Archive for september, 2012

september 30, 2012

«Lærerråd beklager tweet!», eventuelt «Makt i de 140 tegn»

av Eivind Solfjell

I går (lørdag 29. september) skrev jeg en tweet med Lærerråd sin Twitter-konto som så slik ut:

Det overordnede temaet er altså elevvurdering av lærere; den aktuelle hendelsen som promptet tweeten, er dette oppslaget på VG-nett i går, hvor elev Eirik Rossbach har laget en nettside hvor elever på videregående skoler over det ganske land kan skrive vurderinger og gi karakterer til sine lærere. (Se også Min lærer-siden på Facebook, hvor det er litt mer diskusjon av prosjektet.)

Vi har etter dette fått en god del reaksjoner på den opprinnelige tweeten; denne posten er derfor ment som en oppklaringspost, slik at jeg/vi slipper å besvare hver enkelt tweet som reagerer på vår/min opprinnelige tweet.

read more »

september 28, 2012

Om bønnerom og lokalt skolesjølstyre

av Eivind Solfjell

Som mange sikkert har fått med seg, har slutten av denne uken sett et lite lokalt skoledrama i Oslo, hvor striden har stått om å bruke et rom på en skole til bønn. Denne debatten har aktualisert to meget forskjellige spørsmål, viktige på hver sin måte: For det første, hvilken plass religionsutøvelse skal, kan eller bør ha i skolen; og for det andre, den friheten den enkelte skole har for suverene beslutninger i saker som vedrører interne forhold på skolen.

Det første først: Rektor Tora Mørstad på Hellerud videregående skole hadde, for å bøte på det som i en periode hadde vært en «uholdbar situasjon» med tilfeldig, uforutsigbar og usikret bønn i skolen mange lokaliteter, tillat noen av sine elever å bruke et nyopprettet stillerom på skolen til bønn.

Bystyrerepresentant Carl I. Hagen (FrP) oppdaget dette, og prøvde å presse skolebyråden til å gripe inn i saken, og til å omgjøre skolens vedtak, ved å true med å lage trøbbel for Oslos høyrestyrte byråd i de forestående budsjettforhandlingene. Skolebyrådens første reaksjon var å påpeke at «situasjonen er slik at vi ikke detaljstyrer alle Oslo-skolene», men etter å ha sjekket saken nøyere – eventuelt etter å ha tatt innover seg Hagens trusler om å være gjenstridig i bystyrets budsjettbehandling – omgjorde byrådsleder Stian Berger Røsland skolebyrådens opprinnelige beslutning/foretok skolebyråden en helomvending i saken/sa skolebyråden det han alltid hadde ment, nemlig at «skolen er en kunnskapsinstitusjon og ikke religiøs institusjon» (se her, her og her og døm selv), og bestemte at det ikke var aktuelt med stillerom for bønn på videregående skoler i Oslo likevel. Den etter min mening litt usammenhengende og lite overbevisende begrunnelsen fra Berger Røsland på Dagsnytt 18 var blant annet at skolen er et viktig sted for fellesskap hvor alle møtes, og (må man anta) religionsutøvelse ville virke splittende på elevene.

read more »

september 23, 2012

Hvorfor er alle eksperter på skolen?

av Klara Furuberg

Jeg tror alle som er lærerstudenter har vært i den samme situasjonen som meg: Jeg kommer i snakk med noen på fest og etterhvert kommer det opp i samtalen hva jeg studerer. Plutselig er vi langt inne i en samtale hvor mitt nye bekjentskap gir meg gode råd om hvordan jeg kan bli en bedre lærer.

I mitt stille sinn tenker jeg ofte: Hva vet du om det? Men det klart at mange har interessante erfaringer å dele fra sin egen tid i skolen. Ganske ofte handler det om hvor vanskelig det har vært å ikke få ekstra utfordringer, men det aller vanligste er historier om prosjektarbeidene som ble innført med Reform 97. Jeg har hørt om så mange mislykkede prosjektarbeid at jeg har vurdert å begynne å spørre folk om de ikke kan sende meg erfaringene sine skriftlig. På sikt kunne jeg gjort dem om til en antologi om eleverfaringer med prosjektarbeid på tidlig nittitall.

Har du lyst til å bidra til antologien?

Det som selvfølgelig er veldig irriterende med denne samtalen for meg, er at jeg vet at skolen er annerledes i dag. Så jeg prøver ofte å forklare at prosjektarbeid ikke er den foretrukne arbeidsformen i 2012, og at flinke elever nå kan følge undervisning på høyere klassetrinn. Som regel er det ingen som gidder å høre etter, og det er selvfølgelig greit, på fest. Problemet oppstår når det er dette diskusjonsnivået som blir standarden, og våre egne erfaringer med skolen er det eneste vi ønsker å diskutere ut ifra. Da blir vi plutselig alle eksperter på skole og lærerjobben, og det er kanskje heller ikke så rart.

Skolesosiologen Dan C. Lortie påpekte at allerede før vi starter høyere utdanning, har vi tilbragt 13 000 timer i direkte kontakt med en skolelærer. Til sammenligning har du vært 20 timer hos tannlegen, og hvis du har vært veldig uheldig kanskje en natt hos politiet. Det er derfor uunngåelig for oss å ha meninger om hva som er god utøvelse av læreryrket. Det er rett og slett ikke noe annet yrke absolutt alle har hatt så god anledning til å observere, på så nært hold og over så lang tid.

Mitt hjertesukk er likevel at dette ikke gjør alle som har vært skoleelever i stand til å si så mye om hvordan lærere mest hensiktsmessig kan utøve yrket sitt. Vi vet alle hvordan skolen oppleves for elevene, men lite om hvordan vi egentlig skal hjelpe andre til å lære. Det blir litt som å tenke at du er en god sykepleier siden du har vært en veldig oppmerksom pasient i mange år.

Om vi alle i større grad kunne legge våre egne barndomsminner på hylla, til fordel for erfarings- og forskningsbasert kunnskap om den skolen som finnes i dag, ville det vært et steg i riktig retning. Dette vil forhåpentligvis bidra til at framtidige elever får flere historier om vellykket læring, og færre ting å klage over på fest.

Ny universitetsaula (2)

Professor Gudmund Hernes, nittitallsreformene og prosjektarbeidets far, har mye å svare for. 

september 21, 2012

Vikarposten: Valgfrihet i skolen – bare et onde?

av Lærerråd

Anne Hilde Bermingrud, adjunkt.

Dagens vikarpost er skrevet av adjunkt Anne Hilde Bermingrud. Anne Hilde er for tiden i permisjon, men har jobbet som lærer i ungdomsskolen i Nittedal siden 2004. Hun er opptatt av at fokuset i skolen i for stor grad handler om å få alle til å passe inn, heller enn å hente ut det beste av hver enkelt – og at det i for liten grad er lagt til rette for at lærerne får brukt den kompetansen de har til å lage god og motiverende undervisning, som hun mener er det beste middelet mot skoletrøtthet, faglige mangler og kanskje også både mobbeproblematikk og mistrivsel. Anne Hilde blogger på sparringmamma.

På bakgrunn av debatten om frafall i videregående skole og blant annet innlegget på Lærerråd om argumenter for og imot fraværstak ønsker jeg å bidra med en annen innfallsvinkel til hvordan vi kan få flere elever gjennom både ungdomsskole og videregående skole.

Argumentene kommer også på bakgrunn av en kronikk i Dagbladet i sommer hvor Ebba Boye presenterer utfordringer i svensk skole som blant annet, ifølge Manifest Analyse, skyldes økte valgmuligheter for elever og foreldre. Hun frykter en utvikling hvor valgfrihet i skolen går ut over både faglige resultater og målet om utjevning av sosial ulikhet. Hun hevder Sveriges skole i «fritt fall» skyldes høyresidas påvirkning på skolepolitikken og advarer mot samme utvikling dersom høyresida får mer påvirkningskraft på norsk skolepolitikk.

Min påstand er at norsk skole langt på vei har de samme negative konsekvensene som Boye kritiserer den svenske for å ha, selv om våre elever sjelden eller aldri i løpet av de ti første årene av skolen får valgmuligheter.

read more »

september 13, 2012

Hva kan vi gjøre for dem som faller utenfor?

av Eivind Solfjell

Forskerspire anno 2012. En av dem norsk vgs passer for? Bilde fra rapporten «Education at a Glance».

OECDs tall for gjennomføring i den videregående skolen er begredelige: Under halvparten av guttene fullfører videregående skole i løpet av normert tid; og under 72 % av alle som begynner på den videregående skolen, klarer å fullføre i løpet av en femårsperiode. Med denne måloppnåelsen er vi nummer 22 av 25 land OECD har rangert; den gjennomsnittlige gjennomføringsgraden blant OECD-landene er 85 % i løpet av fem år.

(Rapporten fra OECDGod oversiktsartikkel fra Aftenposten; Aftenpostens leder om frafall13. september 2012; tilsvarende ferskere tall fra Norge, fra 2011 (OECD sine tall fra er fra 2010); kommentar pluss oversikt over ressursallokering innen utdanning i Europa, fra The Guardian.)

Det er vel knapt noen som ikke er enige i at disse tallene er alt for dårlige; kunnskapsminister Kristin Halvorsen har også som et uttalt mål å øke gjennomføringsprosenten. Men til hva? Per nå ser målet ut til å være en gjennomføringsprosent på 75 – litt mer enn tre prosentpoeng over det nivået vi er på i dag.

Da lurer jeg på: Skal vi virkelig organisere den videregående skolen etter en målsetting som innebærer at én av fire av dem som begynner der, ikke skal fullføre? Er det en fornuftig bruk av samfunnets ressurser, og unge menneskers tid og evner, at vi setter dem i gang med et utdanningsløp som vi på forhånd vet ikke er tilpasset dem, og som de etter alle solemerker ikke kommer til å gjennomføre?

read more »

september 12, 2012

Haustutsal i Osloskolen

av aneaarre

Så er september her, og det store haustutsalet i Osloskolen er i full gang igjen. Stadig kjem det nye elevar inn i klassane våre, medan andre forsvinn til andre skuler – og nokon av dei kjem til og med tilbake att. I praksis vil dette seie at skuleåret ikkje kjem skikkeleg i gang før 1. oktober. Kvifor har det blitt slik? Og kva er det som er så spesielt med akkurat den datoen?

For å svare på det, må vi sjå på kombinasjonen av fritt skuleval og stykkprisfinansiering, og dei utilsikta konsekvensane dette får for oppstartinga av skuleåret.

Dominoeffekt

Det «frie» skulevalet i Oslo kommune gjer at dei med best snitt har reelt fritt val, medan dei andre må velje frå den karakterhylla dei har hamna på. Det fører til at svært mange skular i Oslo må ta inn elevar som eigentleg ønskjer å vere ein annan plass. Dette får konsekvensar langt ut i skuleåret.

Les òg: Fritt skolevalg, enkjønnede skoler

Sjølv om ein skule, t.d. Skule B, har mange søkarar per plass, vil den høgst sannsynleg måtte ta inn svært mange som eigentleg hadde Skule B som andre- eller tredjeval. Grunnen er at elevar som akkurat ikkje hadde godt nok snitt til å kome inn på førstevalet sitt, Skule A, hadde godt nok snitt til å kome inn på Skule B og dermed utkonkurrerer mange som hadde Skule B som sitt førsteval. Ifølgje Utdanningsetaten fekk 78,3 % av elevane i Oslo tilbod om det programområdet og den skulen dei hadde som førsteønskje for vidaregåande denne hausten (merk: dette gjeld søknad til alle tre åra – om nokon har tala berre for vg1 så må de gjerne dele dei). Det betyr at ein heil del startar ein annan plass enn dei eigentleg ville, og mange ønskjer difor å byte viss og når høvet byr seg. Og dette høvet burde sjølvsagt elevane ha; problemet er at eitt enkelt byte skaper rørsler gjennom heile systemet.

read more »

september 11, 2012

Vikardiktet: Kjære Kristin, nå føler jeg meg litt snytt

av Lærerråd

Arne O. Walbye, adjunkt.

Arne O. Walbye (44) er adjunkt og arbeider ved Søndre Land ungdomsskole. I tillegg til lærerutdanning har han en allsidig arbeidserfaring fra byggebransjen, industri, serviceyrket og omsorgsyrket. Walbye er opptatt av de praktiske fagene i skolen og stiller spørsmål ved måten ungdomsskolen for tiden reformeres. 

Walbye har tidligere skrevet om utviklingen mot en mer teoretisk skole, og viktigheten av et nytt tilbud om valgfag på ungdomstrinnet i Bedre skole, under overskriften «Verktøykasse uten innhold. Om veien vekk fra en virkelighetsnær og praktisk ungdomsskolen». Her skriver Walbye blant annet at vi må «sette et kritisk søkelys på forutsetningene vi har for å gi elevene gode praktiske erfaringer»; at «ulike tiltak man har gjort i skolen for å skape en mer praktisk ungdomsskole har vært halvhjertede, ved at man ikke har sikret verken tilstrekkelig kompetanse eller ressurser»; og endelig at «en elev er mer enn en framtidig arbeidstaker, lønnsmottaker og konsument […] en virkelighetsnær utdanning også må være en motkultur og stimulere til en meningsfull fritid bygd på en bredere plattform enn den moderne mediekulturen.»

Utdanningsdirektoratets oversikt over de nye valgfagene på ungdomstrinnet finner du her. Mer om Vikarinnlegg finner du her.

Kjære Kristin

I skolen vil jeg jobbe.
Jeg liker at det skjer noe nytt,
men nå føler jeg meg litt snytt.

Nå skal jeg undervise
om arbeidslivets fag.
Spennende, det blir som en ny dag!

read more »

september 6, 2012

Dagens ungdom – bedre enn sitt rykte?

av Eivind Solfjell

Noen gode ting bør gjentas ofte, og – når man er lysten på litt gjentagelse – er det ikke alltid galt å benytte seg av de inngangene til å si dem som på et gitt tidspunkt svever rundt i vår felles bevissthet.

Ved inngangen til dette semesteret var det særlig to skoledebatter som på forskjellig vis kan sortere under den generelle overskriften «mistilpasset oppførsel blant barn og unge i skolen». Jeg tenker selvsagt på den om fravær, som ble behørig dekket her på Lærerråd; og den om skolers ordensreglement og adekvate sanksjonsregimer (et eksempel her), som blant annet toppet seg i et litt sært ordskifte på Dagsrevyen 23. august om straff eller konsekvenser eller semantikk mellom d’herrer Ottosen og Ulvund.

Begge disse debattene er viktige, og viktige å få avklart på en konstruktiv og minnelig måte – og da særlig for dem det gjelder, altså skoleledere, lærere, og elever og deres foreldre og foresatte; mitt anliggende her er imidlertid det inntrykket den jevne mediebruker sitter igjen med etter å ha blitt presentert for saker som dette (og litt mer om dette senere i posten): Det er altså slik at motsatt av det man kan få inntrykk av gjennom disse og andre beskrivelser av dagens ungdoms oppførsel, så tyder mye på at norsk ungdom aldri vært så skikkelige som de er nå – det være seg på eller utenfor skolen.

Ikke-late idrettselever fra Manglerud skole, som demonstrerer at dagens ungdom ikke står tilbake for tidligere generasjoners. Hentet fra debattinnlegget «Bedre nå enn før».

En omfattende rapport fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) fra 2011 har dokumentert endringer over tid i barn og unges oppførsel på og oppfatning av skolen. Sammenlignet med tidligere årskull viser rapporten at stort sett alt av indikatorer som skal tilsi at ungdom skikker seg bedre, og ikke verre, som årene går, gir positive utslag. Forskerne fra NOVA finner at det for noen variabler var et negativt toppunkt i år 2000, men at etter det har alle piler pekt i riktig retning – om det er skikkelig, veloppdragen, høflig, ikke-skulkende og lekselesende ungdom man ønsker seg.

read more »

september 5, 2012

Vikarposten: Skolen og det digitale eksperiment

av Lærerråd

Inge Eidsvåg er forfatter og lektor ved Nansenskolen.

Inge Eidsvåg er cand.phil. med historie hovedfag. Han har vært tilknyttet Nansenskolen siden 1978, og var rektor i perioden 1986–98. Han har skrevet flere bøker, blant annet om skolen og lærergjerningen. Den foreløpig siste har tittelen Minnene ser oss.

Dette er den fullstendige utgaven av en kronikk som stod på trykk i Klassekampen 4. september 2012.

I norsk skole er digital kompetanse en av fem grunnleggende ferdigheter, på linje med lesing, skriving, regning og muntlig uttrykksevne. (Digital kompetanse er altså viktigere enn estetisk kompetanse!) Hvor mye penger som er brukt på dette området de siste årene, er det vanskelig å få rede på. Det er blitt antydet minst en milliard kroner hvert år.

Denne satsingen har ikke vært noe unisont krav verken fra lærere, elever eller foreldre. Den er heller ikke begrunnet med pedagogisk forskning, men er blitt drevet gjennom av politikere, skolebyråkrater og dataindustrien i en maktfull, men ugjennomskuelig allianse. Å stille kritiske spørsmål ved omfanget av og tempoet i digitaliseringen av skolen er enten blitt overhørt eller latterliggjort. De få som offentlig har tillatt seg å betvile den digitale teknologiens saliggjørende virkning for læring og danning, er blitt stemplet som bakstreverske, teknologifiendtlige og redde for forandring.

Dette er noen av de spørsmålene som vedvarende bør stilles: Hva gjør den digitale revolusjonen med våre hjerner og vår kultur? Fører IKT-satsingen til mer læring – og læring av hva? Gir den et bedre miljø i klasserommet? Øker den elevenes motivasjon og evne til konsentrasjon?  Kan det tenkes at utstrakt bruk av digitale verktøy går ut over andre ferdigheter? Gir det læreren bedre arbeidsbetingelser og større arbeidsglede? Kunne noen av disse midlene ha vært brukt til andre ting – som flere lærere, bedre utdannete lærere, flere bøker, bedre musikkinstrumenter, vann i svømmebassengene, bedre inneklima, osv.?

read more »

september 4, 2012

Vikarposten: En vikarlærers erfaringer

av Lærerråd

Kristian Ruud, pedagog og vikarlærer.

Dagens vikarpost er skrevet av Kristian Ruud – som virkelig har tatt vikarlærerkonseptet vårt på alvor. Kristian er utdannet Master i pedagogikk fra Universitetet i Oslo. På søken etter fast arbeid innenfor mer voksenpedagogikk har han jobbet mange vikartimer på skole, og syns det er spennende å se skolen fra innsiden. Har ellers mye erfaring fra ungdoms- og frivillighetsarbeid innen idretten.

Kristian funderer ofte på hvorfor vi ofte gjør ting slik vi alltid har gjort det og hva som skal til for å gjøre skolen mer dynamisk – og blir stadig forbauset over hvor ofte teori blir tolket som praksis, og hvor ofte praksis bryter med teori.

Dette innlegget er først og fremst basert på erfaringer fra møter med ulike elevgrupper som vikarlærer på enkelttimebasis – en krevende situasjon dersom man kommer skjevt ut, men det finnes tips som gjør jobben enklere.

Faglærers forberedelser
Den første og svært viktige delen av vikartimen er informasjon og materiell du får av læreren du skal holde timen for. Følgende informasjon er viktig å få, for å kunne gjennomføre en god time:

  • God forklaring på timen, innhold, oppgaver, arbeidsmetoder
  • Læreverk for faget
  • Klasselister og gjerne klassebilde, for å unngå at noen jukser med navn osv.
  • Hva som er vanlige kriterier for anmerkninger, både orden og oppførsel
  • Generelle tips og hvordan klassen vanligvis oppfører seg og hvilke regler som allerede er etablert i klassefellesskapet.
  • Generell informasjon om datamaskiner, projektor og lignende

Dersom alle disse punktene er i orden, er alle forutsetningene lagt for at en god vikartime skal kunne gjennomføres, fra lærerens side.  Hva er det så vikaren må huske på for å klare å håndtere en elevmasse man møter for første og noen ganger siste gang?

Vikarens forberedelser

  • Sett deg godt inn i den informasjonen du får av faglærer
  • Sett deg godt inn i skolens generelle regler
  • Vær klar over rollen du skal innta:
    1. Det å være vikarlærer er en stor utfordring. Det er lett å velge en strategi ovenfor elevmassen der man ønsker å være ålreit. Elevene er lure, de er ofte 20–30 stykker, og av egen erfaring er dette en strategi som ofte går galt, fordi du slipper kontrollen og spiller ballen over til elevene, som gjerne benytter muligheten til å gjøre alt annet enn å være ålreite tilbake.
      read more »

september 4, 2012

Sertifisering av lærarar – nødvendig eller unødvendig?

av aneaarre

Debatten om sertifiseringsordningar for nyutdanna lærarar har vore i gang ei stund, og truleg kjem den til å bli sterkare i tida som kjem. Men vil ei slik ordning auke kvaliteten på det arbeidet som vert gjort i skulane, eller vil det berre skape enda ei unødvendig papirmølle?

Ei utgreiing av moglege sertifiseringsordningar vart varsla alt i Stortingsmelding nr. 11 (2008–09): Læreren – rollen og utdanningen. Her vart sertifisering sett på som ei vidareføring av rettleiing av nyutdanna lærarar. I meldinga (s. 93) vert to hovudargument løfta fram: «For det første skal sertifisering sikre at lærere er kvalifisert til å oppfylle de krav og det ansvar som følger med en jobb i skoleverket. Sertifisering kan bidra til å kvalitetssikre at lærerne utfører arbeid som holder en kvalitetsmessig god standard. For det andre kan sertifisering gi et signal om at det stilles høye krav til hva som forventes av en lærer.» Vidare viser ein til at (s.st.) «ser­tifisering kan legge press på studenter og lærerut­danningsinstitusjoner til å forandre praksis, og på lengre sikt bidra til å heve læreryrkets anselse.»

I fjor satte GNIST ned ei arbeidsgruppe som la fram forslag til tiltak for auka kvalitet i lærarprofesjonen. Arbeidsgruppa foreslo mellom anna utgreiing av eit system for sertifisering av lærarar. GNIST sitt arbeidsutval har valt å gå vidare med dette, og temaet har vore oppe i partnarskapet i vår.

Ein positiv konsekvens ved ei slik ordning vil i alle fall vere at vi får tvunge på plass rettleiing for alle nyutdanna i den aktuelle sertifiseringsperioden. (Og kvifor treng vi det? Fordi!) Som Kunnskapsdepartementet viser til, vil det truleg også fungere som ein kvalitetssikrar, auke statusen til yrket, samt legge eit tydlegare press på at utdanningane er av høg kvalitet. I tillegg vil det gjere det muleg å ta frå lærarar sertifiseringa. Det er dessverre gode grunnar til at det kunne vore rett frå tid til anna.

Moglege motargument er at ei sertifiseringsordning vil skape ei unødig stor papirmølle, og at det måtte vere meir fornuftig å berre bruke pengane direkte der vi ønskjer dei, t.d. til rettleiingsordningar, høgare løningar osv.

read more »

september 1, 2012

Med rett til vidaregåande skule?

av aneaarre

September månad startar med ein brannfakkel frå Tord Lien og Framstegspartiet: Dei vil nemleg fjerne retten til vidaregåande skule (VG Nett 01.09.12).

«Dette burde egentlig være helt ukontroversielt» seier Tord Lien. Vel, det er det nok ikkje. Twitter-stormen er allereie i gong, men for dei som ønskjer litt meir enn 140 teikn til å utdjupe argumenta sine, så inviterer vi til debatt her.

Problemet er vel dei fleste samde om: For få fullfører den vidaregaånde skulen i dag. Eit fråfall på nærare 1/3 (litt etter korleis ein vrir og vender på tala) er sjølvsagt ikkje haldbart. Men kvar ligg feilen? Hos elevane eller hos skulen? Er feilen den at alle har ein rett til vidaregåande opplæring, eller er feilen den at vi ikkje klarer å tilby det? Ligg feilen i ein grunnskule som i for lita grad klarer å gi elevane våre dei grunnleggande ferdigheitene dei treng, eller ligg feilen i ein vidaregåande skule som er for snever og for teoretisk?

read more »

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom