Vikarposten: Engelsk på norsk?

av Lærerråd
Stine Pernille Raustøl

Stine Pernille Raustøl, lektor på Berg videregående skole. Foto: James Larkin.

Denne vikarposten er skrevet av Stine Pernille Raustøl. Hun har tidligere skrevet en annen vikarpost for Lærerråd. Den og litt mer om Stine kan du lese her: «Erfaringer fra «Model UN»: Elever kan motiveres!

Det var en vakker kveld i april. Kveldssola var i ferd med å gå ned. Tekoppen var snart tom. Jeg kikket lykkelig på bunken foran meg som heldigvis begynte å bli mindre: Osloprøven i engelsk for vg1. (Det er tredje året alle elever på vg1 har gjennomført en slik fellesprøve.) Jeg rettet for harde livet, og mens jeg flittig skrev ned ”targets” (vekstpunkter) på engelsk til hver av mine trettitre elever, var det ett spørsmål som stadig vendte tilbake: Hvorfor er vurderingsmatrisen fra Utdanningsetaten skrevet på norsk? Hvorfor er informasjonssiden i forberedelsesheftet også skrevet på norsk?

prøvebunke

Foto: Lærerråd

Utdanningsetaten arrangerte vurderingssamling for alle engelsklærere på vg1 fredag 19. april der formålet var å vurdere noen av årets besvarelser i Osloprøven i engelsk for vg1 som ble avholdt 10. april. (For meg var Osloprøven et nytt bekjentskap ettersom jeg har tilbrakt de siste tre årene som lektor på en britisk internasjonal skole i Spania.) Det at etaten inviterer alle engelsklærere på vg1 til vurderingssamling, er et godt tiltak. Takk! Men i løpet av dagen kom spørsmålet tilbake: Hvorfor snakket vi norsk på vurderingssamlingen? Hvorfor er vurderingsmatrisen på norsk?

Det er vel slik at alle skriver kommentarer til elevene sine på engelsk? Jeg håper det. Ville det ikke ha vært mye enklere hvis alt som publiseres av forberedelseshefter, vurderingsmatriser, instruksjoner og så videre ble skrevet på engelsk? Er ikke formålet at vi skal snakke engelsk hele tiden? Man må vel kunne forvente såpass fra engelsklærere i videregående skole?

Reklamer

7 kommentarer to “Vikarposten: Engelsk på norsk?”

  1. I vgs må man definitivt kunne forvente det. Jeg reagerer også på den utstrakte bruken av norsk i engelskundervisningen på ungdomstrinnet. For elevene er det ikke naturlig å snakke engelsk før ved en eventuell framføring eller en spesifikk muntlig oppgave i par. Planlegger dog å gjøre noe med dette når jeg er ferdig utdannet om ett år.

  2. Bra du planlegger å gjøre noe med det! Stå på!

    Det kan virke som om mange av mine elever på vg1 for det meste har snakket norsk i engelsktimene på ungdomsskolen. Ikke bra! Det tar litt tid å få dem til å snakke engelsk hele tiden, og jeg må mange ganger minne dem på at jeg ikke “forstår” (!) norsk når vi har engelsktimer, men med veiledning og tålmodighet så lærer de seg jo å snakke bedre engelsk også ved å tvinges til å gjøre det hele tiden. Også er det morsomt når noen av dem faktisk henvender seg til deg på engelsk hvis du møter dem på t-banen:)

    Kan også nevne at det var det samme med den spanske majoriteten i engelskklassene mine der jeg underviste i Spania: Alle ville snakke spansk hele tiden. Mest mulig. Alltid.

  3. På Studiespesialiserende ville jeg tro det var naturlig. På ungdomstrinnet derimot er man nødt til å variere da man har elever på alle nivå fra helt nybegynnere til de som har engelsk som morsmål i samme klasse. Selvfølgelig ville det være best å bare snakke engelsk, men da risikerer man at halvparten ramler av etter fem minutter hvis man ikke oversetter det man har sagt til norsk, forklarer grammatikken på norsk og varierer valg sv språk.

  4. Christine: Jeg er fullstendig klar over den problematikken og har selv kjent på den i praksis. Jeg mener det handler om å skape tydelige forventninger fra dag én om at vi snakker engelsk fra det øyeblikket vi går gjennom døra in til en engelsktime. Og så kan en også følge opp lenger nedover i trinnene. Når elevene gjennom hele skolegangen er vant med å snakke norsk blir det ekstremt fremmed for dem å snakke engelsk og høre andre elever gjøre det.

    Det henger også sammen med det generelle klassemiljøet/læringsmiljøet og om det er rom for å gjøre feil.

  5. Jeg støtter helhjertet opp under ønsket om å snakke mest mulig engelsk i engelsktimen. Det er selvsagt essensielt at elevene får øve så mye som mulig. Derimot er jeg ikke nødvendigvis enig at engelsk er det eneste språket som skal forekomme.

    For det første: Som Christine sier, er variasjonen enorm. Det betyr blant annet at man kan ha en klasse hvor en eller flere elever ikke har selv det mest grunnleggende vokabularet på engelsk. Hvis det ikke finnes muligheter for egne grupper eller ekstra støtte for disse elevene, vil engelsk som eneste språk i rommet fullstendig støte disse elevene ut av fellesskapet, og dessuten gjøre det umulig for dem å forstå beskjeder etc. Det er også betraktelig enklere å si at man må «kunne forvente det» i VGS (det trodde jeg også, til å begynne med) enn å måtte forholde seg til en del vanskelige realiteter.

    La oss gjøre et tankeeksperiment: Du kommer til Norge i ungdomsskolealder, fra et land hvor du ikke har lært engelsk på skolen. Du får et år i mottaksklasse, deretter går du ut i vanlig klasse for å ta eksamen i 10. klasse. Kanskje du har et talent for realfag, og kanskje du har klart å lære deg mye norsk på et år. Da kan det også hende at du får bra karaktersnitt, kanskje på tross av et fritak i engelsk), og du søker deg inn på studiespesialiserende. Du vil da møte VG1-undervisningen med totalt ett – 1 – år med engelskundervisning å støtte deg på. Engelsk er obligatorisk på ST1. Det beste er selvsagt hvis det finnes ressurser og muligheter til ekstra støtte til de som er i en slik situasjon, men det er vel ikke så vanlig? Hvis vi snakker om ungdomstrinnet, er det nokså vanlig (iallfall i Oslo) å ha en eller flere elever i gruppen som ikke har hatt engelsk før. Disse elevene havner også gjerne i engelsk fordypning-klassen, siden man tenker at det begrenser språkforvirringen. Har du riktig uflaks, får du da 6 skoletimer i uka hvor du ikke forstår mer av det som foregår enn «Good morning!».

    For det andre: Jeg gikk også ut ifra at «bare engelsk» var den eneste intelligente løsningen for klasserommet. Dermed ble jeg litt overrasket over å støte på enkelte andre synspunkter i forbindelse med engelsk fagdidaktikk på PPU:

    «The profile of the proficient L2 user includes the codeswitching mode of language. … For many students, the ability to go from one language to another is highly desirable; there is little advantage in being multi-competent if you are restricted by the demands of a single language in monolingual mode.»
    (Vivian Cook, Second Language Learning and Language Teaching, 4th Edition (London: Hodder Education, 2008), s. 177-178)

    og videre:

    «To insist that no use be made of the L1 in carrying out tasks that are both linguistically and cognitively complex is to deny the use of an important cognitive tool.»
    (Swain and Lapkin (2000) sitert i Cook, Second Language Learning, s. 182)

    Jeg tror at det som i så mange andre saker eller situasjoner kan være behov for en nyansert praksis: Vi skal selvsagt snakke engelsk så mye som mulig, både fordi at elevene trenger å øve, og fordi de trenger kvalifisert input. Men vi bør kanskje også sørge for å støtte med 1.språket ved kognitivt tunge aktiviteter, og akseptere at elevene bruker glossing og kodebytte som en del av sitt innlæringsspråk.

  6. Ooops … ser jeg glemte noe her! Jeg ble for opptatt av «engelsk som eneste språk i klasserommet» til å faktisk kommentere på hovedartikkelen her.

    Til det Stine Pernille Raustøl skriver: Jeg kunne ikke vært mer enig. Selvsagt bør alt materiale være på engelsk. Har vi først kommet til eksamen, er vi ferdig med underveisvurdering, og da er ikke diskusjonen om innlæringsstøtte etc. interessant lenger, da skal vi sette et mål på en avsluttet opplæring.

    Jeg var på samme vurderingssamling (Osloprøve i engelsk VG1), og jeg er helt enig: Språket på vurderingssamlingen må være engelsk (hvis man ikke vil snakke engelsk i forsamlinger, er det dumt å velge å bli engelsklærer). Vurderingsmatrisen må være på engelsk. Elevene kan trenge støtte, men vi engelsklærere bør klare å håndtere språket vi underviser i når vi skal vurdere også.

    For å sparke ballen litt videre: Hvorfor ble vurderingsmatrisen konsekvent IKKE brukt til å grunngi vurderingene på denne samlingen?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom

%d bloggere like this: