Skoleutvikling – ovenfra og ned?

av nherleiksplass

I disse dager snakkes det ofte om hvordan vi skal heve og løfte lærerne og deres kompetanse. Noen blir hårsåre og reagerer med endringsvegring, mens andre er positive til et faglig kompetanseløft. Som lærerstudent oppleves hele debatten noe uklar: Hva skal komme først og hvordan? Vil vi ha mastergrad for alle grunnskolelærere? Er det kun matematikklærere som trenger etter- og videreutdanning? Er vi sikre på effekten av en slik ordning? På grunnlag av hvilke incentiver er det matematikklærere som er i fokus?

Bilde hentet fra: http://www.bloglet.com/how-to-support-economic-development/ (24.11.13)

Bildet er hentet her (24.11.13).

Det hjelper heller ikke på uklarheten at disse spørsmålene i så liten grad blir drøftet av profesjonen selv. Det virker som det er selvsagt at skoleutvikling skal komme som resultat av regjeringsforhandlinger, en politisk idé, en populær pedagogisk tankegang eller et samfunnsproblem. Så hva kan vi som kommende lærere gjøre? Det er tydelig at vi får gjort lite med reformene som uansett vil implementeres i skolen, med mer eller mindre vellykkede resultater.

Hva er lesson study?

I forbindelse med mitt mastergradsstudium, har jeg fått kjennskap til en skoleutviklingsstrategi, utviklet opprinnelig i Japan: «Lesson study» (LS). En lesson study-syklus innebærer et innovasjonsarbeid utført av profesjonen selv. Målet er å forbedre undervisningen i faget, gjennom å forske på hvilke aspekter ved undervisningen som påvirker elevenes læring. Syklusen har flere steg, og modellen under er utviklet av Lewis, Perry & Hurd (2009; min oversetting).

1. Utforsking 2. Planlegging  3. Forskningstime  4. Refleksjon
Undersøke elevenes nåværende ståsted

Undersøke elevenes langtidsmål

Undersøke emneområdet:

  • nøkkelkonsepter, læreplan, standarder, læringsbaner, forskning
Velge/utvikle en forskningstime

Utprøve opplegget for å bli forberedt på elevresponser/ulike løsninger

Skrive en plan for opplegget som inneholder:

  • mål for elevens læring og utvikling, forventede responser, begrunnelse for utforming, tilknytning til langtidsmål
Utføre forskningstime

Gruppemedlemmene (lærerne) observerer og samler inn data i løpet av timen

Dele og diskutere data fra forskningstimen i en kollokvie

Gruppemedlemmer (og andre: rektor, avdelingsledere etc.) trekker slutninger for å videreutvikle timen

Oppsummere skriftlig hva som ble lært av syklusen, for å konsolidere læringen

Revidere og gjennomføre forskningstimen på nytt i en annen tilsvarende klasse

Nå skjedde én av to ting. Enten hoppet du over hele tabellen fordi den var for lang, og dermed leser du dette isteden. *STOPP* og les gjennom HELE tabellen. Eventuelt orket du å lese gjennom og spurte deg selv: «Hvordan skal jeg få tid til alt dette i en kommende/eksisterende svært hektisk hverdag?» Det var godt du spurte, for det gjorde nemlig jeg også. Her mener jeg spørsmålet koker ned til ett som er mye mer grunnleggende: «Hvorfor og hvordan skal vi drive med kvalitetsutvikling i skolen?». Spørsmålet har, som diskré skissert over, flere svar, og en lesson study-syklus kan være ett av de.

Målet med LS er å skape vedvarende endringer. Håpet er at disse endringene i sin tur skal føre til økt læring for både lærere og elever. Vi snakker her altså om positive ringvirkninger ved en slik syklus. Jeg vil her skissere opp tre ulike områder hvor lesson study kan ha effekt.

Læreres kunnskaper og oppfatninger

Først og fremst vil LS kunne fungere som en utvekslingsarena hvor faglig kunnskap kan utvikles gjennom planleggingssamtalene. Det hersker ingen tvil om at  pedagogisk og didaktisk kunnskap også forsterkes og videreutvikles her. Man vil kunne få i gang dype samtaler om hvordan elever tenker og hvordan vi som lærere skal bruke disse tankene for læring. Hvis det er noe som er demotiverende, må det være å aldri kunne få tid og rom til å forbedre seg. Mangel på faglig utvikling blir trukket frem i rapporten «Reservestyrken av lærere», utarbeidet av TNS Gallup, som én av faktorene for at flere lærere velger seg bort fra arbeidet i skolen.

Læreres profesjonelle fellesskap

Lesson study vil kunne motivere lærere til å forbedre undervisningspraksis, og stimulere til ønsket om hele tiden å gjøre forbedringer. Denne prosessen krever at lærerne er aktive deltakere, noe som styrker den felles ansvarsfølelsen for å gi elevene et best mulig læringstilbud. I en slik syklus vil det være rom for å diskutere de langsiktige læringsmålene og hvordan de skal brytes ned til daglig undervisning. Dermed vil LS innby til et sterkere faglig samarbeid. I en slik prosess vil også den faglige diskursen kunne påvirkes og det kan skapes en felles norm for hva som kjennetegner god undervisning og hvordan den kan evalueres. Å skape en sterk faglig stemme, er jeg overbevist om trengs i møte med foreldre, arbeidsgiver og andre institusjoner som har kontakt med skolen.

Undervisningslæring

Hva menes med det? Jo, en veldokumentert LS-syklus kan, i likhet med gode undervisningsopplegg gjennomført i praksisperioder, lagres og brukes flere ganger. Ikke minst vil de refleksjonene som er gjort i for- og etterkant av forskningstimene være datamateriale som spesielt nyutdannede lærere vil kunne ha bruk for. Det er ikke enkelt å kjenne til forventede elevsvar, vanlige misoppfatninger og skolens kortsiktige og langsiktige læringsmål, med kun hundre dager i praksis i løpet av en lærerutdanning.

Til slutt

Så: Hvorfor skriver jeg om dette?

I sum skal altså en lesson study syklus munne ut i forbedret undervisningspraksis, og følgelig elevers læring. Lesson study kan komme fra lærerne selv, fra grasrota. Det er ikke en metode som egner seg godt å bli servert fra høyere hold. Lærerne må selv ønske å ta del i dette kvalitetsutviklingsarbeidet, med mål om å forbedre egen undervisningspraksis og øke kunnskaper om elevers læring. Det vil trolig være for krevende å gjennomføre en slik syklus mer enn én gang i halvåret. Til det strekker ikke tiden til. Likevel tror jeg ringvirkningene vil være positive for hele kollegiet, og forsterke den profesjonelle rollen vi som lærere skal inneha.

Lewis, C.C., Perry, R.R. & Hurd, J. (2009): Improving mathematics instruction through lesson study: a theoretical model and North American case

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom

%d bloggers like this: