Vikarposten: De estetiske fagene – en skjult gavepakke?

av Lærerråd
Ulrika Bergroth-Plur er musikklærer, dirigent og pedagog.

Ulrika Bergroth-Plur er musikklærer, dirigent og pedagog.

Dagens vikarlærer er Ulrika Bergroth-Plur, musikklærer, dirigent og pedagog. Ulrika har tidligere arbeidet i Rikskonsertene som leder for Skolekonsertordningen i Norge, og arbeider nå som daglig leder for Musikk i Skolen. Innlegget er en lengre versjon av et debattinnlegg tidligere publisert i Morgenbladet.

I det siste har det foregått en aldri så liten debatt om estetiske fag. Dessverre har debatten primært dreiet seg om fagenes funksjonalitet i skolen: Skal man argumentere for kunst og musikk på skolen fra et instrumentelt perspektiv, eller ut ifra tanken om at kunsten har en egenverdi? Jeg blir jevnlig konfrontert med denne polemikken, men skulle ønske at vi, i 2013, var modne for å løfte blikket litt og se at denne diskusjon hører til en epoke som jeg bestemt tror at ligger bak oss.

For meg, med bakgrunn som blant annet musiker, musikklærer, konsertsjef og dirigent, er nemlig kunsten og musikkens egenverdi helt innlysende. Musikk i Skolen arbeider hver eneste dag for å oppnå forståelse for at musikk og andre kunstfag har en berettiget plass i skolen. Livet handler ikke bare om å kunne lese, skrive, regne eller snakke engelsk, men så uendelig mye mer.

Kunst og matematikk

«Instrumentelle og kunstneriske verdier trenger ikke å være motsetninger i en moderne skole, men bør heller supplere hverandre.»

Fysisk aktivitet har utvilsomt stor egenverdi; samtidig har kroppsøvingsfaget innlysende instrumentelle verdier som bedre helse, kondisjon, koordinasjonsevne og sosial samhandling. På samme måte må man kunne diskutere og synliggjøre hele det uutnyttede potensialet som finnes i musikkfaget, og de effekter som kan oppnås gjennom det. Instrumentelle og kunstneriske verdier trenger ikke å være motsetninger i en moderne skole, men bør heller supplere hverandre. Det må være mulig å ha to tanker i hodet samtidig.

Det som imidlertid truer kunstfagene i norsk skole, er fagenes uakseptabelt lave status. Fagenes posisjon, rolle og verdi er uavklart og utydelig, og alle debatter bør derfor hilses velkommen. Diskusjonen i det offentlige rom om kunstens betydning for barnets utvikling er så godt som fraværende, noe som er både urovekkende og symptomatisk. I skyggen av de grunnleggende ferdighetenes enevelde i norsk skole kan kampen om oppmerksomhet og status – ja kanskje kampen om fagenes eksistens – være både vanskelig og nesten uverdig. I de aller fleste skoler har musikk, over tid, blitt redusert til hovedsaklig å ha en rolle som «avbrekksfag», der elevene skal få kose seg og gjerne få slappe litt av fra en ellers stressende skoledag. Kanskje kan kunstfagene rett og slett bli definert som avveksling fra de så kalte «ordentlige», essensielle fagene som skal gi elevene den kunnskap de trenger senere i livet.

Musikkfagets svake posisjon har ikke oppstått over natten. Det er en utvikling som ulykkelig nok har fått pågå over lang tid – uten høylytte protester. Spesielt vanskelig har situasjonen blitt siden Kunnskapsløftet ble innført, noe Kunnskapsdepartementet også har vedgått.

På tross av ambisiøse fagplaner i musikk og forholdsvis gode fagutdanninger har vi kommet til en situasjon der de aller fleste skoler har altfor lite fokus på musikk og andre kunstfag i skolehverdagen. De fleste lærere som blir pålagt – eller overtalt – til å undervise i musikk i dag, har ingen eller svært lite fagutdanning. For liten timeressurs medfører for små stillinger som igjen fører til at fagkompetente lærere i musikk ikke blir ansatt i skolen. Noen av de fagutdannede lærerne som har gleden av å få en stilling, føler seg nærmest lurt. De opplever at det faget de har studert i lang tid, og brenner for, ikke blir tatt på alvor eller gis nødvendige ressurser. Musikk i Skolen er daglig i kontakt med ansvarsfulle og arbeidsomme men fortvilte lærere, som ikke har fagkunnskap nok til å gjennomføre læreplanen. De vet rett og slett ikke hvordan de skal undervise i musikk, og de føler seg både utrygge, hjelpløse og ensomme. Visst finnes det prakteksempler på skoler, skoleledere og lærere som virkelig har sett verdien av å satse på kunstfag, men det inntrykk Musikk i Skolen får gjennom sin kontakt med skoler og lærere, er at dette er unntakene som skiller seg fra en trist normalsituasjon.

«La Dance», Henri Matisse. Illustrasjon til Generell del av læreplanen, Det samarbeidende menneske.

La Dance, Henri Matisse. Illustrasjon til «Generell del av læreplanen – Det samarbeidende menneske».

Musikk har dessverre over tid utviklet seg til å bli et lavstatusfag i skolen. Dels lar verdien av faget seg vanskelig måle i tall og har ofte derfor lav prioritet hos skoleleder og skoleeier. Dels har omdømme og status minket hos elevene i takt med at antallet fagutdannede, trygge og motiverte lærere har sunket. For at faget igjen skal bli tatt på alvor hos elevene, må de oppleve at det behandles seriøst og satses på i praksis, både når det gjelder lærerkrefter og utstyr. I mange skoler finnes det for eksempel ikke lenger musikkrom eller instrumenter – utrustningen har blitt redusert til en CD-spiller eller en enkelt gitar som låses inn i et skap på et tilfeldig klasserom der musikkundervisningen skal gjennomføres. Vi befinner oss da langt fra den fagplanen man ønsker at skal bli oppfylt. Lærerne får i liten grad mulighet for å melde seg på kompetansehevende kurs, selv om de mangler så godt som all utdanning i det faget de er satt til å undervise i.

Illustrasjon til Generell del av læreplanen – det allmenndannede menneske.

Illustrasjon til «Generell del av læreplanen – Det allmenndannede menneske».

Det finnes en fantastisk tekst som, hver gang jeg leser den, pirrer min pedagogiske samvittighet og lyst. Det er den generelle delen av læreplanen som, slik den fremstår, burde være fundament for hver eneste avgjørelse som tas på hver eneste skole. I denne teksten er kunstfagene mer enn synlige, og gis en vesentlig tyngde når man definerer skolens overordnede målsetning. Det er store ord, men samtidig definerer de det grunnleggende ved det vi ønsker å oppnå med våre fag:

Elevene må utvikle gleden ved det vakre både i møte med kunstneriske uttrykk og ved å utforske og utfolde egne skapende krefter. Alle bør få sjansen til å erfare både det slit det kan koste og den fryd det kan vekke å gi følelser form, tanker uttrykk og kroppen anstrengelse. Det gir også teft for eget talent, der alle kan finne noe de kan mestre og overraske seg selv med. Øvelse av ferdigheter for både kunst og sport gir sans for disiplin, syn for eget verd og verdsetting av andres innsats. Mestring gjennom strev, øvelse av følsomhet og evnen til å uttrykke følelser, kan oppnås både i lek og virke, i glede og alvor. («Generell del av læreplanen – Det skapende mennesket»)

Jeg velger å tro at de aller fleste skoleledere, lærere og forhåpentligvis til og med skoleeiere ser og forstår betydningen av dette. Likevel vet vi at det er økonomi, tall og statistikk som styrer norsk skole i dag. PISA-undersøkelser, nasjonale prøver eller forskningsrapporter kommer imidlertid aldri til å gi oss de nøyaktige svarene på hvordan tilstanden er i norsk skole. Spørsmålet er om denne regjeringen – og den regjeringen som får i oppgave å styre etter valget – vil bidra til at musikkfaget og kunstfagene generelt får en hevet status i skolen.

Kunst

«Elevene må utvikle gleden ved det vakre både i møte med kunstneriske uttrykk og ved å utforske og utfolde egne skapende krefter» («Generell del av læreplanen – Det skapende menneske»).

Er man villig til å forandre overordnede retningslinjer for skolene slik at holdninger virkelig kan forandres, eller innfører man bare pyntetiltak for å holde kritikken på avstand? Er tiden endelig moden for å gi kunstfagene den plass som de rettmessig fortjener?

Ikke alene fordi man blir bedre i matematikk gjennom å synge en sang, eller fordi man oppnår bedre sosialt samhold og mindre mobbing på skolen gjennom musiske aktiviteter. Ikke alene fordi kunstopplevelse og -utfoldelse gir glede og mestring og mulighet til nonverbal kommunikasjon av emosjoner. Og ikke alene fordi kunst er både tradisjon og kunnskap.

Men fordi «opplæringens mål er å utvide barns, unges og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og deltakelse» («Generell del av læreplanen – Innledning»).

Det faktum at kunstfagene er de fagene på skolen som best kan bidra til at samtlige av disse evnene utvikles, burde være en ren gavepakke for norsk skole.

Advertisements

5 kommentarer to “Vikarposten: De estetiske fagene – en skjult gavepakke?”

  1. It’s very simple to find out any matter on net as compared to books, as I found this
    post at this web page.

  2. Can I simply say what a comfort to find somebody who really knows what they’re discussing over
    the internet. You certainly realize how to bring a problem to light and make it important.

    More people have to read this and understand this side
    of your story. I can’t believe you’re not more popular given that you surely have
    the gift.

  3. This piece of writing will help the internet users for creating new website or even a
    weblog from start to end.

  4. An outstanding share! I’ve just forwarded this onto a friend who was conducting a little research on this.
    And he actually bought me dinner due to the fact that I stumbled upon it for him…
    lol. So allow me to reword this…. Thank YOU for the meal!!
    But yeah, thanks for spending time to discuss this topic here
    on your blog.

  5. Hi there, after reading this remarkable article i am too happy to share my experience here with colleagues.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

LP-modellen - læringsmiljø og pedagogisk analyse

en blogg fra Læringsmiljøsenteret for alle som arbeider med LP-modellen

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom

%d bloggers like this: