Å konkurrere i skole

av Eivind Solfjell

Det er ikke nytt at det vi gjerne kaller high-stakes testing i skolen kan føre til forskjellige former for juks – alt fra mer eller mindre ubevisste former for «juks» – ofte vanskelig å bevise, og som kan føre til mer eller mindre berettiget mistanke om triksing, som at skoleressurser allokeres mot det som gir uttelling på en kommende test, eller at lokalt rettede sentrale tester skåres litt «snillere» enn det egentlig er dekning for, eller at man har et liberalt fritaksregime – til de helt eklatante formene for bevisst juks, som at elevers testbesvarelser gjennomgås og forbedres i etterkant av en prøve, før de for eksempel blir sendt til en sentral vurderingsinstans.

Jukset som nå er blitt avslørt i Atlanta i USA, er helt klart i den siste kategorien – men overgår kanskje alle lignende saker (som er blitt avslørt) i omfang og systematisitet. Ifølge artikkelen i The New York Times satt lærere i

locked, windowless rooms every afternoon during the week of state testing, raising students’ scores by erasing wrong answers and making them right.

Beverly L. HallEtterforskningen så langt indikerer at alt dette skjedde under overoppsyn av skolesjefen i distriktet, Beverly L. Hall (bildet), som foreløpig nekter selv å ha gitt godkjenning til jukset. Likevel: Presset på stadig forbedrede resultater som kom fra hennes kontor, motiverte de nedover i systemet til å jukse. En av lærerne som nå står frem, forklarer det slik:

Teachers were under constant pressure from principals who feared they would be fired if they did not meet the testing targets set by the superintendent.

Artikkelen sier videre at

Dr. Hall was known to rule by fear. She gave principals three years to meet their testing goals. Few did; in her decade as superintendent, she replaced 90 percent of the principals.

Teachers and principals whose students had high test scores received tenure and thousands of dollars in performance bonuses. Otherwise, as one teacher explained, it was «low score out the door».

Altså omtrent slik:

The joy of high stakes

The joy of high stakes (klikk på bildet for å forstørre).

(Selv om, så fremt vi kan stole på at artikkelen gir oss hele historien om hvordan dette har foregått, elevene i dette tilfellet forhåpentligvis var lykkelig uvitende om det som skjedde med prøvene deres etter at de var besvart.)

Grunnen til at vi kaller det high-stakes, er selvsagt at mye står på spill: Gjør du det bra, får du en belønning; gjør du det dårlig, mister du som lærer kanskje jobben, som elev kanskje den skoleplassen du ønsker deg, som skoleleder eller skolesjef kanskje den karriérestigen du så for deg. Ifølge artikkelen har skolesjefen i Atlanta tjent 500 000 dollar i «performance bonuses» for gode resultater – i tillegg til nasjonal heder og ære, invitasjon til Det hvite hus, og skryt fra utdanningsminister i USA, Arne Duncan.

Som bringer meg til poenget i overskriften til denne posten: Når der drives skole som der drives idrett, med tilhørende rangeringer, pengepremier og prestisje, bør det ikke forbause at noen fristes til å gjøre som man gjør i idretten: jukser. Forskjellen er selvsagt at idrett, og dermed idrettsjuks, er helt uviktig – og at du som idrettsutøver bare måles på dine egne prestasjoner, og selv velger å jukse (stort sett, selv om det sikkert finnes noen eksempler på det motsatte) om du ønsker å forbedre dem.

Men lærere; skoler og deres skoleledere; skoledistrikter og deres skolesjefer og lokalpolitikere; og nasjoner og deres utdanningsministerier og skolepolitikere, måles på elevers læring. Da rammer jukset generasjoner av uskyldige tredjepersoner, hvis læring ikke blir et mål i seg selv, men et mål på en prestasjon, i en konkurranse om skole.

Reklamer

4 kommentarer to “Å konkurrere i skole”

  1. Boka «Freakonomics» fra 2005 (som har solgt 4 mill bøker) hadde et kapittel om bruk av dataanalyse for å avsløre juks. Her brukte de antijuksforskningen på avslutningsprøver i Chicago-skolen som eksempel.
    Lærerne i Chicago fikk bonus ihht hvor mye de klarte å løfte prestasjone til elevene sine fra de tok over klassen. Dette gav sterke incentiver til å skaffe seg lønnsøkning ved å hjelpe elevene til å jukse på avslutningsprøvene. Skolemyndighetene engasjerte en statistiker for å avsløre hvilke lærere som jukset. Hvis mange skoler har samme testspørsmål, vet prøveadministratorene vanskelighetsgrad på alle spørsmålene, og hvilke spørsmål hvor svarene avhenger av hvilke kunnskaper. Ved å måle statistisk korrekasjon mellom hvilke oppgaver elevene lyktes med og hvilke oppgaver hele populasjonen (alle elevene med samme prøve) lyktes med, og skille ut effekter på klasse- eller skolenivå kunne statistikerne helt presis regne ut hvilke klasser det forekom juks. Disse klassene måtte ta ny prøve, og hvis mistanken ble bekreftet, fikk lærerne sparken.

    • Jeps! Har lest den, veldig artig bok.

      Det de klarte, var jo å påvise helt uomtvistelige at det faktisk hadde foregått bevisst juks. Det er ikke alltid like lett, blant annet fordi det ofte er vanskelig å trekke grensene mellom juks, «juks», og legitime forberedelser til tester. Men i Chicago-eksempelet kunne man, etter hva jeg husker (noen år siden jeg leste denne nå), bekrefte den statistiske mistanken ved å sjekke dataene, altså de elevbesvarelsene som lærerne hadde fikset på. Da så man at noen av oppgavene var besvart på en så systematisk måte at de måtte ha blitt ført inn som rettelser av en lærer i etterkant.

  2. Noe helt annet: http://www.information.dk/455875
    Foreldre blir satt på skolebenken sammen med barna. Skjer det i Norge også? Veldig positivt omtalt i artikkelen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom

%d bloggere like this: