor kvaliteten på arbeidet blir vurdert av andre rørleggere underveis.

Lærere får i mye mindre grad slik profesjonsspesifikk trening. PPU tilbyr 12 ukers praksis, noe som betyr 480 timer på en praksisskole. Kanskje blir halvparten av disse timene tilbragt i klasserommet? Den bestselgende forfatteren Malcom Gladwell snakker om 10 000-timers regelen. Det betyr at for å bli virkelig god til noe trenger du minst 10 000 timer med trening. En tidligere luke i julekalenderen viser hvordan elevprestasjonene blir bedre jo mer erfaring lærere har.

Kanskje er det en idé å utvide den profesjonsspesifikke «on-the-job» læringen for lærerstudenter, slik at de kommer opp på samme nivå som rørleggere? Ikke bare ville det gjøre oss til bedre lærere, kanskje ville det lette praksisjokket og slik bidra til at færre forlater skolen de første årene i yrket. Dessuten høres det ganske gøy ut!

Følg med videre i kalenderen, og kom gjerne med innspill!

desember 12, 2012

Luke 11: Forskning viser: lærere blir dummere

av Klara Furuberg

Jeg beklager på forhånd, dagens luke smaker dårligere enn julesjokolade, og det er mye vanskeligere å vite hva du skal gjøre med den: Lærere blir dummere og dummere. Ikke bare det, vi er beviselig dummere enn jurister og leger. Det er i slike øyeblikk jeg tenker at norsk skoleforskning kunne bli oppsummet under overskriften Triste fakta i motsetning til TV2s mye omtalte Harde fakta.

 

Kyssende gutt og jente

En detalj fra min brors julekalender

Forskerne oppsummerer funnet sitt slik: Fra gullalderen på 1950-tallet har det stadig gått nedover med målt IQ hos mannlige lærere. Ansvarlig for undersøkelsen er professor Kjell Gunnar Salvanes ved Norges Handelshøyskole.

Hvis du vil fordype deg i dette funnet anbefaler jeg denne framstillingen av funnene, som også kort diskuterer mulige tolkninger. Økonomene er gode på å diagnostisere problemer. Jeg er likevel ikke så veldig imponert over løsningen de foreslår: økt lønn til lærere. Hva synes dere?

Jeg har også en del innvendinger, både til metoden, men også til konklusjonen forskerne trekker. Det er flere kontekstuelle faktorer som ikke er tatt med  i beregningen. Kanskje blir det tid til å trekke de fram i en senere luke? Følg med i julekalenderen, og spre gjerne til andre du tror kan ha nytte av den

desember 11, 2012

Luke 10: Hvorfor er lærerutdanning så vanskelig? ett mulig svar

av Klara Furuberg

Etter helgepause er kalenderen tilbake! Mange av lukene i denne kalenderen viser hvordan lærerutdanning gjør oss til bedre lærere. Denne forskningen stemmer ikke helt med det inntrykket vi får av lærerutdanning i media. Senest denne måneden fikk lærerutdanningene kraftig kritikk på kronikkplass i Dagbladet. Her fikk både utdanningen og lærerstudentene gjennomgå.

Alle som følger debatten om norsk utdanning vet at dette er et stadig tilbakevendende tema. I avisene kan vi lese at lærerstudentene er dumme, utdanningen er for dårlig og høgskolene har for lav kvalitet. Vi på Lærerråd må av og til hjelpe hverandre å holde humøret oppe i møte med all denne kritikken.

Noe av den forskningen som innspirer meg aller mest er derfor den som prøver å forstå hva det er som gjør lærerutdanning så vanskelig. Her er tesen at det er ikke nødvendigvis kandidatene som er for dårlige, men det er rett og slett lærerutdanning som er en kompleks oppgave. Forskerne bak disse teoriene snur på en måte spørsmålet på hodet. Hvorfor er medisinutdannninger over hele verden sett på som prestisjetunge og vanskelige, mens lærerutdanning bare har den statusen i noen land?  Kan det rett og slett være at det er noen utfordringer som er spesifikke for lærerutdanninger?

En mulig forklaring kan vi lese ut av Dan C. Lorties sværte kjente og innsiktsfulle Schoolteacher (1975). I denne boken er formulerer Lortie begrepet «Apprenticeship of observation». Dette referer til det faktum at vi alle har utallige timer med klasseromserfaring bak oss. Derfor er vi alle eksperter på skole og skolehverdag. Men disse erfaringene har vi ikke gjort oss som aktive yrkesutøvere, snarerer som en observatører. Det vil si at vi har mange meninger om hva som er en god lærer, uten at vi nødvendigvis har evnen til å utøve profesjonen på en god måte. Alle som har prøvd å være vikar i skolen har selvfølgelig kjent dette paradokset på kroppen. Å holde en klasse i ro virker omtrent umulig, og du får et nytt perspektiv på barneskolelæreren din.

Den flotte julekalenderen til mine kjære søskenbarn

For å bli gode lærere må vi derfor «avlære» mye av det vi har lært de 13 årene vi har gått på skole. Til sammenligning kan medisinstudenter begynne med ganske blanke ark. Lortie er hovedsaklig kvalitativ sosiolog, men flere forskere har gjort funn som støtter teorien hans. Foreksempel er det ofte slik at vi underviser slik vi selv har blitt undervist.

Følg med for flere luker, og flere forskningsbaserte innsikter i hva som gjør lærerutdanning så vanskelig! Og takk til dere som kommenterer, det gjør det så morsomt å skrive!

Å være lærer er ikke bare å dele ut kunnskap, slik denne nissen deler ut kunnskap

Å være lærer er ikke bare å dele ut kunnskap, slik denne nissen deler ut epler. Nissen er brodert av min tante

desember 8, 2012

Luke 6&7: blitt sånn. Forskjellen mellom lærere med og uten sertifisering i USA

av Klara Furuberg

Aller først: jeg tar selvkritikk, legger meg flat og går i meg selv etter gårsdagen skrikende mangel på kalenderluke. Som mange andre tar jeg ansvar, vurderer min stilling… Og velger å fortsette!  Så her kommer luke 6 og 7 i ett.

Bak femte luke var Darling-Hammonds påstand: myten som forteller at det å være en god lærer er en iboende egenskap er en av de farligste mytene i dagens utdanningslandskap. Dette er særlig relevant i USA hvor mangelen på kvalifiserte lærere, særlig i områder med mye fattigdom, har ført til at mange stater tilbyr korte kurs istedenfor lærerutdanning og sertifisering. Newt Gingrich foreslo i 1995 å fjerne sertifiseringsordningene i skolen. Det er faktisk slik at mange ser på kravet til sertifisering som en barriere, noe som gjør at folk med gode fagkunnskaper ikke kommer inn i skolen.

Det argumentet har jeg også hørt i Norge når man argumenterer mot at det skal være nødvendig å ta PPU for å bli fast ansatt når man allerede har master eller bachelorgrad i det faget man underviser i. Egentlig går dette tilbake til en kjernekonflikt i læreres selvforståelse. Er vi først og fremst pedagoger, eller først og fremst fagmennesker? Mitt synspunkt er selvfølgelig et hjertelig -ja takk begge deler.

Fra forskernes synspunkt er det ett positivt aspekt ved at man har åpnet skolene i USA for lærere uten sertifisering. Dette gjøre det enklere å gjennomføre kontrollerte eksperiment eller forskningsdesign som ligner på kontrollerte eksperiment Dette er den mest stringente metoden for å sammenligne en enkeltfaktors påvirkning (slik som lærerutdanning) i omtrent det samme miljøet.

Det er så mange lærere uten formell utdannelse at det ikke byr på problemer å gjøre et tilfeldig utvalg som er stort nok og som inneholder både sertifiserte og usertifiserte lærere. Etter å ha fulgt lærerene og klassene over en viss tidsperiode ser man på gjennomsnittveksten i elevprestasjoner i elevgruppen med sertifiserte lærere sammenlignet med den andre elevgruppen. Denne siste gruppen har kanskje lærere med tilstrekkelig fagbakgrunn men de har altså ikke gått gjennom den pedaogigske kunnskapen og den treningen som er spesifikt knyttet til lærerprofesjonen.

Picture0259

Bloggforfatteren tar kritikk for manglende luke 6. Unnskylder seg med trøtthet og litt utmattelse i møtet med mengden av utdanningsforskning der ute

I følge Darling-Hammond er svarene de har fått fra flere år med slike studier krystallklart:

This research suggest that the extent and quality of teacher education matters for teachers’s effectiveness and add significant value to the general knowledge and skills that teachers with strong subject background bring to the classroom

Men hvordan kan hun si det så sikkert? Er ikke dette foreksempel i konflikt med John Hattie som setter lærerutdanning ganske langt nede på lista over enkeltfaktorer som har innvirkning på elevers læring? (her kommer forøvring læreres fagkunnskap enda lengre ned på lista, se Eivinds glimrende utlegning av Hattie her)

Til forsvar for disse studiene kan vi si at det de hovedsaklig er interessert i forskjellen mellom elever som har sertifiserte lærere og de som ikke har det. Det betyr altså ikke at det ikke er andre faktorer som påvirker læring. I tillegg er dette noe som er relativt lett å måle. Enten er du sertifisert, eller så er du ikke.  Deretter kan forskerne rett og slett se hvordan de forskjellige lærerne påvirker elevenes resultater over tid. Amerikanerne har jo også en rekke standardiserte tester, og elevene prøves ofte både i starten og i slutten av skoleåret*. Den første artikkelen Darling-Hammond trekker fram er like gammel som meg. Den er publisert i prestisjetunge «Journal of Teacher Education». Allerede i 1985 fantes det  mye forskning på dette temaet og artikkelen Making a difference in educational quality through teacher education (Evertson, Hawley og Zlotnik)  er en oppsummering av eksisterende forskning. Den konkluderer med at tradisjonell sertifisering fører til bedre resultater for elevene.

16 år senere, i 2001 bestilte det amerikanske kunnskapsdepartementet en oppsummeringsstudie, som er publisert under tittelen Teacher preparation research: Current knowledge, recommendations, and priorites for the future ( Wilson, S.M, Floden, R.E og Ferrini-Mundy)

Denne rapporten er svært omfattende. Den analyserer resultatene i  57 studier som er valgt ut som gode nok, og like nok til at sammenligningen er verdifull. En diskusjon av utvelgelsen av disse artiklene er også publisert etter peer-review i Jorunal of Teacher Education. For meg styrker dette troverdighetene til funnet som altså er at det er korrelasjon mellom lærerutdanning og elevprestasjoner på flere forskjellige mål. Hvorfor denne lange bloggposten?  Fordi jeg vil understreke troverdigheten og innsikten til denne forskningen. Altfor ofte sier vi «forskning viser» uten å vise spesifikt hva vi mener om det. Det prøver denne kalenderen å gjøre noe med!

Overbevist om at lærerutdanning gjør en forskjell? Eller er personligheten til læreren viktigere? følg med videre i denne kalenderen om lærerprofesjonen. Det er fremdeles lenge igjen til jul.

24.julaften

En detalj fra min søsters broderte julekalender.

*USA er det landet med høyest grad av testing i den industrialiserte verden
desember 5, 2012

Luke 5: «Teachers are born, not made» eller ikke?

av Klara Furuberg

Dagene går, men julekalenderen består. I går var jeg litt usikker på om kalenderluken om PISA-vinneres knallharde satsning på lærere kunne kvalifisere til å være et forskningsbasert innlegg. Jeg tror jeg jukser litt i dag også, men… det er fremdeles mange dager igjen til jul og jeg lover å komme sterkere tilbake.

Det som skjuler seg bak dagens luke er åpningssetningen i Darling-Hammonds kanskje mest kjente bok, Powerful Teacher Education: Lessons from Exemplary Programs:

One of the most damaging myths prevailing in education is the notion that good teachers are born not made

Professor Darling-Hammond mener forskningen er krystallklar, og at gode lærerutdanninger og sterkere lærere er den sikreste måten å få bedre resultater på. Hun er derfor svært kritisk til alternative kvalifiseringsmåter, slik som Statoil initierte Teach First i Norge, eller Teach for America i USA. (Teach for America er modellen for Teach First) . For the record: Det er jeg også. Tidligere i julekalenderen har jeg vist forskning som støtter dette perspektivet. Lærere blir bedre av å ha klasseromserfaring, og spesifikke egenskaper knyttet til utøvelse av profesjonen kan til en viss grad kompensere for manglende fagkunnskap. Men dette er bare smakebiter!  Å få oversikt over feltet er en stor jobb. I morgen vil jeg likevel presentere den forskningen som understøtter Darling-Hammonds påstand. I den påfølgende luken skal jeg presentere det motsatte perspektivet: at du ikke trenger spesifikk profesjonskunnskap for å være en god lærer og at det  holder å ha god fagkunnskap og generell formidlingsevne

Følg med for en interessant samtale om lærerprofesjonen!

 

desember 4, 2012

Luke 4: Er lærerprofesjonens status nøkkelen til å forstå PISA-resultatene??

av Klara Furuberg

Etter en koselig kveld med Linda Darling-Hammond (se forrige luke) i går var det ikke vanskelig å finne noen godbiter til dagens post. I boka The flat world and education viser hun hva som kjennetegner tre PISA-vinnere som Sør-Korea, Finland og Singapore. Dette er tre land som for 20-30 år sine ikke hadde spesielt gode resultater. Det de har felles, og som kanskje er grunnen til at de scorer godt på internasjonale rankinger gang på gang, er at de satser knallhardt på utvikling av lærerprofesjonen

De fleste landene som scorer høyt har autonome og høyt utdanna lærerere

Finland har blant annet en lærerutdanning på mastegradsnivå hvor lærererne lærer å forske på sin egen undervisning. I tillegg er utdanningen lagt til universitetene. På samme måte som det universitetsykehusene her i Norge fungerer som utdanningsinstitusjoner for leger finnes det i Finland egne skoler, universitetsskoler, som har spesialisert seg på utdanne nye lærere. De har også et sterkt fokus på samarbeid.

I Singapore virker det som om de samme ideene som ligger til grunn, men de har fått en annen utforming. På samme måte som i Finland har alle lærere mastergrad. Utdanningen er betalt av staten, og lærerne får stipend slik som studenter gjør i Norge. En nyutdanna lærer i Singapore har samme startlønn som en nyutdanna lege. Kanskje enda viktigere: nyutdanna får svært intensiv veiledning fra andre dyktige lærere. I tilegg er det satt av 20 timer i uka til samarbeid, og 100 timer året  til videre- og etterutdanning.

Kanskje er kvalifiseres ikke dette til å kalles forskningsbasert kunnskap, og dagens kalenderluke lever ikke helt opp til kalenderens målsetning om å presentere forskningsbasert innsikt. Jeg synes likevel sammenhengen mellom denne intense satsningen på lærerutdanning og gode PISA-resultater er fascinerende.

Følg med videre for mer (eller mindre?)  forskningsbaserte fakta om lærerprofesjonen!

Denne julebjørnen lurer også på sammenhengen mellom gode PISA-resultater og lærerprofesjonen

Denne julebjørnen lurer også på sammenhengen mellom gode PISA-resultater og lærerprofesjonen

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

LP-modellen - læringsmiljø og pedagogisk analyse

en blogg fra Læringsmiljøsenteret for alle som arbeider med LP-modellen

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom