Archive for ‘Uncategorized’

desember 8, 2014

Draumen om å verta draumelæraren

av Lærerråd
soria moria

Draumen – et dikt av lærer Turid Svensøy

read more »

Advertisements
november 24, 2013

Skoleutvikling – ovenfra og ned?

av nherleiksplass

I disse dager snakkes det ofte om hvordan vi skal heve og løfte lærerne og deres kompetanse. Noen blir hårsåre og reagerer med endringsvegring, mens andre er positive til et faglig kompetanseløft. Som lærerstudent oppleves hele debatten noe uklar: Hva skal komme først og hvordan? Vil vi ha mastergrad for alle grunnskolelærere? Er det kun matematikklærere som trenger etter- og videreutdanning? Er vi sikre på effekten av en slik ordning? På grunnlag av hvilke incentiver er det matematikklærere som er i fokus?

Bilde hentet fra: http://www.bloglet.com/how-to-support-economic-development/ (24.11.13)

Bildet er hentet her (24.11.13).

read more »

juli 30, 2013

Kommentarer til «Is Pisa fundamentally flawed?»

av nherleiksplass

Det er med friskt mot jeg nå skal prøve å følge opp og kommentere artikkelen fra TES (Times Educational Supplement): «Is PISA fundamentally flawed?» ved bruk av min egen bacheloroppgave «På hvilken måte måles kvalitet i norsk skole gjennom PISA-undersøkelsen?«.

Kort fortalt belyser artikkelen noen av de statistiske og matematiske svakhetene ved PISA-undersøkelsen, og det rettes sterk kritikk mot OECDs manglende vilje til åpenhet rundt svakhetene. For eksempel trekkes den statistiske Rasch-modellen frem, som en feilaktig modell til å behandle de enorme mengder data PISA produserer. Svært få (inklusive reform-kåte politikere) forstår modellen og hvordan den fungerer.

read more »

desember 19, 2012

Luke 18: Stigning på 2000 prosent

av Klara Furuberg

Dagens luke er i sin helhet dedikert til et sitat av fantastiske Svein Sjøberg, realfagsdidaktiker og skoleforsker. Til Teknisk ukeblad sier Sjøberg:

– Da jeg i 1962 tok artium, gikk kun 15 prosent av ungdommen så lenge som 12 år på skole. I dag går nesten alle 13 år på skole, og de som blir født i dag kan i snitt se frem til cirka 18 års skole og utdanning. Da jeg begynte med studiene, var det 12 000 studenter i Norge. Nå er det 240 000. Det er altså en stigning på 2000 prosent. Når noen da snakker om nivåsenkning i dagens skole, blir det nokså meningsløst. Tidligere tok kun en fåtallig elite utdanning utover grunnskolen. I dag gjør nesten alle det. Hele befolkningens nivå er selvsagt ufattelig mye høyere i dag enn før. Men om vi sammenlikner snittet av den lille eliten som tok en bestemt utdanning tidligere med snittet av dem som tar en slik utdanning i dag, var nok den gamle eliten bedre, sier Sjøberg.

 

Sjøberg speiler her en av de tidligere lukene, Linda Darling-Hammonds refleksjoner om arbeidsmarkedetet i det moderne kunnskapssamfunnet. Dette er også til ettertanke når vi sammenligner oss med fortiden og ser at vi ikke er på samme nivå som det gamle gymnaset. Hvem er det egentlig vi sammenligner oss med?

desember 18, 2012

Luke 17: Briljante mattelærere i Tromsø

av Klara Furuberg

Bak dagens luke skjuler det seg gode nyheter! På den femårige lærerutdanninga i Tromsø gjør elevene det svært bra. Beklageligvis er det ingen av de store avisene som slår dette opp. Hvorfor er det bare de negative nyhetene om lærerstudenter som når er et bredt publikum? På hjemmesida til Universitetet i Tromsø kan vi lese gladsaken, «Av 20 som gjekk opp til eksamen, fekk 9 studentar A, 17 fekk A, B eller C, og berre ein strauk» er rapporten fra matematikkstudentene på den femårige lærerutdanninga i Tromsø. Kanskje det blir jul i år også?

Jeg prøver å tenke på jula når jeg leser denne undersøkelsen.

 

desember 12, 2012

Luke 11: Forskning viser: lærere blir dummere

av Klara Furuberg

Jeg beklager på forhånd, dagens luke smaker dårligere enn julesjokolade, og det er mye vanskeligere å vite hva du skal gjøre med den: Lærere blir dummere og dummere. Ikke bare det, vi er beviselig dummere enn jurister og leger. Det er i slike øyeblikk jeg tenker at norsk skoleforskning kunne bli oppsummet under overskriften Triste fakta i motsetning til TV2s mye omtalte Harde fakta.

 

Kyssende gutt og jente

En detalj fra min brors julekalender

Forskerne oppsummerer funnet sitt slik: Fra gullalderen på 1950-tallet har det stadig gått nedover med målt IQ hos mannlige lærere. Ansvarlig for undersøkelsen er professor Kjell Gunnar Salvanes ved Norges Handelshøyskole.

Hvis du vil fordype deg i dette funnet anbefaler jeg denne framstillingen av funnene, som også kort diskuterer mulige tolkninger. Økonomene er gode på å diagnostisere problemer. Jeg er likevel ikke så veldig imponert over løsningen de foreslår: økt lønn til lærere. Hva synes dere?

Jeg har også en del innvendinger, både til metoden, men også til konklusjonen forskerne trekker. Det er flere kontekstuelle faktorer som ikke er tatt med  i beregningen. Kanskje blir det tid til å trekke de fram i en senere luke? Følg med i julekalenderen, og spre gjerne til andre du tror kan ha nytte av den

desember 5, 2012

Luke 5: «Teachers are born, not made» eller ikke?

av Klara Furuberg

Dagene går, men julekalenderen består. I går var jeg litt usikker på om kalenderluken om PISA-vinneres knallharde satsning på lærere kunne kvalifisere til å være et forskningsbasert innlegg. Jeg tror jeg jukser litt i dag også, men… det er fremdeles mange dager igjen til jul og jeg lover å komme sterkere tilbake.

Det som skjuler seg bak dagens luke er åpningssetningen i Darling-Hammonds kanskje mest kjente bok, Powerful Teacher Education: Lessons from Exemplary Programs:

One of the most damaging myths prevailing in education is the notion that good teachers are born not made

Professor Darling-Hammond mener forskningen er krystallklar, og at gode lærerutdanninger og sterkere lærere er den sikreste måten å få bedre resultater på. Hun er derfor svært kritisk til alternative kvalifiseringsmåter, slik som Statoil initierte Teach First i Norge, eller Teach for America i USA. (Teach for America er modellen for Teach First) . For the record: Det er jeg også. Tidligere i julekalenderen har jeg vist forskning som støtter dette perspektivet. Lærere blir bedre av å ha klasseromserfaring, og spesifikke egenskaper knyttet til utøvelse av profesjonen kan til en viss grad kompensere for manglende fagkunnskap. Men dette er bare smakebiter!  Å få oversikt over feltet er en stor jobb. I morgen vil jeg likevel presentere den forskningen som understøtter Darling-Hammonds påstand. I den påfølgende luken skal jeg presentere det motsatte perspektivet: at du ikke trenger spesifikk profesjonskunnskap for å være en god lærer og at det  holder å ha god fagkunnskap og generell formidlingsevne

Følg med for en interessant samtale om lærerprofesjonen!

 

desember 3, 2012

Verdens første forskningsbaserte julekalender om lærerprofesjonen. Luke 3: Hvilket arbeidsmarked utdanner vi til?

av Klara Furuberg

De to første lukene handlet om hva slags kompetanse som gir oss gode lærere, et tema jeg regner med å komme tilbake til nærmere jul. I dagens luke tenkte jeg å presentere en slående trekk ved dagens arbeidsmarked, og som utvilsomt påvirker de forholdene vi jobber under.

Det var Linda Darling-Hammond, kanskje USAs fremste utdanningsforsker som gjorde meg oppmerksom på hvor slående overgangen fra et industrisamfunn til en kunnskapsøkonomi er. Jeg har hatt en slags vag forståelse av dette men var ikke klar over at utviklingen har gått i fra et samfunn hvor de aller fleste hadde en såkalt «low-skill» jobb til et samfunn hvor 70 % forventes å ha en «knowledge work job», det vil si en jobb som krever 2-4 års utdannelse utover high school. Darling-Hammond skriver, «In the early 1900s, when our current school system was designed, only 5 percent of jobs required specialized knowledge and skill; today about 70 percent are «knowledge work» jobs that demand the ability to acquire and use specialized information, manage nonroutine tasks, and employ advanced technologies»

I denne videoen forklarer Darling-Hammond hvordan det gjør at lærerprofesjonen blir utsatt for helt andre utfordringer enn tidligere. Her er det mye stoff til julekalenderen, men det får bli til nye luker!

Følg med i kalenderen for flere relevante refleksjoner rundt lærerprofesjonen!

Er de som lager julepynt "knowledge-workers"?

Er de som lager julepynt «knowledge-workers»?

desember 2, 2012

Verdens først forskningsbaserte julekalender. Luke 2: Hvorfor fagkunnskap ikke er tilstrekkelig for å bli en god lærer, uansett hvor god den er

av Klara Furuberg

bilde(2)

Denne nissen kunne ikke blitt en god lærer uten pedagogisk kunnskap og erfaring, selv om han hadde en doktorgrad i historie.

Allerede dag 2 av denne selvpålagte julekalenderen merker jeg at postene kommer til å få preg av insisterende myteknusing fra min side. Jeg tar gjerne i mot konstruktiv kritikk om tonen min blir for belærende, men tror likevel at vi tåler å ta et oppgjør mot noen av de forestillingene vi har om læreryrket som det faktisk ikke finnes støtte for i forskningen. En av de aller mest vanlige, som jeg til og med kan ta meg selv i å være enig i, er ideen om at alt du trenger for å være en god lærer er god fagkunnskap.

Ofte hører vi historier om folk som ikke hadde lærerutdanning men som i kraft av sin personlighet/fantastiske fagkunnskap/stå-på-vilje ble gode lærere. Det som er viktig å få med seg at i tallenes verden er dette unntakene som bekrefter regelen. Som Eivind på forbilledlig måte har vist tidligere på bloggen har selv ikke o-store-Hattie greid å finne en sterk sammenheng mellom teacher subject content knowledge, det engelske utrykket for lærerenes kunnskap i faget de skal lære bort, og elevprestasjoner. Det er god fagkunnskap i kombinasjon med andre egenskaper som fører til bedre elevresultater. Berliner skriver i artikkelen referert bak forrige luke, «A great deal of empirical evidence exists to refute the first charge, that all you really need is subject matter knowledge to teach well» og referer foreksempel til The making of a teacher: Teacher knowledge and teacher education av Pamela Grossman.

Bak den andre luka i Lærerråds julekalender vil jeg løfte fram en studie som illustrer dette poenget på en fiffig måte. Studien ble gjennomført av en doktorgraddstudent ved Stanford School of Education og har tittelen Understanding historical understanding: Subject matter knowledge and the teaching of U.S. history. Igjen er det Berliner som må få æren for å ha gjort meg oppmerksom på  studien som er en kvalitativ studie av fire historielærere.

One was an experienced and well-educated history teacher. One was a new teacher of history fresh from a teacher education program. One was a Ph.D. in history, with superior subject matter knowledge, but he had not taught at the high school level. The last of these four teachers was a very experienced teacher of English who accepted a job teaching history rather than losing her job during a cutback in the district. Thus, there were four teachers, one high in both teaching experience and subject matter knowledge, one low in experience but high in knowledge, one high in subject matter knowledge but low in experience, and one low in both experience and subject matter knowledge.

Henger dere med? Resultatene var interessante: Den aller nyeste læreren med fersk lærerutdanning, etter amerikanske forhold omtrent med en bachelor i historie, fikk de svakeste resultatene. Den erfarne og velutdanna historielæreren fikk de beste resultatene. Mer interessant, hvordan presterte engelsklæreren med mye pedagogisk erfaring i forhold til læreren med lite pedagogisk kunnskap men med doktorgrad i historie ?  Berliner skriver «The teacher with the pedagogical knowledge outperformed the teacher with the subject matter knowledge in some important ways».  Konklusjonen han trekker fra dette er: Subject matter knowledge is simply not enough to make one an accomplished teacher. Og videre: mye pedagogisk erfaring kan til en viss grad kompensere for svak fagkunnskap.

Myten herved knust! Og fordi som synes posten kommer litt sent i dag: jeg har bursdag, og dagen har gått med til intens feiring av meg selv.

Følg med videre i kalenderen for flere interessante forskningsbaserte refleksjoner om lærerprofesjonen!

desember 1, 2012

Verdens første forskningsbaserte julekalender. Første desember: en viktig graf for alle som er interessert i skolepolitikk

av Klara Furuberg

Jeg er utrolig stolt over å være en del av Lærerråd, men får ikke alltid skrevet så mye jeg skulle ønske. For å få til minst 24 bloggposter fra min hånd før året er over lanserer jeg herved Lærerråds adventskalender 2012. Hver dag fram til julaften vil jeg åpne en luke i julekalenderen, og bak hver luke skjuler det seg en bloggpost med forskningsbasert kunnskap om lærerprofesjonen. Jeg skal ikke si hva jeg ønsker meg i julegave, men om jeg mot formodning skulle få en mer kunnskapsbasert debatt om lærerprofesjonen og lærerutdanning så sier jeg ikke nei takk. I påvente av at dette mirakelet inntreffer åpner jeg offisielt den første luka i Lærerråds julekalender

Resultat som funksjon av

Her finner vi en paradoksal innsikt: De aller fleste lærere, selv om de blir svært gode, var dårligere enn gjennomsnittslæreren det første året i yrket. David C. Berliner presenterer forskning som understøtter denne innsikten i sin mye omtalte artikkel «A personal response to those who bash teacher education». Grafen viser hvor mye bedre elever presterer som funksjon av lærernes yrkeserfaring. Klasseromserfaring er essensielt for å bli en god lærer!

Og hva er konklusjonen for de som er ferske i yrket? Hold ut, det blir bedre!  En annen viktig slutning av denne forskningen er at de som hevder å skape superlærere på kort tid,  slik som Statoil-finansierte Teach first, har et forklaringsproblem.
Følg med i julekalenderen for flere spennende fakta om lærerprofesjonen!

bilde(1)

november 7, 2012

Reklame på Lærerråd

av Lærerråd

Som mange sikkert har merket seg – og, til vår store overraskelse – dukker det av og til opp reklame på bloggen vår. Dette er ikke noe vi har bedt om eller ønsket oss, og etter litt undersøkelse har vi funnet ut at dette ser ut til å være prisen vi må betale for en gratis bloggmal fra wordpress.com.

Vi har selvsagt ingen inntekter fra denne reklamen, og vi «beklager de ulempene dette måtte medføre» for våre lesere.

Måtte vår kredibilitet ikke lide samme skjebne …

august 28, 2012

De evnerike

av Ida Sandholtbråten

I kronikken «Vi som sover i timen» skrev Hege Tunstad i gårsdagens Aftenposten om hvordan hun mener de evnerike sovner i norsk skole. Hun er bare en av flere som tar til orde for bedre tilrettelegging for de flinke elevene i klasserommet. Er de «evnerike» virkelig glemt – og hva skal vi i såfall gjøre med det?

Skal man kunne tilrettelegge for de «evnerike» i enda større grad må man se på hvordan man driver differensiering og tilpasset opplæring. Jeg stiller meg spørrende til om nivådeling er vegen å gå for å etterstrebe læringspresset. Hvilken effekt det vil ha på norsk skolen?

Vi har valgt å ha en fellesskole med rom for alle. Alle skal ha utbytte av å være i skolen, men tilpasset undervisning handler ikke om å tilrettelegge undervisning for hver enkelt elev til enhver tid. I norsk skole har vi valgt å vektlegge fellesskapet, og det ser jeg sterke fordeler ved. De såkalt «flinke» og de såkalt «svake» lærer mye av å samarbeide, både faglig og sosialt.

Det må påpekes at en skolekultur hvor det verdsettes å være god er vil alltid slå godt ut på elevenes læring. Det skaper motivasjon og en positiv læringsatmosfære. Det skal være lov, og positivt, å være dyktig i fag.

Jeg er helt enig i at norsk skole har mye å gå på når det kommer til tilpasset undervisning, men det er ikke fordi vi lærere ikke kan svare på pensum som ikke er gjennomgått, slik Tunstad setter det på spissen. Tilpasset opplæring handler om prinsippet nivådeling og om rammer som tid og ressurser.

Hvordan mener du kan vi skape en enda bedre skole med rom og muligheter for alle?

august 27, 2012

Er lærerutdanninga god nok?

av Ida Sandholtbråten

Etter to uker som lærer har jeg allerede vært borti utallige saker som lærerutdanninga aldri lærte meg noe om. Ingen har lært meg å skrive årsplaner, planlegge vurderingssamtaler, snakke med hjemmet eller bruke fronter, og jeg har aldri sett et kartleggingsverktøy eller en nasjonal prøve før. Betyr det at lærerutdanninga ikke er god nok?

Lærerutdanninga har vært under enormt press den siste tiden. Siden 1992 har allmennlærerutdanninga blitt omgjort tre ganger. I 2010 ble utdanninga omgjort til en todelt grunnskolelærerutdanning, og i det kommende året blir lærerutdanningene for 8.-13.trinn omgjort. Jeg gikk allmennlærerutdanningen av 2003 – en sådann utdatert utdanning. Betyr det at jeg, allerede før jeg har begynt å jobbe, er avleggs?

Jeg legger ikke under en stol at lærerutdanningene har et enormt utviklingpotensial. Ikke minst for å knytte praksis og teori tettere sammen. Områder som samarbeid med hjemmet, klasseledelse og vurdering må styrkes. Lærerutdannere på universitet/høgskole og praksislærere må samarbeide i større grad for å tette hullene som vi nyutdannede mangler, for vi må kunne håndtere realiteten i dagens skole.

Likevel må jeg påpeke at det å se et forbedringspotensial ikke betyr at jeg mener min utdanning ikke er god nok. Det at jeg ikke ha sett konkrete hjelpemidler betyr ikke at jeg ikke har kunnskap om området det er snakk om. Sjøl om jeg aldri har skrevet en årsplan før, har jeg skrevet utallige periodeplaner og undervisningsplaner. Min lærerutdanning kunne aldri lært meg å skrive min årsplan, for planer er ulike fra skole til skole. Jeg er gitt verktøy for å jobbe med planlegging på alle typer skoler, nå og i framtida. Lærerutdanninga kan ikke gi en fasit for den finnes ikke.

Troen på å styrke lærerutdanningen for å skape bedre resultater i skolen er utbredt. Det er derfor vi ser store lærerutdanningsreformer på rekke og rad. Det er mye som bør styrkes i lærerutdanningene, men det er viktig å forstå at lærerutdanningene ikke skaper A4-lærere med fasiter, men lærere som skal være rustet for å møte en skoleframtid vi enda ikke vet hva er.

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom