Archive for ‘Vurdering’

mai 5, 2014

Framovermeldingsgenerasjonen

av aneaarre

Det er fare for at eg med denne teksten verkar litt desillusjonert. Det er eg eigentleg ikkje. Men eg er litt betenkt. Eg ønskjer her å utfordre meg sjølv og andre på om all vurderingspraksis er av det gode. Eg veit at mykje av det vi gjer er bra. Sjølv arbeider eg på ein skule der eg trur vi er på rett veg. Men på skulen min er vi òg glade i å utfordre kvarandre og praksisen vår, og det har fått meg til å tenke litt. Heldigvis arbeider eg i ein profesjon der vi framhevar verdien av dette [1].

Det er lett å gå seg vill...

Det er lett å gå seg vill…

Stundom tenker eg at litt for store delar av jobben min består i draumeknusing – i å lukke dører. For det er slik det kjennest i blant, kjensla av å måtte seie «Nei, dette er nok ikkje godt nok, nei – dessverre altså. Du meistrer ein del, men det er òg mykje som kan bli betre. Du må nok særleg jobbe vidare med algebraen. Men nei, vi skal ikkje jobbe meir med det i timane, nei. Men berre slik at du veit det: det er altså ikkje godt nok enda.»

Vi seier at vi driv vurdering for læring. Men kan det vere at det stundom fungere som vurdering mot læring?

read more »

Reklamer
mars 19, 2014

Fråværsdebatt med fråvær av dei verkelege spørsmåla

av aneaarre
Når elevar ikkje møter på skulen må vi spørje kvifor før vi foreslår ein kur.

Problem: Undom vil ikkje møte på skulen. Løysing: Vi lagar ein ny paragraf.

Fråværsgrense eller ikkje fråværsgrense – det er visst spørsmålet. Den same debatten hadde vi seinsommaren 2012. Eg kan ikkje sjå at debatten har kome inn i noko meir konstruktiv lei sidan sist. Eg opplever at vi på nytt diskuterer symptom i staden for årsak, og at tiltaka som vert foreslått, berre vil skjule dei verkelege problema.

Da eg skreiv om fråvær sist («Fråvær i vgs»), meinte eg at det ville vere ei falitterklæring å be KD og Udir om å sette ei fråværsgrense. Eg trur eg meiner det framleis. For viss vi meiner at den einaste måten vi kan få elevar til å møte på skulen på, er å true dei dit, da bør vi gå litt i oss sjølve. Tida er overmoden for å ta nokre diskusjonar som er mykje større enn kor ei tilfeldig talgrense skal settast.

read more »

juni 25, 2013

Gjentatt avliving: karakterer på barnetrinnet

av nherleiksplass

Det er på tide å ta et faglig oppgjør med dette omdiskuterte temaet. Gjennomlesning av kommentarer på den uformelle spørreundersøkelsen Jens Stoltenberg foretok seg på facebook (https://www.facebook.com/questions/10151512691368581/), viser et tydelig behov for forskningsbaserte argumenter. For mange baserer meningene sine på personlige erfaringer, og det skaper en uheldig debatt. Karakterer på barnetrinnet er dessuten et hett tema for partipolitikerne.

read more »

april 27, 2013

Vikarposten: Anonym retting – bedre føre var?

av agnetekirkevaag
Agnete

Dagens vikarlærer: Agnete, lærer ved F21

Dagens vikarlærer Agnete Mangnes Kirkevaag er lærer på Fyrstikkalleen skole (F21) i Oslo. Her underviser hun i år engelsk fra 9. trinn til vg3, og starter opp med valgfaget «Sal og scene» til høsten. Utenom jobben spiller hun i metalband og jobber med en master i litterær oversettelse.

Elevorganisasjonen har lansert en kampanje som heter «Nei til trynefaktor». Som man kunne forvente, har dette utspillet satt lærerrommene i kok. Kampanjen presenteres nemlig på denne måten: «Er du lei av at karakteren din bestemmes ut fra trynefaktor? Føler du at læreren din vurderer deg etter hvem du er og ikke hva du kan? Vil du ha anonym vurdering?»

De to første ukene i mai kommer Elevorganisasjonen til å aksjonere for anonym retting i skolen.

De to første ukene i mai kommer Elevorganisasjonen til å aksjonere for anonym retting i skolen.

read more »

april 14, 2013

Makt og metodefrihet i skolen

av Eivind Solfjell

Norske lærere har metodefrihet, ikke sant? Det er i hvert fall slik vi liker å tro at det er.

Det er sikkert mange som lurer på (i) hvordan Rogaland fylkeskommune ensidig kan kreve fra alle sine videregående skoler at en stor del av vurderingen av skriftlige elevarbeider skal skje anonymt, mot lærernes og lærerorganisasjonenes vilje; (ii) hvorfor ikke denne beslutningen bryter med idealet om læreres metodefrihet, som i hvert fall i den norske idéverdenen om skole virker å ha overveldende bred oppslutning; og (iii) hvordan det kan ha seg at den norske regjeringens minister for utdanning ikke har mer innflytelse over utdanning enn at hun må nøye seg med å  «oppfordre» og «råde» lokalpolitikerne i Rogaland til å besinne seg i denne saken.

Svaret er at det er faktisk sånn det er i Norge.

read more »

november 10, 2012

Konsulentenes klasseromsobservasjoner: Ernst & Youngs skjema for observasjon av undervisning

av Lærerråd

Som mange sikkert vil huske, kunne vi tidligere i høst lese i blant annet Aften om et utenom det vanlige drastisk tiltak for å løse utfordringer i Oslo-skolen.

Der kan ikke være noen tvil: Skolene er i nød; til alt hell har E&Y kommet dem til unnsetning.

Tretten skoler hadde blitt definert som «problemskoler», og en søknad til Kunnskapsdepartementet hadde utløst penger for å hjelpe disse på fote: 10 millioner årlig frem til 2016. Hva består så denne «nødhjelpen» i, som Aften kalte det på sin forside? Jo, det var å hyre inn konsulentfirmaet Ernst & Young, til, ifølge Aften, å se på «ledelse, elevadferd, struktur og organisering av undervisningen, kompetanse og samarbeid med foresatte». Første deltiltak: Observasjon av undervisning i klasserommene.

Man blir naturlig nok veldig nysgjerrig når slike ting skjer. Hva i all verden vet et konsulentselskap om undervisning? Og hva kan de egentlig om klasseromsobservasjon? Hvilke kriterier legger de til grunn?

Og: Hva er grunnen til at man velger et dyrt konsulentselskap hvor de ansatte, må vi anta, stort sett er økonomer, til å gjøre en slik jobb, og ikke for eksempel noen av de som forsker på akkurat slike ting, på universiteter og høyskoler?

Det siste spørsmålet er fortsatt i det blå; det tre første kan vi derimot herved langt på vei gi et svar på. Vi har nemlig vært så heldige å få stillet den ovennevnte nysgjerrigheten, og har klart å få tak i skjemaene som dannet grunnlaget for klasseromsobservasjonene foretatt av E&Y.

read more »

oktober 31, 2012

Kampen om virkeligheten: NP-resultater og utdanningspolitisk ideologi

av Eivind Solfjell

Nok en gang forvandles skolen til en ideologisk slagmark mellom politiske partier med forskjellige utdanningspolitiske visjoner. Og nok en gang står striden om de nasjonale prøvene: Hvordan skal resultatene tolkes? Og hvilken sannhet kan utledes fra dem?

read more »

oktober 11, 2012

Konsulentenes inntogsmarsj – Ernst&Young redder Oslo-skolen

av Eivind Solfjell

I går kunne Aften melde (her og her) at konsulentselskapet Ernst&Young har blitt hyret av Oslo kommune til å redde 13 øst- og sentrumsskoler som sliter med «ujevne resultater og svært krevende elevgrupper». 10 millioner hvert år frem mot 2016 har ifølge Aften blitt satt av til konsulentselskapets virksomhet. De skal blant annet følge med på undervisningen, observere beslutningsprosesser, og gi råd til skolene i hvordan de kan oppnå bedre resultater.

Konsulentselskapet som er hyret inn for å redde østkantskoler som sliter. Betryggende slagord, det skal de ha.

For så vidt er det ikke nytt at kommunene, eller det offentlige generelt, benytter seg av eksterne konsulentselskaper for å effektivisere driften sin; det er heller ikke en oppsiktsvekkende nyhet at Oslo kommune benytter seg av forskjellige eksterne tjenester for å oppnå bedre resultater for skolene sine. Dette har historisk vært en sikker inntektskilde for eksempel for Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO, og andre lignende forskningsgrupper. I fjor stod det også å lese i mediene at pr-byrået Burson Marsteller var hyret inn for å rådgi Oslos mange rektorer, slik at de skulle fremstå bedre i offentligheten.

Likevel må det være lov til å stille noen spørsmål ved denne prioriteringen. For det første: Er dette virkelig riktig bruk av ressurser? Er det mer evaluering skoler som sliter trenger, eller er det kanskje tid og ressurser til å gjøre de tingene som de vet funker? Evalueringer kommer på løpende bånd i skolen nå om dagen. Er tilbakemeldingene fra forrige evaluering fordøyd og omsatt til praktisk undervisning? Til avisen sier rektor på Gran skole, som er en av de første som er blitt observert, at det «var ingen overraskelser i tilbakemeldingene». Likevel synes hun at «det var nyttig å få et annet blikk på skolen». Men er det verdt prisen?

read more »

oktober 3, 2012

Misforstått anti-Min lærer-strategi

av Eivind Solfjell

Spetakkelet rundt lærervurderingssiden Min lærer fortsetter. I dag ber Utdanningsforbundet om en juridisk vurdering av nettstedet, for å avgjøre om siden er lovlig. Samtidig er det dukket opp en aksjon på Facebook, Stopp http://minlarer.no/, hvor initiativtageren av siden sier at han «kommer til å gjøre alt [han] kan for å få stoppet dette».

Jeg mener at denne tilnærmingen er svært uheldig, at den er reaktiv, passiv, og plasserer lærerstanden i en offerrolle. I stedet mener jeg man proaktivt bør analysere årsaker til at en side som denne oppstår, og så eventuelt gjøre noe for å dekke det som etter alt å dømme er et behov.

Først, det rent juridiske: Ønsker de mest aktive kritikerne av dette nettstedet, for eksempel Utdanningsforbundet, i fullt alvor at det offentlige Norge skal gripe inn og stenge nettstedet? For meg virker dette som en utålelig inngripen i borgernes ytringsfrihet, rett og slett en form for ytringssensur som ikke er vårt åpne demokrati verdig. Til VG nett sier også Juridisk fagdirektør i Datatilsynet Cecilie Rønnevik at «selv om tilsynet ikke akkurat ønsker slike sider velkommen, så skal det veldig mye til når siden først er etablert for å si at den ikke er vernet av ytringsfriheten».

Videre finnes det flere lignende sider allerede, i inn- og utland. Siden legelisten (som jeg mildt sagt er dypt skeptisk til, siden alle legene får fem av fem stjerner) vurderer fastleger i Norge, mens sidene ratemyprofessor og culpa er amerikanske sider i samme sjanger. Alle disse sidene er anonyme; eventuell troverdighet er, slik jeg ser det, utelukkende basert på grundigheten i vurderingens begrunnelse.

Dernest mener jeg at bekjempelsesstrategien er et klassisk eksempel på nybegynneratferd i forhold til sosiale medier. Utdanningsforbundets analyse av nettstedet, som man kan være enig eller uenig i, er at dette er en form for trolling, eller at det er en fare for at det vil bli brukt slik. Slik uttaler Ragnhild Lied seg: «Vi deler våre medlemmers bekymring og er sterkt kritisk til denne typen offentlig gapestokk. Flere av kommentarene må kunne sies å grense til sjikane rettet mot enkeltpersoner». Blir man utsatt for trolling, er regel nummer én som følger: Ikke mat trollene. Ved å kjempe mot den, som flere nå gjør, gir man bare nettsiden mer oppmerksomhet, mer energi, og det blir gøyere å delta på den.

read more »

september 30, 2012

«Lærerråd beklager tweet!», eventuelt «Makt i de 140 tegn»

av Eivind Solfjell

I går (lørdag 29. september) skrev jeg en tweet med Lærerråd sin Twitter-konto som så slik ut:

Det overordnede temaet er altså elevvurdering av lærere; den aktuelle hendelsen som promptet tweeten, er dette oppslaget på VG-nett i går, hvor elev Eirik Rossbach har laget en nettside hvor elever på videregående skoler over det ganske land kan skrive vurderinger og gi karakterer til sine lærere. (Se også Min lærer-siden på Facebook, hvor det er litt mer diskusjon av prosjektet.)

Vi har etter dette fått en god del reaksjoner på den opprinnelige tweeten; denne posten er derfor ment som en oppklaringspost, slik at jeg/vi slipper å besvare hver enkelt tweet som reagerer på vår/min opprinnelige tweet.

read more »

august 24, 2012

Vikarposten: «Nasjonale prøvar: Eit verktøy, ikkje eit nytt skulefag»

av Lærerråd

Det er kjekt å kunne ønske Marit Elisebet Totland velkomen som første vikarlærar her hos Lærerråd. Ho har brei erfaring frå skulesektoren, som lærar i ungdomsskulen og i vidaregåande skule, som leiar for Kristent Pedagogisk Forbund, statssekretær i KUF under Bondevik 1, og som lokal skulepolitikar. I dette innlegget tek ho for seg dei nasjonale prøvane si rolle i kommunen. Kva rolle har prøvane i din kommune? 

Lærarane er urolege, for å seia det mildt. Dei meiner både dei og elevane nyttar for mykje tid til dei nasjonale prøvane. Er skulen komen i eit uføre?

Nasjonale prøvar skal fortelja kva elevane i landet kan, og dei skal visa kva nivå elevane i kvar kommune og kvar skule ligg på samanlikna med andre.

Prøvane blei innførte fordi me skilde oss ut internasjonalt: Noreg brukte meir pengar enn dei fleste land på skule, men visste svært lite om kva elevane fekk med seg i løpet av skuletida.

Ei overdriving, men likevel: Ein konsekvens når prøvane styrer undervisninga?

Då prøvane blei innførte, var det mange av oss som var urolege for at slike prøvar skulle ta merksemda frå den vanlege undervisning og frå tida læraren har til den einskilde eleven. Eg sat i det regjeringsoppnemnde utvalet som sa at me måtte vita meir om kvaliteten i skulen, men me hadde også klart for oss at det alltid er det du måler, som lett får mest tid og merksemd. Det blei derfor sagt frå om at dette ikkje måtte skje. Prøvane skulle ikkje styra undervisninga, dei skulle vera eit måleinstrument for å finna status og for å finna dei felta skulane burde forbetra. Viss til dømes resultatet fleire år på rad er dårleg i engelsk, burde ein sjå på lokale forhold som mellom anna kompetansen hjå læraren og samansetjing av elevar, for å finna ei forklaring og for å styrkja innsatsen om ein finn svake punkt.

read more »

august 15, 2012

Kvifor skal vi ha innsats i kroppsøving?

av aneaarre

Frå og med dette skuleåret skal innsats og føresetnader vere med i vurderingsgrunnlaget i heile grunnopplæringa. Som gymlærar er eg glad for det. Vi har høyrt mange historier om alle dei som vel å ta kroppsøving som privatistar fordi dei opplever å få betre karakterar med mindre innsats på denne måten (sjå t.d. «De leser seg til bedre gymkarakterer»). Og vi har høyrt om dei høge IV-tala (ikkje vurdert) i faget (sjå t.d. «En fallitterklæring for gymfaget»). Noko stemmer openbart ikkje. Men kor ligg eigentleg problemet?

read more »

august 15, 2012

Fråvær i vgs

av aneaarre

Her kjem mitt første debattinnlegg til lærarrådet, og temaet er altså fråvær i vidaregåande skule. Det er sjeldan eg er heilt einig med meg sjølv i alt, så det kan godt vere at eg lar meg overtyde om at eg ikkje tenker heilt rett om denne saka. Så berre køyr på med argument både for og mot, så ser vi kor vi endar til slutt!

Fråvær i vgs
I vel to veker har diskusjonen om ei maksgrense for fråvær i vidaregåande skule forstyrra skuleferien vår. Det heile starta med at Utdanningsforbundet viste til tal frå ei undersøking blant lærarar som viste at heile 7 av 10 respondentar var einige i påstanden om at det bør innførast ei øvre grense for kor stort fråvær ein elev kan ha for å få karakter i eit fag, medan 2 av 10 var delvis einige i dette. I intervju med Aftenposten tar Ragnhild Lied, nestleiar i Utdanningsforbundet, opp forslaget om å innføre eit fråværstak på 20 %. Ho seier at Utdanningforbundet ikkje «bombastisk» ønskjer at det skal vere ei slik grense, men med dette var altså debatten i gang. No har skolebyråd Ødegaard sagt at dei ønskjer ei forsøksordning med ei 15 %-grense i Oslo, og vil sende søknad om dette til Utdanningsdirektoratet i løpet av hausten.

Etter å ha tenkt og tvitra litt fram og tilbake har eg kome til at eg foreløpig er svært skeptisk til ei slik grense. Eg vil her gå gjennom det eg til no har høyrt av argument for ei grense og gi nokre små kommentarar til kvart av desse argumenta, før eg kjem med nokre fleire argument mot ei slik grense. Og så skal eg sjølvsagt prøve å vere litt konstruktiv til slutt.

read more »

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom