Archive for ‘Lærerutdanning’

august 20, 2013

Finsk og norsk rekruttering til læreryrket

av Eivind Solfjell

Igjen bringes det finske skolemirakelet inn i norsk skoledebatt; denne gangen er det våre to lands lærerutdanninger som sammenlignes. NRK kan fortelle at mens vi i Norge ikke får fylt opp alle studieplassene, er det femten søkere til hver lærerskoleplass i Finland. Sammenligningen er litt (men bare litt) urettferdig, siden Finland har en sterkt sentralisert lærerutdanning, med bare noen få universiteter som tilbydere; i Norge utdannes lærere ved en lang rekke universiteter og høyskoler, hvor noen studiesteder naturlig nok er mer populære enn andre, og dermed har mer enn nok søkere til å fylle opp plassene sine.

Men artikkelen bommer på de viktigste kontrastene mellom Finland og Norge. Som det påpekes, så er det riktig at det er populært å bli lærer i Finland, men det er faktisk en god del flere søkere til lærerutdanningene i Norge. Dette må bety at yrket har tiltrekningskraft også i Norge (at ikke alle søkerne er kvalifiserte, endrer ikke på det). Man kan anta at en god del flere unge finner hadde søkt på en lærerutdanning om det hadde vært lettere å komme inn. Likevel synes tallene å vise at den store forskjellen mellom Finland og Norge ikke nødvendigvis er hvor attraktiv utdanningen og yrket oppleves blant blivende studenter.

read more »

april 29, 2013

Nivådeling – the never ending story

av nherleiksplass

Da har debatten blusset opp igjen: Skal vi ha nivådeling i norske skoler?
Hva baserer man i så fall dette valget på? Forskning? Lærernes ve og vel? PISA-resultater? Elevenes egne oppfatninger?

I dette innlegget ønsker jeg å komme med et litt mer nyansert bilde av nivådeling, sett fra en lærerstudents side.

Litt forskning
Helt fra studiestart har vi fått høre hvor viktig det er å verne om fellesskolen, heterogene klasserom og inkludering. Forelesere bruker uttrykk som «all forskning viser at (…)». Det gjør at jeg sitter igjen med en bismak, og spør meg hvor godt det er forsket på nivådeling som en organiseringsform. I en analyse gjort av KD, går det frem at det er lærerens undervisningspraksis som avgjør effektiviteten av nivådeling. Det er vanskelig å skulle gjøre legitim forskning på dette området, da bakgrunnsvariabelene er formidable. Derfor blir debatter om dette temaet ofte preget av konklusjoner på bakgrunn av forskning med middels til lav validitet. Hattie (2009) sin metastudie, Visible Learning, blir ofte trukket frem som et argument for at nivådeling gir svært liten effekt på læringsutbytte. Jeg vil imidlertid påpeke at det finnes flere problemområder knyttet til Hatties forskning som gjør en slik konklusjon litt forhastet:

read more »

februar 2, 2013

Lærerutdanning Norge versus Singapore: Inntaksregime, sortering, sammenheng med avtagerfelt

av Eivind Solfjell

Vår Twitter-venn @jjgangsoy tvitret i dag følgende instruktive og tankevekkende diagram:

Sorteringsregimer for lærerutdanning. Forskjeller mellom land; systemet i Singapore.

Sorteringsregimer for lærerutdanning. Forskjeller mellom land; systemet i Singapore. Hentet fra rapporten «How the world’s best-performing school systems some out on top», McKinsey (2007), side 18.

Som vi ser: I Singapore er det en drastisk siling av kandidater før de begynner på lærerutdanning – mens de som takker ja til plassen, gjennomfører, og ender i overveiende grad opp i profesjonen de utdannes til. Tilsvarende vet vi at det i Finland bare er omtrent én av ti søkere som tas opp til lærerutdanningen.

Hva er situasjonen i Norge? Når det gjelder opptak til utdanningen, befinner vi oss nok mye nærmere «Option 2» i diagrammet over: Det er noen forskjeller mellom studiestedene, men det store bildet er at de fleste søkere tas opp (og  ikke alle studiesteder klarer å fylle opp plassene sine) – og at opptak utelukkende er basert på konkurranse med karakterer (forutsetning for noen retninger er imidlertid karakteren 3 eller bedre i noen sentrale fag). Samtidig vet vi at utdanningene har stort frafall (noen som kan bidra med presise tall her?); at silingen (primært en skikkethetsvurdering) skjer under og mot slutten av utdanningen, gjerne i forbindelse med praksis; og endelig at de som gjennomfører i langt mindre grad enn i Singapore ender opp i skolen: Eksempelvis er bare omtrent 60 % av de som tar PPU, i skolen halvannet år etter endt utdanning. Av alle med lærerutdanning i Norge i dag, jobber nesten halvparten ikke i skolen (tall fra denne rapporten, f.eks. s. 35). 

Minst ett spørsmål melder seg her: Er dette den mest optimale prioriteringen av de ressursene vi bruker på utdanning av lærere?

desember 11, 2012

Luke 10: Hvorfor er lærerutdanning så vanskelig? ett mulig svar

av Klara Furuberg

Etter helgepause er kalenderen tilbake! Mange av lukene i denne kalenderen viser hvordan lærerutdanning gjør oss til bedre lærere. Denne forskningen stemmer ikke helt med det inntrykket vi får av lærerutdanning i media. Senest denne måneden fikk lærerutdanningene kraftig kritikk på kronikkplass i Dagbladet. Her fikk både utdanningen og lærerstudentene gjennomgå.

Alle som følger debatten om norsk utdanning vet at dette er et stadig tilbakevendende tema. I avisene kan vi lese at lærerstudentene er dumme, utdanningen er for dårlig og høgskolene har for lav kvalitet. Vi på Lærerråd må av og til hjelpe hverandre å holde humøret oppe i møte med all denne kritikken.

Noe av den forskningen som innspirer meg aller mest er derfor den som prøver å forstå hva det er som gjør lærerutdanning så vanskelig. Her er tesen at det er ikke nødvendigvis kandidatene som er for dårlige, men det er rett og slett lærerutdanning som er en kompleks oppgave. Forskerne bak disse teoriene snur på en måte spørsmålet på hodet. Hvorfor er medisinutdannninger over hele verden sett på som prestisjetunge og vanskelige, mens lærerutdanning bare har den statusen i noen land?  Kan det rett og slett være at det er noen utfordringer som er spesifikke for lærerutdanninger?

En mulig forklaring kan vi lese ut av Dan C. Lorties sværte kjente og innsiktsfulle Schoolteacher (1975). I denne boken er formulerer Lortie begrepet «Apprenticeship of observation». Dette referer til det faktum at vi alle har utallige timer med klasseromserfaring bak oss. Derfor er vi alle eksperter på skole og skolehverdag. Men disse erfaringene har vi ikke gjort oss som aktive yrkesutøvere, snarerer som en observatører. Det vil si at vi har mange meninger om hva som er en god lærer, uten at vi nødvendigvis har evnen til å utøve profesjonen på en god måte. Alle som har prøvd å være vikar i skolen har selvfølgelig kjent dette paradokset på kroppen. Å holde en klasse i ro virker omtrent umulig, og du får et nytt perspektiv på barneskolelæreren din.

Den flotte julekalenderen til mine kjære søskenbarn

For å bli gode lærere må vi derfor «avlære» mye av det vi har lært de 13 årene vi har gått på skole. Til sammenligning kan medisinstudenter begynne med ganske blanke ark. Lortie er hovedsaklig kvalitativ sosiolog, men flere forskere har gjort funn som støtter teorien hans. Foreksempel er det ofte slik at vi underviser slik vi selv har blitt undervist.

Følg med for flere luker, og flere forskningsbaserte innsikter i hva som gjør lærerutdanning så vanskelig! Og takk til dere som kommenterer, det gjør det så morsomt å skrive!

Å være lærer er ikke bare å dele ut kunnskap, slik denne nissen deler ut kunnskap

Å være lærer er ikke bare å dele ut kunnskap, slik denne nissen deler ut epler. Nissen er brodert av min tante

desember 8, 2012

Luke 6&7: blitt sånn. Forskjellen mellom lærere med og uten sertifisering i USA

av Klara Furuberg

Aller først: jeg tar selvkritikk, legger meg flat og går i meg selv etter gårsdagen skrikende mangel på kalenderluke. Som mange andre tar jeg ansvar, vurderer min stilling… Og velger å fortsette!  Så her kommer luke 6 og 7 i ett.

Bak femte luke var Darling-Hammonds påstand: myten som forteller at det å være en god lærer er en iboende egenskap er en av de farligste mytene i dagens utdanningslandskap. Dette er særlig relevant i USA hvor mangelen på kvalifiserte lærere, særlig i områder med mye fattigdom, har ført til at mange stater tilbyr korte kurs istedenfor lærerutdanning og sertifisering. Newt Gingrich foreslo i 1995 å fjerne sertifiseringsordningene i skolen. Det er faktisk slik at mange ser på kravet til sertifisering som en barriere, noe som gjør at folk med gode fagkunnskaper ikke kommer inn i skolen.

Det argumentet har jeg også hørt i Norge når man argumenterer mot at det skal være nødvendig å ta PPU for å bli fast ansatt når man allerede har master eller bachelorgrad i det faget man underviser i. Egentlig går dette tilbake til en kjernekonflikt i læreres selvforståelse. Er vi først og fremst pedagoger, eller først og fremst fagmennesker? Mitt synspunkt er selvfølgelig et hjertelig -ja takk begge deler.

Fra forskernes synspunkt er det ett positivt aspekt ved at man har åpnet skolene i USA for lærere uten sertifisering. Dette gjøre det enklere å gjennomføre kontrollerte eksperiment eller forskningsdesign som ligner på kontrollerte eksperiment Dette er den mest stringente metoden for å sammenligne en enkeltfaktors påvirkning (slik som lærerutdanning) i omtrent det samme miljøet.

Det er så mange lærere uten formell utdannelse at det ikke byr på problemer å gjøre et tilfeldig utvalg som er stort nok og som inneholder både sertifiserte og usertifiserte lærere. Etter å ha fulgt lærerene og klassene over en viss tidsperiode ser man på gjennomsnittveksten i elevprestasjoner i elevgruppen med sertifiserte lærere sammenlignet med den andre elevgruppen. Denne siste gruppen har kanskje lærere med tilstrekkelig fagbakgrunn men de har altså ikke gått gjennom den pedaogigske kunnskapen og den treningen som er spesifikt knyttet til lærerprofesjonen.

Picture0259

Bloggforfatteren tar kritikk for manglende luke 6. Unnskylder seg med trøtthet og litt utmattelse i møtet med mengden av utdanningsforskning der ute

I følge Darling-Hammond er svarene de har fått fra flere år med slike studier krystallklart:

This research suggest that the extent and quality of teacher education matters for teachers’s effectiveness and add significant value to the general knowledge and skills that teachers with strong subject background bring to the classroom

Men hvordan kan hun si det så sikkert? Er ikke dette foreksempel i konflikt med John Hattie som setter lærerutdanning ganske langt nede på lista over enkeltfaktorer som har innvirkning på elevers læring? (her kommer forøvring læreres fagkunnskap enda lengre ned på lista, se Eivinds glimrende utlegning av Hattie her)

Til forsvar for disse studiene kan vi si at det de hovedsaklig er interessert i forskjellen mellom elever som har sertifiserte lærere og de som ikke har det. Det betyr altså ikke at det ikke er andre faktorer som påvirker læring. I tillegg er dette noe som er relativt lett å måle. Enten er du sertifisert, eller så er du ikke.  Deretter kan forskerne rett og slett se hvordan de forskjellige lærerne påvirker elevenes resultater over tid. Amerikanerne har jo også en rekke standardiserte tester, og elevene prøves ofte både i starten og i slutten av skoleåret*. Den første artikkelen Darling-Hammond trekker fram er like gammel som meg. Den er publisert i prestisjetunge «Journal of Teacher Education». Allerede i 1985 fantes det  mye forskning på dette temaet og artikkelen Making a difference in educational quality through teacher education (Evertson, Hawley og Zlotnik)  er en oppsummering av eksisterende forskning. Den konkluderer med at tradisjonell sertifisering fører til bedre resultater for elevene.

16 år senere, i 2001 bestilte det amerikanske kunnskapsdepartementet en oppsummeringsstudie, som er publisert under tittelen Teacher preparation research: Current knowledge, recommendations, and priorites for the future ( Wilson, S.M, Floden, R.E og Ferrini-Mundy)

Denne rapporten er svært omfattende. Den analyserer resultatene i  57 studier som er valgt ut som gode nok, og like nok til at sammenligningen er verdifull. En diskusjon av utvelgelsen av disse artiklene er også publisert etter peer-review i Jorunal of Teacher Education. For meg styrker dette troverdighetene til funnet som altså er at det er korrelasjon mellom lærerutdanning og elevprestasjoner på flere forskjellige mål. Hvorfor denne lange bloggposten?  Fordi jeg vil understreke troverdigheten og innsikten til denne forskningen. Altfor ofte sier vi «forskning viser» uten å vise spesifikt hva vi mener om det. Det prøver denne kalenderen å gjøre noe med!

Overbevist om at lærerutdanning gjør en forskjell? Eller er personligheten til læreren viktigere? følg med videre i denne kalenderen om lærerprofesjonen. Det er fremdeles lenge igjen til jul.

24.julaften

En detalj fra min søsters broderte julekalender.

*USA er det landet med høyest grad av testing i den industrialiserte verden
desember 5, 2012

Luke 5: «Teachers are born, not made» eller ikke?

av Klara Furuberg

Dagene går, men julekalenderen består. I går var jeg litt usikker på om kalenderluken om PISA-vinneres knallharde satsning på lærere kunne kvalifisere til å være et forskningsbasert innlegg. Jeg tror jeg jukser litt i dag også, men… det er fremdeles mange dager igjen til jul og jeg lover å komme sterkere tilbake.

Det som skjuler seg bak dagens luke er åpningssetningen i Darling-Hammonds kanskje mest kjente bok, Powerful Teacher Education: Lessons from Exemplary Programs:

One of the most damaging myths prevailing in education is the notion that good teachers are born not made

Professor Darling-Hammond mener forskningen er krystallklar, og at gode lærerutdanninger og sterkere lærere er den sikreste måten å få bedre resultater på. Hun er derfor svært kritisk til alternative kvalifiseringsmåter, slik som Statoil initierte Teach First i Norge, eller Teach for America i USA. (Teach for America er modellen for Teach First) . For the record: Det er jeg også. Tidligere i julekalenderen har jeg vist forskning som støtter dette perspektivet. Lærere blir bedre av å ha klasseromserfaring, og spesifikke egenskaper knyttet til utøvelse av profesjonen kan til en viss grad kompensere for manglende fagkunnskap. Men dette er bare smakebiter!  Å få oversikt over feltet er en stor jobb. I morgen vil jeg likevel presentere den forskningen som understøtter Darling-Hammonds påstand. I den påfølgende luken skal jeg presentere det motsatte perspektivet: at du ikke trenger spesifikk profesjonskunnskap for å være en god lærer og at det  holder å ha god fagkunnskap og generell formidlingsevne

Følg med for en interessant samtale om lærerprofesjonen!

 

desember 4, 2012

Luke 4: Er lærerprofesjonens status nøkkelen til å forstå PISA-resultatene??

av Klara Furuberg

Etter en koselig kveld med Linda Darling-Hammond (se forrige luke) i går var det ikke vanskelig å finne noen godbiter til dagens post. I boka The flat world and education viser hun hva som kjennetegner tre PISA-vinnere som Sør-Korea, Finland og Singapore. Dette er tre land som for 20-30 år sine ikke hadde spesielt gode resultater. Det de har felles, og som kanskje er grunnen til at de scorer godt på internasjonale rankinger gang på gang, er at de satser knallhardt på utvikling av lærerprofesjonen

De fleste landene som scorer høyt har autonome og høyt utdanna lærerere

Finland har blant annet en lærerutdanning på mastegradsnivå hvor lærererne lærer å forske på sin egen undervisning. I tillegg er utdanningen lagt til universitetene. På samme måte som det universitetsykehusene her i Norge fungerer som utdanningsinstitusjoner for leger finnes det i Finland egne skoler, universitetsskoler, som har spesialisert seg på utdanne nye lærere. De har også et sterkt fokus på samarbeid.

I Singapore virker det som om de samme ideene som ligger til grunn, men de har fått en annen utforming. På samme måte som i Finland har alle lærere mastergrad. Utdanningen er betalt av staten, og lærerne får stipend slik som studenter gjør i Norge. En nyutdanna lærer i Singapore har samme startlønn som en nyutdanna lege. Kanskje enda viktigere: nyutdanna får svært intensiv veiledning fra andre dyktige lærere. I tilegg er det satt av 20 timer i uka til samarbeid, og 100 timer året  til videre- og etterutdanning.

Kanskje er kvalifiseres ikke dette til å kalles forskningsbasert kunnskap, og dagens kalenderluke lever ikke helt opp til kalenderens målsetning om å presentere forskningsbasert innsikt. Jeg synes likevel sammenhengen mellom denne intense satsningen på lærerutdanning og gode PISA-resultater er fascinerende.

Følg med videre for mer (eller mindre?)  forskningsbaserte fakta om lærerprofesjonen!

Denne julebjørnen lurer også på sammenhengen mellom gode PISA-resultater og lærerprofesjonen

Denne julebjørnen lurer også på sammenhengen mellom gode PISA-resultater og lærerprofesjonen

desember 2, 2012

Verdens først forskningsbaserte julekalender. Luke 2: Hvorfor fagkunnskap ikke er tilstrekkelig for å bli en god lærer, uansett hvor god den er

av Klara Furuberg

bilde(2)

Denne nissen kunne ikke blitt en god lærer uten pedagogisk kunnskap og erfaring, selv om han hadde en doktorgrad i historie.

Allerede dag 2 av denne selvpålagte julekalenderen merker jeg at postene kommer til å få preg av insisterende myteknusing fra min side. Jeg tar gjerne i mot konstruktiv kritikk om tonen min blir for belærende, men tror likevel at vi tåler å ta et oppgjør mot noen av de forestillingene vi har om læreryrket som det faktisk ikke finnes støtte for i forskningen. En av de aller mest vanlige, som jeg til og med kan ta meg selv i å være enig i, er ideen om at alt du trenger for å være en god lærer er god fagkunnskap.

Ofte hører vi historier om folk som ikke hadde lærerutdanning men som i kraft av sin personlighet/fantastiske fagkunnskap/stå-på-vilje ble gode lærere. Det som er viktig å få med seg at i tallenes verden er dette unntakene som bekrefter regelen. Som Eivind på forbilledlig måte har vist tidligere på bloggen har selv ikke o-store-Hattie greid å finne en sterk sammenheng mellom teacher subject content knowledge, det engelske utrykket for lærerenes kunnskap i faget de skal lære bort, og elevprestasjoner. Det er god fagkunnskap i kombinasjon med andre egenskaper som fører til bedre elevresultater. Berliner skriver i artikkelen referert bak forrige luke, «A great deal of empirical evidence exists to refute the first charge, that all you really need is subject matter knowledge to teach well» og referer foreksempel til The making of a teacher: Teacher knowledge and teacher education av Pamela Grossman.

Bak den andre luka i Lærerråds julekalender vil jeg løfte fram en studie som illustrer dette poenget på en fiffig måte. Studien ble gjennomført av en doktorgraddstudent ved Stanford School of Education og har tittelen Understanding historical understanding: Subject matter knowledge and the teaching of U.S. history. Igjen er det Berliner som må få æren for å ha gjort meg oppmerksom på  studien som er en kvalitativ studie av fire historielærere.

One was an experienced and well-educated history teacher. One was a new teacher of history fresh from a teacher education program. One was a Ph.D. in history, with superior subject matter knowledge, but he had not taught at the high school level. The last of these four teachers was a very experienced teacher of English who accepted a job teaching history rather than losing her job during a cutback in the district. Thus, there were four teachers, one high in both teaching experience and subject matter knowledge, one low in experience but high in knowledge, one high in subject matter knowledge but low in experience, and one low in both experience and subject matter knowledge.

Henger dere med? Resultatene var interessante: Den aller nyeste læreren med fersk lærerutdanning, etter amerikanske forhold omtrent med en bachelor i historie, fikk de svakeste resultatene. Den erfarne og velutdanna historielæreren fikk de beste resultatene. Mer interessant, hvordan presterte engelsklæreren med mye pedagogisk erfaring i forhold til læreren med lite pedagogisk kunnskap men med doktorgrad i historie ?  Berliner skriver «The teacher with the pedagogical knowledge outperformed the teacher with the subject matter knowledge in some important ways».  Konklusjonen han trekker fra dette er: Subject matter knowledge is simply not enough to make one an accomplished teacher. Og videre: mye pedagogisk erfaring kan til en viss grad kompensere for svak fagkunnskap.

Myten herved knust! Og fordi som synes posten kommer litt sent i dag: jeg har bursdag, og dagen har gått med til intens feiring av meg selv.

Følg med videre i kalenderen for flere interessante forskningsbaserte refleksjoner om lærerprofesjonen!

desember 1, 2012

Verdens første forskningsbaserte julekalender. Første desember: en viktig graf for alle som er interessert i skolepolitikk

av Klara Furuberg

Jeg er utrolig stolt over å være en del av Lærerråd, men får ikke alltid skrevet så mye jeg skulle ønske. For å få til minst 24 bloggposter fra min hånd før året er over lanserer jeg herved Lærerråds adventskalender 2012. Hver dag fram til julaften vil jeg åpne en luke i julekalenderen, og bak hver luke skjuler det seg en bloggpost med forskningsbasert kunnskap om lærerprofesjonen. Jeg skal ikke si hva jeg ønsker meg i julegave, men om jeg mot formodning skulle få en mer kunnskapsbasert debatt om lærerprofesjonen og lærerutdanning så sier jeg ikke nei takk. I påvente av at dette mirakelet inntreffer åpner jeg offisielt den første luka i Lærerråds julekalender

Resultat som funksjon av

Her finner vi en paradoksal innsikt: De aller fleste lærere, selv om de blir svært gode, var dårligere enn gjennomsnittslæreren det første året i yrket. David C. Berliner presenterer forskning som understøtter denne innsikten i sin mye omtalte artikkel «A personal response to those who bash teacher education». Grafen viser hvor mye bedre elever presterer som funksjon av lærernes yrkeserfaring. Klasseromserfaring er essensielt for å bli en god lærer!

Og hva er konklusjonen for de som er ferske i yrket? Hold ut, det blir bedre!  En annen viktig slutning av denne forskningen er at de som hevder å skape superlærere på kort tid,  slik som Statoil-finansierte Teach first, har et forklaringsproblem.
Følg med i julekalenderen for flere spennende fakta om lærerprofesjonen!

bilde(1)

november 21, 2012

Mye rart om lærerutdanninger

av Eivind Solfjell

Gårsdagen brakte en «sterk mening» om lærerutdanningene på Dagbladet.no: Under overskriften «Legg ned lærerhøyskolene» skriver en lærerhøyskolestudent og en masterstudent i idéhistorie blant annet at høyskolene ikke er skikket til å tilby tilstrekkelig forskningsbasert undervisning for sine lærerstudenter, siden det i så stor grad skorter på forskningskompetansen hos skolenes fagpersonell; at bare universitetene kan sikre tilstrekkelig faglig kompetanse for lærere; at alle lærere som jobber i skolen i dag skal ha plikt til å ta en mastergrad innen fem år; og at det må innføres «en egen skreddersydd, artikkelbasert ph.d. for lærerstanden».

Jeg skal forsøke å kommentere litt på de konkrete forslagene til endringer i organiseringen av lærerutdanninger i Norge; det er imidlertid vanskelig å komme utenom noen kommentarer til det kronikkforfatterne anfører som belegg for sine forslag.

For det første: Det hele begynner med en utilslørt og det jeg opplever som en nærmest foraktfull nedrakking av medstudenter på lærerhøyskoler. Å begynne på lærerhøyskolen var som å

read more »

november 21, 2012

Vikarposten: Norsk skolematematikk: «Fordi det bare er sånn»

av Lærerråd

Dagens vikarlærer: Jan Ola Ellingvåg, leder i Pedagogstudentene.

De siste ukene har lærerutdanningene fått gjennomgå igjen. Denne gangen er det matematikkompetansen til lærerstudentene som ikke er god nok. Mandag denne uken samlet Kristin Halvorsen lærerutdannere og lærerstudenter fra hele landet for å diskutere problematikken og prøve å komme fram til konstruktive løsninger.  Forslagene har vært mange: alt fra høyere inntakskrav ved opptak til lærerutdanningene til å lage intensivkurs for de som trenger det mest. Samtidig virker de fleste å enes om at det nok er i grunnopplæringen at opphavet til problemet egentlig ligger.

I dette vikarinnlegget stiller Jan Ola Ellingvåg, leder i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS), spørsmålet «hva er det egentlig med matematikken?». Jan Ola er selv utdannet allmennlærer med fordypning i samfunnsfag og religion fra Høgskulen i Volda, men har satt lærerkarrieren på vent et år for å lede PS, som stadig jobber for å bedre kvaliteten i norske lærerutdanninger.

Nå skal ikke jeg påberope meg å være en ekspert i matematikk. Jeg er allmennlærer med fordypning i samfunnsfag og religion, har et halvt årsstudium i matematikk, og klarte meg middels bra i matte på lærerskolen. Men jeg vil likevel fremme noen av mine synspunkter om matematikkens plass i den norske skolen og i det norske samfunnet.

For hva er det egentlig med matematikkfaget som gjør at folk frykter det? Hvorfor er det slik at norske elever skårer dårlig i matematikk på internasjonale tester? Ingeniørstudenter, sykepleierstudenter og lærerstudenter er for dårlige i matematikk når de starter i høyere utdanning, men hvorfor?

read more »

september 23, 2012

Hvorfor er alle eksperter på skolen?

av Klara Furuberg

Jeg tror alle som er lærerstudenter har vært i den samme situasjonen som meg: Jeg kommer i snakk med noen på fest og etterhvert kommer det opp i samtalen hva jeg studerer. Plutselig er vi langt inne i en samtale hvor mitt nye bekjentskap gir meg gode råd om hvordan jeg kan bli en bedre lærer.

I mitt stille sinn tenker jeg ofte: Hva vet du om det? Men det klart at mange har interessante erfaringer å dele fra sin egen tid i skolen. Ganske ofte handler det om hvor vanskelig det har vært å ikke få ekstra utfordringer, men det aller vanligste er historier om prosjektarbeidene som ble innført med Reform 97. Jeg har hørt om så mange mislykkede prosjektarbeid at jeg har vurdert å begynne å spørre folk om de ikke kan sende meg erfaringene sine skriftlig. På sikt kunne jeg gjort dem om til en antologi om eleverfaringer med prosjektarbeid på tidlig nittitall.

Har du lyst til å bidra til antologien?

Det som selvfølgelig er veldig irriterende med denne samtalen for meg, er at jeg vet at skolen er annerledes i dag. Så jeg prøver ofte å forklare at prosjektarbeid ikke er den foretrukne arbeidsformen i 2012, og at flinke elever nå kan følge undervisning på høyere klassetrinn. Som regel er det ingen som gidder å høre etter, og det er selvfølgelig greit, på fest. Problemet oppstår når det er dette diskusjonsnivået som blir standarden, og våre egne erfaringer med skolen er det eneste vi ønsker å diskutere ut ifra. Da blir vi plutselig alle eksperter på skole og lærerjobben, og det er kanskje heller ikke så rart.

Skolesosiologen Dan C. Lortie påpekte at allerede før vi starter høyere utdanning, har vi tilbragt 13 000 timer i direkte kontakt med en skolelærer. Til sammenligning har du vært 20 timer hos tannlegen, og hvis du har vært veldig uheldig kanskje en natt hos politiet. Det er derfor uunngåelig for oss å ha meninger om hva som er god utøvelse av læreryrket. Det er rett og slett ikke noe annet yrke absolutt alle har hatt så god anledning til å observere, på så nært hold og over så lang tid.

Mitt hjertesukk er likevel at dette ikke gjør alle som har vært skoleelever i stand til å si så mye om hvordan lærere mest hensiktsmessig kan utøve yrket sitt. Vi vet alle hvordan skolen oppleves for elevene, men lite om hvordan vi egentlig skal hjelpe andre til å lære. Det blir litt som å tenke at du er en god sykepleier siden du har vært en veldig oppmerksom pasient i mange år.

Om vi alle i større grad kunne legge våre egne barndomsminner på hylla, til fordel for erfarings- og forskningsbasert kunnskap om den skolen som finnes i dag, ville det vært et steg i riktig retning. Dette vil forhåpentligvis bidra til at framtidige elever får flere historier om vellykket læring, og færre ting å klage over på fest.

Ny universitetsaula (2)

Professor Gudmund Hernes, nittitallsreformene og prosjektarbeidets far, har mye å svare for. 

september 4, 2012

Sertifisering av lærarar – nødvendig eller unødvendig?

av aneaarre

Debatten om sertifiseringsordningar for nyutdanna lærarar har vore i gang ei stund, og truleg kjem den til å bli sterkare i tida som kjem. Men vil ei slik ordning auke kvaliteten på det arbeidet som vert gjort i skulane, eller vil det berre skape enda ei unødvendig papirmølle?

Ei utgreiing av moglege sertifiseringsordningar vart varsla alt i Stortingsmelding nr. 11 (2008–09): Læreren – rollen og utdanningen. Her vart sertifisering sett på som ei vidareføring av rettleiing av nyutdanna lærarar. I meldinga (s. 93) vert to hovudargument løfta fram: «For det første skal sertifisering sikre at lærere er kvalifisert til å oppfylle de krav og det ansvar som følger med en jobb i skoleverket. Sertifisering kan bidra til å kvalitetssikre at lærerne utfører arbeid som holder en kvalitetsmessig god standard. For det andre kan sertifisering gi et signal om at det stilles høye krav til hva som forventes av en lærer.» Vidare viser ein til at (s.st.) «ser­tifisering kan legge press på studenter og lærerut­danningsinstitusjoner til å forandre praksis, og på lengre sikt bidra til å heve læreryrkets anselse.»

I fjor satte GNIST ned ei arbeidsgruppe som la fram forslag til tiltak for auka kvalitet i lærarprofesjonen. Arbeidsgruppa foreslo mellom anna utgreiing av eit system for sertifisering av lærarar. GNIST sitt arbeidsutval har valt å gå vidare med dette, og temaet har vore oppe i partnarskapet i vår.

Ein positiv konsekvens ved ei slik ordning vil i alle fall vere at vi får tvunge på plass rettleiing for alle nyutdanna i den aktuelle sertifiseringsperioden. (Og kvifor treng vi det? Fordi!) Som Kunnskapsdepartementet viser til, vil det truleg også fungere som ein kvalitetssikrar, auke statusen til yrket, samt legge eit tydlegare press på at utdanningane er av høg kvalitet. I tillegg vil det gjere det muleg å ta frå lærarar sertifiseringa. Det er dessverre gode grunnar til at det kunne vore rett frå tid til anna.

Moglege motargument er at ei sertifiseringsordning vil skape ei unødig stor papirmølle, og at det måtte vere meir fornuftig å berre bruke pengane direkte der vi ønskjer dei, t.d. til rettleiingsordningar, høgare løningar osv.

read more »

august 27, 2012

Er lærerutdanninga god nok?

av Ida Sandholtbråten

Etter to uker som lærer har jeg allerede vært borti utallige saker som lærerutdanninga aldri lærte meg noe om. Ingen har lært meg å skrive årsplaner, planlegge vurderingssamtaler, snakke med hjemmet eller bruke fronter, og jeg har aldri sett et kartleggingsverktøy eller en nasjonal prøve før. Betyr det at lærerutdanninga ikke er god nok?

Lærerutdanninga har vært under enormt press den siste tiden. Siden 1992 har allmennlærerutdanninga blitt omgjort tre ganger. I 2010 ble utdanninga omgjort til en todelt grunnskolelærerutdanning, og i det kommende året blir lærerutdanningene for 8.-13.trinn omgjort. Jeg gikk allmennlærerutdanningen av 2003 – en sådann utdatert utdanning. Betyr det at jeg, allerede før jeg har begynt å jobbe, er avleggs?

Jeg legger ikke under en stol at lærerutdanningene har et enormt utviklingpotensial. Ikke minst for å knytte praksis og teori tettere sammen. Områder som samarbeid med hjemmet, klasseledelse og vurdering må styrkes. Lærerutdannere på universitet/høgskole og praksislærere må samarbeide i større grad for å tette hullene som vi nyutdannede mangler, for vi må kunne håndtere realiteten i dagens skole.

Likevel må jeg påpeke at det å se et forbedringspotensial ikke betyr at jeg mener min utdanning ikke er god nok. Det at jeg ikke ha sett konkrete hjelpemidler betyr ikke at jeg ikke har kunnskap om området det er snakk om. Sjøl om jeg aldri har skrevet en årsplan før, har jeg skrevet utallige periodeplaner og undervisningsplaner. Min lærerutdanning kunne aldri lært meg å skrive min årsplan, for planer er ulike fra skole til skole. Jeg er gitt verktøy for å jobbe med planlegging på alle typer skoler, nå og i framtida. Lærerutdanninga kan ikke gi en fasit for den finnes ikke.

Troen på å styrke lærerutdanningen for å skape bedre resultater i skolen er utbredt. Det er derfor vi ser store lærerutdanningsreformer på rekke og rad. Det er mye som bør styrkes i lærerutdanningene, men det er viktig å forstå at lærerutdanningene ikke skaper A4-lærere med fasiter, men lærere som skal være rustet for å møte en skoleframtid vi enda ikke vet hva er.

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom