Archive for ‘Fravær’

mars 19, 2014

Fråværsdebatt med fråvær av dei verkelege spørsmåla

av aneaarre
Når elevar ikkje møter på skulen må vi spørje kvifor før vi foreslår ein kur.

Problem: Undom vil ikkje møte på skulen. Løysing: Vi lagar ein ny paragraf.

Fråværsgrense eller ikkje fråværsgrense – det er visst spørsmålet. Den same debatten hadde vi seinsommaren 2012. Eg kan ikkje sjå at debatten har kome inn i noko meir konstruktiv lei sidan sist. Eg opplever at vi på nytt diskuterer symptom i staden for årsak, og at tiltaka som vert foreslått, berre vil skjule dei verkelege problema.

Da eg skreiv om fråvær sist («Fråvær i vgs»), meinte eg at det ville vere ei falitterklæring å be KD og Udir om å sette ei fråværsgrense. Eg trur eg meiner det framleis. For viss vi meiner at den einaste måten vi kan få elevar til å møte på skulen på, er å true dei dit, da bør vi gå litt i oss sjølve. Tida er overmoden for å ta nokre diskusjonar som er mykje større enn kor ei tilfeldig talgrense skal settast.

read more »

Advertisements
september 21, 2012

Vikarposten: Valgfrihet i skolen – bare et onde?

av Lærerråd

Anne Hilde Bermingrud, adjunkt.

Dagens vikarpost er skrevet av adjunkt Anne Hilde Bermingrud. Anne Hilde er for tiden i permisjon, men har jobbet som lærer i ungdomsskolen i Nittedal siden 2004. Hun er opptatt av at fokuset i skolen i for stor grad handler om å få alle til å passe inn, heller enn å hente ut det beste av hver enkelt – og at det i for liten grad er lagt til rette for at lærerne får brukt den kompetansen de har til å lage god og motiverende undervisning, som hun mener er det beste middelet mot skoletrøtthet, faglige mangler og kanskje også både mobbeproblematikk og mistrivsel. Anne Hilde blogger på sparringmamma.

På bakgrunn av debatten om frafall i videregående skole og blant annet innlegget på Lærerråd om argumenter for og imot fraværstak ønsker jeg å bidra med en annen innfallsvinkel til hvordan vi kan få flere elever gjennom både ungdomsskole og videregående skole.

Argumentene kommer også på bakgrunn av en kronikk i Dagbladet i sommer hvor Ebba Boye presenterer utfordringer i svensk skole som blant annet, ifølge Manifest Analyse, skyldes økte valgmuligheter for elever og foreldre. Hun frykter en utvikling hvor valgfrihet i skolen går ut over både faglige resultater og målet om utjevning av sosial ulikhet. Hun hevder Sveriges skole i «fritt fall» skyldes høyresidas påvirkning på skolepolitikken og advarer mot samme utvikling dersom høyresida får mer påvirkningskraft på norsk skolepolitikk.

Min påstand er at norsk skole langt på vei har de samme negative konsekvensene som Boye kritiserer den svenske for å ha, selv om våre elever sjelden eller aldri i løpet av de ti første årene av skolen får valgmuligheter.

read more »

september 13, 2012

Hva kan vi gjøre for dem som faller utenfor?

av Eivind Solfjell

Forskerspire anno 2012. En av dem norsk vgs passer for? Bilde fra rapporten «Education at a Glance».

OECDs tall for gjennomføring i den videregående skolen er begredelige: Under halvparten av guttene fullfører videregående skole i løpet av normert tid; og under 72 % av alle som begynner på den videregående skolen, klarer å fullføre i løpet av en femårsperiode. Med denne måloppnåelsen er vi nummer 22 av 25 land OECD har rangert; den gjennomsnittlige gjennomføringsgraden blant OECD-landene er 85 % i løpet av fem år.

(Rapporten fra OECDGod oversiktsartikkel fra Aftenposten; Aftenpostens leder om frafall13. september 2012; tilsvarende ferskere tall fra Norge, fra 2011 (OECD sine tall fra er fra 2010); kommentar pluss oversikt over ressursallokering innen utdanning i Europa, fra The Guardian.)

Det er vel knapt noen som ikke er enige i at disse tallene er alt for dårlige; kunnskapsminister Kristin Halvorsen har også som et uttalt mål å øke gjennomføringsprosenten. Men til hva? Per nå ser målet ut til å være en gjennomføringsprosent på 75 – litt mer enn tre prosentpoeng over det nivået vi er på i dag.

Da lurer jeg på: Skal vi virkelig organisere den videregående skolen etter en målsetting som innebærer at én av fire av dem som begynner der, ikke skal fullføre? Er det en fornuftig bruk av samfunnets ressurser, og unge menneskers tid og evner, at vi setter dem i gang med et utdanningsløp som vi på forhånd vet ikke er tilpasset dem, og som de etter alle solemerker ikke kommer til å gjennomføre?

read more »

september 6, 2012

Dagens ungdom – bedre enn sitt rykte?

av Eivind Solfjell

Noen gode ting bør gjentas ofte, og – når man er lysten på litt gjentagelse – er det ikke alltid galt å benytte seg av de inngangene til å si dem som på et gitt tidspunkt svever rundt i vår felles bevissthet.

Ved inngangen til dette semesteret var det særlig to skoledebatter som på forskjellig vis kan sortere under den generelle overskriften «mistilpasset oppførsel blant barn og unge i skolen». Jeg tenker selvsagt på den om fravær, som ble behørig dekket her på Lærerråd; og den om skolers ordensreglement og adekvate sanksjonsregimer (et eksempel her), som blant annet toppet seg i et litt sært ordskifte på Dagsrevyen 23. august om straff eller konsekvenser eller semantikk mellom d’herrer Ottosen og Ulvund.

Begge disse debattene er viktige, og viktige å få avklart på en konstruktiv og minnelig måte – og da særlig for dem det gjelder, altså skoleledere, lærere, og elever og deres foreldre og foresatte; mitt anliggende her er imidlertid det inntrykket den jevne mediebruker sitter igjen med etter å ha blitt presentert for saker som dette (og litt mer om dette senere i posten): Det er altså slik at motsatt av det man kan få inntrykk av gjennom disse og andre beskrivelser av dagens ungdoms oppførsel, så tyder mye på at norsk ungdom aldri vært så skikkelige som de er nå – det være seg på eller utenfor skolen.

Ikke-late idrettselever fra Manglerud skole, som demonstrerer at dagens ungdom ikke står tilbake for tidligere generasjoners. Hentet fra debattinnlegget «Bedre nå enn før».

En omfattende rapport fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) fra 2011 har dokumentert endringer over tid i barn og unges oppførsel på og oppfatning av skolen. Sammenlignet med tidligere årskull viser rapporten at stort sett alt av indikatorer som skal tilsi at ungdom skikker seg bedre, og ikke verre, som årene går, gir positive utslag. Forskerne fra NOVA finner at det for noen variabler var et negativt toppunkt i år 2000, men at etter det har alle piler pekt i riktig retning – om det er skikkelig, veloppdragen, høflig, ikke-skulkende og lekselesende ungdom man ønsker seg.

read more »

august 25, 2012

Fråværsdebatten når nye høgder

av aneaarre

Medan Utdanningsforbundet har moderert seg ytterlegare, har Ap tatt sats og kome med det ein diplomatisk sagt må kunne kalle eit radikalt og overraskande forslag for å få bukt med fråværsproblematikken i den vidaregåande skulen. Det nyaste løysingsforslaget kjem frå Helga Pedersen som i gårsdagens Aftenposten gjekk inn for ei maksgrense, og som ifølgje VG gjekk enda lenger ved å seie at «fraværet også skal spille en viktig rolle når lærerne avgjør hvor gode karakterer elevene skal få».

I fullt alvor: eg veit verkeleg ikkje heilt kor eg skal starte. Så i staden for å kome med alle dei argumenta som no surrar rundt i hovudet for kvifor dette er eit uvanleg dårleg forslag, så spør eg berre rett og slett: Kva er argumenta for dette?

read more »

august 15, 2012

Fråvær i vgs

av aneaarre

Her kjem mitt første debattinnlegg til lærarrådet, og temaet er altså fråvær i vidaregåande skule. Det er sjeldan eg er heilt einig med meg sjølv i alt, så det kan godt vere at eg lar meg overtyde om at eg ikkje tenker heilt rett om denne saka. Så berre køyr på med argument både for og mot, så ser vi kor vi endar til slutt!

Fråvær i vgs
I vel to veker har diskusjonen om ei maksgrense for fråvær i vidaregåande skule forstyrra skuleferien vår. Det heile starta med at Utdanningsforbundet viste til tal frå ei undersøking blant lærarar som viste at heile 7 av 10 respondentar var einige i påstanden om at det bør innførast ei øvre grense for kor stort fråvær ein elev kan ha for å få karakter i eit fag, medan 2 av 10 var delvis einige i dette. I intervju med Aftenposten tar Ragnhild Lied, nestleiar i Utdanningsforbundet, opp forslaget om å innføre eit fråværstak på 20 %. Ho seier at Utdanningforbundet ikkje «bombastisk» ønskjer at det skal vere ei slik grense, men med dette var altså debatten i gang. No har skolebyråd Ødegaard sagt at dei ønskjer ei forsøksordning med ei 15 %-grense i Oslo, og vil sende søknad om dette til Utdanningsdirektoratet i løpet av hausten.

Etter å ha tenkt og tvitra litt fram og tilbake har eg kome til at eg foreløpig er svært skeptisk til ei slik grense. Eg vil her gå gjennom det eg til no har høyrt av argument for ei grense og gi nokre små kommentarar til kvart av desse argumenta, før eg kjem med nokre fleire argument mot ei slik grense. Og så skal eg sjølvsagt prøve å vere litt konstruktiv til slutt.

read more »

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom