Vikarposten: Forskjeller mellom skoler: Hvilke skoler skårer høyest på de nasjonale prøvene?

av Lærerråd
Forside til de nasjonale prøvene i lesing, femte trinn, 2012.

Forside til de nasjonale prøvene i lesing, femte trinn, 2012.

Dette er den andre av tre poster fra Ola Vassli, hvor han gjennomgår de faktorene som forklarer resultatene på de nasjonale prøvene. 

Vi har tidligere sett på hvilke elevgrupper som gjør det best på de nasjonale prøvene. Her vil hvilke skoler som skårer best på disse prøvene bli presentert. Sammenlignet med andre land er prestasjonsforskjellene mellom norske skoler små. Dette skyldes nok både den politiske målsetningen om en mest mulig lik «enhetsskole», og at de sosioøkonomiske forskjellene i Norge er relativt små.   

Det er forsket mye på sammenhengen mellom ressurser og prøveresultater: Økt timetall predikerer noe høyere prøveskår, og det samme gjør også økt antall PC-er på skolen. Andel lærere med godkjent utdanning, mer bruk av assistenter eller flere timer spesialundervisning viser imidlertid ingen signifikant sammenheng med resultater. Det gjør heller ikke lærertetthet (antall lærere per elev). Faktisk fant både Grøgaard, Helland og Lauglo (2008) og Opheim, Grøgaard og Næss (2010) en svak negativ effekt av økt lærertetthet. En mulig forklaring på dette kan være at det er de antatt svakeste skolene som får tilført mest ressurser. Dette kan igjen føre til at lærertettheten blir høyest nettopp på de svakeste skolene. De statistiske effektene av økte ressurser er imidlertid små, noe som også kan henge sammen med at norske skoler er relativt like på dette området.

Når det gjelder skolenes organisering, finnes det ingen signifikant sammenheng mellom resultater og hvorvidt skolen er offentlig eller privat eid. Store skoler har noe høyere prøveskår enn små, men tar man hensyn til at store skoler oftere ligger i områder med høyere utdanningsnivå, forsvinner denne sammenhengen. 5.-klassinger på kombinerte skoler (1.–10.-klasse) gjør det noe dårligere enn elever på rene barneskoler (1.–7.-klasse). Dette kan skyldes at kombinerte skoler har et annet pedagogisk fokus enn rene barneskoler. En annen mulighet er at de eldre elevene bidrar til å redusere trivselen og læringsutbyttet for de yngre elevene. For ungdomsskoleelevene virker det imidlertid ikke å spille noen rolle om skolen er en ren ungdomsskole eller ikke. I likhet med ressurser er heller ikke organisering spesielt viktig hvis man vil forklare prøveresultater.

Som vi derimot har sett tidligere, er individuelle egenskaper ved elevene som kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn og innvandrerbakgrunn langt viktigere. Ulik andel elever med disse egenskapene kan derfor i stor grad forklare forskjellige prøveresultater mellom skoler. I tillegg finnes en «skoleeffekt» av det samlede utdanningsnivået på skolene: Selv hvis man kontrollerer for utdanningen til foreldrene for hver enkelt elev, påvirkes likevel prøveresultatene av det samlede utdanningsnivået: En elev vil med andre ord påvirkes positivt av et høyt utdanningsnivå blant foreldrene på skolen – uavhengig av sine egne foreldres utdanning. Denne «skoleeffekten» er mindre (om lag en fjerdedel) av effekten av utdanningen til elevens egne foreldre. Ifølge Bakken og Elstad (2012) har skoleeffekten av utdanningsnivå økt etter at Kunnskapsløftet ble innført. En mulig årsak til dette kan være at Kunnskapsløftet la til grunn et mer akademisk kunnskapsideal enn det som tidligere var tilfelle. På skoler der foreldrenes samlede utdanningsnivå var veldig høyt, kan det tenkes at foreldrene og lærerne raskt gikk sammen om å vektlegge akademisk kunnskap sterkt. Siden de nasjonale prøvene i stor grad belønner slik kunnskap, kan en slik «akademisering» av skolen igjen ha ført til høyere resultater.

Når det gjelder innvandrerbakgrunn, viste Szulkin og Jonssons (2005, i Fekjær og Birkelund 2009:97) i en svensk studie at høy innvandrerandel på skolen hadde størst negativ effekt på elever som selv hadde innvandrerbakgrunn. Grøgaard, Helland og Lauglos (2008) studie av norske skoler viste imidlertid at skoler med en over gjennomsnittlig andel andregenerasjonsinnvandrere hadde noe bedre prøveresultater.

Jeg gjorde før jul en statistisk analyse av sammenhengen mellom prøveresultater og andelen elever med annet morsmål enn norsk (og samisk) i Osloskolen. Analysen begrenset seg til resultatene for 5. klasse i årene 2009 til 2011. Jeg fant der en svak negativ sammenheng mellom økende andel elever med annet morsmål og prøveresultater. Denne sammenhengen var lineær (jevnt synkende) og inntraff først når andelen med annet morsmål på en skole passerte cirka 30 %. Det fantes med andre ord ingen signifikant forskjell i prøveresultater mellom skoler med en andel på under cirka 30 % elever med annet morsmål enn norsk.

Kilder 

Bakken, Anders, og Jon Ivar Elstad. 2012. For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer. Oslo: NOVA.

Bonesrønning, Hans, og Jon Marius Vaag Iversen. 2008. Suksessfaktorer i grunnskolen: Analyse av nasjonale prøver 2007. Trondheim: Senter for økonomisk forskning.

Fekjær, Silje Bringsrud, og Gunn Elisabeth Birkelund. 2009. Finnes Ghettoskolen?: Betydningen av andel elever med innvandrerbakgrunn for elevenes prestasjoner i videregående skole. I Gunn Elisabeth Birkelund og Arne Mastekaasa (red.). 2009. Integrert? Innvandrere og barn av innvandrere i utdanning og arbeidsliv. Oslo: Abstrakt forlag.

Grøgaard, Jens B., Håvard Helland, og Jon Lauglo. 2008. Elevenes læringsutbytte: Hvor stor betydning har skolen? – En analyse av ulikhet i elevers prestasjonsnivå i fjerde, syvende og tiende trinn i grunnskolen og i grunnkurset i videregående. OSLO: NIFU Step.

Opheim, Vibeke, Jens B. Grøgaard, og Terje Næss. 2010. De gamle er eldst? Betydning av skoleressurser, undervisningsformer og læringsmiljø for elevenes prestasjoner på 5., 8. og 10. trinn i grunnopplæringen. Oslo: NIFU STEP.

Ola Vassli, lærer og masterstudent.

Ola Vassli, lærer og masterstudent.

Ola Vassli er lærer, og jobbet sist på Hallagerbakken skole på Holmlia. Han er for tiden småbarnsfar og masterstudent i statsvitenskap (i den rekkefølgen). Ola har i forbindelse med studiene utført en statistisk analyse av hvordan utdanningsnivå og andelen elever med innvandrerbakgrunn påvirker resultatene på de nasjonale prøvene i Oslo.

Advertisements

4 Responses to “Vikarposten: Forskjeller mellom skoler: Hvilke skoler skårer høyest på de nasjonale prøvene?”

  1. Hei! Spennende og interessant! Jeg lurte på om du hadde noen tanker eller teoretikere som kan kaste lys over denne terskeleffekten som intrer på 30% med annet morsmål i en skole? Jeg mener å huske en rapport skrevet av Birkeland som også viste noen tegn til terskeleffekter når det gjelder andel minoritetselever – og jeg mener anekdotisk å ha sett noe lignende i mine feltarbeid for noen år siden. – Jeg tror det skjer noe med skolens måte å tenke på hva som er «normaleleven» når minoritetstallet bikker en viss prosent.

  2. Takk for positiv tilbakemelding Lars! Jeg kan starte med å si litt om mitt eget funn: Jeg ville i utgangspunktet finne ut av hvorvidt sammenhengen mellom andel elever med annet morsmål og norsk var lineær(lik sammenheng uavhengig av om andelen var høy eller lav) eller log-lineær (styrken på sammenhengen var avhengig av om andelen var høy eller lav). Jeg testet dette på flere måter, og en av måtene var å dele skoler inn i grupper etter andelen elever med annet morsmål. For å få nok skoler i hver gruppe delte jeg inn i 5 grupper, dvs. med 0-20%, 20-40% (og så videre) elever med annet morsmål. Det var her det viste seg at det ikke var signifikant forskjell mellom gruppene med 0-20 % og 20-40 %. I artikkelen betyr dermed «cirka» at andelen varierer +/- 10 %.

    Jeg har foreløpig ikke sett på mulige forklaringer på dette.Tror deler av amerikansk skoleforskning har skrevet en del om «ideelle» blandingsforhold mellom majoritets- og minoritetsgrupper (referanse = en pussig artikkel som var på pensum på PPU). I denne artikkelen virket konklusjonen å være på at to like store grupper lett havnet i motsetningsforhold til hverandre. Et stabilt majoritet/minoritetskille førte imidlertid lettere til integrering. Som sagt virket hele artikkelen noe pussig, og det er rimelig å anta at innvandrerbefolkningen i Norge er mer sammensatt enn mer tydelige grupper som hvite, svarte og hispanics i USA.

    Det er også store forskjeller innad i gruppen elever med annet morsmål: Jeg lyktes ikke med å kontrollere skikkelig for utdanningsnivå og inntektsforskjeller innad i Oslo (jeg forsøkte med data fra bydelnivå), og det kan derfor tenkes at skolene med 20-40 % andel annet morsmål har mer ressurssterke foreldre enn skolene med en andel på over 40 %. Andel annet morsmål skiller heller ikke mellom opprinnelsesland (som igjen har ulik effekt på prøveresulater) som trolig også er ulikt fordelt innad i Oslo.

    Kanskje kan noen med migrasjons- eller flerkulturell pedagogikk hjelpe oss her?

    Lars: Har du en mer utfyllende referanse til Birkeland?

    • Hei, nå lette jeg litt, og fant denne sluttrapporten fra det prosjektet jeg leste om:

      http://www.sv.uio.no/iss/forskning/prosjekter/segregering-i-osloskolen/publikasjoner/skolesegregering.pdf

      På noen av spørsmålene er det snakk om (små) terskeleffekter – og de ser ut til å dukke opp i gruppen 31-40% minoritetselever. Er det mulig at det skjer noe her med dynamikkene på skolen? At det omtrent her blir umulig å opprettholde bildet av en majoritetselev som «normalen»?

      Min erfaring var at i skoler som var oppunder 30+% terskelen, så var minoritetene omtalt av lærerne som særlig problematisk og krevende. I skolene med veldig få minoritetselever fant de velfungerende individuelle tilpasninger, og i skoler med mange fler minoritetselever så var jo dette normalen – og elevenes «minoritetshet» ble ikke fokusert på, selv om eleven skulle være vanskelig.

      Dette er jo helt anekdotisk, og kaster vel egentlig ikke noe lys på hvorfor frafall øker litt i VGS når minoritetsandelen treffer 30+%…

Trackbacks

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

LP-modellen - læringsmiljø og pedagogisk analyse

en blogg fra Læringsmiljøsenteret for alle som arbeider med LP-modellen

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

ikt skole endringsledelse strategi organisasjonskultur

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom

%d bloggers like this: