Vikaraktivisten: Elevenes favorittfag styres av kjøttbransjen

av Lærerråd
Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.

Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.

Dagens vikarinnlegg er skrevet av Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender (FIVH). Mot slutten av forrige semester skapte undervisningmateriellet i faget mat og helse utarbeidet av Opplysningskontoret for egg og kjøtt, debatt (hør for eksempel Dagsnytt 18 6. juni her). Arild lignet dette med lærebøker i naturfag utarbeidet av Statoil. Vi ble nysgjerrige på hva materiell i mat og helse utarbeidet av FIVH ville inneholdt, og utfordret derfor Arild på dette.    

Hva ville folk sagt om oljeindustrien stod bak undervisningsmateriellet i naturfag, og lærte barna våre hvordan verden skal løse klimaproblemet?

I mangel av et godt, pedagogisk og nøytralt læreverk i faget mat og helse bruker 90 prosent av landets elever på mellomtrinnet et undervisningsopplegg produsert og utgitt av Opplysningskontoret for egg og kjøtt – kjøttbransjens eget reklamekontor.

Kontorets formål er å øke omsetningen av egg og kjøtt, og et av de viktigste virkemidlene er å påvirke «skole og utdanning». Kontoret har så langt brukt mange millioner på et komplett undervisningsopplegg med en kokebok, som elevene får til odel og eie, en lærerveiledning og dessuten egne skolesider på nettet. «Reklamekontoret for kjøtt» besøker i tillegg alle landets lærerhøyskoler, der det promoterer undervisningsopplegget og underviser fremtidens lærere som skal formidle matkunnskap til barn og unge. Skolene har også fått femti kroner per elev til innkjøp av kjøtt. Til høstens skolestart kommer kontoret med nye bøker for både mellom- og ungdomstrinnet. På ungdomstrinnet finnes det i dag en bra kokebok (utgitt av Helsedirektoratet) som heter Kokebok for alle – fra boller til burritos. Man regner med at «Kjøttkontorets» nye læreverk raskt vil utkonkurrere denne.

Når en sterk næringsaktør på denne måten får slippe til med gratis skolemateriell, stenges forlagene automatisk ute. Det blir ikke laget noe annet undervisningsopplegg med mindre staten støtter det økonomisk.

Godkjenningsordningen for lærebøker ble opphevet i 2000. Skolene er etter dette ikke pålagt å kjøpe spesielle læreverk. Det er opp til dem hvordan de vil oppfylle læreplanene, og i siste instans er det opp til den enkelte lærer. Skolene har lite penger, og prioriterer de harde fagene: matte, norsk og engelsk. Praktisk-estetiske fag som mat og helse blir ikke prioritert. Gratistilbud er derfor svært kjærkomment for en anstrengt skoleøkonomi. Her har «Reklamekontoret for kjøtt» – som en sterk næringsaktør – sett en nisje.

Sterk misnøye med Opplysningskontorets Kokeboka mi fra blant annet FIVH.

Sterk misnøye med Opplysningskontorets Kokeboka mi fra blant annet FIVH. Skjermdump fra kampanjen «Få kjøttbransjen ut av skolen».

Faget mat og helse slaktes i en evaluering. Kunnskapsdepartementet nedsatte selv en arbeidsgruppe for å evaluere de praktiske og estetiske fagene, og evalueringen forelå i 2011. Arbeidsgruppen observerte blant annet at bare 25 prosent av lærerne som underviser mat og helse på småskoletrinnet har utdannelse i faget. Norge er her dårligst av de nordiske landene. Tilbud og kurs innen de praktiske og estetiske fagene i lærerutdanningen er i fritt fall. Det skyldes både systemiske, økonomiske og faglige forhold.

Framtiden i våre hender mener det må komme på plass et helt nytt læreverk som inneholder følgende sentrale punkter:

Matens klima- og miljøpåvirkning må inkluderes i pensumet – i tråd med kunnskapsmålene. Det må derfor komme tydelig fram at omkring 20 prosent av de samlede klimagassutslippene i verden – ifølge FN – kommer fra produksjon av kjøtt og andre dyreprodukter. Det er mer enn all transport til sammen – inkludert alle flyreiser. Å redusere kjøttforbruket er derfor er klimatiltak som monner, det er gratis, vi kan starte i dag, det krever ingen dyre investeringer, og bonusen er bedre helse. Likeså må omkostningene ved all maten som kastes, inn som en del av pensumet.

Det må også innarbeides nøytral informasjon om hvordan kjøttet blir produsert, og hvordan produksjonsdyrene faktisk har det. Dette inkluderer blant annet informasjon om forskjellen på dagens industrielle kjøttproduksjon og økologisk matproduksjon, hvor alle dyr har rett til å gå ute. I «Kjøttkontorets» Kokeboka mi lærer barna i dag at «kyllingene bor inne i store kyllinghus, der alle kan flakse og fly rundt så mye de vil». Sannheten er en annen. De nektes å gå ute og leve slik det er naturlig for dem. For eksempel holdes de fleste kyllinger tett i tett innestengt i produksjonshaller der det kan være 20 000 fugler under samme tak. Kyllingene vokser så fort at de får beinproblemer, selv om de ikke får leve mer enn fire uker. De siste tiårene har stadig flere norske melkekuer blitt holdt innestengt hele året, mange står fortsatt bundet på bås, og kalven tas fra dem rett etter fødselen.

Undervisningsmateriellet må gjenspeile Norges offisielle kostholdsråd. Det gjør det ikke i dag. Vi spiser stadig mer kjøtt her i landet, og forbruket er nå det dobbelte per person sammenliknet med for femti år siden. Vi er derfor blant de innbyggerne i verden som spiser mest kjøtt. Norske menn spiser mer enn det dobbelte av anbefalte kostholdsråd, og for høyt inntak av kjøtt er årsaken til en rekke livsstilssykdommer.

matprat.no kan elevene lese følgende: «Mange tror at vi spiser mye kjøtt i Norge, men faktum er at vi spiser mindre enn de fleste andre europeiske land.» Under temaet kostråd knyttet til kjøtt, står det: «Ved å spise kjøtt vil kroppen få tilført næringsstoffer som bidrar til at hud, hår og negler tar seg best mulig ut, samt styrker immunforsvaret, opprettholder humøret og gir drivstoff til muskulaturen.» Søker eleven på «vegetarisk», kommer det opp et bilde av kjøtt og kostråd knyttet til kjøtt, og søk på «dyrevelferd» gir ingen treff. Dette er langt fra nøytral informasjon.

Jeg mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen må rydde opp. Framtiden i våre hender, NOAH – for dyrs rettigheter og Dyrevernalliansen har for tiden gående en underskriftskampanje for å få satt en stopper for at en sterk næringsaktør som Opplysningskontoret for egg og kjøtt skal tillates å ha en megafon direkte inn i norske klasserom. Halvorsen må sørge for at elevene har et godt, nøytralt læreverk i faget mat og helse, der matens klima- og miljøpåvirkning innarbeides, og der dyrevelferd får en sentral plass. Gode, vegetariske matretter må utgjøre en vesentlig del av oppskriftene. Det finnes ikke i dag for barnetrinnet.

Halvorsen selv mener imidlertid lærerne ikke gjør jobben sin hvis de bare benytter Kokeboka mi i undervisningen. Hun fraskriver seg ansvar. Er det greit? Hva mener du som lærer at hennes departement bør gjøre?

Advertisements

3 kommentarer to “Vikaraktivisten: Elevenes favorittfag styres av kjøttbransjen”

  1. Takk for dette innlegget.
    Disse heftene er dessuten fulle av sukker – bare kake på kake. Min datter som ikke tåler gluten og melk kunne bare være med i halvparten av timene. Hun lærte dessuten at «man blir tjukk av å drikke vann til maten».
    Jeg synes det er helt på jordet å planlegge skolemat til alle barn så lenge kommunene ikke en gang greier å ha en skikkelig undervisning i mat og helse. Penger til skikkelig mat, tid til å lage det med f eks lage suppa i første time, la den putre og spise den i siste, kvalifiserte lærere.
    Det de trenger å lære er hvordan en fersk fisk ser ut, hvor er gjellene og hvorfor skal de fjernes, hvilke grønnsaker må forvelles osv osv

  2. Jeg hadde læremidler sponset av oljeindustrien da jeg selv gikk på skole på 80-tallet. Disse var svært gode, rikt illustrerte (informative illustrasjoner, mens lærebøkene hadde bilder som bare var pynt) etter det jeg husker mer balanserte enn mange av læremidlene i dag. I valgmet mellom å ha dårlige lærelæremidler finansiert av oljepenger via statsbudsjettet og gode læremidler finansiert med en Statoil-logo ville jeg valgt det siste 🙂

  3. Det er nå opp til hver enkelt lærer hva som skal læres til elevene, så lenge kunnskapsmålene er grunnsteinen i undervisningen, og disse målene er veldig vide og åpne for tolkning.. Jeg tok 30 Sp i mat og helse for noen år siden og vi brukte sjelden kjøtt. Mye grønnsaker, egenfisket fisk når vi hadde det som tema og det naturen hadde å tilby.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom

%d bloggers like this: