Vikarposten: Individuelle egenskaper: Hvilke elever skårer høyest på de nasjonale prøvene?

av Lærerråd
Forside nasjonale prøver i lesing, åttende og niende trinn.

Forside nasjonale prøver i lesing, åttende og niende trinn.

Dette er den første av tre poster fra Ola hvor han gjennomgår de faktorene som forklarer resultatene på de nasjonale prøvene. Se også: «Forskjeller mellom skoler: Hvilke skoler skårer høyest på de nasjonale prøvene?»

Nasjonale prøver tester elever i 5. og 8. klasse i grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk. 9.-klassinger testes i lesing og regning. Prøvene er konstruert slik at de skal egne seg godt for sammenligning mellom skoler. Skoleresultater som rettes lokalt, slik som standpunktkarakterer, er påvirket av ulik vurderingspraksis mellom skoler, og er dermed noe mindre egnet til slik sammenligning. Forskning på hvilke elevgrupper som skårer høyest på de nasjonale prøvene, har vist at særlig tre individuelle egenskaper påvirker sannsynligheten for å gjøre det bra: kjønn, innvandrerbakgrunn og foreldrenes utdanning.

Samlet sett gjør jenter det noe bedre enn gutter på de nasjonale prøvene. Forskjellen er størst på prøven i lesing og noe mindre i engelsk. Guttene gjør det imidlertid noe bedre på regneprøven. Bonesrønning og Iversen (2008) viste at kjønnsforskjellene er større i 8. klasse enn i 5. klasse, noe som tyder på at forskjellene øker i løpet av skolegangen. Den samme studien viste også at kjønnsforskjellene er mindre blant barn av foreldre med høy utdanning – det vil si at fordelen ved å være jente er størst hvis man har foreldre med kort utdanning.

Elever med innvandrerbakgrunn presterer noe dårligere enn elever med norsk bakgrunn. Forskjellene er størst på prøven i lesing og minst på engelskprøven. Også her er forskjellene større i 8. klasse enn i 5. klasse. Fordi innvandrerbefolkningen blant annet har lavere utdanningsnivå enn gjennomsnittet i befolkningen, reduseres effekten av innvandrerbakgrunn betraktelig hvis det kontrolleres for deres sosioøkonomiske bakgrunn. Tall fra Utdanningsdirektoratet (2012) viser at elever født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre, gjør det dårligere på prøvene enn elever som er født i Norge med to innvandrerforeldre. Elever med landbakgrunn fra vestlige land (EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand) gjør det bedre enn elever med landbakgrunn fra øvrige (ikke-vestlige) land. Norskfødte elever med foreldre fra de vestlige landene oppnår faktisk høyere prøveskår enn elever med norsk bakgrunn.

Se også: «Faktasjekk: Jukser Oslo-skolen på nasjonale prøver?»

Jo lengre utdanning foreldrene har, jo bedre gjør barna det på de nasjonale prøvene. Opheim, Grøgaard og Næss (2010) fant også forskjeller i hva slags utdanning foreldrene hadde: Jo mer akademisk (og mindre praktisk) utdanning foreldrene hadde, desto høyere prøveskår fikk barna deres. Mulige forklaringer på denne sammenhengen kan være at foreldre med lang akademisk utdanning overfører kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er verdsatt i skolen til barna sine. En annen mulighet er at skolen i utgangspunktet er bygget på den utdannede middelklassens verdier, og derfor favoriserer denne gruppens barn.

Bakken og Elstad (2012) viste at effekten av foreldrenes utdanning på prøveresultater i 8. klasse har blitt noe redusert de senere årene. Dette kan bety at skolen etter innføringen av Kunnskapsløftet i større grad har lykkes med å utjevne sosiale forskjeller. Dette står imidlertid i sterk kontrast til hva man finner ved å studere avgangskarakterer fra 10. klasse: Der har foreldrenes utdanning hatt klart økende effekt de siste årene. Forskjellen mellom karakterer og nasjonale prøver kan skyldes at en del svake elever fritas fra de nasjonale prøvene, mens de aller fleste får karakterer etter 10. klasse. Det er litt vanskelig å konkludere på bakgrunn av de nasjonale prøvene alene, siden disse ble innført i sin nåværende form i 2007 – året etter at Kunnskapsløftet trådde i kraft. Forskningen på nasjonale prøver har til nå ikke vist at Kunnskapsløftet har bidratt til økt sosial utjevning – i den grad det har vært en endring, peker den heller i retning av mindre sosial utjevning (se blant annet Bakken og Elstad, 2012).

[Oppdatering 18.01. 16:30:] Som Andreas Halse kunne opplyse om i kommentarfeltet under, står dette i kontrast til funnene til ILS-forsker Rolf Vegar Olsen. Olsens analyse av PISA-testene viste tvert imot at Kunnskapsløftet hadde ført til økt sosial utjevning.

Kilder 

Bakken, Anders, og Jon Ivar Elstad. 2012. For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer. Oslo: NOVA.

Bonesrønning, Hans, og Jon Marius Vaag Iversen. 2008. Suksessfaktorer i grunnskolen: Analyse av nasjonale prøver 2007. Trondheim: Senter for økonomisk forskning.

Opheim, Vibeke, Jens B. Grøgaard, og Terje Næss. 2010. De gamle er eldst? Betydning av skoleressurser, undervisningsformer og læringsmiljø for elevenes prestasjoner på 5., 8. og 10. trinn i grunnopplæringen. Oslo: NIFU STEP. 

Utdanningsdirektoratet. 2012. Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen.

Ola Vassli, lærer og masterstudent.

Ola Vassli, lærer og masterstudent.

Ola Vassli er lærer, og jobbet sist på Hallagerbakken skole på Holmlia. Han er for tiden småbarnsfar og masterstudent i statsvitenskap (i den rekkefølgen). Ola har i forbindelse med studiene utført en statistisk analyse av hvordan utdanningsnivå og andelen elever med innvandrerbakgrunn påvirker resultatene på de nasjonale prøvene i Oslo.

Advertisements

5 Responses to “Vikarposten: Individuelle egenskaper: Hvilke elever skårer høyest på de nasjonale prøvene?”

  1. Nei, forskningen er ikke tydelig på at Kunnskapsløftet til nå ikke har bidratt til sosial utjevning. For eksempel viser Rolf Vegar Olsens (ILS) analyser av PISA at Kunnskapsløftet har lykkes med å løfte de svakeste elevene, men i liten grad de sterkeste. Effekten på de som lå ca. på 1. desilen var på 40 poeng i PISA, som tilsvar et helt skoleår.

    Det er uklart hva som er årsaken til forskellen mellom Olsen og Bakken/Elstad. Departementet har lansert en mulig forklaring, at Kunnskapsløftet har ført til at lærerne har blitt flinkere til differensiere karakterene i skolen, som faktisk også var en målsetning under Kunnskapsløftet. Om noen har testet denne hypotesen vet jeg ikke, men det er en plausibel forklaring på forskjellen.

  2. Beklager, her har jeg muligens fokusert litt for snevert på nasjonale prøver. Jeg skal ta med dette i teksten, da dette er et interessant funn i kontrast til forskningen på nasjonale prøver (og karakterer), der man foreløpig har få indikasjoner på økt sosial utjevning.

    Det er som du sier godt mulig at vurderingssituasjonen spiller en rolle her. Et eksempel fra Bakken og Elstad (2012) er at «kjønnsgapet» er langt større på standpunktkarakterer enn på nasjonale prøver. De spekulerer på om dette kan ha noe med at nasjonale prøver i regning og engelsk gjennomføres på pc. Det er også mulig at flervalgsoppgaver er gunstig for gutter. Så vidt jeg vet er er det en del flervalgsoppgaver i PISA-prøvene, men dette forklarer fortsatt ikke hvordan dette skal kan gi inntrykk av økt sosial utjevning. Uansett: Takk for tipset, Rolf Vegar Olsen er nå flyttet til toppen av en allerede lang must-read-liste;)

    • Drister meg til å komme med en litt spekulativ hypotese her: Kunne det tenkes at det er en sammenheng mellom de nasjonale prøvene og nedgangen blant de sterkeste på PISA-testene?

      Det gir stor uttelling på de endelige NP-resultatene å klare å løfte en elev fra ett nivå til det neste; men det gir ingen uttelling å satse på en elev som allerede ligger på tredje (femte klasse) eller femte (åttende/niende klasse) nivå – altså de sterkeste elevene.

      Sammenhengen er kanskje litt søkt (og forutsetter at skolene tenker ganske kynisk om resultatene på de nasjonale prøvene), men det er vel ikke tvil om at tendensen på PISA-testene sammenfaller i tid med det gradvis økende fokuset på viktigheten av NP-resultater.

      Utslagene er ikke store, men det er likevel bemerkelsesverdig at den synkende tendensen for de øverste nivåene på PISA bare gjelder lesing og matematikk, og ikke naturfag (som altså ikke testes på nasjonale prøver) (Referanse: http://www.pisa.no/pdf/pisa_2012/Del_2_resultater.pdf).

      Hva tenker dere om dette?

  3. Høres ut som et dristig tips. HVIS økt skår på nasjonale prøver skulle vært så viktig for norske skoler burde skolene satse mest på de elevene som med minst mulig ekstrainnsats fra skolen kan nå et høyere nivå. Dette ville trolig _ikke_ gitt en bedring av PISA-resultatene for svake elever, da dette ville gått på bekostning av de aller svakeste som man antok at man uansett ikke ville klare å løfte. Dette kunne også avdekkes ved at man på den karakterer og nasjonale prøver i 8. klasse ville sett en opphopning rundt tre punkter: de som ble «ofret» og havnet lavt på nivå 1 i, de som akkurat klarte nivå 2 og til slutt de som akkurat klarte nivå 3 i 5. klasse.

    Til en viss grad kan slike effekter tenkes å oppstå i alle vurderingssystemer, men dette forutsetter at skolen med stor grad av sikkerhet kan anslå hvilket nivå/karakter e.l. elevene havner på. Muligheten til dette reduseres også drastisk når det brukes en mer fininndelt skala. Toppeffekten vil imidlertid fortsatt være der og det er heller ikke rasjonelt (i snever forstand) å bruke noe særlig tid på en elev som man antar at uansett vil få en sekser på eksamen.

    Det viktigste argumentet i mot tankeeksperimentet ditt er imidlertid at jeg overhodet ikke har tro på at norske lærere og skoleledere er så umoralske, skamløse og korka at de ville gidde å jobbe i er så dysfunksjonelt system som dette forutsetter…

Trackbacks

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

LP-modellen - læringsmiljø og pedagogisk analyse

en blogg fra Læringsmiljøsenteret for alle som arbeider med LP-modellen

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

ikt skole endringsledelse strategi organisasjonskultur

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom

%d bloggers like this: