Luke 5: «Teachers are born, not made» eller ikke?

av Klara Furuberg

Dagene går, men julekalenderen består. I går var jeg litt usikker på om kalenderluken om PISA-vinneres knallharde satsning på lærere kunne kvalifisere til å være et forskningsbasert innlegg. Jeg tror jeg jukser litt i dag også, men… det er fremdeles mange dager igjen til jul og jeg lover å komme sterkere tilbake.

Det som skjuler seg bak dagens luke er åpningssetningen i Darling-Hammonds kanskje mest kjente bok, Powerful Teacher Education: Lessons from Exemplary Programs:

One of the most damaging myths prevailing in education is the notion that good teachers are born not made

Professor Darling-Hammond mener forskningen er krystallklar, og at gode lærerutdanninger og sterkere lærere er den sikreste måten å få bedre resultater på. Hun er derfor svært kritisk til alternative kvalifiseringsmåter, slik som Statoil initierte Teach First i Norge, eller Teach for America i USA. (Teach for America er modellen for Teach First) . For the record: Det er jeg også. Tidligere i julekalenderen har jeg vist forskning som støtter dette perspektivet. Lærere blir bedre av å ha klasseromserfaring, og spesifikke egenskaper knyttet til utøvelse av profesjonen kan til en viss grad kompensere for manglende fagkunnskap. Men dette er bare smakebiter!  Å få oversikt over feltet er en stor jobb. I morgen vil jeg likevel presentere den forskningen som understøtter Darling-Hammonds påstand. I den påfølgende luken skal jeg presentere det motsatte perspektivet: at du ikke trenger spesifikk profesjonskunnskap for å være en god lærer og at det  holder å ha god fagkunnskap og generell formidlingsevne

Følg med for en interessant samtale om lærerprofesjonen!

 

Reklamer

8 kommentarer to “Luke 5: «Teachers are born, not made» eller ikke?”

  1. Først av alt: Dette er en super blogg, og jeg håper dette blogginnlegget vil være starten på en fruktbart og viktig debatt fremover. Når det er sagt, så vet jeg ikke helt om jeg forstår innlegget helt presist. La meg først av alt prøve å systematisere påstandene punktvis:

    1) God lærerutdanning er viktig
    2) Sterke lærere er viktig
    3) Teach First-konseptet og andre alternative kvalifiseringsmåter står i et motsetningsforhold til påstand 1 og 2
    4a) Teach First-konseptet gir ikke lærere klasseromserfaring
    4b) Teach First-visjonen om å rekruttere spesielt faglig dyktige kandidater er unødvendig, siden effekten av klasseromserfaring er det viktigste..

    Jeg har lest litt mellom linjene her, så fortell meg gjerne hvis jeg har tolket noe feil. Jeg går gjennom punkt for punkt:

    1) Helt enig

    2) Helt enig

    3) Jeg er litt usikker på hva Darling-Hammond legger i «alternative kvalifiseringsmåter». Jeg kjenner ikke spesielt godt til Teach for America, men i Teach First Norge gjennomgår kandidatene et vanlig PPU-deltidsstudium i regi av UIO, så det er lite alternativt i denne kvalifiseringsmåten. God lærerutdanning er utvilsomt viktig, og Teach First jobber tett med både Utdanningsetaten og UIO om dette.

    Teach First også veldig opptatt av punkt 2. Kandidatene velges derfor ut etter et 10 timer langt jobbintervju, med blant annet prøveundervisning, etiske dilemmaer, dybdeintervju og samarbeidsoppgaver. En gruppe på 5-6 observatører vurderer så hvorvidt søkeren har det som trengs for å bli utviklet videre til å bli en dyktig klasseromsleder. Det er mange sterke lærerkandidater som faller av lasset her, men utvelgelsen er viktig siden Teach First-programmet har veldig høy intensitet og omfatter skoler med høy grad av slitasje på lærerne.

    Jeg er usikker på om jeg skal tolke påstandene i innlegget i retning av 4a eller 4b, så jeg kommenterer like så godt begge:

    4a) La det være klart: Teach First-konseptet handler hovedsaklig om viktigheten av klasseromserfaring. Det er derfor kandidatene får «fulltidspraksis» under PPU-utdanningen, og kastes nådeløst ut i klasserommet allerede i august. Grunnen til at dette går an og er forsvarlig er en voldsom satsing på klasseromsobservasjon og veiledning ute i skolen, både fra skolen selv, universitetet, Teach First og Læringsmiljøteamet (Utdanningsetatens ressursgruppe for lærere i spesielt krevende klasser). Statoil er ikke inne her i det hele tatt, hvis noen skulle være bekymret for det.

    4b) Det kan sikkert sies mye om hvorvidt man skal satse på fagkunnskap eller pedagogikk i lærerutdanningenen, men for Teach First er ikke dette spesielt viktig, siden det satses hardt på begge deler. Selv om det skulle vise seg at pedagogiske evner er viktigere enn fagkunnskap, så har det såvidt jeg vet ikke blitt vist at kombinasjonen av de to kan være noe dårligere.

    Jeg bør nevne at jeg kan komme på mange gode grunner til å være skeptisk til Teach First, men jeg er samtidig skeptisk til argumenter jeg mener baserer seg på ryggmargsreflekser og litt uklar forståelse av hva programmet innebærer. Spesifiser gjerne innvendingene mer hvis jeg har misforstått argumentene.

  2. Hei! Jeg holder på skrive neste luke, så jeg svarer bare litt kort jeg. Har du lest de foregående postene? Kanskje er det derfor dette fremstår som litt uklart, men det kan godt være jeg som ikke kommuniserer tydelig nok. Uansett, det er meg en glede å avklare.

    For å gjør det enkelt oppsummerer jeg bare hovedinnvendingene mine mot Teach First. (Teach for America er en lignende amerikansk modell for å få lærere med svært god faglig innsikt inn i klasserommene. Jeg skriver allerede på en bloggpost om forskning på denne ordningen og håper å få publisert den i løpet av dagen. Det er dessuten to forskjellige debatter)

    Slik jeg leser forskningen er det ukontroversielt at lærere blir bedre av å være i klasserommet i lang tid. (se f.eks grafen i uke en, og den forskningen jeg refererer der). Forskningen viser at det tar 2-5 år å komme over «kneika», det er da resultatene til elevene blir like gode som resultatene til en erfaren lærer.

    Lærerutdanning med praksis kan gjøre denne periodene kortere. Ettersom Teach First kandidatene bare forplikter seg til skolen i to år, samt ikke gjennomførerPPU før de begynner å undervise, går elevene glipp av mulighetene til å høste fruktene av en slik utvikling. De er prøvekaniner mens utviklingen skjer uten å dra nytte av utviklingen som har skjedd etterpå. Jeg mener dette er uforsvarlig. Det kan godt være at mange Teach First kandidater blir i klasserommet, det vet jeg ingenting om. Den informasjonen jeg har lest om ordningen understreker nesten utelukkende de karrieremulighetene kandidatene har etterpå, og det er dette jeg reagerer aller sterkest på. Gitt det vi vet om utviklingen av nye lærere har vi designet et opplegg hvor ekstra utfordrende skoler og elever er et springbrett for flinke unge mennesker ut i Statoil.

    Det er altså min hovedinnvending. At den oppfølgingen dere får etterhvert er veldig god er jo desto bedro, men jeg synes også det ville vært bedre å bruke disse ressursene på noen som har forpliktet seg til læreryrket over tid, ikke bare for en toårsperiode. Det hadde vært interessant å se forskning på eller evalueringer av prosjektet, og for alt jeg vet kan det være at det fungerer glimrende.

    Mvh Klara, lærer og mastergradsstudent i lese- og skrivepedagogikk

  3. Og en ting til: jeg mener at fagkunnskap er en essensiell del av en god lærers kompetanse, men at den er meningsløs uten pedagogisk erfaring og kunnskap. Jeg mener også, i likhet med Hattie, at det er et tak for hvor høy fagkompetanse som har effekt på elevresultater og at graden av nødvendig fagkompetanse avhenger av nivået man underviser på. I ungdomsskolen er en lærer med doktograd men uten ped både over og -underkvalifisert, slik jeg ser det. Det kan jo være annerledes innenfor realfag. Tar gjerne imot innspill fra Lærerråds realist, Ane. 🙂

  4. Ca 50% av de årlig rundt 1000 Teach First-kandidatene i England fortsetter å jobbe i skolen utover de to årene de forplikter seg til. Da har de ifølge forskningen det blir referert til i denne bloggen også muliget til å bli gode lærere (Pjew). I Norge har bare ett kull fullført Teach First-programmet og av dem har rundt halvparten valgt å fortsette å jobbe i skolen. Hvis hovedinnvendingen mot programmet er at det er et springsbrett for flinke unge mennesker ut i Statoil, hvorfor søker de seg til Osloskolen istedet for Statoil da? Fordi det er klasseledere vi vil være, ikke boreingeniører.

    SSB antar vi vil mangle 18 000 lærere i Norge om åtte år. Det er krise. Vi trenger mange dyktige lærere i Norge fremover, og altervative veier inn i læreryrket bør applauderes. Foreløpig er Teach First et minimalt bidrag. 15-20 nye lærere i Oslo hvert år bøter ikke engang for antallet utdannede lærere som velger å jobbe i andre yrker.

  5. Interessant å se at så mange blir i skolen, det er jo utrolig gode resultater! Som du ser er ikke hovedinnvendingen min at de går videre til Statoil, men at vi har et program hvor unge folk underviser uten lærerutdanning, blir flinke og så forsvinner ut!

  6. Takk for fint og ryddig svar. Jeg tolker det som at du mener Teach First Norge er uforsvarlig/uansvarlig siden elever utsettes for lærere som ikke har fått nok erfaring og/eller formell pedagogikkutdannelse. Grunnen til at jeg tar det med knusende ro, er todelt:

    1. Osloskolen er full av ufaglærte lærere, spesielt i realfag, og TFN er ment nettopp for å bøte på dette.
    2. Teach First tar elevene veldig på alvor, og ønsker ikke å «ofre elever på Statoils alter». Derfor begynner lærerutdanningen intensivt i store deler av sommerferien, og med spesielt tett oppfølging de første månedene av skoleåret. Kombinert med en voldsom mengde praksis vil da de fleste være oppe på et anstendig nivå ganske fort, så det er liten grunn til å tro at elevene blir skadelidende.

    Når det gjelder frykten for at skolenorge kaster bort ressurser på å utdanne folk til næringslivet, så er jeg også ganske rolig:

    1. Noe av tanken er at selv de som ikke har fortsatt som lærere kan være «ambassadører» i næringslivet og akademia, der de kan videreformidle hvor viktig skolen er og hvilke realiteter som er på mange skoler. På lang sikt er det i hvert fall ikke utenkelig at dette kan heve statusen til læreryrket.
    2. Som Eivind Berstad allerede har påpekt, så blir ca. halvparten av TFN-lærerne i skolen, og dette er vel omtrent like mye som lærerutdannede forøvrig?

  7. Hei igjen! Ja, kanske vi må være enige om å være uenige. Jeg synes også at det er litt uryddig å argumentere med at dere er så få. Hvis det er et bra program så er jo det et problem, og om det er et dårlig program er det vel ingen unnskyldning? Programmet profileres dessuten veldig mye, og er et evig trekkplaster når andre mangler blir diskutert. Jeg så nå at Bærum kommune ønsker seg et lignende opplegg som Oslo har, les her: http://touch.budstikka.no/%C3%B8konomi-bolig/skolen-kaprer-topphoder-med-hjelp-fra-neringslivet-1.7678713 Det ble delt på twitter at noe som slo fast at nå kom kvaliteten på lærere til å øke. Dette er en problematisk påstand! Vi vet ikke om det er tilfelle.

    Nyanseringer som den som Halvor Holm kommer med i Bærums budstikke, – «Dette er kandidater som er vant til å prestere og her møter man mye motstand. Det tar litt tid. De er faglig sterke, men har mye å gå på i forhold til å være tydelige og strukturerte klasseledere sammenlignet med en erfaren lærer» er legitime og relevante, og får rett og slett ikke plass i debatten. Jeg tror det er fordi vi har en naiv forståelser om at «alle kan undervise» bare de har nok fagkunnskap. Når vi tar inn folk uten godkjent lærerutdanning, både gjennom Teach first men også av andre grunner, så bidrar vi til å befeste denne myten og undergrave lærerprofesjonens status. Og lærerprofesjonens status er suksessfaktoren hos alle PISA-vinnerne. Hvor mange Teach first- lærere som blir i skolen, og hvilke roller de kan spille i næringslivet om de ikke gjør det, er mindre viktige i et profesjonsperspektiv. Men det er jo en normativ vurdering basert på min forståelse av profesjonen. Jeg mener den er godt fundert i forskning, men jeg har ingen illusjoner om at det ikke er forskning som støtter det motsatte. Det er jo også fullt mulig å mene at det er en verdi i seg selv at næringslivsfolk f.eks kommer inn i skolen, selv om de ikke er like gode pedagoger som de som har valgt det som karriere.

    Til slutt: Dette er ingen kritikk av de som deltar på TF og som gjør en god innsats uten optimale forutsetninger

  8. Det ville være veldig deprimerende (og ironisk) hvis lærerprosfesjonens status blir undergravet av et program som Teach First, som strengt tatt prøver på det motsatte. Når jeg vil overbevise noen om å søke Teach First, så legger jeg vekt på hvor meningsfullt det er å være lærer, men også på hvor utrolig vanskelig det er. Hvor vanskelig det er for alle i starten, men spesielt hvor vanskelig det er når du går rett ut i det uten det året med læring og modning man får i vanlig PPU.

    Teach First frontes av mange forskjellige aktører med varierende agendaer, og for flere av dem passer det dårlig med historien om lærerne som sliter i starten. Slik sett er Halvor Holms nyansering viktig. Slik jeg leser det rammer det imidlertid ikke Teach First direkte, men det knuser hallelujafremstillinger som «Næringslivet redder skolen fra dag én!».

    Men spørsmålet om hvorvidt Teach First-konseptet senker eller øker lærerprofesjonens status er viktig og interessant, og favner videre enn de 20-talls skolene som har Teach First-lærere i dag. Så du som er vår ledestjerne innen forskningsbasert skoleutvikling (jeg er ikke ironisk, jeg liker veldig godt å lese postene dine), vet du om det finnes statistikk på dette?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom

%d bloggere like this: