Archive for ‘Dagens ungdom’

mars 19, 2014

Fråværsdebatt med fråvær av dei verkelege spørsmåla

av aneaarre
Når elevar ikkje møter på skulen må vi spørje kvifor før vi foreslår ein kur.

Problem: Undom vil ikkje møte på skulen. Løysing: Vi lagar ein ny paragraf.

Fråværsgrense eller ikkje fråværsgrense – det er visst spørsmålet. Den same debatten hadde vi seinsommaren 2012. Eg kan ikkje sjå at debatten har kome inn i noko meir konstruktiv lei sidan sist. Eg opplever at vi på nytt diskuterer symptom i staden for årsak, og at tiltaka som vert foreslått, berre vil skjule dei verkelege problema.

Da eg skreiv om fråvær sist («Fråvær i vgs»), meinte eg at det ville vere ei falitterklæring å be KD og Udir om å sette ei fråværsgrense. Eg trur eg meiner det framleis. For viss vi meiner at den einaste måten vi kan få elevar til å møte på skulen på, er å true dei dit, da bør vi gå litt i oss sjølve. Tida er overmoden for å ta nokre diskusjonar som er mykje større enn kor ei tilfeldig talgrense skal settast.

read more »

Reklamer
desember 7, 2012

Vikarposten: Erfaringer fra «Model UN»: Elever kan motiveres!

av Lærerråd
Stine Pernille Raustøl

Stine Pernille Raustøl, lektor på Berg videregående skole. Foto: James Larkin.

Denne vikarposten er skrevet av lektor med opprykk Stine Pernille Raustøl. Stine er master i engelsk språk, har mellomfag i historie og kristendom, og grunnfag i folkloristikk. Hun jobbet på Berg fra 2005 til 2009, hvor hun nå er tilbake som fast ansatt, etter et intermezzo på en internasjonal privatskole i Spania fra 2009 og frem til i år.

General Assembly, fra konferansen Skagerrak and Nesbru Model UN, 2012.

General Assembly, fra konferansen Skagerrak and Nesbru Model UN, 2012.

Vikarlærer Stine minner oss her på noe av det som er lettest å glemme, men viktigst å huske: Elever kan motiveres!

Tenk deg at du går inn i et auditorium på en videregående skole en lørdag morgen klokken ni og det sitter 160 elever der. Guttene i dress og slips. Jentene i drakt. Hver elev representerer et av medlemslandene i FN. De har bunker med research papers på bordene foran seg. De er elever ved videregående skoler rundt i landet og de kommer til å bruke 17 timer denne helgen til å debattere FN-spørsmål.

Er dette en illusjon? En utopi? Nei, det er ramme alvor. Det er Model United Nations, et slags FN-rollespill der elevene debatterer akkurat slik FNs diplomater gjør.

Årets SANMUN-konferanse (Skagerrak and Nesbru Model United Nations) ble arrangert på Nesbru videregående skole helgen 3–4 november, og det var et sydende liv på skolen da disse 160 elevene fra hele landet debatterte temaet korrupsjon. På en tilsvarende konferanse tre uker tidligere debatterte de FNs tusenårsmål. Elevene må snakke engelsk, de må bruke parliamentary language, og de må skrive resolusjoner slik de skrives i FN. Og de velger altså å tilbringe en helg på skolen.

Chairs, Admin staff and MUN Directors, fra konferansen Skagerrak and Nesbru Model UN, 2012.

Chairs, Admin staff and MUN Directors, fra konferansen Skagerrak and Nesbru Model UN, 2012.

Det har vært skrevet mye om frafall i videregående skole i det siste. Om elever som skulker og som ikke er interesserte i å lære. Om hva som kan gjøres for å holde elevene på skolen og skape et læringsmiljø som gjør at elevene faktisk vil dit.

Kjære politikere, det finnes faktisk elever som frivillig tilbringer flere kvelder og helger på skolen. Uten å få karakterer. Uten å få anerkjennelse. Men kun for å få en fantastisk verdifull erfaring med å debattere slik de gjør i FN.

Erfaring med å lære seg hvordan de snakker i FN. Erfaring med å prøve å forhandle fram en resolusjon med ulike land. Erfaring med hvor vanskelig det er få gjennomslag for noe i FN.

I tillegg får de venner fra hele verden. Og økt selvtillit.

Det finnes elever som vil. Og som ønsker å lære.

Komitemøte, fra

Komitemøte, fra konferansen Skagerrak and Nesbru Model UN, 2012. Alle bildene er fra en billedserie publisert på konferansens nettside.

En av elevene som deltok på konferansen, har også skrevet en rapport fra den, som du kan lese her.

desember 3, 2012

Verdens første forskningsbaserte julekalender om lærerprofesjonen. Luke 3: Hvilket arbeidsmarked utdanner vi til?

av Klara Furuberg

De to første lukene handlet om hva slags kompetanse som gir oss gode lærere, et tema jeg regner med å komme tilbake til nærmere jul. I dagens luke tenkte jeg å presentere en slående trekk ved dagens arbeidsmarked, og som utvilsomt påvirker de forholdene vi jobber under.

Det var Linda Darling-Hammond, kanskje USAs fremste utdanningsforsker som gjorde meg oppmerksom på hvor slående overgangen fra et industrisamfunn til en kunnskapsøkonomi er. Jeg har hatt en slags vag forståelse av dette men var ikke klar over at utviklingen har gått i fra et samfunn hvor de aller fleste hadde en såkalt «low-skill» jobb til et samfunn hvor 70 % forventes å ha en «knowledge work job», det vil si en jobb som krever 2-4 års utdannelse utover high school. Darling-Hammond skriver, «In the early 1900s, when our current school system was designed, only 5 percent of jobs required specialized knowledge and skill; today about 70 percent are «knowledge work» jobs that demand the ability to acquire and use specialized information, manage nonroutine tasks, and employ advanced technologies»

I denne videoen forklarer Darling-Hammond hvordan det gjør at lærerprofesjonen blir utsatt for helt andre utfordringer enn tidligere. Her er det mye stoff til julekalenderen, men det får bli til nye luker!

Følg med i kalenderen for flere relevante refleksjoner rundt lærerprofesjonen!

Er de som lager julepynt "knowledge-workers"?

Er de som lager julepynt «knowledge-workers»?

november 29, 2012

Vikarposten: Hva skjer på en eksamen med teknologianalfabeter som vakter?

av Lærerråd

Denne øyenvitneskildringen fra en eksamenssituasjon i regi av Utdanningsetaten i Oslo har vi fått fra en av våre medstudiner på Blindern, som av naturlige årsaker ønsker å være anonym.

Jeg valgte å ta opp et fag høsten 2012, for å forbedre karakteren min på vitnemålet mitt. Da jeg kom til Ekeberghallen for å ta eksamen, ble det sagt på høyttalerne at alt av kommunikasjon skulle legges vekk.

De fleste hadde en data foran seg, for det var lov å kladde på de. Før klokken slo ni, sjekket jeg nettverket der, det var Ekeberghallen sitt, og det var låst. Idet klokken slo ni, dukket det plutselig opp langt flere nettverk. Da skjønte jeg at de fleste benyttet seg av sitt mobile nettverk via mobilen. Og idet jeg ser opp, ser jeg flere være på Wikipedia og programmer relatert til eksamensoppgaven.

Første tanken som streifet meg, var at de straks kom til å bli tatt av alle de vaktene rundt oss. Men etter en liten stund merket jeg at de pensjonistene ikke så forskjell på Word og Wikipedia.

read more »

november 27, 2012

Vikarposten: Retten til et rusfritt skolemiljø

av Lærerråd

Hallgeir Muren, lektor på Stovner videregående skole.

I forlengelsen av debatten rundt de rusforebyggende skolebesøkene med narkotikahundekvipasjer har vi fått denne vikarposten fra lektor Hallgeir Muren.

Hallgeir er lektor på Stovner videregående skole; i tillegg er det nok mange av oss med Blindern-bakgrunn som gjenkjenner Muren som seminarleder på PPU, og hyppig brukt foredragsholder og kursleder. Hallgeir har tidligere innledet på en av fagkveldene i regi av lektorstudentene, hvor temaet nettopp var å oppdage og forebygge rusbruk i skolen. 

Skolehverdagen og narkotika er et svært komplisert anliggende. Når dette temaet skal berøres, kommer vi ikke utenom juridiske og etiske anliggender.

I praksis er dette et tveegget sverd: På den ene siden skal skolen være rusfri (jf. Opplæringsloven), og på den andre siden skal personvernet og rettssikkerheten til enkeltindividet ivaretas. Når vi vet at ansatte i norsk skole har liten eller ingen kunnskap om «tegn & symptom på narkotikamisbruk», kan det forebyggende arbeidet i liten grad trenge inn i de «belastede miljøene» som trenger hjelp.

read more »

november 26, 2012

Vil vi ha skolenarkorazziaer med narkohundekvipasjer?

av Eivind Solfjell

Advokat og personvernaktivist Jon Wessel-Aas.

Som mange vil huske, skapte dette spørsmålet mye debatt i våres. Saken endte i Stortinget, hvor det ble vedtatt at praksisen skulle fortsette, med det forbehold at skriftlig samtykke måtte innhentes på forkant fra elevene som ble rammet av dette.

Mange både håpte og trodde at saken skulle ende der, særlig siden stortingsvedtaket var rotete og selvmotsigende, og ganske vanskelig både å tolke og å omgjøre til praksis. Når har imidlertid Utdanningsetaten i Oslo bestemt seg for at narkohunder igjen skal inn i Oslo-skolens klasserom.

Som et innspill i vårens debatt skrev Advokat Jon Wessel-Aas en betenkning om dette på sin blogg, hvor han slo fast at praksisen var «ulovlig og menneskerettsstridig»; i et intervju med NRK 23. november slår han fast at det er den fortsatt.

read more »

oktober 3, 2012

Misforstått anti-Min lærer-strategi

av Eivind Solfjell

Spetakkelet rundt lærervurderingssiden Min lærer fortsetter. I dag ber Utdanningsforbundet om en juridisk vurdering av nettstedet, for å avgjøre om siden er lovlig. Samtidig er det dukket opp en aksjon på Facebook, Stopp http://minlarer.no/, hvor initiativtageren av siden sier at han «kommer til å gjøre alt [han] kan for å få stoppet dette».

Jeg mener at denne tilnærmingen er svært uheldig, at den er reaktiv, passiv, og plasserer lærerstanden i en offerrolle. I stedet mener jeg man proaktivt bør analysere årsaker til at en side som denne oppstår, og så eventuelt gjøre noe for å dekke det som etter alt å dømme er et behov.

Først, det rent juridiske: Ønsker de mest aktive kritikerne av dette nettstedet, for eksempel Utdanningsforbundet, i fullt alvor at det offentlige Norge skal gripe inn og stenge nettstedet? For meg virker dette som en utålelig inngripen i borgernes ytringsfrihet, rett og slett en form for ytringssensur som ikke er vårt åpne demokrati verdig. Til VG nett sier også Juridisk fagdirektør i Datatilsynet Cecilie Rønnevik at «selv om tilsynet ikke akkurat ønsker slike sider velkommen, så skal det veldig mye til når siden først er etablert for å si at den ikke er vernet av ytringsfriheten».

Videre finnes det flere lignende sider allerede, i inn- og utland. Siden legelisten (som jeg mildt sagt er dypt skeptisk til, siden alle legene får fem av fem stjerner) vurderer fastleger i Norge, mens sidene ratemyprofessor og culpa er amerikanske sider i samme sjanger. Alle disse sidene er anonyme; eventuell troverdighet er, slik jeg ser det, utelukkende basert på grundigheten i vurderingens begrunnelse.

Dernest mener jeg at bekjempelsesstrategien er et klassisk eksempel på nybegynneratferd i forhold til sosiale medier. Utdanningsforbundets analyse av nettstedet, som man kan være enig eller uenig i, er at dette er en form for trolling, eller at det er en fare for at det vil bli brukt slik. Slik uttaler Ragnhild Lied seg: «Vi deler våre medlemmers bekymring og er sterkt kritisk til denne typen offentlig gapestokk. Flere av kommentarene må kunne sies å grense til sjikane rettet mot enkeltpersoner». Blir man utsatt for trolling, er regel nummer én som følger: Ikke mat trollene. Ved å kjempe mot den, som flere nå gjør, gir man bare nettsiden mer oppmerksomhet, mer energi, og det blir gøyere å delta på den.

read more »

september 30, 2012

«Lærerråd beklager tweet!», eventuelt «Makt i de 140 tegn»

av Eivind Solfjell

I går (lørdag 29. september) skrev jeg en tweet med Lærerråd sin Twitter-konto som så slik ut:

Det overordnede temaet er altså elevvurdering av lærere; den aktuelle hendelsen som promptet tweeten, er dette oppslaget på VG-nett i går, hvor elev Eirik Rossbach har laget en nettside hvor elever på videregående skoler over det ganske land kan skrive vurderinger og gi karakterer til sine lærere. (Se også Min lærer-siden på Facebook, hvor det er litt mer diskusjon av prosjektet.)

Vi har etter dette fått en god del reaksjoner på den opprinnelige tweeten; denne posten er derfor ment som en oppklaringspost, slik at jeg/vi slipper å besvare hver enkelt tweet som reagerer på vår/min opprinnelige tweet.

read more »

september 13, 2012

Hva kan vi gjøre for dem som faller utenfor?

av Eivind Solfjell

Forskerspire anno 2012. En av dem norsk vgs passer for? Bilde fra rapporten «Education at a Glance».

OECDs tall for gjennomføring i den videregående skolen er begredelige: Under halvparten av guttene fullfører videregående skole i løpet av normert tid; og under 72 % av alle som begynner på den videregående skolen, klarer å fullføre i løpet av en femårsperiode. Med denne måloppnåelsen er vi nummer 22 av 25 land OECD har rangert; den gjennomsnittlige gjennomføringsgraden blant OECD-landene er 85 % i løpet av fem år.

(Rapporten fra OECDGod oversiktsartikkel fra Aftenposten; Aftenpostens leder om frafall13. september 2012; tilsvarende ferskere tall fra Norge, fra 2011 (OECD sine tall fra er fra 2010); kommentar pluss oversikt over ressursallokering innen utdanning i Europa, fra The Guardian.)

Det er vel knapt noen som ikke er enige i at disse tallene er alt for dårlige; kunnskapsminister Kristin Halvorsen har også som et uttalt mål å øke gjennomføringsprosenten. Men til hva? Per nå ser målet ut til å være en gjennomføringsprosent på 75 – litt mer enn tre prosentpoeng over det nivået vi er på i dag.

Da lurer jeg på: Skal vi virkelig organisere den videregående skolen etter en målsetting som innebærer at én av fire av dem som begynner der, ikke skal fullføre? Er det en fornuftig bruk av samfunnets ressurser, og unge menneskers tid og evner, at vi setter dem i gang med et utdanningsløp som vi på forhånd vet ikke er tilpasset dem, og som de etter alle solemerker ikke kommer til å gjennomføre?

read more »

september 6, 2012

Dagens ungdom – bedre enn sitt rykte?

av Eivind Solfjell

Noen gode ting bør gjentas ofte, og – når man er lysten på litt gjentagelse – er det ikke alltid galt å benytte seg av de inngangene til å si dem som på et gitt tidspunkt svever rundt i vår felles bevissthet.

Ved inngangen til dette semesteret var det særlig to skoledebatter som på forskjellig vis kan sortere under den generelle overskriften «mistilpasset oppførsel blant barn og unge i skolen». Jeg tenker selvsagt på den om fravær, som ble behørig dekket her på Lærerråd; og den om skolers ordensreglement og adekvate sanksjonsregimer (et eksempel her), som blant annet toppet seg i et litt sært ordskifte på Dagsrevyen 23. august om straff eller konsekvenser eller semantikk mellom d’herrer Ottosen og Ulvund.

Begge disse debattene er viktige, og viktige å få avklart på en konstruktiv og minnelig måte – og da særlig for dem det gjelder, altså skoleledere, lærere, og elever og deres foreldre og foresatte; mitt anliggende her er imidlertid det inntrykket den jevne mediebruker sitter igjen med etter å ha blitt presentert for saker som dette (og litt mer om dette senere i posten): Det er altså slik at motsatt av det man kan få inntrykk av gjennom disse og andre beskrivelser av dagens ungdoms oppførsel, så tyder mye på at norsk ungdom aldri vært så skikkelige som de er nå – det være seg på eller utenfor skolen.

Ikke-late idrettselever fra Manglerud skole, som demonstrerer at dagens ungdom ikke står tilbake for tidligere generasjoners. Hentet fra debattinnlegget «Bedre nå enn før».

En omfattende rapport fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) fra 2011 har dokumentert endringer over tid i barn og unges oppførsel på og oppfatning av skolen. Sammenlignet med tidligere årskull viser rapporten at stort sett alt av indikatorer som skal tilsi at ungdom skikker seg bedre, og ikke verre, som årene går, gir positive utslag. Forskerne fra NOVA finner at det for noen variabler var et negativt toppunkt i år 2000, men at etter det har alle piler pekt i riktig retning – om det er skikkelig, veloppdragen, høflig, ikke-skulkende og lekselesende ungdom man ønsker seg.

read more »

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom