Teknoinnovatøren versus praktikeren

av Eivind Solfjell

En twitterlog om innføring av ny teknologi i skolen mellom @fimreite og undertegnede (via @Laererraad) i dag påminnet meg om en interessant – og, som jeg vil demonstrere under, treffende illustrert – innsikt om hvordan de som utvikler ny teknologi og de som skal bruke den, ser verden på to ganske forskjellige måter. Dette skjedde på et oversetterseminar, og handlet om oversetterteknologi. Men innsikten er overførbar.

Twitteret først: Som stort sett alle partier og deres skolepolitikere har også @Arbeiderpartiet, denne gangen ved @fabena, tatt inn over seg at lærere har en urimelig arbeidsbyrde, og at mye av deres tid kan og bør brukes mer fornuftig. Derfor har de nå lansert «flere tiltak» som skal «få bort tidstyven i skolen»; ett av disse er å

satse på dataverktøy som kan redusere papirarbeidet. Retting vil i fremtiden i større grad foregå elektronisk. I tillegg vil dataprogrammer kunne gi oppgaver tilpasset elevenes nivå, basert på hvordan elevene svarer.

Jeg ble nysgjerrig (og er fortsatt …) på hva som ligger bak dette forslaget – altså hvilke helt konkrete dataverktøy og dataprogrammer Arbeiderpartiet har i tankene – og ba derfor om en presisering:

Til dette kommenterte @fimreite følgende:

Altså: Selv om en ny, teknologisk løsning er ment å være arbeidsbesparende (som helt klart er Arbeiderpartiets intensjon her), er det ikke gitt at den fungerer slik i praksis; tvert imot kan det veldig godt være at sluttbrukerne av presumptivt effektiviserende nye teknologiske løsninger, erfarer at disse bare medfører merarbeid.

Hva har så min deltagelse på oversetterseminaret med dette å gjøre? Ingen oversetter i dag uten mange og avanserte teknologiske hjelpemidler; temaet for et av innleggene var om også maskinoversettelse kan bli, eller til og med allerede er, et hjelpemiddel oversettere kan bruke. Vi har vel alle erfart hvor klønete en tekst kan bli når den er kjørt gjennom Google translate; samtidig finnes annen programvare som oppnår gode resultater, særlig mellom nærtstående språk (dansk til norsk) og innen visse forutsigbare sjangere (interiørmagasiner, dameblader).

Og det er nettopp disse vurderingene som er kjernen her: Hvordan de som stadig utvikler og forbedrer for eksempel oversettelsesprogram, men også hvilken som helst annen teknologi, ser på produktene sine, og hvordan de som skal bruke den, ser på nøyaktig de samme produktene. Omtrent slik ble det fremstilt i innlegget; teknoinnovatørens verdenssyn først:

slik teknoinnovatørene ser det11

Et produkt utvikler seg selvsagt ikke i et helt jevnt tempo, som her. Det overordnede poenget er at produktet begynner på null, og – fra de som jobber med det sitt ståsted – blir bedre og bedre etter hvert som tiden går og man jobber med å forbedre det.

Slik vil imidlertid praktikeren betrakte nøyaktig den samme utviklingsbanen:

her

Selv om teknologien hele tiden forbedres, vil det gå lang tid før den er så god at den (kanskje) kan bidra til å effektivisere brukerens praksis. Merk at utviklingskurven her er ikke er linjær, siden praktikeren i lang tid vil anse teknologien som komplett ubrukelig.

Altså: Google translate er en fantastisk teknologi, som stadig blir bedre. Men å skulle (bli pålagt å) bruke denne i en profesjonell oversetterpraksis ville, så langt produktet er kommet per nå, ført til en enormt mye mindre effektiv oversettelsesprosess.

Som @fimreite twitret det:

– noe jeg er helt enig i, og som jeg mener har generell gyldighet. I tillegg må et minstekrav være at ny teknologi introduseres i samforstand med den brukeren som skal nyttiggjøre seg teknologien i sin daglige praksis: Skal man innføre noe nytt, bør man ha brukerne med på laget, og sørge for at det medfølger adekvat og tilstrekkelig kompetansehevning. Hvor mange smartboards, som i dag henger rundt i flere og flere norske klasserom, brukes etter hensikten? Og gjør de ikke det, er de jo bare til hinder.

Jeg vet om noen flinke og erfarne lærere som har sluttet i skolen fordi de føler at de har «gått ut på data». Når vi vet at det knapt er noen faktor som korrelerer bedre med elevenes læring enn lærerens erfaring, så er det ikke urimelig å tro at dette er et stort tap for skolen – og at dette tapet ikke oppveies av den teknologien disse lærerne har blitt fortrengt av, som kanskje eller kanskje ikke gjør lærerne som blir igjen sin praksis mer effektiv.

Og derfor håper jeg Arbeiderpartiet har et gjennomtenkt svar på hva som skjuler seg bak «dataverktøy som kan redusere papirarbeidet» – og kanskje at de gjennomtenker dette litt mer i samråd med praktikerne, altså lærerne, enn med produktutviklerne (og deres noen ganger kanskje litt for proffe selgere).

PS: For dem som nå mot slutten av dette innlegget vil anklage meg for å være en konservativ og uforbederlig nyludditt, anfører jeg herværende selvskrevne bloggpost som et forhåpentlig tilstrekkelig motargument.

Advertisements

2 kommentarer to “Teknoinnovatøren versus praktikeren”

  1. Klarer ikke å utelate å tipse om «translator toolkit» som finnes nederst på Google translate i nettleseren. Den effektiviserer i hvert fall mitt oversettelsesarbeid 🙂 ellers en flott skrevet artikkel.

    • Takk for det, og takk for tips! Må ærlig innrømme at akkurat det verktøyet har gått meg hus forbi. Skal sjekke ut! Blir det mye brukt, tror du? Har virkelig ikke hørt noen nevne det før nå …

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom

%d bloggers like this: