Archive for ‘Nasjonale prøver’

november 20, 2013

Vikarlæreren: Fritak funker ikke: Ingen sammenheng mellom fritak og resultater på nasjonale prøver

av Lærerråd
Ola Vassli, lærer og masterstudent.

Ola Vassli, lærer og masterstudent.

Denne vikarposten er skrevet av Ola Vassli. Ola er lærer, og jobbet sist på Hallagerbakken skole på Holmlia. Han er for tiden masterstudent i statsvitenskap, der han undersøker kommuners fremgang på de nasjonale prøvene.

Selvfølgelig blir det gjennomsnittlige resultatet på nasjonale prøver høyere hvis de svakeste elevene blir fritatt. Dette slo meg som så selvfølgelig at jeg i masteroppgaven min planla å kontrollere vekk denne formen for juks og «skoledoping». Ja, for hvorfor skulle ellers skoler i Vestfold «nærmest presse» foreldre til å søke fritak for barna sine? Etter å ha gått tallene nærmere i sømme, viser det seg at dette ikke på noen måte var så selvfølgelig som jeg trodde. Les resten av dette innlegget:

mars 31, 2013

Å konkurrere i skole

av Eivind Solfjell

Det er ikke nytt at det vi gjerne kaller high-stakes testing i skolen kan føre til forskjellige former for juks – alt fra mer eller mindre ubevisste former for «juks» – ofte vanskelig å bevise, og som kan føre til mer eller mindre berettiget mistanke om triksing, som at skoleressurser allokeres mot det som gir uttelling på en kommende test, eller at lokalt rettede sentrale tester skåres litt «snillere» enn det egentlig er dekning for, eller at man har et liberalt fritaksregime – til de helt eklatante formene for bevisst juks, som at elevers testbesvarelser gjennomgås og forbedres i etterkant av en prøve, før de for eksempel blir sendt til en sentral vurderingsinstans.

Jukset som nå er blitt avslørt i Atlanta i USA, er helt klart i den siste kategorien – men overgår kanskje alle lignende saker (som er blitt avslørt) i omfang og systematisitet. Ifølge artikkelen i The New York Times satt lærere i

locked, windowless rooms every afternoon during the week of state testing, raising students’ scores by erasing wrong answers and making them right.

Beverly L. HallEtterforskningen så langt indikerer at alt dette skjedde under overoppsyn av skolesjefen i distriktet, Beverly L. Hall (bildet), som foreløpig nekter selv å ha gitt godkjenning til jukset. Likevel: Presset på stadig forbedrede resultater som kom fra hennes kontor, motiverte de nedover i systemet til å jukse. En av lærerne som nå står frem, forklarer det slik:

read more »

februar 4, 2013

Vikarposten: Hvordan kan man måle skolens bidrag til læring?

av Lærerråd

informasjon om nasjonale prøverDette er den tredje av tre poster fra Ola Vassli, hvor han gjennomgår de faktorene som forklarer resultatene på de nasjonale prøvene. 

Se også:

 – Individuelle egenskaper: Hvilke elever skårer høyest på nasjonale prøver?
 – Forskjeller mellom skoler: Hvilke skoler skårer høyest på de nasjonale prøvene?

Tidligere har vi sett på hvordan noen elevgrupper oftere oppnår bedre resultater enn andre på nasjonale prøver. Også i Norge varierer utdanningsnivå og inntekt mellom geografiske områder. De flest barn går på skole i nærheten av der de bor, og slik oppstår det en overrepresentasjon av enkelte elevgrupper på noen skoler. Resultatene på nasjonale prøver er derfor ikke nødvendigvis utelukkende kun skolens fortjeneste, da også elevsammensetning vil spille en stor rolle. Uten å ta hensyn til elevgrunnlaget risikerer man å forsøke å lære av skoler som har oppnådd høye resultater, men som har oppnådd disse grunnet en mer fordelaktig elevsammensetning. Skolene man derimot burde lære av, kan imidlertid bli oversett, fordi disse har en mindre «gunstig» elevsammensetning – og dermed til slutt ender opp med noe lavere prøveresultater.

read more »

januar 21, 2013

Vikarposten: Forskjeller mellom skoler: Hvilke skoler skårer høyest på de nasjonale prøvene?

av Lærerråd
Forside til de nasjonale prøvene i lesing, femte trinn, 2012.

Forside til de nasjonale prøvene i lesing, femte trinn, 2012.

Dette er den andre av tre poster fra Ola Vassli, hvor han gjennomgår de faktorene som forklarer resultatene på de nasjonale prøvene. 

Vi har tidligere sett på hvilke elevgrupper som gjør det best på de nasjonale prøvene. Her vil hvilke skoler som skårer best på disse prøvene bli presentert. Sammenlignet med andre land er prestasjonsforskjellene mellom norske skoler små. Dette skyldes nok både den politiske målsetningen om en mest mulig lik «enhetsskole», og at de sosioøkonomiske forskjellene i Norge er relativt små.   

Det er forsket mye på sammenhengen mellom ressurser og prøveresultater: Økt timetall predikerer noe høyere prøveskår, og det samme gjør også økt antall PC-er på skolen. Andel lærere med godkjent utdanning, mer bruk av assistenter eller flere timer spesialundervisning viser imidlertid ingen signifikant sammenheng med resultater. Det gjør heller ikke lærertetthet (antall lærere per elev).

read more »

januar 18, 2013

Vikarposten: Individuelle egenskaper: Hvilke elever skårer høyest på de nasjonale prøvene?

av Lærerråd
Forside nasjonale prøver i lesing, åttende og niende trinn.

Forside nasjonale prøver i lesing, åttende og niende trinn.

Dette er den første av tre poster fra Ola hvor han gjennomgår de faktorene som forklarer resultatene på de nasjonale prøvene. Se også: «Forskjeller mellom skoler: Hvilke skoler skårer høyest på de nasjonale prøvene?»

Nasjonale prøver tester elever i 5. og 8. klasse i grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk. 9.-klassinger testes i lesing og regning. Prøvene er konstruert slik at de skal egne seg godt for sammenligning mellom skoler. Skoleresultater som rettes lokalt, slik som standpunktkarakterer, er påvirket av ulik vurderingspraksis mellom skoler, og er dermed noe mindre egnet til slik sammenligning. Forskning på hvilke elevgrupper som skårer høyest på de nasjonale prøvene, har vist at særlig tre individuelle egenskaper påvirker sannsynligheten for å gjøre det bra: kjønn, innvandrerbakgrunn og foreldrenes utdanning.

read more »

januar 16, 2013

Vikarposten: Faktasjekk: Jukser Oslo-skolen på nasjonale prøver?

av Lærerråd
Ola Vassli, lærer og masterstudent.

Ola Vassli, lærer og masterstudent.

Ola Vassli er lærer, og jobbet sist på Hallagerbakken skole på Holmlia. Han er for tiden småbarnsfar og masterstudent i statsvitenskap (i den rekkefølgen). Ola har i forbindelse med studiene utført statistiske analyser av hvordan utdanningsnivå og andelen elever med innvandrerbakgrunn påvirker resultatene på de nasjonale prøvene i Oslo.

Gårsdagens snakkis blant skolenerder var denne artikkelen. Der viste skoleforsker Christian Beck i samarbeid med VG at Oslo-skoler som fritok mange elever fra de nasjonale prøvene, også fikk høyere prøveskår. Tallene var basert på prøven i lesing for 5.-klassinger fra 2012.

I artikkelen stod også dette:

Rommen skole i Groruddalen er en av skolene med høyest andel minoritetsspråklige elever, men fritok kun 7 prosent av 5. klassingene. De endte opp med et av de svakeste resultatene i lesing i byen. Gran skole med omtrent like mange minoritetsspråklige elever som Rommen skole, fritok derimot tre ganger så mange – og resultatet var markant bedre.

– Årets elever på 5. trinn har en relativt høy lesekompetanse. Andel fritak beskriver elevsammensetningen, og våre elevkull varierer nok mer fra år til år enn på mange andre skoler. – Gran skoles kunnskap om den enkelte elevs læring og utvikling er det viktigste for oss. Det er trist at gode resultater blir dratt i tvil, sier Anne Myhrvold, rektor ved Gran skole.

Funnene ble av direktør i Utdanningsetaten Astrid Søgnen avfeid som svak statistikk. Og både Myhrvold og Søgnen har delvis rett: Resultatene på nasjonale prøver kan variere en del mellom ulike kull. De fleste skoleforskere bruker derfor gjennomsnittsverdier fra flere år for å analysere de nasjonale prøvene (se blant annet Opheim, Grøgaard, og Næss, 2010, s. 51). Jeg har derfor brukt en kveld og en formiddag til å kjøre en lignende analyse som Beck, men jeg har også sett på prøveresultater over de tre siste årene. Jeg har også undersøkt om man får samme resultater hvis man også ser på prøvene i regning og engelsk. Jeg har i likhet med Beck begrenset meg til å se på resultatene fra 5. klasse og kun ved offentlig (kommunalt) eide skoler. Resultatene fra prøven i engelsk for 2011 er utelatt, fordi Utdanningsdirektoratet rotet med gjennomføringen av denne prøven.

read more »

januar 16, 2013

Manglande lærarperspektiv på nasjonale prøver

av aneaarre
nasjonale_proever_2011

Debatten om nasjonale prøver kjem på nytt og på nytt, men kjem den nokon veg?

Igjen skapar dei nasjonale prøvene i lesing, rekning og engelsk nasjonal debatt. Denne gongen er det påstandar om sminking av resultata i Oslo-skulen som på nytt er tema: Er gode prestasjonar eit resultat av at svake elever vert fritekne frå prøvene, og at andre av måla med skulen vert nedprioriterte til fordel for prøvedrilling?

Les gårsdagens sak i VG her: «Forsker: Skoler fritar svake elever for å blåse opp resultatene.»
Du kan òg lese oppfølgingssaka der ulike politikarar «Krever svar fra skolebyråden på prøvepraksis».

Eg vart spurt av NRK Ytring om eg kunne kommentere debatten om dei nasjonale prøvene frå eit lærarperspektiv. Det perspektivet er det ikkje så lett å ta. Eit lærarperspektiv vert gjerne redusert til anekdotar om sjølvopplevde negative utfordringar med dei nasjonale prøvene. Men det er jo ikkje det denne debatten manglar. Eg enda difor med å skrive om årsaken til at lærarperspektivet i denne debatten vert redusert til anekdotar. Dette vart forståeleg nok eit litt for smalt tema for Ytring, men eg meiner likevel at dette er vel verd ein diskusjon.

For årsaken til at det er vanskeleg å skrive om dette, er ikkje den at ikkje vi som lærarar diskuterer dette stadig vekk. Eller at vi ikkje opplever korleis prøvene former skuledagane. Eller at vi ikkje melder frå til leiinga vår om vi meiner at prøvene vert brukt feil. Vi har mange meiningar. Men stort sett sikrar vi oss at dei ikkje når utanfor lærarrommet sine veggar.

read more »

november 14, 2012

Konkurranse mellom skoler gir … Bedre resultater? Eller mer juks? Eller …?

av Eivind Solfjell

Mandag kunne forskning.no melde at «Konkurranse mellom skoler gir bedre resultater». Svenske forskere har sammenlignet kommuner i Sverige, og funnet at kommuner med et større innslag av privatskoler skårer bedre enn kommuner med færre eller ingen, og at resultatbedringen er uavhengig om skolene i de høyt presterende kommunene er private eller kommunale. For de svenske forskerne var konklusjonen klar: Mer konkurranse er bra for alle, også de kommunale skolene som må konkurrere om elevene med privatskoler i sine kommuner.

Stemmer dette?

read more »

oktober 31, 2012

Kampen om virkeligheten: NP-resultater og utdanningspolitisk ideologi

av Eivind Solfjell

Nok en gang forvandles skolen til en ideologisk slagmark mellom politiske partier med forskjellige utdanningspolitiske visjoner. Og nok en gang står striden om de nasjonale prøvene: Hvordan skal resultatene tolkes? Og hvilken sannhet kan utledes fra dem?

read more »

oktober 30, 2012

Om hemmelige resultatkontrakter i Oslo-skolen

av Eivind Solfjell

Klassekampen kan i dag rapportere om at Høyre i sitt stortingsvalgprogram for neste periode vil «kreve at kommunene utarbeider resultatkontrakter med rektorene» (s. 8 i stortingsvalgprogrammet).

Ifølge nestleder i programkomiteen Linda Hofstad Helleland har komiteen ikke tatt stilling til hvordan kontraktene skal se ut i praksis, men sier til Klassekampen at «vi har slått fast at vi ønskjer å følgje opp rektorane, og skolane sine resultat tettare», og trekker frem gjeldende praksis i Oslo-skolen som et eksempel på hvordan dette skal fungere. Der er nemlig systemet med resultatkontrakter allerede etablert. Ifølge Klassekampen baseres nye kontrakter på resultater fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver året før.

Jeg har et todelt spørsmål til denne praksisen. For det første: Hvordan samsvarer innholdet i kontraktene med det som er skolens lovpålagte samfunnsmandat?Skolen reguleres av Opplæringsloven, Forskrift til opplæringsloven, og de Stortingsvedtatte læreplanene for den trettenårige grunnopplæringen, det vi kjenner som Kunnskapsløftet. I hvilken grad er resultatkontraktene i Oslo-skolen presist utledet fra disse grunnlagsdokumentene, slik at rektorenes styring av Oslo-skolen blir i faktisk overensstemmelse med disse?

Det andre spørsmålet forutsetter at svaret på det første er «mindre enn fullstendig overensstemmelse», noe jeg anser som en meget reell fare, gitt fokuset testing og målinger på relativt snevre aspekter av skolens innhold har fått i Høyre-styrte kommuner de siste årene. Spørsmålet er som følger: Hva er maktforholdet mellom resultatkontraktene på den ene siden, og skolens grunnlagsdokumenter på den andre? Når må de ene vike for de andre? Hvilke får siste ord om idealer står mot hverandre?

Dette mener jeg er viktige spørsmål, som det burde være rimelig å få besvart. Problemet er følgende: resultatkontraktene i Oslo-skolen er hemmelige.

read more »

oktober 28, 2012

«Verdibørsen» om etisk plattform, og spenningen mellom «testenes krav» og profesjonelt skjønn

av Eivind Solfjell

Lørdagens (27. oktober) Verdibørsen på NRK P2 hadde et langt segment om Lærerprofesjonens etiske plattform, som sentralstyret i Utdanningsforbundet nylig har vedtatt. Vi fikk et langt intervju med rektor Øyvind Sørreime, som blant annet poengterte det som mange av oss har ment i det siste: Vi vet nå veldig mye om det som virker «best for elevenes læring» – men at vi likevel ikke alltid evner å sette dette ut i livet, og at det dessverre ikke alltid er slik at det systemet skoler og lærere virker innen, legger optimalt til rette for god og profesjonell praksis.

Tone Dyrdal Solbrekke

Ingressen til Lærerprofesjonens etiske plattform.

Det var også et langt intervju med førsteamanuensis i pedagogikk og nylig avgått leder for Lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo, Tone Dyrdal Solbrekke, som hadde kloke refleksjoner om, blant mye annet, skolens og lærerens rolle i spenningsfeltet mellom samfunnets – i dette tilfellet gjerne skoleeiers og politikeres – krav til det som nå gjerne kalles accountability, og egen profesjons krav til responsibility.

Innslaget begynner omtrent 26:36 ut i programmet:

Mange har sikkert fått med seg dette, men siden (i) den etiske plattformen etter min mening er meget god, og fortjener en post her på Lærerråd, (ii) denne utgaven av Verdibørsen var så interessant at den i alle tilfeller fortjener et gjenhør, og (iii) undertegnede benytter enhver sjanse til å videreutvikle sine grunnleggende ferdigheter i å kunne bruke digitale verktøy, poster vi denne her.

oktober 10, 2012

Vikarposten: Alle mot alle: Kva NPM i Oslo-skolen gjer med oss

av Lærerråd

Simon Malkenes

Dagens vikarinnlegg er skrive av Simon Malkenes. Malkenes er forfattar, og lektor på Ulsrud vidaregåande skule. Han har vore aktuell med fleire kronikkar om skule og leiing denne hausten, «Besøk den verkelege verda, Erna» i Dagbladet 14. september, og «Ropet på autoritet» i Dagsavisen 12. september. Kronikken under stod på trykk i Dagsavisen 2. oktober.

Me re-publiserar den her, av di me trur at den må vere av interesse for mange, og i håp om at den vil skapa litt engasjement i dei tusen lærarheimar.  

For ein rektor er læraren eit middel til å nå etatens mål. Og i klasserommet er eleven ikkje eit mål i seg sjølv, men eit middel til å nå lærarens mål som igjen er etaten sitt mål.

Hausten har løfta lokket på New Public Management (NPM) og sett att på innsida av helse-Norge, skole, byråkrati og politi er det ikkje slik ein trudde. NPM har opphav i såkalla spelteori. Utgangspunktet er at spelarane handlar rasjonelt, at dei held seg til reglane for spelet, og at dei handlar for å maksimere eigennytten sin, dei vil vinne. Det organiserande prinsippet for målstyring er ein jamnvekttilstand, ein maktbalanse, som skal oppstå mellom spelarane, slik at dei begge har nytte av den. Men drivkrafta er egoistisk, ein skal ikkje ha empati med dei andre spelarane.

NPM er òg ein del av den politisk ideologien kalla nyliberalisme, som slo ut i full blomst rundt 1980, i Storbritannia med Thatcher og i USA med Reagan. Røtene går likevel attende til då den kalde krigen var på sitt kaldaste. Og i rota finn ein menneskesynet NPM hevdar. NPM-mennesket er det motsette av den kalde krigen sitt kommunistiske menneske, det som ofra og underkastar seg fellesskapet i eit og alt. NPM-mennesket er slik ein negasjon. Det er rasjonelt, det inngår ikkje i nokon form for fellesskap, det tek alle val sjølv, utan hjelp. Derfor er det fritt.

Korleis ser dette ut i NPM-organisasjonane i Norge? La oss ta Oslo-skolen som døme sidan eg arbeider der. Når NPM målstyrer Oslo-skolen, endrar det alle relasjonar i heile organisasjonen, mellom etat og rektor, mellom skoleleiing og lærar, og mellom lærar og elev. For ein rektor er læraren eit middel til å nå etatens mål. Og i klasserommet er eleven ikkje eit mål i seg sjølv, men eit middel til å nå lærarens mål som igjen er etaten sitt mål.

read more »

august 24, 2012

Vikarposten: «Nasjonale prøvar: Eit verktøy, ikkje eit nytt skulefag»

av Lærerråd

Det er kjekt å kunne ønske Marit Elisebet Totland velkomen som første vikarlærar her hos Lærerråd. Ho har brei erfaring frå skulesektoren, som lærar i ungdomsskulen og i vidaregåande skule, som leiar for Kristent Pedagogisk Forbund, statssekretær i KUF under Bondevik 1, og som lokal skulepolitikar. I dette innlegget tek ho for seg dei nasjonale prøvane si rolle i kommunen. Kva rolle har prøvane i din kommune? 

Lærarane er urolege, for å seia det mildt. Dei meiner både dei og elevane nyttar for mykje tid til dei nasjonale prøvane. Er skulen komen i eit uføre?

Nasjonale prøvar skal fortelja kva elevane i landet kan, og dei skal visa kva nivå elevane i kvar kommune og kvar skule ligg på samanlikna med andre.

Prøvane blei innførte fordi me skilde oss ut internasjonalt: Noreg brukte meir pengar enn dei fleste land på skule, men visste svært lite om kva elevane fekk med seg i løpet av skuletida.

Ei overdriving, men likevel: Ein konsekvens når prøvane styrer undervisninga?

Då prøvane blei innførte, var det mange av oss som var urolege for at slike prøvar skulle ta merksemda frå den vanlege undervisning og frå tida læraren har til den einskilde eleven. Eg sat i det regjeringsoppnemnde utvalet som sa at me måtte vita meir om kvaliteten i skulen, men me hadde også klart for oss at det alltid er det du måler, som lett får mest tid og merksemd. Det blei derfor sagt frå om at dette ikkje måtte skje. Prøvane skulle ikkje styra undervisninga, dei skulle vera eit måleinstrument for å finna status og for å finna dei felta skulane burde forbetra. Viss til dømes resultatet fleire år på rad er dårleg i engelsk, burde ein sjå på lokale forhold som mellom anna kompetansen hjå læraren og samansetjing av elevar, for å finna ei forklaring og for å styrkja innsatsen om ein finn svake punkt.

read more »

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

LP-modellen - læringsmiljø og pedagogisk analyse

en blogg fra Læringsmiljøsenteret for alle som arbeider med LP-modellen

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom