Archive for oktober, 2012

oktober 31, 2012

Lærerråd på NRK Ytring; og kva kompetansar har eigentleg ein lærar?

av Lærerråd

Tre av rådsmedlemma i Lærerråd, Ida, Eivind og Ane, har denne veka skrive ein kronikk saman for NRK Ytring.

Medan vi sat og skreiv på dette, dukka det opp ei utfordring. Vi ville peike på kor kompleks og samansett kompetansane til ein lærar er, for å understreke kor vanskeleg ei lærargjerning er å vurdere, og kor ueigna ein nettstad som Min lærer er til dette føremålet. Å hoste opp ei klar og konsis skildring av vår eigen profesjon, burde kanskje vere ei smal sak; dette viste seg derimot å bli gjenstand for ein god del engasjert debatt, og vart det vanskelegaste punktet i heile kronikken.

Vårt val vart kanskje ikkje det beste; og vi, som har følgt til dømes utarbeidinga av nye rammeplanar for 8–13-utdanningane, eller utviklinga og endringane til det faglege innhaldet i dei utdanningane vi sjølve har gått på, veit at andre slit med dette òg.

Uansett: Det vi eigentleg ønska å seie, var vel noko slikt som dette:

Vi vil òg nytte høvet til å understreke følgjande: Denne kronikken er ikkje berre vår, våre argument, våre tankar ikkje våre aleine. Etter nærare ein månad med heftig lærarvurderingsdebatt på Twitter, Facebook og bloggar, etter lesing av og refleksjon over andre sine innspel i andre medium, vart kronikken vår til. Takk til alle som har bidratt til å lufte tankar!

Dette meiner vi også viser den positive sida ved nettdebatt, og står i tydleg kontrast til dei meir negative sidene som vi har fått sett nokre stygge glimt av på minlærer.no.

read more »

oktober 31, 2012

Kampen om virkeligheten: NP-resultater og utdanningspolitisk ideologi

av Eivind Solfjell

Nok en gang forvandles skolen til en ideologisk slagmark mellom politiske partier med forskjellige utdanningspolitiske visjoner. Og nok en gang står striden om de nasjonale prøvene: Hvordan skal resultatene tolkes? Og hvilken sannhet kan utledes fra dem?

read more »

oktober 30, 2012

Om hemmelige resultatkontrakter i Oslo-skolen

av Eivind Solfjell

Klassekampen kan i dag rapportere om at Høyre i sitt stortingsvalgprogram for neste periode vil «kreve at kommunene utarbeider resultatkontrakter med rektorene» (s. 8 i stortingsvalgprogrammet).

Ifølge nestleder i programkomiteen Linda Hofstad Helleland har komiteen ikke tatt stilling til hvordan kontraktene skal se ut i praksis, men sier til Klassekampen at «vi har slått fast at vi ønskjer å følgje opp rektorane, og skolane sine resultat tettare», og trekker frem gjeldende praksis i Oslo-skolen som et eksempel på hvordan dette skal fungere. Der er nemlig systemet med resultatkontrakter allerede etablert. Ifølge Klassekampen baseres nye kontrakter på resultater fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver året før.

Jeg har et todelt spørsmål til denne praksisen. For det første: Hvordan samsvarer innholdet i kontraktene med det som er skolens lovpålagte samfunnsmandat?Skolen reguleres av Opplæringsloven, Forskrift til opplæringsloven, og de Stortingsvedtatte læreplanene for den trettenårige grunnopplæringen, det vi kjenner som Kunnskapsløftet. I hvilken grad er resultatkontraktene i Oslo-skolen presist utledet fra disse grunnlagsdokumentene, slik at rektorenes styring av Oslo-skolen blir i faktisk overensstemmelse med disse?

Det andre spørsmålet forutsetter at svaret på det første er «mindre enn fullstendig overensstemmelse», noe jeg anser som en meget reell fare, gitt fokuset testing og målinger på relativt snevre aspekter av skolens innhold har fått i Høyre-styrte kommuner de siste årene. Spørsmålet er som følger: Hva er maktforholdet mellom resultatkontraktene på den ene siden, og skolens grunnlagsdokumenter på den andre? Når må de ene vike for de andre? Hvilke får siste ord om idealer står mot hverandre?

Dette mener jeg er viktige spørsmål, som det burde være rimelig å få besvart. Problemet er følgende: resultatkontraktene i Oslo-skolen er hemmelige.

read more »

oktober 28, 2012

«Verdibørsen» om etisk plattform, og spenningen mellom «testenes krav» og profesjonelt skjønn

av Eivind Solfjell

Lørdagens (27. oktober) Verdibørsen på NRK P2 hadde et langt segment om Lærerprofesjonens etiske plattform, som sentralstyret i Utdanningsforbundet nylig har vedtatt. Vi fikk et langt intervju med rektor Øyvind Sørreime, som blant annet poengterte det som mange av oss har ment i det siste: Vi vet nå veldig mye om det som virker «best for elevenes læring» – men at vi likevel ikke alltid evner å sette dette ut i livet, og at det dessverre ikke alltid er slik at det systemet skoler og lærere virker innen, legger optimalt til rette for god og profesjonell praksis.

Tone Dyrdal Solbrekke

Ingressen til Lærerprofesjonens etiske plattform.

Det var også et langt intervju med førsteamanuensis i pedagogikk og nylig avgått leder for Lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo, Tone Dyrdal Solbrekke, som hadde kloke refleksjoner om, blant mye annet, skolens og lærerens rolle i spenningsfeltet mellom samfunnets – i dette tilfellet gjerne skoleeiers og politikeres – krav til det som nå gjerne kalles accountability, og egen profesjons krav til responsibility.

Innslaget begynner omtrent 26:36 ut i programmet:

Mange har sikkert fått med seg dette, men siden (i) den etiske plattformen etter min mening er meget god, og fortjener en post her på Lærerråd, (ii) denne utgaven av Verdibørsen var så interessant at den i alle tilfeller fortjener et gjenhør, og (iii) undertegnede benytter enhver sjanse til å videreutvikle sine grunnleggende ferdigheter i å kunne bruke digitale verktøy, poster vi denne her.

oktober 26, 2012

Vikarposten: Evnerike barn i norsk skole: Skal vi bry oss?

av Lærerråd

Kari Kolberg.

Vikarposten i dag er signert Kari Kolberg. Kari har jobbet mange år i IT-bransjen, og skulle egentlig bygge seg en master på BI. Men etter jobb som styrer i barnehage valgte hjertet læreryrket. Nå er Kari student ved samlingsbasert grunnskolelærerutdanning på Hamar, og bacheloroppgaven står for døren. Ved siden av jobber hun med temaet Evnerike barn, er norsk korrespondent for European Council for High Ability og skriver på Krumelurebloggen. Kari twitrer som @Kariekol.

Da jeg for noen år siden begynte å bli oppmerksom på at det fantes noe som het evnerike barn og at det å være evnerik kunne medføre problemer i skolen, ønsket jeg faglig påfyll. På nettet fant jeg EN norskspråklig bok (oversatt fra tysk), Begavede barn; en veiledning for foreldre og pedagoger, av Franz J. Mönks og Irene H. Ypenburg. Hele 136 gram tung var den en helt grei første innføring i tematikken. Jeg fant senere ut at det var utgitt én eneste bok om dette temaet skrevet av en norsk fagperson: Arnold Hofsets «Evnerike barn» – datert 1970.

Et annet naturlig sted å lete var hos Udir.no. Mens man i Danmark hadde ulike talentprosjekter gående, både i kommuner og fra statlig hold, var det ingenting jeg fant hos Udir.no som tilsa at våre skolemyndigheter hadde tematikken på blokken overhodet (den gang).

Amazon.com ble redningen. Likeså nettsider i Tyskland, England og USA. I tillegg til danske/svenske bøker og nettartikler. (En rekke av sistnevnte har jeg samlet her: http://www.scoop.it/t/evnerike-elever). I 2011 kom så boken Våre evnerike barn. En utfordring for skolen på Høyskoleforlaget. Samme år kom Stortingsmelding 22 (2010–11) om ungdomstrinnet, «Motivasjon – Mestring – Muligheter», med et eget avsnitt, 5.5., om «de høyt presterende elevene». På Østlandsk lærerstevne 2.–3 november 2012 er evnerike barn for første gang et tema. Det går fremover!

Hvilke barn snakker vi egentlig om?

Vi snakker om barn som har evner utover normalen, til dels langt utenfor normalen. Det dreier seg om en enorm evne til å prosessere informasjon, gjøre lynraske slutninger mellom ny og eksisterende kunnskap og trekke konklusjoner. De husker godt. Lærer gjerne, men kanskje foretrekker de selvvalgt læring. Ofte frustreres de av skolens repetisjonskrav.

Det dreier seg for eksempel om små barn som lærer seg tidlig å lese og utvikler et avansert og fyldig ordforråd mens lekekameratene i barnehagen er mest opptatt med å grave i sandkassen. – Det dreier seg ofte om en enorm kunnskapstørst kombinert med en uvanlig energi som for eksempel kan få en 7-åring til å bli så intenst opptatt av et tema at han bare skru på PC’n klokka halv seks en lørdag morgen og få hjelp av pappa til å finne ut akkurat hvordan steinaldermenneskene lagde øksene sine. – Det dreier seg om små førsteklassinger som allerede leser godt – og mye – mens de hver dag sitter og hører på sine medelever lytte «første bokstaven» og leke språkleker. – Det dreier seg ofte om elever som tidlig har en usedvanlig tall- og mengdeforståelse. – Og det dreier seg om unger som kan være veldig sensitive.

Og noen ganger dreier det seg om elever som kan føle seg utenfor når de ikke har noen på sin egen alder å speile seg i, eller fordi de føler seg annerledes (som for eksempel her: http://www.magasinet-sundhed.dk/sundhed/klassens-kloge-dreng.html).

read more »

oktober 14, 2012

Vikareventyret: Brillene og Lupa

av Lærerråd

Ingerid Sofie Oppedal, faglærer i kunst og håndverk.

Dagens vikarpost er skrevet av faglærer i kunst og håndverk Ingerid Sofie Oppedal. Ingerid underviser ved Sandgotna skole utenfor Bergen. Hun er praksislærer for PPU ved Kunsthøyskolen og for HiB, og brenner for pedagogikkutdanning og veiledning av studenter og nyutdanna lærere. Ingerid har i tillegg til å veilede studenter i praksis utviklet et foredrag som omhandler klasseledelse, relasjonsbygging, verdier og kommunikasjon. Ingerid har et mål med denne type arbeid. Hun ønsker at studentene hennes skal reflektere over mer enn metoder og fag når de er hos henne i praksis. Nøkkelord er: verdier og kommunikasjon, relasjonsbygging og hva pedagogikk er, hvordan motivasjon skapes, hvordan læring skjer. Hennes mantra er «all adferd er språk» og «regler er ikke pedagogikk».

Før årets studenter skulle starte praksis, skrev Ingerid et eventyr til dem. Hun mener at man som pedagog bør våge mye og stadig utfordre seg selv. Eventyret ble derfor skrevet på nynorsk, og er den aller første teksten Ingerid har skrevet på denne målformen siden videregående. I eventyret møter man to pedagogiske motpoler, nemlig de empatiske brillene og den kritiske lupen. Og man kan lese og trekke paralleller i forskjellige retninger. Kanskje den mest nærliggende er det store frafallet fra skolen? Et ønske om mer medmenneskelig kommunikasjon? Mindre detaljvurdering?


Brillene og Lupa

Lupa og Brillene krangla ein gong om kven av dei som såg og forstod folk best. Begge meinte dei sjølve såg best og forstod best, og dei kunne ikkje bli samde. «Vi må finne ein måte å prøve ut dette på», sa Brillene. Begge tenkte lenge på korleis kappestriden kunne gjennomførast.

Brått fekk dei auge på ein mann som gjekk på ein veg nede i gata. Mannen hadde lukka kroppshaldning og hadde lagt ned arbeidet.
«Den av oss som greier å få mannen til å arbeide ved å sjå kor skoen trykker og så finne dei riktige orda, er den som ser best og forstår folk best», sa Lupa. Brillene sa seg einig i det.

Lupa tok til å granske. Ho tok frå kvarandre alle delar av mannens liv og kvardag. Ho fann syndebukkar og enkle svar, gjorde tiltak og delte villig sine tankar med mannen om korleis han burde tenke og ta fatt på arbeidet sitt. Alt i beste meining sjølvsagt …

Mannen nede på gata vart forferda over Lupa som kom så brått på og som forstyrra det tankearbeidet han var i gang med. Han bøygde seg framover, og blei enda meir lukka i kroppshaldninga. Ikkje berre det, mannen vart sur og mindre lysten på å arbeide. Han reiste seg og gjekk.

Lupa sette inn alle kreftene sine for å forstå mannen og få han motivert for arbeidet. Ho skreiv i avisa og argumenterte godt, viste til statistikk, ho tvitra og trua. Men til inga nytte. Mannen var lukka og nekta å arbeide. Til slutt måtte Lupa gje seg, og det vart Brillenes tur til å prøve.

Brillene såg på mannen. Såg og såg. Så fann ho nokre varme ord, ho undra seg og var både omsorgsfull og open. Mannen løfta hovudet og byrja å dele. Kroppen hans var ikkje så lukka og blikket var direkte og sterkt. Brillene var nysgjerrig på mannen og det merka han godt. Dei to tok til å tenke høgt saman og fann løysing på løysing. Mannen kjende seg letta og retta seg opp i ryggen. «No har eg ikkje tid til å prate meir», sa han. «Eg har ein heil masse arbeid som ventar på meg.»

«No må du vedgå at eg har vunne», sa Brillene. Det måtte Lupa seie seg samd i.

oktober 14, 2012

Vikarposten: LIKE LÆREPLANER FOR FELLESFAGENE I YRKESFAGENE IGJEN, VI MÅ PROTESTERE!

av Lærerråd

Arne Solheim Kaldahl, lektor og lærebokforfatter.

Dagens vikarlærer er Arne Solheim Kaldahl. Foruten å være lektor og lærebokforfatter er Kaldahl utdannet Siv.Ing. i elektronikk, med tilleggsutdanning i pedagogikk, kvalitetsstyring, matematikk og diverse datafag. De siste seksten årene har han jobbet med data og elektronikk på Ås VGS. Kaldahl har skrevet lærebøker i IKT-driftsfag, dataelektronikk, elektronikk for el-energi, simulering av elektroniske kretser og matematikk.

Kaldahl twitrer som @amiehlos, og kan ellers kontaktes på Arne.Solheim.Kaldahl@aas.vgs.no

Senere i høst skal reviderte læreplaner i norsk, engelsk, samfunnsfag, naturfag og matematikk ut på høring. De reviderte læreplaner ligger allerede nå ute på Utdanningsdirektoratet sine hjemmesider.

Dette er såkalte gjennomgående læreplaner, det vil si at det er en felles læreplan for hele det 13-årige løpet fra 1. klasse i grunnskolen og ut VGS i hvert fag. Stebarnet i slike læreplaner blir igjen de yrkesfaglige studieretninger på VGS.

Alle yrkesfaglige studieretninger skal ha samme pensum i disse fellesfagene. Er det noen logikk i at helsefagarbeiderne skal ha samme matematikk som dataelektronikerne? Det ligger ingen yrkesretting i disse læreplanene.

Vi vet at manglende kunnskaper i fellesfagene er en viktig grunn til frafall på YF i videregående skole, og en tilpasning til studieretningen vil være tilpasning til elevenes interesser og antageligvis øke mulighetene for å oppnå ståkarakter i fellesfagene. Det vil også gi elevene verktøy til lære de aktuelle yrkesfagene.

Ann Cathrin Hole (f.v.) og Lisa Søderlund Adsem, unge helsefagarbeidere og glade gullvinnere i Yrkes-EM 2012. Viktig at kommende yrkeselever får tilrettelagt matematikk, slik at ikke det skal stå i veien for fremtidige faglige triumfer. FOTO: Tone Buene.

Jeg oppfordrer alle som skal skrive høringssvar til høringen for disse fagene å påpeke den manglende yrkesrettingen, og jeg stiller meg til disposisjon for  alle som vil skrive høringssvar. Hvis noen vil skrive et høringssvar sammen meg, så ta kontakt.

oktober 12, 2012

Ernst&Young: eksperter på skolen?

av Klara Furuberg

Jeg skal virkelig ikke skryte på meg mye skoleerfaring, men jeg har tatt PPU, har jobbet som vikar på alle skoletrinn og er i skrivende stund student på en mastergrad i lese- og skrivepedagogikk. Mastergraden består av to deler. For det første er jeg nå oppdatert på forskningsbasert kunnskap om lese- og skriveutvikling. Denne forskningen går på tvers av fagdisipliner og har til tider vært krevende å sette seg inn i. (se på den grafiske modellen for leseutvikling om du er interessert!) Den andre delen av masteren fokuser på erfarings- og forskningsbasert kunnskap om hvordan man kan endre skoler og skolekulturer slik at de tar i bruk de evidensbaserte metodene. Likevel vet jeg at det er langt igjen til jeg kan gi gode råd om hvordan en skole kan endre seg til det bedre. Kompetansen jeg har tilegnet meg gjør at jeg nå i større grad vet hvor vanskelig det kan være å endre praksis slik at elevene trives bedre og resultatene peker i riktig retning.

Når jeg hører at Utdanningsetaten i Oslo kommune skal bruke flere titalls millioner kroner på konsulentfirmaer uten pedagogisk spesialkompetanse blir jeg betenkt. Om Aftenpostens virkelighetsbeskrivelse er rett, og  konsulentene  sitter i klasserommet og teller hvor mange som ikke følger med, for deretter å foreslå tiltak … Ja, da hadde det vært arbeidsbesparende for alle involverte parter å kaste pengene ut av et av vinduene i Utdanningsetaten.

read more »

oktober 12, 2012

Brannslukning

av Ida Sandholtbråten

Målet om å sikre lærertettheten i skolen blir et tomt løfte fra den rødgrønne regjeringen. 600 nye lærerstillinger var alt Regjeringen klarte å stille opp med. Skolene er utpekt og pengene nesten delt ut. Hurra roper de som får tildelinger. Skal vi være fornøyd med dette?

Argumentasjon rundt viktigheten av lærertettheten har blitt heftlig debattert. Astrid Meland skrev i VG at flere lærere ikke vil ha noen betydning. Hun argumenterte også for at ufaglærte lærere like godt kunne gjort jobben til en faglært. Som argumentasjon bruker hun Hatties forskning.

Utdanningsforbundet mener man bør være oppmerksom på at Hatties forskning er basert på målbare resultater. De påpeker at Hatties forskning ikke sier noe om skolens langvarige oppdrag for danning og utdanning. Hatties forskningsresultat konkluderer heller ikke entydig i retning av at flere lærerressurser ikke er av betydning, men derimot til en liten positiv fremgang i mindre grupper. Utfordringen Hattie peker på er at lærere underviser på samme måte uansett gruppestørrelse. Potensialet til å variere undervisningen og drive mer elevaktive arbeidsformer er dermed ubenyttet i forskningsmaterialet til Hattie.

Heller Regjeringen over til Meland sitt standpunkt når de ikke klarer ikke i innfri løftet sitt?  Eller er «brannslukningen» en måte å vise til økonomisk, men ikke ideologisk falitt?

Tror fortsatt regjeringen at lærertettheten har betydning? I såfall bør de sette inn virkemidler som virker over tid. En tidbegrenset tildeling til noen skoler holder ikke mål. Hurra for de som får flere ressurser – men hva med resten?

oktober 11, 2012

Konsulentenes inntogsmarsj – Ernst&Young redder Oslo-skolen

av Eivind Solfjell

I går kunne Aften melde (her og her) at konsulentselskapet Ernst&Young har blitt hyret av Oslo kommune til å redde 13 øst- og sentrumsskoler som sliter med «ujevne resultater og svært krevende elevgrupper». 10 millioner hvert år frem mot 2016 har ifølge Aften blitt satt av til konsulentselskapets virksomhet. De skal blant annet følge med på undervisningen, observere beslutningsprosesser, og gi råd til skolene i hvordan de kan oppnå bedre resultater.

Konsulentselskapet som er hyret inn for å redde østkantskoler som sliter. Betryggende slagord, det skal de ha.

For så vidt er det ikke nytt at kommunene, eller det offentlige generelt, benytter seg av eksterne konsulentselskaper for å effektivisere driften sin; det er heller ikke en oppsiktsvekkende nyhet at Oslo kommune benytter seg av forskjellige eksterne tjenester for å oppnå bedre resultater for skolene sine. Dette har historisk vært en sikker inntektskilde for eksempel for Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO, og andre lignende forskningsgrupper. I fjor stod det også å lese i mediene at pr-byrået Burson Marsteller var hyret inn for å rådgi Oslos mange rektorer, slik at de skulle fremstå bedre i offentligheten.

Likevel må det være lov til å stille noen spørsmål ved denne prioriteringen. For det første: Er dette virkelig riktig bruk av ressurser? Er det mer evaluering skoler som sliter trenger, eller er det kanskje tid og ressurser til å gjøre de tingene som de vet funker? Evalueringer kommer på løpende bånd i skolen nå om dagen. Er tilbakemeldingene fra forrige evaluering fordøyd og omsatt til praktisk undervisning? Til avisen sier rektor på Gran skole, som er en av de første som er blitt observert, at det «var ingen overraskelser i tilbakemeldingene». Likevel synes hun at «det var nyttig å få et annet blikk på skolen». Men er det verdt prisen?

read more »

oktober 10, 2012

Vikarposten: Alle mot alle: Kva NPM i Oslo-skolen gjer med oss

av Lærerråd

Simon Malkenes

Dagens vikarinnlegg er skrive av Simon Malkenes. Malkenes er forfattar, og lektor på Ulsrud vidaregåande skule. Han har vore aktuell med fleire kronikkar om skule og leiing denne hausten, «Besøk den verkelege verda, Erna» i Dagbladet 14. september, og «Ropet på autoritet» i Dagsavisen 12. september. Kronikken under stod på trykk i Dagsavisen 2. oktober.

Me re-publiserar den her, av di me trur at den må vere av interesse for mange, og i håp om at den vil skapa litt engasjement i dei tusen lærarheimar.  

For ein rektor er læraren eit middel til å nå etatens mål. Og i klasserommet er eleven ikkje eit mål i seg sjølv, men eit middel til å nå lærarens mål som igjen er etaten sitt mål.

Hausten har løfta lokket på New Public Management (NPM) og sett att på innsida av helse-Norge, skole, byråkrati og politi er det ikkje slik ein trudde. NPM har opphav i såkalla spelteori. Utgangspunktet er at spelarane handlar rasjonelt, at dei held seg til reglane for spelet, og at dei handlar for å maksimere eigennytten sin, dei vil vinne. Det organiserande prinsippet for målstyring er ein jamnvekttilstand, ein maktbalanse, som skal oppstå mellom spelarane, slik at dei begge har nytte av den. Men drivkrafta er egoistisk, ein skal ikkje ha empati med dei andre spelarane.

NPM er òg ein del av den politisk ideologien kalla nyliberalisme, som slo ut i full blomst rundt 1980, i Storbritannia med Thatcher og i USA med Reagan. Røtene går likevel attende til då den kalde krigen var på sitt kaldaste. Og i rota finn ein menneskesynet NPM hevdar. NPM-mennesket er det motsette av den kalde krigen sitt kommunistiske menneske, det som ofra og underkastar seg fellesskapet i eit og alt. NPM-mennesket er slik ein negasjon. Det er rasjonelt, det inngår ikkje i nokon form for fellesskap, det tek alle val sjølv, utan hjelp. Derfor er det fritt.

Korleis ser dette ut i NPM-organisasjonane i Norge? La oss ta Oslo-skolen som døme sidan eg arbeider der. Når NPM målstyrer Oslo-skolen, endrar det alle relasjonar i heile organisasjonen, mellom etat og rektor, mellom skoleleiing og lærar, og mellom lærar og elev. For ein rektor er læraren eit middel til å nå etatens mål. Og i klasserommet er eleven ikkje eit mål i seg sjølv, men eit middel til å nå lærarens mål som igjen er etaten sitt mål.

read more »

oktober 3, 2012

Misforstått anti-Min lærer-strategi

av Eivind Solfjell

Spetakkelet rundt lærervurderingssiden Min lærer fortsetter. I dag ber Utdanningsforbundet om en juridisk vurdering av nettstedet, for å avgjøre om siden er lovlig. Samtidig er det dukket opp en aksjon på Facebook, Stopp http://minlarer.no/, hvor initiativtageren av siden sier at han «kommer til å gjøre alt [han] kan for å få stoppet dette».

Jeg mener at denne tilnærmingen er svært uheldig, at den er reaktiv, passiv, og plasserer lærerstanden i en offerrolle. I stedet mener jeg man proaktivt bør analysere årsaker til at en side som denne oppstår, og så eventuelt gjøre noe for å dekke det som etter alt å dømme er et behov.

Først, det rent juridiske: Ønsker de mest aktive kritikerne av dette nettstedet, for eksempel Utdanningsforbundet, i fullt alvor at det offentlige Norge skal gripe inn og stenge nettstedet? For meg virker dette som en utålelig inngripen i borgernes ytringsfrihet, rett og slett en form for ytringssensur som ikke er vårt åpne demokrati verdig. Til VG nett sier også Juridisk fagdirektør i Datatilsynet Cecilie Rønnevik at «selv om tilsynet ikke akkurat ønsker slike sider velkommen, så skal det veldig mye til når siden først er etablert for å si at den ikke er vernet av ytringsfriheten».

Videre finnes det flere lignende sider allerede, i inn- og utland. Siden legelisten (som jeg mildt sagt er dypt skeptisk til, siden alle legene får fem av fem stjerner) vurderer fastleger i Norge, mens sidene ratemyprofessor og culpa er amerikanske sider i samme sjanger. Alle disse sidene er anonyme; eventuell troverdighet er, slik jeg ser det, utelukkende basert på grundigheten i vurderingens begrunnelse.

Dernest mener jeg at bekjempelsesstrategien er et klassisk eksempel på nybegynneratferd i forhold til sosiale medier. Utdanningsforbundets analyse av nettstedet, som man kan være enig eller uenig i, er at dette er en form for trolling, eller at det er en fare for at det vil bli brukt slik. Slik uttaler Ragnhild Lied seg: «Vi deler våre medlemmers bekymring og er sterkt kritisk til denne typen offentlig gapestokk. Flere av kommentarene må kunne sies å grense til sjikane rettet mot enkeltpersoner». Blir man utsatt for trolling, er regel nummer én som følger: Ikke mat trollene. Ved å kjempe mot den, som flere nå gjør, gir man bare nettsiden mer oppmerksomhet, mer energi, og det blir gøyere å delta på den.

read more »

oktober 1, 2012

Feil form for lærerevaluering

av Ida Sandholtbråten

Nettet kan være til glede og til forbannelse. Det er lett å dele informasjon – noe ganger kanskje for lett.

En ny nettside for evaluering av lærere skaper mye oppmerksomhet om dagen. Saken rundt Eirik Rossbachs nettside burde ikke handle om evaluering i seg selv, men om hva man deler på nett. Det er den offentlige stemplingen som er upassende, for evaluering av lærere er ikke negativt.

Lærerevaluering er både nyttig og nødvendig, dog i en noe annen form enn på nett. Evaluering bidrar til utvikling. Det er noe alle lærere bør være opptatt av.

Sjøl om jeg i utgangspunktet er positiv til evaluering av lærere har jeg noen kritiske spørsmål både til elevenes rolle og til bruken av internett. I hvilken annen bransje må man godta å bli evaluert og kommentert på nett? Og i hvilken annen bransje kan «kundene» fritt evaluere profesjonsutøverne?

Når du får en elektriker på besøk, pleier du da kunne evaluere hans arbeid? Sjøl om du som kunde veit hvor du vil ha lysbryteren, har du ingen kompetanse til å evaluere arbeidet, bortsett fra at du kan si om det ser bra ut. I hvilken grad har våre elever kompetanse til å evaluere vårt arbeid?

Evaluering foregår på alle arbeidsplasser, men som regel er det ledere som evaluerer og sikrer at arbeidstagere gjør jobben de skal og drar de mot nye høyder. Her er de snakk om at elevene skal kunne evaluere sine lærere kontinuerlig. Problemet er at mye av det arbeidet en lærer nedlegger for sine elever vil ikke bære frukter før etter mange år. De holdningene, normene, reglene og kunnskapen som elevene lærer er nødvendigvis ikke nyttig her og nå. Det gir elevene den kompetansen de trenger for å klare seg i samfunnet når de er voksne. Kan elevene da vurdere vårt arbeid på en god måte?

Både ja og nei, mener jeg. Elevene er kjernen i vårt arbeid så de må såklart få si sin mening om vårt arbeid. Evalueringen vil gi en pekepinn på hva som skal til for å tilrettelegge bedre for elevenes læring.  Men jeg må påkeke at elevene ikke bør være de eneste som evaluerer lærere. Ei heller må deres evaluering forstås som noe annet enn det det er. Elevenes vurdering vil alltid være subjektiv og avhengig av relasjoner, tidspunkt og ikke minst elevenes læringsstil. Lærerens profesjonelle begrunnelser må også sees i forhold til elevenes subjektive meninger.

Hovedspørsmålet som må stilles i forhold til lærerevaluering er: Etter hvilke kriterier skal en lærer evalueres? Resultater? Popularitet? Innsats? Dette finnes det ingen fasit for.

Men en ting er ihvertfall sikkert: Evaluering skal være grunnlag for utvikling og ikke for belønning. En lærerevaluering som tufter på å lønne såkalt «gode lærere» er definitivt ikke vegen å gå. En god lærere for en elev kan være en dårlig for en annen. Læring hander om relasjoner, om tilpassning og om motivasjon og innsats – både fra elev og lærer.

Uansett er en nettside hvor elever daglig kan kommentere sine lærere i full offentlighet upassende og krenkende. Det skaper ihvertfall ikke utvikling. En fullverdig evaluering av lærere kan ikke gjøres kun av elevene eller ved hjelp av stjerner, og uthenging på nett skaper ikke noe annet enn dårlige forhold mellom lærere og elever. Vi må finne former for lærerevaluering som bidrar til utvikling heller enn offentlig uthenging.

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

LP-modellen - læringsmiljø og pedagogisk analyse

en blogg fra Læringsmiljøsenteret for alle som arbeider med LP-modellen

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

ikt skole endringsledelse strategi organisasjonskultur

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom