Archive for desember, 2012

desember 19, 2012

Luke 18: Stigning på 2000 prosent

av Klara Furuberg

Dagens luke er i sin helhet dedikert til et sitat av fantastiske Svein Sjøberg, realfagsdidaktiker og skoleforsker. Til Teknisk ukeblad sier Sjøberg:

– Da jeg i 1962 tok artium, gikk kun 15 prosent av ungdommen så lenge som 12 år på skole. I dag går nesten alle 13 år på skole, og de som blir født i dag kan i snitt se frem til cirka 18 års skole og utdanning. Da jeg begynte med studiene, var det 12 000 studenter i Norge. Nå er det 240 000. Det er altså en stigning på 2000 prosent. Når noen da snakker om nivåsenkning i dagens skole, blir det nokså meningsløst. Tidligere tok kun en fåtallig elite utdanning utover grunnskolen. I dag gjør nesten alle det. Hele befolkningens nivå er selvsagt ufattelig mye høyere i dag enn før. Men om vi sammenlikner snittet av den lille eliten som tok en bestemt utdanning tidligere med snittet av dem som tar en slik utdanning i dag, var nok den gamle eliten bedre, sier Sjøberg.

 

Sjøberg speiler her en av de tidligere lukene, Linda Darling-Hammonds refleksjoner om arbeidsmarkedetet i det moderne kunnskapssamfunnet. Dette er også til ettertanke når vi sammenligner oss med fortiden og ser at vi ikke er på samme nivå som det gamle gymnaset. Hvem er det egentlig vi sammenligner oss med?

Advertisements
desember 18, 2012

Luke 17: Briljante mattelærere i Tromsø

av Klara Furuberg

Bak dagens luke skjuler det seg gode nyheter! På den femårige lærerutdanninga i Tromsø gjør elevene det svært bra. Beklageligvis er det ingen av de store avisene som slår dette opp. Hvorfor er det bare de negative nyhetene om lærerstudenter som når er et bredt publikum? På hjemmesida til Universitetet i Tromsø kan vi lese gladsaken, «Av 20 som gjekk opp til eksamen, fekk 9 studentar A, 17 fekk A, B eller C, og berre ein strauk» er rapporten fra matematikkstudentene på den femårige lærerutdanninga i Tromsø. Kanskje det blir jul i år også?

Jeg prøver å tenke på jula når jeg leser denne undersøkelsen.

 

desember 13, 2012

Luke 12: Deborah Ball om forskjellen mellom lærere og rørleggere

av Klara Furuberg

Hva er forskjellen mellom lærere og rørleggere? Svaret er at rørleggere har mer profesjonsspesifikk undervisning og læretid enn mange lærere. Jeg har ikke sjekket timetallet i Norge (kanskje noen lesere vet?) men Deborah Ball viser i denne videoen (rundt 05:20) hva som kreves for å kunne kalle seg rørlegger i den amerikanske delstaten Michigan, hvor hun underviser på University of Michigan.

Dette inkluderer 5 års læretid, som inneholder 1700-2000 lærlingtimer sammen med en rørleggermester. Rørleggerlærlingene tilbringer også 250 timer i klasserommet. I tillegg kommer ett års prøvetid hvor kvaliteten på arbeidet blir vurdert av andre rørleggere underveis.

Lærere får i mye mindre grad slik profesjonsspesifikk trening. PPU tilbyr 12 ukers praksis, noe som betyr 480 timer på en praksisskole. Kanskje blir halvparten av disse timene tilbragt i klasserommet? Den bestselgende forfatteren Malcom Gladwell snakker om 10 000-timers regelen. Det betyr at for å bli virkelig god til noe trenger du minst 10 000 timer med trening. En tidligere luke i julekalenderen viser hvordan elevprestasjonene blir bedre jo mer erfaring lærere har.

Kanskje er det en idé å utvide den profesjonsspesifikke «on-the-job» læringen for lærerstudenter, slik at de kommer opp på samme nivå som rørleggere? Ikke bare ville det gjøre oss til bedre lærere, kanskje ville det lette praksisjokket og slik bidra til at færre forlater skolen de første årene i yrket. Dessuten høres det ganske gøy ut!

Følg med videre i kalenderen, og kom gjerne med innspill!

desember 12, 2012

Luke 11: Forskning viser: lærere blir dummere

av Klara Furuberg

Jeg beklager på forhånd, dagens luke smaker dårligere enn julesjokolade, og det er mye vanskeligere å vite hva du skal gjøre med den: Lærere blir dummere og dummere. Ikke bare det, vi er beviselig dummere enn jurister og leger. Det er i slike øyeblikk jeg tenker at norsk skoleforskning kunne bli oppsummet under overskriften Triste fakta i motsetning til TV2s mye omtalte Harde fakta.

 

Kyssende gutt og jente

En detalj fra min brors julekalender

Forskerne oppsummerer funnet sitt slik: Fra gullalderen på 1950-tallet har det stadig gått nedover med målt IQ hos mannlige lærere. Ansvarlig for undersøkelsen er professor Kjell Gunnar Salvanes ved Norges Handelshøyskole.

Hvis du vil fordype deg i dette funnet anbefaler jeg denne framstillingen av funnene, som også kort diskuterer mulige tolkninger. Økonomene er gode på å diagnostisere problemer. Jeg er likevel ikke så veldig imponert over løsningen de foreslår: økt lønn til lærere. Hva synes dere?

Jeg har også en del innvendinger, både til metoden, men også til konklusjonen forskerne trekker. Det er flere kontekstuelle faktorer som ikke er tatt med  i beregningen. Kanskje blir det tid til å trekke de fram i en senere luke? Følg med i julekalenderen, og spre gjerne til andre du tror kan ha nytte av den

desember 11, 2012

Luke 10: Hvorfor er lærerutdanning så vanskelig? ett mulig svar

av Klara Furuberg

Etter helgepause er kalenderen tilbake! Mange av lukene i denne kalenderen viser hvordan lærerutdanning gjør oss til bedre lærere. Denne forskningen stemmer ikke helt med det inntrykket vi får av lærerutdanning i media. Senest denne måneden fikk lærerutdanningene kraftig kritikk på kronikkplass i Dagbladet. Her fikk både utdanningen og lærerstudentene gjennomgå.

Alle som følger debatten om norsk utdanning vet at dette er et stadig tilbakevendende tema. I avisene kan vi lese at lærerstudentene er dumme, utdanningen er for dårlig og høgskolene har for lav kvalitet. Vi på Lærerråd må av og til hjelpe hverandre å holde humøret oppe i møte med all denne kritikken.

Noe av den forskningen som innspirer meg aller mest er derfor den som prøver å forstå hva det er som gjør lærerutdanning så vanskelig. Her er tesen at det er ikke nødvendigvis kandidatene som er for dårlige, men det er rett og slett lærerutdanning som er en kompleks oppgave. Forskerne bak disse teoriene snur på en måte spørsmålet på hodet. Hvorfor er medisinutdannninger over hele verden sett på som prestisjetunge og vanskelige, mens lærerutdanning bare har den statusen i noen land?  Kan det rett og slett være at det er noen utfordringer som er spesifikke for lærerutdanninger?

En mulig forklaring kan vi lese ut av Dan C. Lorties sværte kjente og innsiktsfulle Schoolteacher (1975). I denne boken er formulerer Lortie begrepet «Apprenticeship of observation». Dette referer til det faktum at vi alle har utallige timer med klasseromserfaring bak oss. Derfor er vi alle eksperter på skole og skolehverdag. Men disse erfaringene har vi ikke gjort oss som aktive yrkesutøvere, snarerer som en observatører. Det vil si at vi har mange meninger om hva som er en god lærer, uten at vi nødvendigvis har evnen til å utøve profesjonen på en god måte. Alle som har prøvd å være vikar i skolen har selvfølgelig kjent dette paradokset på kroppen. Å holde en klasse i ro virker omtrent umulig, og du får et nytt perspektiv på barneskolelæreren din.

Den flotte julekalenderen til mine kjære søskenbarn

For å bli gode lærere må vi derfor «avlære» mye av det vi har lært de 13 årene vi har gått på skole. Til sammenligning kan medisinstudenter begynne med ganske blanke ark. Lortie er hovedsaklig kvalitativ sosiolog, men flere forskere har gjort funn som støtter teorien hans. Foreksempel er det ofte slik at vi underviser slik vi selv har blitt undervist.

Følg med for flere luker, og flere forskningsbaserte innsikter i hva som gjør lærerutdanning så vanskelig! Og takk til dere som kommenterer, det gjør det så morsomt å skrive!

Å være lærer er ikke bare å dele ut kunnskap, slik denne nissen deler ut kunnskap

Å være lærer er ikke bare å dele ut kunnskap, slik denne nissen deler ut epler. Nissen er brodert av min tante

desember 8, 2012

Luke 6&7: blitt sånn. Forskjellen mellom lærere med og uten sertifisering i USA

av Klara Furuberg

Aller først: jeg tar selvkritikk, legger meg flat og går i meg selv etter gårsdagen skrikende mangel på kalenderluke. Som mange andre tar jeg ansvar, vurderer min stilling… Og velger å fortsette!  Så her kommer luke 6 og 7 i ett.

Bak femte luke var Darling-Hammonds påstand: myten som forteller at det å være en god lærer er en iboende egenskap er en av de farligste mytene i dagens utdanningslandskap. Dette er særlig relevant i USA hvor mangelen på kvalifiserte lærere, særlig i områder med mye fattigdom, har ført til at mange stater tilbyr korte kurs istedenfor lærerutdanning og sertifisering. Newt Gingrich foreslo i 1995 å fjerne sertifiseringsordningene i skolen. Det er faktisk slik at mange ser på kravet til sertifisering som en barriere, noe som gjør at folk med gode fagkunnskaper ikke kommer inn i skolen.

Det argumentet har jeg også hørt i Norge når man argumenterer mot at det skal være nødvendig å ta PPU for å bli fast ansatt når man allerede har master eller bachelorgrad i det faget man underviser i. Egentlig går dette tilbake til en kjernekonflikt i læreres selvforståelse. Er vi først og fremst pedagoger, eller først og fremst fagmennesker? Mitt synspunkt er selvfølgelig et hjertelig -ja takk begge deler.

Fra forskernes synspunkt er det ett positivt aspekt ved at man har åpnet skolene i USA for lærere uten sertifisering. Dette gjøre det enklere å gjennomføre kontrollerte eksperiment eller forskningsdesign som ligner på kontrollerte eksperiment Dette er den mest stringente metoden for å sammenligne en enkeltfaktors påvirkning (slik som lærerutdanning) i omtrent det samme miljøet.

Det er så mange lærere uten formell utdannelse at det ikke byr på problemer å gjøre et tilfeldig utvalg som er stort nok og som inneholder både sertifiserte og usertifiserte lærere. Etter å ha fulgt lærerene og klassene over en viss tidsperiode ser man på gjennomsnittveksten i elevprestasjoner i elevgruppen med sertifiserte lærere sammenlignet med den andre elevgruppen. Denne siste gruppen har kanskje lærere med tilstrekkelig fagbakgrunn men de har altså ikke gått gjennom den pedaogigske kunnskapen og den treningen som er spesifikt knyttet til lærerprofesjonen.

Picture0259

Bloggforfatteren tar kritikk for manglende luke 6. Unnskylder seg med trøtthet og litt utmattelse i møtet med mengden av utdanningsforskning der ute

I følge Darling-Hammond er svarene de har fått fra flere år med slike studier krystallklart:

This research suggest that the extent and quality of teacher education matters for teachers’s effectiveness and add significant value to the general knowledge and skills that teachers with strong subject background bring to the classroom

Men hvordan kan hun si det så sikkert? Er ikke dette foreksempel i konflikt med John Hattie som setter lærerutdanning ganske langt nede på lista over enkeltfaktorer som har innvirkning på elevers læring? (her kommer forøvring læreres fagkunnskap enda lengre ned på lista, se Eivinds glimrende utlegning av Hattie her)

Til forsvar for disse studiene kan vi si at det de hovedsaklig er interessert i forskjellen mellom elever som har sertifiserte lærere og de som ikke har det. Det betyr altså ikke at det ikke er andre faktorer som påvirker læring. I tillegg er dette noe som er relativt lett å måle. Enten er du sertifisert, eller så er du ikke.  Deretter kan forskerne rett og slett se hvordan de forskjellige lærerne påvirker elevenes resultater over tid. Amerikanerne har jo også en rekke standardiserte tester, og elevene prøves ofte både i starten og i slutten av skoleåret*. Den første artikkelen Darling-Hammond trekker fram er like gammel som meg. Den er publisert i prestisjetunge «Journal of Teacher Education». Allerede i 1985 fantes det  mye forskning på dette temaet og artikkelen Making a difference in educational quality through teacher education (Evertson, Hawley og Zlotnik)  er en oppsummering av eksisterende forskning. Den konkluderer med at tradisjonell sertifisering fører til bedre resultater for elevene.

16 år senere, i 2001 bestilte det amerikanske kunnskapsdepartementet en oppsummeringsstudie, som er publisert under tittelen Teacher preparation research: Current knowledge, recommendations, and priorites for the future ( Wilson, S.M, Floden, R.E og Ferrini-Mundy)

Denne rapporten er svært omfattende. Den analyserer resultatene i  57 studier som er valgt ut som gode nok, og like nok til at sammenligningen er verdifull. En diskusjon av utvelgelsen av disse artiklene er også publisert etter peer-review i Jorunal of Teacher Education. For meg styrker dette troverdighetene til funnet som altså er at det er korrelasjon mellom lærerutdanning og elevprestasjoner på flere forskjellige mål. Hvorfor denne lange bloggposten?  Fordi jeg vil understreke troverdigheten og innsikten til denne forskningen. Altfor ofte sier vi «forskning viser» uten å vise spesifikt hva vi mener om det. Det prøver denne kalenderen å gjøre noe med!

Overbevist om at lærerutdanning gjør en forskjell? Eller er personligheten til læreren viktigere? følg med videre i denne kalenderen om lærerprofesjonen. Det er fremdeles lenge igjen til jul.

24.julaften

En detalj fra min søsters broderte julekalender.

*USA er det landet med høyest grad av testing i den industrialiserte verden
desember 7, 2012

Vikarposten: Erfaringer fra «Model UN»: Elever kan motiveres!

av Lærerråd
Stine Pernille Raustøl

Stine Pernille Raustøl, lektor på Berg videregående skole. Foto: James Larkin.

Denne vikarposten er skrevet av lektor med opprykk Stine Pernille Raustøl. Stine er master i engelsk språk, har mellomfag i historie og kristendom, og grunnfag i folkloristikk. Hun jobbet på Berg fra 2005 til 2009, hvor hun nå er tilbake som fast ansatt, etter et intermezzo på en internasjonal privatskole i Spania fra 2009 og frem til i år.

General Assembly, fra konferansen Skagerrak and Nesbru Model UN, 2012.

General Assembly, fra konferansen Skagerrak and Nesbru Model UN, 2012.

Vikarlærer Stine minner oss her på noe av det som er lettest å glemme, men viktigst å huske: Elever kan motiveres!

Tenk deg at du går inn i et auditorium på en videregående skole en lørdag morgen klokken ni og det sitter 160 elever der. Guttene i dress og slips. Jentene i drakt. Hver elev representerer et av medlemslandene i FN. De har bunker med research papers på bordene foran seg. De er elever ved videregående skoler rundt i landet og de kommer til å bruke 17 timer denne helgen til å debattere FN-spørsmål.

Er dette en illusjon? En utopi? Nei, det er ramme alvor. Det er Model United Nations, et slags FN-rollespill der elevene debatterer akkurat slik FNs diplomater gjør.

Årets SANMUN-konferanse (Skagerrak and Nesbru Model United Nations) ble arrangert på Nesbru videregående skole helgen 3–4 november, og det var et sydende liv på skolen da disse 160 elevene fra hele landet debatterte temaet korrupsjon. På en tilsvarende konferanse tre uker tidligere debatterte de FNs tusenårsmål. Elevene må snakke engelsk, de må bruke parliamentary language, og de må skrive resolusjoner slik de skrives i FN. Og de velger altså å tilbringe en helg på skolen.

Chairs, Admin staff and MUN Directors, fra konferansen Skagerrak and Nesbru Model UN, 2012.

Chairs, Admin staff and MUN Directors, fra konferansen Skagerrak and Nesbru Model UN, 2012.

Det har vært skrevet mye om frafall i videregående skole i det siste. Om elever som skulker og som ikke er interesserte i å lære. Om hva som kan gjøres for å holde elevene på skolen og skape et læringsmiljø som gjør at elevene faktisk vil dit.

Kjære politikere, det finnes faktisk elever som frivillig tilbringer flere kvelder og helger på skolen. Uten å få karakterer. Uten å få anerkjennelse. Men kun for å få en fantastisk verdifull erfaring med å debattere slik de gjør i FN.

Erfaring med å lære seg hvordan de snakker i FN. Erfaring med å prøve å forhandle fram en resolusjon med ulike land. Erfaring med hvor vanskelig det er få gjennomslag for noe i FN.

I tillegg får de venner fra hele verden. Og økt selvtillit.

Det finnes elever som vil. Og som ønsker å lære.

Komitemøte, fra

Komitemøte, fra konferansen Skagerrak and Nesbru Model UN, 2012. Alle bildene er fra en billedserie publisert på konferansens nettside.

En av elevene som deltok på konferansen, har også skrevet en rapport fra den, som du kan lese her.

desember 5, 2012

Luke 5: «Teachers are born, not made» eller ikke?

av Klara Furuberg

Dagene går, men julekalenderen består. I går var jeg litt usikker på om kalenderluken om PISA-vinneres knallharde satsning på lærere kunne kvalifisere til å være et forskningsbasert innlegg. Jeg tror jeg jukser litt i dag også, men… det er fremdeles mange dager igjen til jul og jeg lover å komme sterkere tilbake.

Det som skjuler seg bak dagens luke er åpningssetningen i Darling-Hammonds kanskje mest kjente bok, Powerful Teacher Education: Lessons from Exemplary Programs:

One of the most damaging myths prevailing in education is the notion that good teachers are born not made

Professor Darling-Hammond mener forskningen er krystallklar, og at gode lærerutdanninger og sterkere lærere er den sikreste måten å få bedre resultater på. Hun er derfor svært kritisk til alternative kvalifiseringsmåter, slik som Statoil initierte Teach First i Norge, eller Teach for America i USA. (Teach for America er modellen for Teach First) . For the record: Det er jeg også. Tidligere i julekalenderen har jeg vist forskning som støtter dette perspektivet. Lærere blir bedre av å ha klasseromserfaring, og spesifikke egenskaper knyttet til utøvelse av profesjonen kan til en viss grad kompensere for manglende fagkunnskap. Men dette er bare smakebiter!  Å få oversikt over feltet er en stor jobb. I morgen vil jeg likevel presentere den forskningen som understøtter Darling-Hammonds påstand. I den påfølgende luken skal jeg presentere det motsatte perspektivet: at du ikke trenger spesifikk profesjonskunnskap for å være en god lærer og at det  holder å ha god fagkunnskap og generell formidlingsevne

Følg med for en interessant samtale om lærerprofesjonen!

 

desember 4, 2012

Luke 4: Er lærerprofesjonens status nøkkelen til å forstå PISA-resultatene??

av Klara Furuberg

Etter en koselig kveld med Linda Darling-Hammond (se forrige luke) i går var det ikke vanskelig å finne noen godbiter til dagens post. I boka The flat world and education viser hun hva som kjennetegner tre PISA-vinnere som Sør-Korea, Finland og Singapore. Dette er tre land som for 20-30 år sine ikke hadde spesielt gode resultater. Det de har felles, og som kanskje er grunnen til at de scorer godt på internasjonale rankinger gang på gang, er at de satser knallhardt på utvikling av lærerprofesjonen

De fleste landene som scorer høyt har autonome og høyt utdanna lærerere

Finland har blant annet en lærerutdanning på mastegradsnivå hvor lærererne lærer å forske på sin egen undervisning. I tillegg er utdanningen lagt til universitetene. På samme måte som det universitetsykehusene her i Norge fungerer som utdanningsinstitusjoner for leger finnes det i Finland egne skoler, universitetsskoler, som har spesialisert seg på utdanne nye lærere. De har også et sterkt fokus på samarbeid.

I Singapore virker det som om de samme ideene som ligger til grunn, men de har fått en annen utforming. På samme måte som i Finland har alle lærere mastergrad. Utdanningen er betalt av staten, og lærerne får stipend slik som studenter gjør i Norge. En nyutdanna lærer i Singapore har samme startlønn som en nyutdanna lege. Kanskje enda viktigere: nyutdanna får svært intensiv veiledning fra andre dyktige lærere. I tilegg er det satt av 20 timer i uka til samarbeid, og 100 timer året  til videre- og etterutdanning.

Kanskje er kvalifiseres ikke dette til å kalles forskningsbasert kunnskap, og dagens kalenderluke lever ikke helt opp til kalenderens målsetning om å presentere forskningsbasert innsikt. Jeg synes likevel sammenhengen mellom denne intense satsningen på lærerutdanning og gode PISA-resultater er fascinerende.

Følg med videre for mer (eller mindre?)  forskningsbaserte fakta om lærerprofesjonen!

Denne julebjørnen lurer også på sammenhengen mellom gode PISA-resultater og lærerprofesjonen

Denne julebjørnen lurer også på sammenhengen mellom gode PISA-resultater og lærerprofesjonen

desember 4, 2012

Elevombudet med kritikk av narkohundpraksisen i Oslo-skolen

av Lærerråd
Elev- og lærinombud i Oslo: Sigve Indrelid

Elev- og lærlingombud i Oslo: Sigve Indregard

Mandag 03.12.12 sendte Elev- og lærlingombudet i Oslo et brev til Utdanningsetaten i Oslo (UDE). Her kritiserer ombudet praksisen med narkotikahunder som UDE ønsker på de videregående skolene i byen. Ombudet sin oppgave er å passe på at elever og lærlinger i videregående opplæring i Oslo får de rettighetene de har krav på. Ombudet opererer på fritt og uavhengig grunnlag av alle instanser i kommunen. Sigve Indregard har vært elevombud i Oslo siden august 2008.

I brevet hevder ombudet at den påståtte effekten av de foreslåtte tiltakene med narkotikahunder mangler grunnlag i forskning, at ordningen på flere områder sannsynligvis bryter norsk lov, og at praksisen er uetisk og i strid med skolens formål. Ombudet anbefaler at tiltakene innstilles umiddelbart.

Her kan du lese brevet fra ombudet.

read more »

desember 3, 2012

Verdens første forskningsbaserte julekalender om lærerprofesjonen. Luke 3: Hvilket arbeidsmarked utdanner vi til?

av Klara Furuberg

De to første lukene handlet om hva slags kompetanse som gir oss gode lærere, et tema jeg regner med å komme tilbake til nærmere jul. I dagens luke tenkte jeg å presentere en slående trekk ved dagens arbeidsmarked, og som utvilsomt påvirker de forholdene vi jobber under.

Det var Linda Darling-Hammond, kanskje USAs fremste utdanningsforsker som gjorde meg oppmerksom på hvor slående overgangen fra et industrisamfunn til en kunnskapsøkonomi er. Jeg har hatt en slags vag forståelse av dette men var ikke klar over at utviklingen har gått i fra et samfunn hvor de aller fleste hadde en såkalt «low-skill» jobb til et samfunn hvor 70 % forventes å ha en «knowledge work job», det vil si en jobb som krever 2-4 års utdannelse utover high school. Darling-Hammond skriver, «In the early 1900s, when our current school system was designed, only 5 percent of jobs required specialized knowledge and skill; today about 70 percent are «knowledge work» jobs that demand the ability to acquire and use specialized information, manage nonroutine tasks, and employ advanced technologies»

I denne videoen forklarer Darling-Hammond hvordan det gjør at lærerprofesjonen blir utsatt for helt andre utfordringer enn tidligere. Her er det mye stoff til julekalenderen, men det får bli til nye luker!

Følg med i kalenderen for flere relevante refleksjoner rundt lærerprofesjonen!

Er de som lager julepynt "knowledge-workers"?

Er de som lager julepynt «knowledge-workers»?

desember 3, 2012

Mellom plikt og etikk

av aneaarre
Frå lærarrommet på arbeidsplassen min.Er det samsvar mellom plikt og etikk i denne saka. (Klikk på biletet for å få det større.)

Er det samsvar mellom plikt og etikk i denne saka. Biletet er frå lærarrommet på arbeidsplassen min. (Klikk på biletet for å få det større.)

Denne veka fekk vi beskjed om å dele ut dei berykta samtykkeerklæringsskjema til elevane våre. Debatten om desse skjemaa har gått ei tid no, og vi har tidlegare hatt to innlegg om dette her på Lærerråd:

Vil vi ha skolenarkorazziar med narkohundekvipasjer? av Eivind Solfjell

Vikarposten: Retten til et rusfritt skolemiljø, av Hallgeir Muren

Som lærar i Oslo kommune står eg no i det eg meiner er eit dilemma: Skal eg vere lojal mot arbeidsgivar som har pålagt oss å dele ut desse skjemaa, eller skal eg vere lojal mot elevane mine? For i denne saka meiner eg at desse lojalitetskrava står i motsetnad til kvarandre.

Nokre hevdar at denne praksisen er lovleg, andre hevdar at den ikkje er det. På fredag gjekk Utdanningsforbundet (UDF) i Oslo ut og sa m.a. at «Utdanningsforbundet mener at dette samarbeidet [mellom etaten og politiet] er lovlig» og at vi difor ikkje kan motsette oss å dele ut desse skjema til elevane våre. Seinare same dag gjekk 1. nestleiar i UDF Oslo ut og sa dei hadde skapt unødig uro og tvil ved å gi det svaret dei hadde gitt, og at dei skal sjå på saka på nytt komande veke:

read more »

desember 2, 2012

Verdens først forskningsbaserte julekalender. Luke 2: Hvorfor fagkunnskap ikke er tilstrekkelig for å bli en god lærer, uansett hvor god den er

av Klara Furuberg

bilde(2)

Denne nissen kunne ikke blitt en god lærer uten pedagogisk kunnskap og erfaring, selv om han hadde en doktorgrad i historie.

Allerede dag 2 av denne selvpålagte julekalenderen merker jeg at postene kommer til å få preg av insisterende myteknusing fra min side. Jeg tar gjerne i mot konstruktiv kritikk om tonen min blir for belærende, men tror likevel at vi tåler å ta et oppgjør mot noen av de forestillingene vi har om læreryrket som det faktisk ikke finnes støtte for i forskningen. En av de aller mest vanlige, som jeg til og med kan ta meg selv i å være enig i, er ideen om at alt du trenger for å være en god lærer er god fagkunnskap.

Ofte hører vi historier om folk som ikke hadde lærerutdanning men som i kraft av sin personlighet/fantastiske fagkunnskap/stå-på-vilje ble gode lærere. Det som er viktig å få med seg at i tallenes verden er dette unntakene som bekrefter regelen. Som Eivind på forbilledlig måte har vist tidligere på bloggen har selv ikke o-store-Hattie greid å finne en sterk sammenheng mellom teacher subject content knowledge, det engelske utrykket for lærerenes kunnskap i faget de skal lære bort, og elevprestasjoner. Det er god fagkunnskap i kombinasjon med andre egenskaper som fører til bedre elevresultater. Berliner skriver i artikkelen referert bak forrige luke, «A great deal of empirical evidence exists to refute the first charge, that all you really need is subject matter knowledge to teach well» og referer foreksempel til The making of a teacher: Teacher knowledge and teacher education av Pamela Grossman.

Bak den andre luka i Lærerråds julekalender vil jeg løfte fram en studie som illustrer dette poenget på en fiffig måte. Studien ble gjennomført av en doktorgraddstudent ved Stanford School of Education og har tittelen Understanding historical understanding: Subject matter knowledge and the teaching of U.S. history. Igjen er det Berliner som må få æren for å ha gjort meg oppmerksom på  studien som er en kvalitativ studie av fire historielærere.

One was an experienced and well-educated history teacher. One was a new teacher of history fresh from a teacher education program. One was a Ph.D. in history, with superior subject matter knowledge, but he had not taught at the high school level. The last of these four teachers was a very experienced teacher of English who accepted a job teaching history rather than losing her job during a cutback in the district. Thus, there were four teachers, one high in both teaching experience and subject matter knowledge, one low in experience but high in knowledge, one high in subject matter knowledge but low in experience, and one low in both experience and subject matter knowledge.

Henger dere med? Resultatene var interessante: Den aller nyeste læreren med fersk lærerutdanning, etter amerikanske forhold omtrent med en bachelor i historie, fikk de svakeste resultatene. Den erfarne og velutdanna historielæreren fikk de beste resultatene. Mer interessant, hvordan presterte engelsklæreren med mye pedagogisk erfaring i forhold til læreren med lite pedagogisk kunnskap men med doktorgrad i historie ?  Berliner skriver «The teacher with the pedagogical knowledge outperformed the teacher with the subject matter knowledge in some important ways».  Konklusjonen han trekker fra dette er: Subject matter knowledge is simply not enough to make one an accomplished teacher. Og videre: mye pedagogisk erfaring kan til en viss grad kompensere for svak fagkunnskap.

Myten herved knust! Og fordi som synes posten kommer litt sent i dag: jeg har bursdag, og dagen har gått med til intens feiring av meg selv.

Følg med videre i kalenderen for flere interessante forskningsbaserte refleksjoner om lærerprofesjonen!

desember 1, 2012

Verdens første forskningsbaserte julekalender. Første desember: en viktig graf for alle som er interessert i skolepolitikk

av Klara Furuberg

Jeg er utrolig stolt over å være en del av Lærerråd, men får ikke alltid skrevet så mye jeg skulle ønske. For å få til minst 24 bloggposter fra min hånd før året er over lanserer jeg herved Lærerråds adventskalender 2012. Hver dag fram til julaften vil jeg åpne en luke i julekalenderen, og bak hver luke skjuler det seg en bloggpost med forskningsbasert kunnskap om lærerprofesjonen. Jeg skal ikke si hva jeg ønsker meg i julegave, men om jeg mot formodning skulle få en mer kunnskapsbasert debatt om lærerprofesjonen og lærerutdanning så sier jeg ikke nei takk. I påvente av at dette mirakelet inntreffer åpner jeg offisielt den første luka i Lærerråds julekalender

Resultat som funksjon av

Her finner vi en paradoksal innsikt: De aller fleste lærere, selv om de blir svært gode, var dårligere enn gjennomsnittslæreren det første året i yrket. David C. Berliner presenterer forskning som understøtter denne innsikten i sin mye omtalte artikkel «A personal response to those who bash teacher education». Grafen viser hvor mye bedre elever presterer som funksjon av lærernes yrkeserfaring. Klasseromserfaring er essensielt for å bli en god lærer!

Og hva er konklusjonen for de som er ferske i yrket? Hold ut, det blir bedre!  En annen viktig slutning av denne forskningen er at de som hevder å skape superlærere på kort tid,  slik som Statoil-finansierte Teach first, har et forklaringsproblem.
Følg med i julekalenderen for flere spennende fakta om lærerprofesjonen!

bilde(1)

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom