Vikarposten: Faktasjekk: Jukser Oslo-skolen på nasjonale prøver?

av Lærerråd
Ola Vassli, lærer og masterstudent.

Ola Vassli, lærer og masterstudent.

Ola Vassli er lærer, og jobbet sist på Hallagerbakken skole på Holmlia. Han er for tiden småbarnsfar og masterstudent i statsvitenskap (i den rekkefølgen). Ola har i forbindelse med studiene utført statistiske analyser av hvordan utdanningsnivå og andelen elever med innvandrerbakgrunn påvirker resultatene på de nasjonale prøvene i Oslo.

Gårsdagens snakkis blant skolenerder var denne artikkelen. Der viste skoleforsker Christian Beck i samarbeid med VG at Oslo-skoler som fritok mange elever fra de nasjonale prøvene, også fikk høyere prøveskår. Tallene var basert på prøven i lesing for 5.-klassinger fra 2012.

I artikkelen stod også dette:

Rommen skole i Groruddalen er en av skolene med høyest andel minoritetsspråklige elever, men fritok kun 7 prosent av 5. klassingene. De endte opp med et av de svakeste resultatene i lesing i byen. Gran skole med omtrent like mange minoritetsspråklige elever som Rommen skole, fritok derimot tre ganger så mange – og resultatet var markant bedre.

– Årets elever på 5. trinn har en relativt høy lesekompetanse. Andel fritak beskriver elevsammensetningen, og våre elevkull varierer nok mer fra år til år enn på mange andre skoler. – Gran skoles kunnskap om den enkelte elevs læring og utvikling er det viktigste for oss. Det er trist at gode resultater blir dratt i tvil, sier Anne Myhrvold, rektor ved Gran skole.

Funnene ble av direktør i Utdanningsetaten Astrid Søgnen avfeid som svak statistikk. Og både Myhrvold og Søgnen har delvis rett: Resultatene på nasjonale prøver kan variere en del mellom ulike kull. De fleste skoleforskere bruker derfor gjennomsnittsverdier fra flere år for å analysere de nasjonale prøvene (se blant annet Opheim, Grøgaard, og Næss, 2010, s. 51). Jeg har derfor brukt en kveld og en formiddag til å kjøre en lignende analyse som Beck, men jeg har også sett på prøveresultater over de tre siste årene. Jeg har også undersøkt om man får samme resultater hvis man også ser på prøvene i regning og engelsk. Jeg har i likhet med Beck begrenset meg til å se på resultatene fra 5. klasse og kun ved offentlig (kommunalt) eide skoler. Resultatene fra prøven i engelsk for 2011 er utelatt, fordi Utdanningsdirektoratet rotet med gjennomføringen av denne prøven.

Tabell 1: Regresjonsanalyse (OLS) av hvordan andel fritatte elever fra nasjonale prøver i 5. klasse påvirker prøveresultat. (Prøveresultat er avhengig variabel). Offentlige skoler i Oslo.

År Hvilke prøv(er) inngår? Antall skoler (N) Analyseresultat
2012 Lesing 42 (Ikke signifikant)
2010–12 Lesing 71 Fritak har NEGATIV effekt på prøveresultater. Signifikant på 0,001-nivå.
2010–12 Regning 72 Fritak har NEGATIV effekt på prøveresultater. Signifikant på 0,001-nivå.
2010 og 2012 Engelsk 65 (Ikke signifikant)
2010–12 Alle 83 Fritak har NEGATIV effekt på prøveresultater. Signifikant på 0,001-nivå.

Tabell 1 viser at det ikke finnes en signifikant effekt av andelen elever som er fritatt og prøveresultatene i 2012. Inkluderer man resultatene i lesing for år 2010 og 2011, blir imidlertid effekten negativ og signifikant. Dette står i sterk kontrast med Becks funn, men er kanskje ikke så overraskende: Skolene som fritar 0 % av elevene gjør det veldig bra: Disse skolene har både lavere andel elever med annet morsmål enn norsk, og ligger i bydeler med høyere utdanningsnivå. Begge disse faktorene gir statistisk sett høyere sannsynlighet for gode prøveresultater. Også for resultatene i regning for 2010–12 finner man samme effekt. Det finnes ingen signifikant effekt på resultatene på engelskprøven. Ved å se på alle prøveresultatene gjennom alle de tre årene, finnes det tall på 83 av 98 ordinære offentlige barneskoler i Oslo. Også denne analysen viser en svak negativ effekt.

Resultatene over er imidlertid veldig drevet av skolene som har 0 % fritak. Beck viste at skolene med høy andel innvandrere var de skolene som hadde mest å tjene på å frita mange elever. Jeg har tidligere funnet ut at økt andel elever med annet morsmål enn norsk har en svak negativ effekt på prøveresultater når denne andelen passerer ca. 40 %. Jeg har derfor forsøkt å gjøre den samme analysen som over, men nå kun på skoler som har en andel elever med annet morsmål enn norsk på 50 % eller mer.

Tabell 2: Regresjonsanalyse (OLS) av hvordan andel fritatte elever fra nasjonale prøver i 5. klasse påvirker prøveresultat. (Prøveresultat er avhengig variabel). Kun offentlige skoler i Oslo med 50 % eller høyere andel elever med annet morsmål enn norsk (og samisk).

År Hvilke prøv(er) inngår? Antall skoler (N) Analyseresultat
2012 Lesing 23 Fritak har POSITIV effekt på prøveresultater. Signifikant på 0,001-nivå.
2010–12 Lesing 35 (Ikke signifikant)
2010–12 Regning 32 (Ikke signifikant)
2010–12 Engelsk 34 (Ikke signifikant)

Tabell 2 viser de samme funnene som Beck fant for prøven i lesing for 2012. De skolene som fritar flere elever, oppnår også noe høyere resultater. Dette virker også logisk: Jo flere svake elever som ikke tar prøven, jo høyere vil skolens gjennomsnittlige prøveresultat bli. Denne effekten forsvinner imidlertid hvis man også inkluderer resultatene fra 2010 og 2011. Det kan tenkes at det reduserte antallet skoler i analysen gjør det vanskeligere å bevise statistisk at en slik effekt eksisterer. Hadde man hatt tilgang til fritaksprosenten på flere skoler, kunne man undersøkt dette nærmere. Disse er imidlertid ikke tilgjengelig av hensyn til personvernet. Resultatene i regning og engelsk er heller ikke signifikante.

Det er på tide å oppsummere: Andel fritatte elever har kun positiv effekt på resultatene i lesing i 2012, på skoler med en andel på 50 % elever med annet morsmål eller høyere. Ser man på alle skolene i Oslo, er det snarere en negativ effekt av høyt fritak – nettopp fordi skolene som ikke fritar noen, gjør det bedre enn gjennomsnittet. 

Noe sier meg at Søgnen nå ville vært mer fornøyd med tallene. Utdanningsetaten har i dag også publisert tall som viser at deres fritakspraksis er strengere enn landsgjennomsnittet (når man kontrollerer for at Oslo har en høyere andel elever som i utgangspunktet kan fritas). I gårsdagens Dagsnytt 18 ble Søgnen spurt om årsakene til at Gran skole fritok tre ganger så mange elever som Rommen skole. Hun svarte at ulik fritaksandel skyldtes forskjellig elevgrunnlag alene, og at det var forskjell mellom skoler på hvorvidt de hadde mottaksklasser og egne spesialklasser. Både Rommen og Gran skole har imidlertid mottaksklasser av nokså lik størrelse. Rommen har i motsetning til Gran også en såkalt byomfattende spesialklasse – og likevel fritar de langt færre enn Gran.

«Særskilt norskopplæring for språklige minoriteter» (§ 2–8) er ett av to kriterier for fritak fra de nasjonale prøvene. Det andre kriteriet er rett til spesialundervisning (etter enkeltvedtak), og dette er det dessverre ikke tilgjengelig tall på. Det er imidlertid mulig å regne ut hvor stor andel elever som ble fritatt av i forhold til andelen som kunne fritas i hht. § 2–8. Det virker rimelig å anta at skoler med en stor andel som kan fritas, ender med å frita nokså mange elever. Her har jeg kun sett på skoler der fritakstallene for minst 5 av 8 prøver fra 2010–12 var tilgjengelige. Analysen viser at en hel rekke skoler ikke fritar noen av de som de kunne ha fritatt. I motsatt ende av skalaen finnes Sinsen skole, som i 2010–12 fritok en andel på 63 % av elevene med § 2–8-vedtak. Her kan det kontres med at andelen som får spesialundervisning etter enkeltvedtak, varierer mellom skoler, og at dette forklarer det store spriket. I tillegg forutsetter disse tallene at andelen med § 2–8-vedtak i de klassene som tok prøvene i 2010–12 (dagens 5., 6. og 7. klasse) er nokså lik andelen på skolen som helhet. Den foreløpige konklusjonen blir nok dessverre at her trengs det videre analyser.

Det er foreløpig ikke bevist at det jukses med prøveresultater i Oslo-skolen. Becks funn av statistisk sammenheng mellom fritak og prøveresultater inntraff bare i lesing for 5. klasse i 2012 og på skoler med en høy andel elever med annet morsmål enn norsk. Og selv om det hadde vært statistisk sammenheng i samtlige fag, i samtlige år og ved samtlige skoler, hadde det heller ikke bevist at noen i Oslo-skolen aktivt forsøker å manipulere prøveresultater. På en annen side kan det heller ikke utelukkes at nasjonale prøver får uheldige utslag ved mange skoler i Oslo. Gårsdagens VG fortalte også om hva som skjedde på Møllergata skole da skolen fikk dårligere resultater på de nasjonale prøvene: Læreren ble tatt ut av undervisningen, midlertidig erstattet med vikar og sendt på kurs. Jeg legger også merke til at Møllergata er en av skolene som fritar veldig mange elever: 74 % av andelen med § 2–8-vedtak ble fritatt 2010–12 (her finnes imidlertid kun fritakstall fra 3 av 8 prøver).

Søgnens kommentar til det som hadde skjedd på Møllergata, er imidlertid verdt å merke seg: Hun synes det var rimelig at rektor raskt ryddet opp i dårligere resultater. Hun kunne også meddele at det i ettertid også har gått veldig bra (uvisst om hun mente resultatmessig). Søgnen forsvarer dermed et tilsynelatende kortsiktig tiltak – enda det langt ifra er sikkert at et slikt tiltak har noen effekt over lengre tid. Jeg mener det er viktig at historier som den fra Møllergata kommer frem i lyset. Slik unngår man at styringen av skolen reduseres til kortsiktige tiltak med uviss langtidseffekt. Her er det også på sin plass å gi honnør til leder av foreldreutvalget i Møllergata skole som kommer frem med dette. Det kan ikke utelukkes at det bedrives liknende praksis på andre skoler både i og utenfor Oslo. Slike kortsiktige tiltak bør det sies fra om av både elever, foreldre og ledelsen ved skolen. Og ikke minst må vi lærere si i fra – hvis vi tørr.

Se også: Manglande lærarperspektiv på nasjonale prøver

Kilde

Opheim, Vibeke, Jens B. Grøgaard, og Terje Næss. 2010. De gamle er eldst? Betydning av skoleressurser, undervisningsformer og læringsmiljø for elevenes prestasjoner på 5., 8. og 10. trinn i grunnopplæringen. Oslo: NIFU STEP.

Advertisements

One Comment to “Vikarposten: Faktasjekk: Jukser Oslo-skolen på nasjonale prøver?”

  1. Jeg deler gjerne også datasett med andre som er interessert. Ta kontakt på ola.vassli{snabelA}gmail.com.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom

%d bloggers like this: