oktober 11, 2013

Vikarposten: Skolen og næringslivet: Hvem lærer av hvem?

av Lærerråd
Bente Karoliussen Møkleby.

Bente Karoliussen Møkleby.

Denne vikarposten er skrevet av Bente Karoliussen Møkleby. Bente er utdannet i markedsføring, informasjon og samfunnskontakt fra NMH, samt strategisk ledelse og systemtenkning fra USA. Med bakgrunn fra ledelse i privat og offentlig sektor jobber hun som rådgiver med særlig fokus på skandinavisk ledelse og medarbeiderskap. bente@teamwork.no, 992 55 626.

Hvorfor sluttet vi å lære fra skolen så snart vi som elever var ute av skoleporten? Det er synd, for skolen har noe å lære bort til privat sektor. Det kan oppleves som om læring, impulser og metoder beveger seg fra privat sektor til skolen, mens utbrente lærere går den andre veien. I Oslo-skolen nå brukes private revisorselskap for å lære bort klasseledelse. Gjennom mitt arbeid med organisasjonsutvikling og systemtenkning, der jeg har hatt gleden av å jobbe både med skole, lærere og elever, har jeg erfart at læringen faktisk burde ha gått like mye den andre veien. Hvorfor?

Av og til er det faktisk skolen og lærerne som vet best.

Av og til er det faktisk skolen og lærerne som vet best.

En skole er større enn en gjennomsnittlig stor norsk bedrift

Faktum er at en rektor i Oslo-skolen hadde budsjettmidler på cirka 400.000 for tjue år siden, i dag er budsjettet på 83 millioner. Omsetningsmessig tilsvarer dette en stor norsk bedrift. En relativt stor norsk bedrift, på cirka 150 ansatte, er til sammenligning å klassifisere som en liten skole. (Hvis du bare regner elevene og ikke de ansatte.) I tillegg har skolen noen forhold og rammebetingelser som næringslivet heldigvis er forskånet fra. Les videre

september 24, 2013

Vikarlæreren: Min daglige «etterutdanning» med British Council

av Lærerråd
Rikke Pihlstrøm.

Rikke Pihlstrøm.

Denne vikarposten er skrevet av Rikke Pihlstrøm, som er English Language Teaching (ELT) Associate for British Council Norway. Hun jobber også som faglærer i engelsk ved Elvebakken videregående skole og som universitetslektor i engelsk fagdidaktikk på UiO. I tillegg til å være foredragsholder for BroAschehoug, har hun nettopp gitt ut boka Teaching English in Norway på Universitetsforlaget.

Som engelsklærere trenger vi faglig påfyll i en hektisk hverdag. Nå har jeg jobbet ni år som lærer på studiespesialiserende og yrkesfag, og de to-tre siste årene har jeg vært en aktiv bruker av nettstedet TeachingEnglish. Nettsiden, som er et samarbeidsprosjekt mellom British Council og BBC, inneholder en unik ressursbank for engelsklærere og andre lærere som er interesserte i språk. TeachingEnglish gir et innblikk i hvordan engelsklærere og andre ressurspersoner over hele verden underviser sine elever i engelsk.

teaching english teaching resources

«Teaching resources.» Skjermdump fra http://www.teachingenglish.org.uk/teaching-resources.

TeachingEnglish inneholder konkrete forslag til undervisningsopplegg, og spesielt nyttig er de mange videoene som blant annet presenterer gode, autentiske tekster og fokuserer på grammatikk. Siden presenterer også egne og andres brukervennlige nettressurser. For et par år siden fant jeg for eksempel glosetreneren quizlet anbefalt på TeachingEnglish, og dette er jo en glosetrener elevene ofte blir glade i å bruke. I tillegg har siden nyttig apper med flashcards som lærere og elever kan laste ned på sine mobiler. Les videre

september 19, 2013

Årets osloskolesal er i gang – igjen!

av aneaarre
Skjermbilde 2013-09-18 kl. 19.29.56

Haust og sal høyrer saman – også i skulen.

Lufta er kjøligare, lauvet gulnar, skyene er regntunge og elevtala varierer frå time til time. Det er ingen tvil lenger: Hausten er her igjen! Og med denne årstida kjem det vante haustutsalet som vi etter kvart verkar å ha fått som tradisjon i Osloskolen.

Eg repostar difor eit innlegg frå i fjor, for det er dessverre like aktuelt i år:

Så er september her, og det store haustutsalet i Osloskolen er i full gang igjen. Stadig kjem det nye elevar inn i klassane våre, medan andre forsvinn til andre skular – og nokre av dei kjem til og med tilbake att. I praksis vil dette seie at skuleåret ikkje kjem skikkeleg i gang før 1. oktober. Kvifor har det blitt slik? Og kva er det som er så spesielt med akkurat den datoen?

For å svare på det, må vi sjå på kombinasjonen av fritt skuleval og stykkprisfinansiering, og dei utilsikta konsekvensane dette får for oppstartinga av skuleåret. Les videre

september 17, 2013

Vikarforelderen: Med innvandrerbarn i klassen – del II

av Lærerråd

Denne vikarposten kommer fra Toove, som er en utenom det vanlige engasjert forelder, og som har gjort seg mange tanker om hvordan hjem og skole kan jobbe sammen for bedre, og bedre integrerte, klassemiljøer. Dette har resultert i en rekke interessante refleksjoner og meget konkrete forslag; noen finner du under, andre i del I til denne serien. Toove blogger til vanlig på Ta ansvar for deg selv.

Det ser ut til at noen mennesker tror at alle norske er enige om alt. Slik er det naturligvis ikke. I all samhandling mellom mennesker foregår det hele tiden en slags stille forhandling: Skal jeg avbryte ham nå? Skal jeg si fra om at jeg er uenig? Kjeder jeg ham med denne lange historien?

Noen mennesker er så redde for å virke rasistiske at de aksepterer hva som helst, andre er så opptatt av «det norske» at de nærmest krever at alle andre skal like samme musikk som dem og ha samme hobbyer som dem. Noen ganger er ting så viktige for andre at det er vanskelig å kreve av dem at de skal endre seg, andre ganger kan de godt jenke seg litt.

med innvandrerbarn i klassen II_I

Bildet hentet fra http://www.baglar.bel.tr/

Som lærer for en klasse med innvandrerbarn (eller Jehovas vitner-barn eller andre med andre regler for hva som er lov): Tenk deg om litt før du krever noe/lar være å kreve noe, og diskuter det med foreldrene. Ville du krevd dette av en annen norsk? Hva ville du selv syntes hvis noen krevde noe lignende av deg? Si helt ærlig at det er vanskelig for deg å bestemme deg for hva du skal kreve og hvordan skolen skal gjøre det. Be dem om å hjelpe til med å finne en løsning. Les videre

september 15, 2013

Vikarforelderen: Med innvandrerbarn i klassen – del I

av Lærerråd

Denne vikarposten kommer fra Toove, som er en utenom det vanlige engasjert forelder, og som har gjort seg mange tanker om hvordan hjem og skole kan jobbe sammen for bedre, og bedre integrerte, klassemiljøer. Dette har resultert i en rekke interessante refleksjoner og meget konkrete forslag; noen finner du under, andre i del II til denne serien. Toove blogger til vanlig på Ta ansvar for deg selv.

Nederst kommer praktiske tips. Først litt synsing:

Jeg mener at alle lærere med innvandrerbakgrunn fluksens burde søke jobb på skoler hvor flertallet av elevene er overklassebarn. Da vil vår framtidige generasjon av arbeidsgivere bli vant til at også innvandrere kan være autoritetspersoner, at også innvandrere er unike mennesker og at de har kunnskap om mange forskjellige ting, akkurat som innfødte.

At innvandrerlærere skal jobbe på skoler med mange innvandrerbarn for å være et forbilde for barna, mener jeg er tull. I nærmiljøet har allerede barna flere forbilder som er innvandrere: Foreldrene sine og deres venner. I offentligheten har vi etterhvert noen forbilder, og flere kommer nok. Det innvandrerbarna trenger, er tvert imot å bli kjent med etnisk norske og å møte etnisk norske autoritetspersoner som respekterer foreldrene deres og interesserer seg for barna som mennesker. Og enda bedre: Hvis disse lærerne kan litt om deres bakgrunn og viser i undervisningen at også deres bakgrunn har noe interessant ved seg! Les videre

august 20, 2013

Finsk og norsk rekruttering til læreryrket

av Eivind Solfjell

Igjen bringes det finske skolemirakelet inn i norsk skoledebatt; denne gangen er det våre to lands lærerutdanninger som sammenlignes. NRK kan fortelle at mens vi i Norge ikke får fylt opp alle studieplassene, er det femten søkere til hver lærerskoleplass i Finland. Sammenligningen er litt (men bare litt) urettferdig, siden Finland har en sterkt sentralisert lærerutdanning, med bare noen få universiteter som tilbydere; i Norge utdannes lærere ved en lang rekke universiteter og høyskoler, hvor noen studiesteder naturlig nok er mer populære enn andre, og dermed har mer enn nok søkere til å fylle opp plassene sine.

Men artikkelen bommer på de viktigste kontrastene mellom Finland og Norge. Som det påpekes, så er det riktig at det er populært å bli lærer i Finland, men det er faktisk en god del flere søkere til lærerutdanningene i Norge. Dette må bety at yrket har tiltrekningskraft også i Norge (at ikke alle søkerne er kvalifiserte, endrer ikke på det). Man kan anta at en god del flere unge finner hadde søkt på en lærerutdanning om det hadde vært lettere å komme inn. Likevel synes tallene å vise at den store forskjellen mellom Finland og Norge ikke nødvendigvis er hvor attraktiv utdanningen og yrket oppleves blant blivende studenter. Les videre

august 20, 2013

Vikaraktivisten: Elevenes favorittfag styres av kjøttbransjen

av Lærerråd
Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.

Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.

Dagens vikarinnlegg er skrevet av Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender (FIVH). Mot slutten av forrige semester skapte undervisningmateriellet i faget mat og helse utarbeidet av Opplysningskontoret for egg og kjøtt, debatt (hør for eksempel Dagsnytt 18 6. juni her). Arild lignet dette med lærebøker i naturfag utarbeidet av Statoil. Vi ble nysgjerrige på hva materiell i mat og helse utarbeidet av FIVH ville inneholdt, og utfordret derfor Arild på dette.    

Hva ville folk sagt om oljeindustrien stod bak undervisningsmateriellet i naturfag, og lærte barna våre hvordan verden skal løse klimaproblemet?

I mangel av et godt, pedagogisk og nøytralt læreverk i faget mat og helse bruker 90 prosent av landets elever på mellomtrinnet et undervisningsopplegg produsert og utgitt av Opplysningskontoret for egg og kjøtt – kjøttbransjens eget reklamekontor. Les videre

august 19, 2013

Difor mister vi nye lærarar

av aneaarre

I dag har eg ein kronikk på NRK Ytring om kvifor nyutdanna lærarar treng rettleiing, og kva vi set på spel om vi ikkje gir dei det. Kronikken kan du lese her: Difor mister vi nyutdanna lærarar.

Det er eit tap for norsk skule at mange skular sin strategi for å dempe «praksissjokket» er å kaste nyutdanna sine visjonar på bålet.

Under er ein liten kollasj som viser kva ambisjonar dei ulike partia viser i partiprogramma sine:

Skjermbilde 2013-08-19 kl. 13.53.01

Kjelde: partiprogramma til dei respektive partia.
juli 30, 2013

Kommentarer til «Is Pisa fundamentally flawed?»

av nherleiksplass

Det er med friskt mot jeg nå skal prøve å følge opp og kommentere artikkelen fra TES (Times Educational Supplement): «Is PISA fundamentally flawed?» ved bruk av min egen bacheloroppgave «På hvilken måte måles kvalitet i norsk skole gjennom PISA-undersøkelsen?«.

Kort fortalt belyser artikkelen noen av de statistiske og matematiske svakhetene ved PISA-undersøkelsen, og det rettes sterk kritikk mot OECDs manglende vilje til åpenhet rundt svakhetene. For eksempel trekkes den statistiske Rasch-modellen frem, som en feilaktig modell til å behandle de enorme mengder data PISA produserer. Svært få (inklusive reform-kåte politikere) forstår modellen og hvordan den fungerer. Les videre

juni 25, 2013

Gjentatt avliving: karakterer på barnetrinnet

av nherleiksplass

Det er på tide å ta et faglig oppgjør med dette omdiskuterte temaet. Gjennomlesning av kommentarer på den uformelle spørreundersøkelsen Jens Stoltenberg foretok seg på facebook (https://www.facebook.com/questions/10151512691368581/), viser et tydelig behov for forskningsbaserte argumenter. For mange baserer meningene sine på personlige erfaringer, og det skaper en uheldig debatt. Karakterer på barnetrinnet er dessuten et hett tema for partipolitikerne.

Les videre

juni 7, 2013

Karrierevegar – for den enkelte eller for fellesskapet? (no også med referanse ;)

av aneaarre

I nr. 11 av bladet Utdanning har eg eit innlegg på trykk om karrierevegar (det finn du her). Sidan det på veg gjennom trykken har sneke seg ut ein referanse, så postar eg det her på Lærerråd òg. Da må de kanskje leve utan dei betringane desken gjorde, men får i det minste ei meir redeleg utgåve.

(Innlegget er forresten basert på eit tidlegare og noko mindre gjennomtenkt innlegg her på Lærerråd. Det kan du lese her.)

Lærarar er på fleire måtar ei flat yrkesgruppe. Tradisjonelt har læraryrket hatt flate stillingsstrukturar, flate løningar mellom lærarar og relativt sett ei flat lønsutvikling. I dag er yrket kjenneteikna av ikkje overmåte høg status, og ein del vil nok meine at det heng godt saman med ikkje overmåte høge løningar. Men kan ein litt for låg status òg ha samanheng med litt for flate stillingsstrukturar?

karriere

Kven vert eventuelle «karrierevegar» til for?

I det siste har mange tatt til orde for at karrierevegar for lærarar kan vere vegen å gå for å gjere yrket meir attraktivt. Håpet er at det skal halde fleire av oss i klasseromma. For det er gjerne slik at lærarar sine vegar til høgare stillingar og løn går ut av klasserommet og over i administrasjon; eller ut av yrket som heilskap, og inn i den alt for store reservestyrken av lærarar som ikkje arbeider i skulen. Men sidan yrket vårt ikkje lokkar med status og løn i utgangspunktet, så er det kanskje heller ikkje det som først og fremst driv lærarar flest? Så kva vil skje med eit system som i stor grad består av folk som med viten og vilje har valt å arbeide i eit flatt system, om vi meiner at vegen til høgare status for yrkesgruppa som heilskap er å løfte berre enkelte i den?

For vegar for enkelte sine karrierar kan fort bli vegar til barrierar for fellesskapet. Det er dessverre litt for lett å sjå føre seg at personlege mål kan komme i vegen for samarbeid. Om karrierevegar lagar konkurranse mellom folk som er meint å arbeide saman, meiner eg å ha sett nok av døme i skulen på at samarbeid med eitt vert opplevd som lite lønsamt. Konkurranse mellom skular er til dømes ikkje alltid like produktivt, for å seie det forsiktig. Ein ender fort opp med system som vert profesjonsnedbrytande snarare enn -oppbyggande. Les videre

juni 2, 2013

Vikarposten: De estetiske fagene – en skjult gavepakke?

av Lærerråd
Ulrika Bergroth-Plur er musikklærer, dirigent og pedagog.

Ulrika Bergroth-Plur er musikklærer, dirigent og pedagog.

Dagens vikarlærer er Ulrika Bergroth-Plur, musikklærer, dirigent og pedagog. Ulrika har tidligere arbeidet i Rikskonsertene som leder for Skolekonsertordningen i Norge, og arbeider nå som daglig leder for Musikk i Skolen. Innlegget er en lengre versjon av et debattinnlegg tidligere publisert i Morgenbladet.

I det siste har det foregått en aldri så liten debatt om estetiske fag. Dessverre har debatten primært dreiet seg om fagenes funksjonalitet i skolen: Skal man argumentere for kunst og musikk på skolen fra et instrumentelt perspektiv, eller ut ifra tanken om at kunsten har en egenverdi? Jeg blir jevnlig konfrontert med denne polemikken, men skulle ønske at vi, i 2013, var modne for å løfte blikket litt og se at denne diskusjon hører til en epoke som jeg bestemt tror at ligger bak oss.

For meg, med bakgrunn som blant annet musiker, musikklærer, konsertsjef og dirigent, er nemlig kunsten og musikkens egenverdi helt innlysende. Musikk i Skolen arbeider hver eneste dag for å oppnå forståelse for at musikk og andre kunstfag har en berettiget plass i skolen. Livet handler ikke bare om å kunne lese, skrive, regne eller snakke engelsk, men så uendelig mye mer.

Kunst og matematikk

«Instrumentelle og kunstneriske verdier trenger ikke å være motsetninger i en moderne skole, men bør heller supplere hverandre.»

Fysisk aktivitet har utvilsomt stor egenverdi; samtidig har kroppsøvingsfaget innlysende instrumentelle verdier som bedre helse, kondisjon, koordinasjonsevne og sosial samhandling. På samme måte må man kunne diskutere og synliggjøre hele det uutnyttede potensialet som finnes i musikkfaget, og de effekter som kan oppnås gjennom det. Instrumentelle og kunstneriske verdier trenger ikke å være motsetninger i en moderne skole, men bør heller supplere hverandre. Det må være mulig å ha to tanker i hodet samtidig.

Det som imidlertid truer kunstfagene i norsk skole, er fagenes uakseptabelt lave status. Les videre

mai 27, 2013

Vikarlæreren: Gi bort dine beste ideer!

av Lærerråd
Halvor Thengs, lærer og ATV for Utdanningsforbundet.

Halvor Thengs, lærer og ATV for Utdanningsforbundet.

Denne vikarposten er skrevet av Halvor Thengs, lærer og arbeidsplasstillitsvalgt for Utdanningsforbundet ved Dalane videregående skole i Egersund. Halvor underviser i norsk, engelsk og fransk.

Hvorfor skal lærere dele undervisningsopplegg og gode ideer med hverandre? Er begrepet «del og bruk» et uttrykk for ren altruisme? På ingen måte.

Jeg hadde nylig gleden av å delta på et seminar i Stavanger i regi av stiftelsen IMTEC og Skolelederforbundet. Hovedtaler var Andy Hargreaves, professor i sosiologi ved Boston University, og leder ved lærerutdanningen ved Boston College. Tema var Hargreaves’ bok Professional Capital, skrevet sammen med Michael Fullan, som kort oppsummert legger sammen humankapital, sosial kapital og det forfatterne kaller Decisional Capital til et begrep som favner lærerprofesjonens ulike og varierte ferdighetskrav: Profesjonell kapital. I tillegg til spark mot standardiserte prøver – «Don’t go the Oslo way!» – og kritikk av private hedgefond som skoleeiere i Sverige, snakket Hargreaves engasjert om hvordan lærerkollegiet som kollektiv på best mulig måte kan bevege seg fremover. Les videre

mai 15, 2013

Vikareleven: Det lovbrytende politiet

av Lærerråd
Kristoffer Hansen, leder av Elevorganisasjonen i Akershus.

Kristoffer Hansen, leder av Elevorganisasjonen i Akershus.

Dagens vikarinnlegg er skrevet av Kristoffer Hansen, elev ved Nesodden videregående skole og leder av Elevorganisasjonen i Akershus.

Du kan lese flere innlegg på Lærerråd om skolenarkotikaaksjoner her

18. mars 2013. Akershus fylkesting vedtar at dersom hundesøk i skolen skal forekomme, må elever signere et samtykkeskjema. Er eleven under 18 år, må også foresatte signere, og dersom en ønsker å reservere seg fra hundesøk, skal dette kunne gjøres uten at det skal få konsekvenser for eleven.

8. mai 2013. Tre uniformerte mennesker tar med seg en svart hund inn på Vestby VGS. De har alliert seg med en på innsiden, så de spaserer inn uten problemer. Uten forvarsel blir elevene i kantina sniffet på, mistenkeliggjort, av hunden til de tre forbryterne. Naturligvis forlater mange elever kantina, slik man vanligvis gjør når noen bryter loven. Igjen i kantina blir det sittende ca. 30 vitner, noen fordi de ikke tør reise seg og gå, andre fordi de liker spenningen. Å ringe nødnummeret nytter ikke i dag.

Ikke misforstå, Elevorganisasjonen er på ingen måte fornøyd med at narkotiske stoffer forekommer i skolen. Vi forstår også foreldre som ønsker å beskytte barna sine. Jeg mener bare at dette ikke er riktig måte å gjøre det på, og tatt i betraktning at det nå finnes vedtak som fjerner all tvil om det er ulovlig å gjøre dette, mener jeg vi må bruke ressursene på faktisk forebyggende arbeid.

Narkohundekvipasje. Som bryter loven for å forebygge lovbrudd?

Narkohundekvipasje. Som bryter loven for å forebygge lovbrudd?

På Twitter bekrefter fylkespolitiker Sebastian Langaas (H) det åpenbare: «Politiet skal følge retningslinjene vi har vedtatt». Rektorene og politiet er tydeligvis ikke enige i dette. Skolen svarer med at denne razziaen var en «rutinekontroll», uten å redegjøre for noen lovhjemmel. Skolen sier også at så lenge politiet ønsker å gjennomføre slike aksjoner, er det greit. Gjennom mange år i skole har vi lært at lover er til for å skape trygghet i samfunnet. Hvordan skal vi da forholde oss til rektorer som forhindrer denne tryggheten?

I formålsparagrafen til opplæringslova står det blant annet at skolen skal møte elevene med tillit og respekt, elevene skal lære å tenke kritisk og opplæringa skal bygge på verdier som er forankret i menneskerettighetene. Skal vi da måtte akseptere at rektor åpner dørene for sniffende hunder, som krenker våre rettigheter? Og hvilket forhold får lovlydig norsk ungdom til et politi som utøver sivil ulydighet?

april 29, 2013

Vikarposten: Engelsk på norsk?

av Lærerråd
Stine Pernille Raustøl

Stine Pernille Raustøl, lektor på Berg videregående skole. Foto: James Larkin.

Denne vikarposten er skrevet av Stine Pernille Raustøl. Hun har tidligere skrevet en annen vikarpost for Lærerråd. Den og litt mer om Stine kan du lese her: «Erfaringer fra «Model UN»: Elever kan motiveres!

Det var en vakker kveld i april. Kveldssola var i ferd med å gå ned. Tekoppen var snart tom. Jeg kikket lykkelig på bunken foran meg som heldigvis begynte å bli mindre: Osloprøven i engelsk for vg1. (Det er tredje året alle elever på vg1 har gjennomført en slik fellesprøve.) Jeg rettet for harde livet, og mens jeg flittig skrev ned ”targets” (vekstpunkter) på engelsk til hver av mine trettitre elever, var det ett spørsmål som stadig vendte tilbake: Hvorfor er vurderingsmatrisen fra Utdanningsetaten skrevet på norsk? Hvorfor er informasjonssiden i forberedelsesheftet også skrevet på norsk? Les videre

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom