Vikarforelderen: Med innvandrerbarn i klassen – del I

av Lærerråd

Denne vikarposten kommer fra Toove, som er en utenom det vanlige engasjert forelder, og som har gjort seg mange tanker om hvordan hjem og skole kan jobbe sammen for bedre, og bedre integrerte, klassemiljøer. Dette har resultert i en rekke interessante refleksjoner og meget konkrete forslag; noen finner du under, andre i del II til denne serien. Toove blogger til vanlig på Ta ansvar for deg selv.

Nederst kommer praktiske tips. Først litt synsing:

Jeg mener at alle lærere med innvandrerbakgrunn fluksens burde søke jobb på skoler hvor flertallet av elevene er overklassebarn. Da vil vår framtidige generasjon av arbeidsgivere bli vant til at også innvandrere kan være autoritetspersoner, at også innvandrere er unike mennesker og at de har kunnskap om mange forskjellige ting, akkurat som innfødte.

At innvandrerlærere skal jobbe på skoler med mange innvandrerbarn for å være et forbilde for barna, mener jeg er tull. I nærmiljøet har allerede barna flere forbilder som er innvandrere: Foreldrene sine og deres venner. I offentligheten har vi etterhvert noen forbilder, og flere kommer nok. Det innvandrerbarna trenger, er tvert imot å bli kjent med etnisk norske og å møte etnisk norske autoritetspersoner som respekterer foreldrene deres og interesserer seg for barna som mennesker. Og enda bedre: Hvis disse lærerne kan litt om deres bakgrunn og viser i undervisningen at også deres bakgrunn har noe interessant ved seg!

Å bruke innvandrerbarnas bakgrunn i undervisningen

Av en eller annen grunn er vi gjerne stolte over å komme fra samme land som en eller annen tilfeldig person som har gjort noe som har blitt lagt merke til andre steder i verden. Som om det var jeg selv som gjorde det. Det kalles gjerne «å være stolt av sin kulturelle tilhørighet», og blir sett på som veldig viktig for innvandrere. Uansett, vi er slik alle sammen, vi låner litt stolthet fra Northug og Bjørgens idrettsmeritter, samme hvor late vi selv er. Med littegrann kunnskap om andre land kan etnisk norske lærere gi også innvandrerbarn noe å skryte av. Når også foreldrenes bakgrunn blir skrytt av i klassen, er det kanskje lettere for barna å kunne glede seg over norske suksesser og føle seg som deltager i den norske vinterolympiadegledesrusen?

med innvandrerbarn i klassen 1

Spør foreldrene

Det første du gjør som lærer, er naturligvis å spørre foreldrene om de kan låne deg en bok om deres startlands historie. Du trenger sikkert ikke lese hele, bare plukke opp noen berømte menn (det er dessverre nesten alltid menn), store oppfinnelser eller annet som passer i årets undervisning. Å nevne det i noen bisetninger er sikkert nok. Om foreldrene ikke har noen slik bok, kan de sikkert skaffe en fra andre som kommer fra samme land. Eller kanskje du greier å få kjøpt en på budsjettet til skolens bibliotek?

I tillegg kan du naturligvis bruke barnas kunnskap om andre språk, andre ordtak og annet klima i undervisningen. Snakk om for eksempel tørre, varme klima sammenlignet med fuktige og varme, og vis forskjellig klesstil.

Mange foreldre kan sikkert bidra med mer i undervisningen. Spør dem når du har foreldremøte: Kan du komme og fortelle en historie i kosetimen? Historien må ikke være religiøs eller politisk – det kan lett bli konflikter mellom foreldrene av slikt. Kan du stille opp som ekstralærer i et eller annet fag? Kan du være med på tur så vi har en voksen til? Forklar hva en turforelder skal gjøre før du spør. Kan du lære oss en sang? En klappelek? En lek til bruk i gymmen?

Småbarna liker godt når foreldrene stiller opp, tenåringene dør av skam. Så det er nok ikke så egnet på ungdomsskolen. He he.

Å få foreldrene til å bli kjent med hverandre

Alt går enklere hvis foreldrene kjenner hverandre. Hvis du får innvandrerforeldrene til å bli kjent med hverandre. kan de for eksempel ordne opp i endel konflikter mellom barna selv, de kan ringe hverandre og spørre om det var i dag det var tur istedenfor å alltid ringe deg, osv.

Forslag: Lag vennegrupper med bare noen få foreldre, still opp selv første gang de treffes.

Arranger «bli kjent»-foreldremøte med bare fire foreldrepar, hvor du er nøye med å introdusere dem for hverandre, spørre dem hva de synes om forskjellige ting, for eksempel barneoppdragelse, få dem til å snakke med hverandre. Arranger det gjerne med foreldrene til de barna som ofte leker sammen. La gjerne andre søsken få være med på dette foreldremøtet. Du kan gjøre dette helt i begynnelsen av skoleåret og bruke anledningen til å diskutere hva de forventer seg av skolen og hva du forventer deg av dem. Pass på at de gir hverandre telefonnummer. Hvis du har flere enslige mødre i klassen, kan du sørge for at de treffes på samme møte og foreslå at de passer barn for hverandre.

med innvandrerbarn i klassen 2

Mislykka og vellykka fester med foreldrene

Da jeg hadde barn på skolen, arrangerte jeg en drøss med fester sammen med de andre foreldrene, for å bli bedre kjent. Jeg gjorde mange feil i begynnelsen. Her er det jeg lærte:

Fest med somalisk kultur: Poenget var at somalierne skulle vise fram sin kultur til de andre. Resultatet var at bare somalierne, de tre norske, og to pakistanske mødre kom. Vi hadde det fint, og pakistanerne var overrasket over hvor likt noen ting var, men det var jo bare to av dem.

Id-fest på skolen: På foreldremøtet var alle enige om å arrangere fest på skolen etter ramadan, omtrent en uke etter id. Men da var alle så lei av å feste at nesten ingen kom, ikke en gang en av de som var med på å arrangere.

De norske kan alt: Det er en tendens til at innvandrerne tror at de norske foreldrene vet alt om skolen, skjønner akkurat når det er best at alle setter seg ned for å spise, at innvandrerforeldrene forventer at de norske skal hilse først osv. Si helt klart fra at slik er det ikke. Norske foreldre er like sjenerte i møte med nye mennesker som de selv er. Og når de har sitt første barn, har de bare litt større peiling på hva som foregår på skolen i Norge enn det en innvandrerforelder har. Det er lenge siden foreldrene gikk på skolen, og som barn oppfattet de skolen annerledes enn det en voksen gjør.

Program: Det blir mest vellykka med et program. Samarbeid med læreren slik at barna lager et lite show.

Bli-kjent-metode: Som sagt, at foreldrene blir kjent med hverandre, mener jeg er det viktigste med foreldremøtene, men sørgelig undervurdert av lærerne. Dette er morsomt: Skriv for eksempel femten ordtak på et ark, med langt mellomrom mellom de midterste ordene. Klipp ut alle ordtakene og klipp dem også på midten. Gi et halvt ordtak til hver voksen og fortell dem at de skal finne den andre halvparten, og da er de et lag. Forutsetter naturligvis at alle kan lese og snakker litt norsk. Hvis du har noen analfabeter, kan du løse det ved at ikke alle går én og én, men noen går flere sammen, eller bare at du på en eller måte uten at det merkes, forteller analfabeten hva det står på hennes lapp, slik at hun bare kan si det til de hun møter. Det går an å skjule, selv om det er krevende, men hun er sikkert vant til det.

Språk: Pass på at foreldrene i en gruppe snakker ulike språk. De som snakker samme språk klarer som oftest å bli kjent med hverandre uansett. Med ulike språk blir de nødt til å snakke norsk sammen.

Intervju: Barna kan forberede endel spørsmål som foreldrene som er på lag så intervjuer hverandre om. For eksempel: Hvor lenge får barna dine lov til å være oppe om kvelden? Slik blir foreldrene klar over hva de andre foreldrene synes om endel ting, og føler seg kanskje litt tryggere på dem.

Obligatorisk oppmøte: For at foreldrene skulle komme, ringte vi hjem til alle og sa det var obligatorisk oppmøte. Arrangementsgruppa bestod alltid av en fra hvert språk, slik at de kunne ringe til de som snakket samme språk, og så ringte jeg til de som snakket OK norsk.

Barnevakt: Pass på at disse festene ikke blir til gratis barnevakt for mor. Når dere lager invitasjonslapper, skriv på «Jeg heter … i klasse … og jeg kommer sammen med en voksen som heter …», slik at det er helt klart at de voksne må komme.

Pappakvelder: En av pappaene i en av de andre klassene arrangerte pappakvelder med barna. Det var visst stas. Da er det lurt med typisk pappaprogram: Snekring, ballspill, biljard, … vafler kanskje …

med innvandrerbarn i klassen 3

Grammatikk

Grammatikk med innvandrerbarn krever minst forkunnskaper av læreren. Skriv en setning på norsk. Få et barn som også kan et annet språk til å si setningen på sitt språk og skriv det på tavla med vanlige latinske bokstaver, sånn omtrent. Få barnet til å oversette setningene ord for ord. Se hvordan grammatikken skiller seg fra den norske setningen. Plutselig ble det nyttig å lære seg grammatikk.

Hvis du har litt mer kunnskap fra før, kan du snakke litt om forskjellige språkfamilier, at samisk er nærmere i slekt med ungarsk, mens hindi og urdu er i slekt med norsk, osv. Fortell at ingen vet om noen andre språk som er i slekt med baskisk. Det er spennende! Fortell om språk som er i ferd med å dø.

Klokka

Klokkas inndeling i 24, 60 og 60 kommer fra Babylons gamle religioner. Hvis du har noen elever fra Irak eller området rundt, er det en fin anledning til å gjøre dem stolte.

Tallet femti

Fra boka Tallenes historie har jeg lært at tallet femti på tyrkisk har det samme ordet som ordet for hånd. Det er på grunn av tellemåten de brukte i gamle dager.

Selv sånne helt vanlige opplysninger, litt morsomt, men ikke egentlig noen prestasjon, kan hjelpe barna til å bli hele mennesker i klassekameratenes øyne.

Å lære å skrive

Få en forelder til å skrive barnas navn med et annet skriftspråk. Alle barna får sin lapp med sitt navn. Det er morsomt med andre typer bokstaver. Også i Afrika fins det egne skriftspråk, hvis noen skulle lure. Det fins fortsatt endel gamle tekster som ikke har blitt kodet ordentlig. Mange barn liker mysterier.

Litteratur

«I de døde språks selskap» av Ola Wikander.

Tallenes historie av Georges Ifrah.

Bildene er fra et debattinnlegg i Dagbladet, og St. Sunniva skoles nettside.

Reklamer

One Comment to “Vikarforelderen: Med innvandrerbarn i klassen – del I”

  1. Veldig god, konkret og engasjert bloggpost! Vi prøver å oppnå et godt skole – hjem samarbeid på Notodden hvor FAU og foreldrene er en viktig part i samarbeidet. Godt med konkrete tips på hva vi kan gjøre:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom

%d bloggere like this: