Vikarposten: Skolen og næringslivet: Hvem lærer av hvem?

av Lærerråd
Bente Karoliussen Møkleby.

Bente Karoliussen Møkleby.

Denne vikarposten er skrevet av Bente Karoliussen Møkleby. Bente er utdannet i markedsføring, informasjon og samfunnskontakt fra NMH, samt strategisk ledelse og systemtenkning fra USA. Med bakgrunn fra ledelse i privat og offentlig sektor jobber hun som rådgiver med særlig fokus på skandinavisk ledelse og medarbeiderskap. bente@teamwork.no, 992 55 626.

Hvorfor sluttet vi å lære fra skolen så snart vi som elever var ute av skoleporten? Det er synd, for skolen har noe å lære bort til privat sektor. Det kan oppleves som om læring, impulser og metoder beveger seg fra privat sektor til skolen, mens utbrente lærere går den andre veien. I Oslo-skolen nå brukes private revisorselskap for å lære bort klasseledelse. Gjennom mitt arbeid med organisasjonsutvikling og systemtenkning, der jeg har hatt gleden av å jobbe både med skole, lærere og elever, har jeg erfart at læringen faktisk burde ha gått like mye den andre veien. Hvorfor?

Av og til er det faktisk skolen og lærerne som vet best.

Av og til er det faktisk skolen og lærerne som vet best.

En skole er større enn en gjennomsnittlig stor norsk bedrift

Faktum er at en rektor i Oslo-skolen hadde budsjettmidler på cirka 400.000 for tjue år siden, i dag er budsjettet på 83 millioner. Omsetningsmessig tilsvarer dette en stor norsk bedrift. En relativt stor norsk bedrift, på cirka 150 ansatte, er til sammenligning å klassifisere som en liten skole. (Hvis du bare regner elevene og ikke de ansatte.) I tillegg har skolen noen forhold og rammebetingelser som næringslivet heldigvis er forskånet fra.

Kompleksitet

Kompleksiteten i skolen, sammenlignet med en gjennomsnittlig norsk bedrift, er stor: En lærer leder en gruppe barn ofte på tretti elever. I privat/offentlig sektor har til sammenligning en mellomleder stort sett et team på kanskje 15–20 voksne medarbeidere. I tillegg har en skole og lærere en relasjon til foreldre, PP-tjenesten, samt ytre rammebetingelser som kommunens krav om levering og evaluering osv. Problemstillingene ligger dog ikke i antall og tall alene. Lærere skal videreformidle kunnskap til barn som kommer fra ulike sosiale lag, med forskjellig grad av modenhet og ulik motivasjon til å gå på skolen. Lærere kan ikke som i næringslivet be barna finne seg noe annet å gjøre dersom de ikke er motiverte eller finner seg til rette. Skolen har derimot et samfunnsoppdrag med forventningen at elevene etter endt skolegang skal komme ut med kompetanse som gjør dem skikket til mer læring og en akseptabel adferd videre i livet.

Det virker utrolig merkelig at det alltid er næringslivet og konsulentselskaper som vet noe skolen ikke vet – og ikke omvendt. Det føles som om skolen har et selvpålagt mindreverdighetskompleks – og med lua i handa åpner døra og gir adgang til å overføre metoder fra konsulentselskaper og privat sektor. Metoder som i verste fall er basert på forretningsprinsipper og fragmentert amerikansk management-tenkning: Hvorfor skulle dette være funksjonelt i et så komplekst system som skolen?

Eksterne rammebetingelser

På årets Bratteli-seminar (11.1.2013) annonserte statsminister Jens Stoltenberg et av Aps skolepolitiske løfter: to nye mattetimer på ungdomstrinnet, og mer etter- og videreutdanning av lærere. Flere lærere var dog ikke i gavesekken, til tross for lese-, skrive- og regneløftet som skal sikre ekstra intensivopplæring til alle elever som har behov for det. Lærertettheten er den samme som den var for syv år siden.

Samtidig med strukturelle endringer og reformer byr skolemyndigheter på stadig nye aktiviteter og kampanjer, samt sterke føringer fra skolepolitikere på lokalt nivå. Alt dette medfører svært stramme og omskiftelige rammer i en ellers hektisk hverdag.

Denne paletten av uensartede oppgaver på den ene siden, og de mange relasjonene på den andre, gir utfordringer. At skole og utdanning er viktig, synliggjøres fra høyeste hold når skole settes på agendaen ved hvert valg. Media har sin dagsorden, også som redskap for ulike interesser. I stor grad synliggjøres meninger om skolen gjennom en stadig nedlatende kritikk ovenfor skoleledelse og lærere. En kritikk som synes å være fullt ut akseptabelt i det brede lag, ettersom vi alle påberoper oss å være meningsberettiget når det kommer til skole. Likevel …

Noen ganger er det skolen og lærerne som har de gode idéene.

Av og til er det faktisk skolen og lærerne som har de gode idéene.

Hva er overførbart fra skole til næringsliv?

Sett utenfra, virker volumet og hyppigheten rundt innføring av nye tiltak, nye reformer og rapporteringspunkter å være overveldende. Skoleverden er kompleks og endringer skjer raskt, men til tross for det fungerer skolen. Og her har næringslivet noe å lære av skolen:

1. Enkelhet og liten grad av profesjonsrytteri

Skolen har, bevisst eller ubevisst, ikke et eget profesjonsspråk. Det alene gir tilgang for «alle» til å kommunisere, debattere og ha meninger om skole – alt fra fag og pedagogikk til drift. Det ligger stor grad av ansvarlighet og modenhet i å bruke et språk som inkluderer heller enn ekskluderer. Hvilke andre profesjoner har denne åpenheten?

2. Involverende lederstil

Undersøkelser viser at over halvparten av rektorene i Oslo kun bruker 1,7 % av arbeidsdagen til pedagogisk ledelse. Dette er sammenlignbart med andre ledere.

Min observasjon er at til tross for dette har skolen, i motsetning til næringslivet, et sterkt fokus på involvering av den enkelte lærer. Dette er en av bærebjelkene innenfor skandinavisk ledelse, der endring kommer innenfra og nedenfra.  En beslutningsstruktur hvor mange forventer å bli hørt, og stor grad av konsensustankegang, har en lang historisk tradisjon i skolen.

3. Endringskompetanse

Arbeidsmiljøundersøkelser viser at ansvar og profesjonalitet i forhold til arbeidsoppgavene og arbeidsmiljø må gjelde samtlige ansatte. Utfordringen er imidlertid at skoleledere og lærere over tid har blitt fratatt denne muligheten ved større ekstern styring og stadig endrede rammebetingelser. Men fordi skolen har mange dyktige lærere og rektorer med involverende lederstil, klarer skolen tross alt å levere.

Hva skolen på den andre siden kunne lære av næringslivet

er ansvarliggjøring av medarbeiderne. I næringslivet er det lange tradisjoner med lederevalueringer, medarbeidermålinger, resultatrapportering og feedback på måloppnåelse. I skolen blir elevene kontinuerlig målt, evaluert og karaktersatt. Den enkelte skole blir sammenlignet gjennom nasjonale prøver og internasjonalt vurdert gjennom PISA-undersøkelser.

Det vil alltid finnes mange gode grunner som ligger bak en elevs resultater og karakterer, også tilfeldigheter. Lærerens kompetanse og engasjement er helt sentralt og kan være den avgjørende faktoren om eleven lykkes eller ikke. Det skolen kunne lære av næringslivet, er selve ansvarliggjøringen og eierforholdet til elevens resultater. Det innebærer at lærerne blir ansvarliggjort – og får tilbakemelding på jobben de gjør. Vil tilbakemeldinger være en ekstra stimulans til å lære og vokse, og kanskje være et medvirkende tiltak for å forhindre lærerflukt av de beste lærerne fra skolen?

Skolen er undervurdert!

Utdannelse og gode skoler er noe av det viktigste vi bruker ressurser på. Det er alfa og omega at skolen har rom og tid for kontinuerlig forbedring. Helhetlig utviklingsarbeid tar tid. Vi skal være varsom med forestillingen om at skolen kan hente så mye fra næringsliv, ja til og med idretten (som er et repetitivt forslag), for å bli bedre. Hovedutfordringen er at skolen, som av natur er et levende sosialt system, ikke er designet for å implementere eksempelvis fragmentert management-tenkning. Det er en forslitt forestilling som vi må komme bort fra.

Når skolen fungerer til tross for komplekse rammebetingelser, er det fordi de på lokalt nivå evner å jobbe helhetlig. Fra skolen kan vi hente nyttig kunnskap om:

– Involvering på bred basis – samarbeid mellom ledelse og medarbeidere

– Åpne prosesser uten profesjonsrytteri

Tiden er moden for at høykompetente skolefolk deler sin kunnskap og praksis utenfor skolen.

Tiden er moden for at høykompetente skolefolk deler sin kunnskap og praksis utenfor skolen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom

%d bloggers like this: