Vikarposten: Hva vektlegger vi i skolen? En testskole, eller danning i bred forstand?

av Lærerråd
Terje Kirsebom

Terje Kirsebom, lærer ved Mølladammen ungdomsskole.

Terje Kirsebom har vært lærer ved Mølladammen ungdomsskole i Bærum i seks og ett halvt år. Han studerer skoleledelse ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo, og har gjennomført det første av fire år på masterstudiet. Denne artikkelen er skrevet ut fra hans eksamensprøveforelesning høsten 2012. 

«Kan målstyring føre til et testregime og reproduksjon av kunnskap, på bekostning av opplæring og danning i bred forstand?» Noe av den samme problemstillingen behandles av Eivind Solfjell her på denne bloggen.

Oppdragelsesmandatet vårt i skolen er intet mindre enn å «ruste barn, unge og vaksne til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar saman med andre. Ho skal gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv, og samtidig overskott og vilje til å vere andre til hjelp» (LK06, s. 1).

Vi skal tilrettelegge for alle mennesketypene i læreplanens generelle del. «Sluttmålet for opplæringa er (intet mindre enn) å oppmuntre den enkelte til å realisere seg sjølv på måtar som kjem fellesskapet til gode – å fostre til menneskelighet for eit samfunn i utvikling» (LK06, s. 8). Elevene skal lære mer enn algebra og leseferdigheter!

Min konklusjon var at tester og målstyring i seg selv ikke er problemet. Det er hvordan myndighetene og skoleeier på den ene siden, og ledere og pedagoger på den andre siden bruker og vektlegger disse verktøyene, som kan være problematisk. Dersom skoleeier og/eller skoleleder ser seg blind på testingen, slik at hele skolen blir lagt opp ut ifra å gjøre det best mulig på testene (en såkalt teaching-to-the-test-strategi), har man tråkket i salaten.

Jeg tror at det er viktig både å bidra til dannelsesoppdraget i bred forstand, og til utdanning i mer spesifikk forstand, som spesifisert i kompetansemålene i fagene. Og i relativt stor grad kan nasjonale prøver og andre tester si noe om i hvilken grad elevene har oppnådd kompetansemålene, slik at, brukt riktig og fornuftig, kan testene være nyttige. Det gjelder imidlertid å finne balansegangen mellom en skole der tester og resultatavtaler preger for mye, og en skole der læringskulturen forvitrer og læringstrykket blir for lavt. For tett resultatoppfølging og ansvarliggjøring ut fra bare noen få tester kan føre til redusert handlingsrom og svekket autonomi for så vel skoleledere som lærere. En desentralisering, der skolene og lærerne selv gis og tar ansvar, kan øke handlingsrommet til det pedagogiske personalet og dermed også kreativitet, nytenkning og skoleutvikling. Dette var jo også intensjonen med Det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering og -utvikling, «tillit til at den enkelte lærer, skoleleder og skoleeier selv har de beste forutsetningene for å vite hvordan god læring kan skapes og gjennomføres, innenfor rammen av nasjonale mål» (St.meld. nr. 30, 2003–2004).

Kanskje bør en vise til Hargreaves og Shirley sine tips i boka Den fjerde vei? Her foreslår forfatterne en skole der lærerne har ansvar, men ikke ansvarsstyres: vekk fra «accountability» og over til «responsibility».

Skolen skal være åpen gjennom tett samarbeid med lokalsamfunn, foreldre og næringsliv, ikke gjennom testing. Skolen må kjennetegnes av åpenhet og mangfold, ikke ensretting og standardisering. Læreplaner må tilpasses til lokale forhold og det etniske mangfoldet. På den måten kan vi være gode på danning i bred forstand, samtidig som vi forbedrer oss innen viktige områder nasjonale prøver, PIRLS, TIMMS og PISA fokuserer på. Her tenker jeg blant annet på grunnleggende ferdigheter i regning og lesing.

Kilder

Imsen, G. (2012). Hargreaves og Shirleys Den fjerde vei. Om gamle kart og nye veivalg. I: Bedre Skole, nr. 3, 2012, s. 39–45. Stibo Graphic, Oslo.

Stortingsmelding nr. 30 2003–2004 (2004). Kultur for læring. Utdannings- og forskningsdepartementet.

Stortingsmelding nr. 31 2007–2008. (2008). Kvalitet i skolen.  Kunnskapsdepartementet.

Utdanningsdirektoratet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Advertisements

5 kommentarer to “Vikarposten: Hva vektlegger vi i skolen? En testskole, eller danning i bred forstand?”

  1. Det er vanskelig å være uenig i det du skriver. Jeg treffer sjelden noen som mener at tester og målstyring i seg selv er problemet, men det er mye diskusjon om hvilken rolle de skal spille i skolen, og ikke minst i styringen av den.

    Min utfordring som lokalpolitiker er at dette ikke bringer meg så mye nærmere en klar politisk anbefaling. Hva mener du for eksempel er «for tett resultatoppfølging»? Hvilke skoler/skolesystemer er preget av for stor vektlegging av tester? Hvordan utarter det seg i så fall? Hva legger du i desentralisering, eller mer presist, hvilke avgjørelser som i dag ikke fattes av skolen mener du burde fattes av skolen?

    Dette er en interessant, og åpenbart viktig debatt for skolen, men det er vanskelig å delta i den fordi det er vanskelig å få skikkelig grep om hva de forskjellige aktørene egentlig ønsker. Derfor vil jeg gjerne utfordre deg til å svare grundigere på de spørsmålene jeg har stilt.

  2. Takk for engasjementet og meget gode spørsmål. Her var det så gode spørsmål at du hadde fortjent et nytt innlegg for å fordype seg i dem! Enn så lenge må jeg nøye meg med et par korte svar. Det er, som du selv uttrykker i siste avsnitt, ikke noen fasitløsninger på balansegangen mellom utvanning og testregime. Jeg mener det er viktig at skolene driver opplæring ut fra læreplanen, som er den nasjonalt styrende rammen for opplæringen. Dersom fokus på målstyring gjennom snevre tester fra skoleeier og dermed også skoleleder sin side går på bekostning av skolens opplæringsmandat, så går vi i gal retning, etter mitt syn. Jeg mener at skolen bør få styre mest mulig av opplæringen selv, med læreplanen som en nasjonal ramme. En skoleleder som detaljstyres, for eksempel gjennom en resultatavtale, kan være et eksempel på manglende desentralisering, altså at kommunens mål blir styrende for skolen, og avgjørelsene fattes over hodet på skolen. Da nærmer vi oss noen av utfordringene knyttet til målstyring og resultatavtaler med rektorer i Oslo-skolen, uten at jeg kjenner innholdet her i detalj.

  3. VG problematiserer nasjonale prøver og skriver blant annet at «7 av 10 lærere innrømmer at lokale skolemyndigheters fokus på nasjonale prøver fører til at lærere tilpasser sin undervisning slik at de kan oppnå best mulig snittresultat på nasjonale prøver.» http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10049396

  4. Jada, jeg er så enig i «dannelsesoppdraget» at jeg til og med har utviklet en egen metodikk på det… og «bivirkningen er gode faglige resultater. Men problemet i diskusjonen speiles i overskrifta; «En testskole, eller danning i bred forstand?» ELLER. Det ligger et konstruert motsetningsforhold i denne tilbakevendende tankegangen; «enten fagkunnskaper eller dannelse»; «enten teori eller praksis» «enten streng eller snill» osv… Dette er gjengangerargumenter i skoledebatten – og da blir resultatet pendelsvinging – fram og tilbake mellom tenkte (innbilte) motsetninger…

    Som lærer er jeg ikke «binær» (null eller en / ja-nei/ enten-eller)
    Jeg gjør mine valg, mine prioriteringer og tar mine beslutninger i stort og smått ut fra læreplaner, egne forutsetninger, interesser, elevenes nivåer, interesser, kommunikasjonsmønstre,konfliktnivåer, relasjoner, forholdet til meg, hendelser, innspill fra ledelsen osv. – hele tida. Alt i et notorisk bevegelig «kaos»… Jeg styrer jo ikke 30 sjeler som sitter framfor meg! Jeg må få kontakt med dem… og jeg må sette standarder og stille krav.

    Slik ser jeg også den pedagogiske debatten; «enten-eller» blir for enkelt. Vi må finne en tredje vei i tenkemåten som bygger på mange faktorer og bevisste målrettete prioriteringer – ikke fokusere på kjepphester, som har lett for å bli resultatet av enten-eller-diskusjoner. Det er mulig å skape både trivsel og faglige resultater, å gjøre fagene både teoretiske og praktiske, å både stimulere elevene og sette grenser osv.

  5. Takk for et flott bidrag. Helt enig med deg, Tore! Debatten går er ikke enten-eller, men balansegangen, i hvilken grad bør testresultater vektlegges og hvordan. I hvilken grad bør en trekke danning i bred forstand inn i klasserommet. Du skriver det selv med ordet prioriteringer, og det er helt i tråd med problemstillingen min, «kan målstyring føre til et testregime og reproduksjon av kunnskap, på bekostning av opplæring og danning i bred forstand?» Dersom din rektor hadde fulgt deg svært tett opp på elevenes resultater på en bestemt kunnskapstest, ville det påvirket din undervisning og i tilfelle hvordan? Dette er jo også dagsaktuelt så det holder med tanke på hva som skjer i Osloskolen om dagen. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10113723

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom

%d bloggers like this: