Archive for august, 2012

august 28, 2012

De evnerike

av Ida Sandholtbråten

I kronikken «Vi som sover i timen» skrev Hege Tunstad i gårsdagens Aftenposten om hvordan hun mener de evnerike sovner i norsk skole. Hun er bare en av flere som tar til orde for bedre tilrettelegging for de flinke elevene i klasserommet. Er de «evnerike» virkelig glemt – og hva skal vi i såfall gjøre med det?

Skal man kunne tilrettelegge for de «evnerike» i enda større grad må man se på hvordan man driver differensiering og tilpasset opplæring. Jeg stiller meg spørrende til om nivådeling er vegen å gå for å etterstrebe læringspresset. Hvilken effekt det vil ha på norsk skolen?

Vi har valgt å ha en fellesskole med rom for alle. Alle skal ha utbytte av å være i skolen, men tilpasset undervisning handler ikke om å tilrettelegge undervisning for hver enkelt elev til enhver tid. I norsk skole har vi valgt å vektlegge fellesskapet, og det ser jeg sterke fordeler ved. De såkalt «flinke» og de såkalt «svake» lærer mye av å samarbeide, både faglig og sosialt.

Det må påpekes at en skolekultur hvor det verdsettes å være god er vil alltid slå godt ut på elevenes læring. Det skaper motivasjon og en positiv læringsatmosfære. Det skal være lov, og positivt, å være dyktig i fag.

Jeg er helt enig i at norsk skole har mye å gå på når det kommer til tilpasset undervisning, men det er ikke fordi vi lærere ikke kan svare på pensum som ikke er gjennomgått, slik Tunstad setter det på spissen. Tilpasset opplæring handler om prinsippet nivådeling og om rammer som tid og ressurser.

Hvordan mener du kan vi skape en enda bedre skole med rom og muligheter for alle?

august 27, 2012

Høyres klasseromskarriere: Vil vi ha det, og hvordan skal vi gjøre det?

av Eivind Solfjell

Skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard

Det stunder mot valg (nei det gjør det ikke, men når alle snakker som om det gjør det, så gjør det det jo), og gitt den politiske situasjonen per i dag, er det ikke utenkelig at vi vil se et nytt regime i regjeringskontorene neste høst. Da er det sikkert ikke så dumt å bygge seg opp litt regjeringsskifteberedskap, og en av måtene man kan gjøre det på, er å komme de prospektive nye regjeringspartienes linjeskifter innen sine respektive politikkområder på forskudd.

read more »

august 27, 2012

Er lærerutdanninga god nok?

av Ida Sandholtbråten

Etter to uker som lærer har jeg allerede vært borti utallige saker som lærerutdanninga aldri lærte meg noe om. Ingen har lært meg å skrive årsplaner, planlegge vurderingssamtaler, snakke med hjemmet eller bruke fronter, og jeg har aldri sett et kartleggingsverktøy eller en nasjonal prøve før. Betyr det at lærerutdanninga ikke er god nok?

Lærerutdanninga har vært under enormt press den siste tiden. Siden 1992 har allmennlærerutdanninga blitt omgjort tre ganger. I 2010 ble utdanninga omgjort til en todelt grunnskolelærerutdanning, og i det kommende året blir lærerutdanningene for 8.-13.trinn omgjort. Jeg gikk allmennlærerutdanningen av 2003 – en sådann utdatert utdanning. Betyr det at jeg, allerede før jeg har begynt å jobbe, er avleggs?

Jeg legger ikke under en stol at lærerutdanningene har et enormt utviklingpotensial. Ikke minst for å knytte praksis og teori tettere sammen. Områder som samarbeid med hjemmet, klasseledelse og vurdering må styrkes. Lærerutdannere på universitet/høgskole og praksislærere må samarbeide i større grad for å tette hullene som vi nyutdannede mangler, for vi må kunne håndtere realiteten i dagens skole.

Likevel må jeg påpeke at det å se et forbedringspotensial ikke betyr at jeg mener min utdanning ikke er god nok. Det at jeg ikke ha sett konkrete hjelpemidler betyr ikke at jeg ikke har kunnskap om området det er snakk om. Sjøl om jeg aldri har skrevet en årsplan før, har jeg skrevet utallige periodeplaner og undervisningsplaner. Min lærerutdanning kunne aldri lært meg å skrive min årsplan, for planer er ulike fra skole til skole. Jeg er gitt verktøy for å jobbe med planlegging på alle typer skoler, nå og i framtida. Lærerutdanninga kan ikke gi en fasit for den finnes ikke.

Troen på å styrke lærerutdanningen for å skape bedre resultater i skolen er utbredt. Det er derfor vi ser store lærerutdanningsreformer på rekke og rad. Det er mye som bør styrkes i lærerutdanningene, men det er viktig å forstå at lærerutdanningene ikke skaper A4-lærere med fasiter, men lærere som skal være rustet for å møte en skoleframtid vi enda ikke vet hva er.

august 26, 2012

Ida Sandholtbråten

av Ida Sandholtbråten

Var det en ting jeg ikke skulle bli var det lærer, men etter 6 års høyere utdanning og mye refleksjon er det ikke noe jeg heller kunne tenke meg å være. Det er så utrolig givende å jobbe med mennesker – og ikke minst unge mennesker. For et potensiale det er i den oppvoksende generasjonen! Og for et privilegium vi lærere har, som får  bidra med å gi de unge verktøyene de trenger for å styre i riktig retning.

Jeg er utdannet lektor med en master i samfunnsfagdidaktikk ved NTNU, men jeg er allmennlærer i bunn. Gjennom studietiden har jeg vært tillitsvalg og sittet i fagråd og programråd. Et brennende engasjement for utdanningspolitikken ble tent av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet. Etter å ha sittet i landsstyret og arbeidsutvalget, samt hatt ansvar for organisasjonens nordiske samarbeid, var jeg til og med juni leder av Pedagogstudenene på heltid. I høst har jeg startet som lærer på en ungdomsskole i Oslo.

Som du fort skjønner er jeg en idealist av dimensjoner, men jeg er ikke ukritisk. Jeg er en sterk forkjemper av lærerens autonomi og mener lærerens stemme burde vektes mye sterkere i skoledebatten. Lærerrådet skal være et rom for diskusjon og refleksjon, noe som savnes i en hektisk hverdag, og som ikke minst danner grobunn for utvikling.

Jeg twitrer som @sandholtbraaten og kan nås på mail ida@sandholtbraaten.com.

august 25, 2012

Vikarposten: Urettferdig poengberegning for dyslektikere

av Lærerråd

Åsne Midtbø Aas

[Oppdatering 27.08.2012: Til NRK sier Kunnskapsminister Kristin Halvorsen at «forslaget [om å gi karakteren null til dyslektikere med fritaksfag] var urettferdig», og har nå trukket det tilbake.]

Dette vikarinnlegget er skrevet av Åsne Midtbø Aas, som er pedagog i Dysleksi Norge. Åsne er særlig engasjert i elever som har lese- og skrivevansker. Hun tvitrer som @Sjova, og kan kontaktes på aasne@dysleksinorge.no

Bakgrunnen for at vi oppfordret Åsne til å skrive om dette temaet, var denne artikkelen på nrk.no, hvor det står at Udir har tolket opplæringsloven dit hen at elever med dysleksi skal få karakteren null i sine fritaksfag.

I et brev datert 16. mai 2012, sendt fra Utdanningsdirektoratet (Udir) til fylkesmenn, fylkeskommuner, kommuner, og private og offentlige grunnskoler, kommer det frem at for elever som er fritatt fra vurdering med karakter etter forskrift til Opplæringslovens § 3-20, skal skolen føre «Fritatt» i rubrikken for standpunktkarakter. I forhold til poengberegningen skal «Fritatt» telles som 0-verdi i poengberegningen ved inntak til videregående opplæring.

Tidligere har Udir uttalt at «For elever som er fritatt fra vurdering med karakter i fag, skal faget ikke telle med i beregningen av gjennomsnittet. Faget/fagene må da trekkes ut før gjennomsnitt beregnes.»

Her har Udir igjen valsa over brukerorganisasjonene, sikkert også lærerorganisasjonene. Ingen høring, ingen demokratisk prosess, bare et lite brev. Igjen kan fylkeskommunene selv velge når de vil starte med dette. Fylkesmannen i Oslo og Akershus valgte å vente. Forstår Udir konsekvensene av dette? Det er nemlig ikke slik at elever med fritak av karakter automatisk kommer inn på særskilt grunnlag, hvor havner de da?

read more »

august 25, 2012

Fråværsdebatten når nye høgder

av aneaarre

Medan Utdanningsforbundet har moderert seg ytterlegare, har Ap tatt sats og kome med det ein diplomatisk sagt må kunne kalle eit radikalt og overraskande forslag for å få bukt med fråværsproblematikken i den vidaregåande skulen. Det nyaste løysingsforslaget kjem frå Helga Pedersen som i gårsdagens Aftenposten gjekk inn for ei maksgrense, og som ifølgje VG gjekk enda lenger ved å seie at «fraværet også skal spille en viktig rolle når lærerne avgjør hvor gode karakterer elevene skal få».

I fullt alvor: eg veit verkeleg ikkje heilt kor eg skal starte. Så i staden for å kome med alle dei argumenta som no surrar rundt i hovudet for kvifor dette er eit uvanleg dårleg forslag, så spør eg berre rett og slett: Kva er argumenta for dette?

read more »

august 25, 2012

Skriv vikarlærerinnlegg på Lærerråd!

av Lærerråd

Vi tar mer enn gjerne imot bidrag fra andre her på Lærerråd. Om du har en kort eller lang tekst, en «sterk mening» eller bare et hjertesukk fra din hverdag i skole eller barnehage, så er du hjertelig velkommen til å bidra. Det kan være om et dagsaktuelt tema, eller noe som ikke er det, men som du mener bør være det. Vår målsetting er å bidra til en bedre samtale om skole, og det vil også være vårt kriterium for å bedømme innsendte bidrag.

I utgangspunktet vil vi ha en lav terskel, og slippe så mange som mulig til. Vi vil imidlertid sette en grense ved det som faller utenfor det litt vage «profesjonsnært»: Vi vil gjerne være et tenkerom for de som er tettest på skole og barnehage i sin hverdag.

Om du er interessert, kan du sende oss en mail på laererraadet@gmail.com, eller kontakte oss på Twitter eller Facebook.

Velkommen til Lærerråd!

august 24, 2012

Vikarposten: «Nasjonale prøvar: Eit verktøy, ikkje eit nytt skulefag»

av Lærerråd

Det er kjekt å kunne ønske Marit Elisebet Totland velkomen som første vikarlærar her hos Lærerråd. Ho har brei erfaring frå skulesektoren, som lærar i ungdomsskulen og i vidaregåande skule, som leiar for Kristent Pedagogisk Forbund, statssekretær i KUF under Bondevik 1, og som lokal skulepolitikar. I dette innlegget tek ho for seg dei nasjonale prøvane si rolle i kommunen. Kva rolle har prøvane i din kommune? 

Lærarane er urolege, for å seia det mildt. Dei meiner både dei og elevane nyttar for mykje tid til dei nasjonale prøvane. Er skulen komen i eit uføre?

Nasjonale prøvar skal fortelja kva elevane i landet kan, og dei skal visa kva nivå elevane i kvar kommune og kvar skule ligg på samanlikna med andre.

Prøvane blei innførte fordi me skilde oss ut internasjonalt: Noreg brukte meir pengar enn dei fleste land på skule, men visste svært lite om kva elevane fekk med seg i løpet av skuletida.

Ei overdriving, men likevel: Ein konsekvens når prøvane styrer undervisninga?

Då prøvane blei innførte, var det mange av oss som var urolege for at slike prøvar skulle ta merksemda frå den vanlege undervisning og frå tida læraren har til den einskilde eleven. Eg sat i det regjeringsoppnemnde utvalet som sa at me måtte vita meir om kvaliteten i skulen, men me hadde også klart for oss at det alltid er det du måler, som lett får mest tid og merksemd. Det blei derfor sagt frå om at dette ikkje måtte skje. Prøvane skulle ikkje styra undervisninga, dei skulle vera eit måleinstrument for å finna status og for å finna dei felta skulane burde forbetra. Viss til dømes resultatet fleire år på rad er dårleg i engelsk, burde ein sjå på lokale forhold som mellom anna kompetansen hjå læraren og samansetjing av elevar, for å finna ei forklaring og for å styrkja innsatsen om ein finn svake punkt.

read more »

august 20, 2012

22. juli-kommisjonen om mål(e)styring – noen som kjenner seg igjen?

av Eivind Solfjell

22. juli-kommisjonens analyse av kommunale og statlige etater som skulle beskytte oss den skjebnesvangre dagen, har vært knusende. Få har gått fri fra kritikk; i dagens utgave av Klassekampen får vi vite at også de styringsidealene som råder i det offentlige, må ta sin del av ansvaret.

Kommisjonens analyse slår fast at politiet har vært for opptatt av de oppgavene som har vært enkle å måle, mens viktige områder har blitt nedprioritert. Klassekampen viser i dag til en rapport utarbeidet av Norsk tjenestemannslag (NTL) om målstyring i statlige etater generelt, som sier at «målstyringen vrir fokuset til det som kan måles, og ikke nødvendigvis det som er viktig. Dermed rettes innsatsen inn mot å løse oppgaver som måles, og ikke mot det som prioriteres høyest av brukere og folkevalgte.»

Ifølge KK slår NTL sin rapport videre fast at mål- og resultatstyring har utviklet seg til detaljstyring; at den reduserer arbeidere til marionetter, som ikke får brukt sin kompetanse; og at den fører til styring basert på mistillit fremfor tillit.

Hm. Noen i skolen som kjenner seg igjen i disse beskrivelsene?

read more »

august 19, 2012

Første skuledag – som lærar

av aneaarre

På oppmoding frå NRK Ytring har eg gjort dette innlegget om til ein kronikk som du kan lese her.

I dag er det mange som har sin første skuledag. Blant desse er det ein heil del lærarar. I fjor til same tid var det eg som kvelden før hadde pakka veska, lagt fram det eg skulle ha på meg og gått og lagt meg tidleg. Dagen etter skulle eg ha min første verkelege dag som lærar. Eg trur eg var like spent som eg var før min første skuledag i 1993. For det er mykje likt å vere ny som elev og å vere ny som lærar: Ein er like usikker på om ein vil finne vener, kven ein skal snakke med i pausar, om ein har kledd seg rett, og ein vil klare å henge med eller om ein ligg langt bak alle dei andre, og så vidare og så vidare.

Så står ein der plutseleg framfor dei 30 elevane ein skal ha ansvar for i eit heilt år, og veit at det i tillegg er 120 andre ein skal prøve å lære noko kvar veke. Det er smått overveldande.

read more »

august 19, 2012

Ytringsrammer for ferske skolebloggere

av Eivind Solfjell

For de av oss som har vært mer eller mindre tett på skoledebatten de siste årene, har det vært umulig å unngå rekken av mediesaker som på forskjellige måter har problematisert læreres og skolelederes grad av frihet til å ytre seg. (Det har også vært flere slike saker tilknyttet andre offentlige virksomheter; for enkelhets skyld begrenser jeg meg her til skolefeltet.) Mange husker sikkert at det i fjor vinter og vår var en lang føljetong i mediene, særlig tilknyttet hovedstaden, hvor temaene blant annet var det mange lærere opplevde som strenge krav til lojalitet fra sine overordnede; det journalister opplevde som en mur av taushet når de ønsket skoler i tale (for eksempel her); og det Lektorlaget oppsummerte som «[redsel] for å uttale seg offentlig i frykt for negative reaksjoner», og Utdanningsforbundet beskrev som en «øredøvende stillhet om skolen».

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen på skolebesøk. Vi må anta at ærlige tilbakemeldinger oppover i systemet øker kvaliteten på de løsninger og tiltak som kommer nedover i systemet.

(Undertegnede var på den tiden styremedlem i LPU – Lektorprogrammets programutvalg, og kommenterte denne saken utførlig på utvalgets blogg. En oversikt over sakene finner du her.)

I forbindelse med oppstarten av herværende blogg ble denne problemstillingen i høyeste grad aktualisert for oss. Undertegnede er fortsatt student, og nyter godt av/utnytter på det groveste det han enn så lenge opplever som en hundre prosent uinnskrenket frihet til å si hva som helst om hva som helst. Men de fleste i Lærerråd jobber i Oslo-skolen, og har måttet ta aktiv stilling til blant annet følgende spørsmål: Hvor langt kan man gå i å skrive kritisk om et felt man selv er en del av? Hvilke begrensninger bør vi legge på oss selv, hvordan trekker vi rammene for vår frihet til å ytre oss? Dette har avstedkommet en del debatt innad i vårt nystartede bloggkollektiv, en debatt som undertegnede tenker er interessant også for utenforstående.

read more »

august 15, 2012

Fritt skolevalg, enkjønnede skoler

av Eivind Solfjell

– Vil vi ha etnisk norske jenteklasser med bare sju gutter i hver klasse, spør Liv Guneriussen i dagens Dagbladet. Bakgrunnen er konsekvensene av det karakterbaserte skoleinntaket, som utilsiktet inndeler Oslos elevmasse etter kjønn og etnisitet.

Basert på erfaringene fra min praksis på lærerutdanningen ved UiO, skrev jeg i fjor høst en post på bloggen min om det jeg da oppfattet som en utvikling mot mer kjønnsdelte skoler – men da med motsatt fortrinn, i og med at jeg var på en skole med etnisk norske gutteklasser med bare 6-8 jenter i hver klasse. Siden saken igjen i høyeste grad har relevans i det offentlige ordskiftet om skolen – og i anledning oppstarten av dette vårt nye profesjonsnære tenkerom – tillater jeg meg å republisere posten min fra den gang her. (I parentes bemerket vil jeg gi meg selv berøm for at jeg allerede da hadde en løsningsorientert tilnærming til problematikken, jf. f.eks. nest siste avsnitt.)

Fritt skolevalg = enkjønnede skoler?

Enkjønnede skoler og kjønnsdelte klassetrinn forsvant på 60-tallet eller deromkring. Eventuell inndeling av elevgrupper etter kjønn reguleres per i dag av opplæringsloven § 8.2, som sier at

I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. 

Altså: skal det skje skal det være unntaksvis, og ha en pedagogisk begrunnelse.

Enkjønnede klasser. På vei tilbake hit?

Logikken er som følger: Det er fritt skolevalg til de videregående skolene. De videregående skolene i Oslo er geografisk så samlet at det er relativt små hindringer for de fleste elever i Oslo å velge skole utelukkende på bakgrunn av opplevd attraktivitet. I og med at jenter jevnt over både er mer utviklet når man kommer til slutten-av-ungdomsskole-alder, og jevnt over er mer pliktoppfyllende med sitt skolearbeid, får de jevnt over bedre karakterer enn gutter. Skolene er av meget ujevn kvalitet, og (uansett hva som er sannheten om skolenes relative innbyrdes kvalitet) har også et tilsvarende meget ujevnt rykte. Alle vil gjerne komme inn på de beste skolene, mens jentene vil, med utgangspunkt i jevnt over bedre karakterer, i større grad enn gutter kunne velge fritt blant de beste skolene (kjønnsdelt relativ valgfrihet er dermed også et tragikomisk resultat av dette).

read more »

august 15, 2012

Om solidaritet mellom skolene, utilsiktet nivådifferensiering, og alternativer til «fritt» skolevalg

av Eivind Solfjell

Oslo Katedralskole. Populær, og dermed eksklusiv skole.

Tidligere i sommer skapte årets inntak til de videregående skolene i Oslo, og da spesifikt oversikten over inntaksgrenser, overskrifter i hovedstadens aviser. På Oslo katedralskole, som topper statistikken, er grensen for å komme inn via første inntaksrunde fem i snitt fra den tiårige grunnskolen; Persbråten, Stovner, Nordstrand, Ulsrud, Hellerud og Manglerud videregående skoler har alle en nedre inntaksgrense på to-tallet.1

Fokuset for artiklene var imidlertid ikke det bekymringsverdige ved de vanvittige forskjellene mellom skolene – her var det konkurransen, og enkeltskolers prestasjoner, som var i fokus. Intervjuet under overskriften «Knallharde krav på Katta» sier en stolt rektor at Katedralskolen har som mål «å være en skole i europeisk toppklasse, og en forutsetning for å få til det er å også få de beste elevene». Rektor for Nordstrand videregående skole – som denne gangen, ifølge artikkelen, overraskende «blandet seg inn i bunnen» – er mest opptatt av å bortforklare de dårlige tallene, og sier at de skyldes at skolen i år tok inn flere elever enn normalt.

Tidligere i vår gikk ryktet om kakefest og jubel på noen lærerværelser når søkertallene for skoleåret 2012-13 ble sluppet. De som jublet, var skolene med den kraftigste oversøkningen, altså flest søkere per ledig plass; vi må anta at stemningen på lærerværelset på Manglerud videregående, hvor det var 15 primærsøkere til 203 plasser på studiespesialiserende fag,2 var av en litt annen karakter.

read more »

august 15, 2012

Kvifor skal vi ha innsats i kroppsøving?

av aneaarre

Frå og med dette skuleåret skal innsats og føresetnader vere med i vurderingsgrunnlaget i heile grunnopplæringa. Som gymlærar er eg glad for det. Vi har høyrt mange historier om alle dei som vel å ta kroppsøving som privatistar fordi dei opplever å få betre karakterar med mindre innsats på denne måten (sjå t.d. «De leser seg til bedre gymkarakterer»). Og vi har høyrt om dei høge IV-tala (ikkje vurdert) i faget (sjå t.d. «En fallitterklæring for gymfaget»). Noko stemmer openbart ikkje. Men kor ligg eigentleg problemet?

read more »

august 15, 2012

Fråvær i vgs

av aneaarre

Her kjem mitt første debattinnlegg til lærarrådet, og temaet er altså fråvær i vidaregåande skule. Det er sjeldan eg er heilt einig med meg sjølv i alt, så det kan godt vere at eg lar meg overtyde om at eg ikkje tenker heilt rett om denne saka. Så berre køyr på med argument både for og mot, så ser vi kor vi endar til slutt!

Fråvær i vgs
I vel to veker har diskusjonen om ei maksgrense for fråvær i vidaregåande skule forstyrra skuleferien vår. Det heile starta med at Utdanningsforbundet viste til tal frå ei undersøking blant lærarar som viste at heile 7 av 10 respondentar var einige i påstanden om at det bør innførast ei øvre grense for kor stort fråvær ein elev kan ha for å få karakter i eit fag, medan 2 av 10 var delvis einige i dette. I intervju med Aftenposten tar Ragnhild Lied, nestleiar i Utdanningsforbundet, opp forslaget om å innføre eit fråværstak på 20 %. Ho seier at Utdanningforbundet ikkje «bombastisk» ønskjer at det skal vere ei slik grense, men med dette var altså debatten i gang. No har skolebyråd Ødegaard sagt at dei ønskjer ei forsøksordning med ei 15 %-grense i Oslo, og vil sende søknad om dette til Utdanningsdirektoratet i løpet av hausten.

Etter å ha tenkt og tvitra litt fram og tilbake har eg kome til at eg foreløpig er svært skeptisk til ei slik grense. Eg vil her gå gjennom det eg til no har høyrt av argument for ei grense og gi nokre små kommentarar til kvart av desse argumenta, før eg kjem med nokre fleire argument mot ei slik grense. Og så skal eg sjølvsagt prøve å vere litt konstruktiv til slutt.

read more »

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

LP-modellen - læringsmiljø og pedagogisk analyse

en blogg fra Læringsmiljøsenteret for alle som arbeider med LP-modellen

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

ikt skole endringsledelse strategi organisasjonskultur

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom