Vikarposten: Anonym retting – bedre føre var?

av agnetekirkevaag
Agnete

Dagens vikarlærer: Agnete, lærer ved F21

Dagens vikarlærer Agnete Mangnes Kirkevaag er lærer på Fyrstikkalleen skole (F21) i Oslo. Her underviser hun i år engelsk fra 9. trinn til vg3, og starter opp med valgfaget «Sal og scene» til høsten. Utenom jobben spiller hun i metalband og jobber med en master i litterær oversettelse.

Elevorganisasjonen har lansert en kampanje som heter «Nei til trynefaktor». Som man kunne forvente, har dette utspillet satt lærerrommene i kok. Kampanjen presenteres nemlig på denne måten: «Er du lei av at karakteren din bestemmes ut fra trynefaktor? Føler du at læreren din vurderer deg etter hvem du er og ikke hva du kan? Vil du ha anonym vurdering?»

De to første ukene i mai kommer Elevorganisasjonen til å aksjonere for anonym retting i skolen.

De to første ukene i mai kommer Elevorganisasjonen til å aksjonere for anonym retting i skolen.

Jeg synes det er synd, og strategisk dumt, at Elevorganisasjonen velger en så konfronterende tilnærming til et spørsmål som egentlig er veldig viktig: Hvordan skal vi sikre at vi vurderer så objektivt og riktig som mulig? Utspillet maner fram et bilde av en uvennlig og urettferdig lærer med en vurderingspraksis som er preget av mystikk og tilsløring. Selvsagt finnes det råtne epler, det gjør det i alle tønner, men jeg tror de fleste av oss gjør vårt aller beste for at karakterene vi setter, skal være rettferdige og riktige. Derfor er det ikke så rart at mange lærere blir litt sinte – og kanskje litt lei seg også – av å få klistret etiketten «trynefaktor» på vurderingsarbeidet sitt. Da kan det være vanskelig å møte elevenes forslag med åpent sinn og en positiv holdning.

Når det er sagt, mener jeg det likevel er dumt om vi møter dette utspillet med et rasende og samstemt «NEI!». Vi må og skal ta hensyn til hva elevene våre mener. Ønsket om anonym retting kommer fra elever som er utrygge på hvordan de blir vurdert, og slik kan vi ikke ha det. Det er ikke dermed sagt at vi skal glemme at det er vi som sitter med fagkunnskapen og praksiserfaringene. For meg ser anonym retting til hverdags ut som en lite hensiktsmessig metode, med flere ulemper enn fordeler for elevene, og en ekkel bismak av underminering av læreren som fagperson. Men kanskje vi kan bruke denne anledningen til å prøve å utforme lærernes forslag til hvordan vi skal sikre rettferdig vurdering? Og kanskje vi kan komme elevene i møte ved å systematisk bruke anonym vurdering som en del av vårt utviklingsarbeid?

Jeg har forsøkt å ordne mine tanker om hvorfor og hvordan vi kan eller bør bruke anonym vurdering i en punktliste. Dette er de tankene som har slått meg først, og de er ment som innspill som forhåpentligvis kan bidra til at vi tenker oss om og diskuterer før vi reagerer:

◊ Det er viktig for elevene å kunne føle seg trygge på at vi etterstreber å være så rettferdige og nøytrale som mulige når vi vurderer. Hvis vi blånekter når de ber om anonym retting, gir vi et signal om at vi faktisk har noe å skjule.

◊ Bedre føre var enn etter «anonym-retting-av-flere-pålagt-av-skoleeier». Jeg synes det virker lurere å svare med et positivt vinklet og pedagogisk forsvarlig motforslag enn å havne i en situasjon med steile fronter og til slutt et resultat med pålagt anonym vurdering som i Rogaland, se f.eks. denne artikkelen fra Stavanger Aftenblad. Anonym retting som hovedmetode gjør tilbakemeldinger generelle, i stedet for personlige, målrettede og tilpasset den enkelte elevens behov og situasjon. Det vil også vanskelig- eller umuliggjøre andre og etter min mening mer kompetanse- og arbeidslivsrettede vurderingsalternativer som f.eks. mappevurdering eller prosessorientert skriving. Et humoristisk utslag av Elevorganisasjonens utspill er forøvrig forslagene på lærerrommet om hvordan man skal løse anonym vurdering av muntlige ferdigheter …

◊ Jeg synes det er smart å prøve å avmystifisere vurdering, det vil si å være tydeligere på hvordan vi jobber, og også ha guts nok til å diskutere svakhetene ved måtene vi vurderer på. En av disse svakhetene er at vi er mennesker, og dermed er det selvsagt mulig at vi kan la oss påvirke av ansiktet bak besvarelsen – men vi bryr oss om elevene våre, så det kan kanskje være at trynefaktoren oftere trekker opp enn ned? Den beste veien mot personnøytral vurdering tror jeg er jevnlig korreksjon, altså ikke anonym retting som en fast arbeidsmåte, men som en korreksjon eller en bekreftelse på at vi er på stø kurs. Det eksisterer allerede mye god praksis på dette området, for eksempel fellessensur og vurderingssamlinger etter felles heldagsprøver, eller på eget initiativ fra den enkelte lærer (men skal anonymisering brukes i de mer hverdagslige vurderingssituasjonene, bør bruken systematiseres). I tillegg er vi kanskje ikke flinke nok til å synliggjøre dette for elevene?

◊ Arbeidet som gjøres i forbindelse med vurdering for læring, dreier seg i bunn og grunn om å bevisstgjøre elevene på hva vi vurderer og hvorfor. Det betyr at vi oppfordrer elevene våre til å mene noe om hvordan de skal vurderes, og at de læres opp til å kunne argumentere for eller mot sitt eget arbeid på grunnlag av skriftlige vurderingskriterier. Dermed er ikke lenger en karakter en «dom fra oven», men en skjønnspreget faguttalelse som læreren bør kunne argumentere rimelig tydelig for. Slik jeg ser det, er det et bevis på at vi har jobbet bra med vurdering for læring, hvis en elev kommer med vurderingskriteriene i hånd og argumenterer mot karakteren som er satt. Det er der vi bør ha nok kompetanse og selvtillit som fagpersoner til å ønske den diskusjonen velkommen. Slik selvtillit og kompetanse innebærer også å innrømme at det er mulig og menneskelig å kunne ta feil eller å overse noe som noen andre ser. Hvis elevene blir våre «medsensorer», vil vi både være tryggere på at karakteren vi setter er riktig, og også unngå mye av klageproblematikken.

Jeg synes det er rart hvis elevene ikke skal ha lov til å mene noe eller vite noe om hvordan karakterene deres blir satt. Det er deres fremtid vi setter et tall på.

Advertisements

One Comment to “Vikarposten: Anonym retting – bedre føre var?”

  1. Agnete har argumentert godt her. Det viktigste er at hun har tatt elevinnspillet på alvor. Jeg tror at avmystifisering av rettingen er viktig og jeg mener vi er på god vei når vi gjør kriterier og kjennetegn på måloppnåelse kjent for elevene og retter med dette som rettesnor. Jeg er også enig i å ta elevene med på egenvurderingen før vi setter karakteren. Det betyr at de må argumentere for karakteren de mener seg berettiget til etter at de har sett rettingen vår, men før de får vite karakteren. Kanskje er deres begrunnelse så god også at det er nødvendig for oss å revurdere den forhåndssatte karakteren. Hvis vi kan gjøre elevene bevisste på hva som kreves, så betyr det også at de kan «legge inn riktig mengde køl» for å forsøke å oppnå det de ønsker. Realisme i egenvurderingen eller selvinnsikt og kunnskap om læreplanenes mål er jo en viktig del av opplæringen. Og en siste ting; Kanskje vi i større grad burde informere elevene når vi har benyttet av oss kollegaretting. Det ville gi dem et riktigere bilde av hva vi lærere gjør. Kathrine

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom

%d bloggers like this: