Verdens først forskningsbaserte julekalender. Luke 2: Hvorfor fagkunnskap ikke er tilstrekkelig for å bli en god lærer, uansett hvor god den er

av Klara Furuberg

bilde(2)

Denne nissen kunne ikke blitt en god lærer uten pedagogisk kunnskap og erfaring, selv om han hadde en doktorgrad i historie.

Allerede dag 2 av denne selvpålagte julekalenderen merker jeg at postene kommer til å få preg av insisterende myteknusing fra min side. Jeg tar gjerne i mot konstruktiv kritikk om tonen min blir for belærende, men tror likevel at vi tåler å ta et oppgjør mot noen av de forestillingene vi har om læreryrket som det faktisk ikke finnes støtte for i forskningen. En av de aller mest vanlige, som jeg til og med kan ta meg selv i å være enig i, er ideen om at alt du trenger for å være en god lærer er god fagkunnskap.

Ofte hører vi historier om folk som ikke hadde lærerutdanning men som i kraft av sin personlighet/fantastiske fagkunnskap/stå-på-vilje ble gode lærere. Det som er viktig å få med seg at i tallenes verden er dette unntakene som bekrefter regelen. Som Eivind på forbilledlig måte har vist tidligere på bloggen har selv ikke o-store-Hattie greid å finne en sterk sammenheng mellom teacher subject content knowledge, det engelske utrykket for lærerenes kunnskap i faget de skal lære bort, og elevprestasjoner. Det er god fagkunnskap i kombinasjon med andre egenskaper som fører til bedre elevresultater. Berliner skriver i artikkelen referert bak forrige luke, «A great deal of empirical evidence exists to refute the first charge, that all you really need is subject matter knowledge to teach well» og referer foreksempel til The making of a teacher: Teacher knowledge and teacher education av Pamela Grossman.

Bak den andre luka i Lærerråds julekalender vil jeg løfte fram en studie som illustrer dette poenget på en fiffig måte. Studien ble gjennomført av en doktorgraddstudent ved Stanford School of Education og har tittelen Understanding historical understanding: Subject matter knowledge and the teaching of U.S. history. Igjen er det Berliner som må få æren for å ha gjort meg oppmerksom på  studien som er en kvalitativ studie av fire historielærere.

One was an experienced and well-educated history teacher. One was a new teacher of history fresh from a teacher education program. One was a Ph.D. in history, with superior subject matter knowledge, but he had not taught at the high school level. The last of these four teachers was a very experienced teacher of English who accepted a job teaching history rather than losing her job during a cutback in the district. Thus, there were four teachers, one high in both teaching experience and subject matter knowledge, one low in experience but high in knowledge, one high in subject matter knowledge but low in experience, and one low in both experience and subject matter knowledge.

Henger dere med? Resultatene var interessante: Den aller nyeste læreren med fersk lærerutdanning, etter amerikanske forhold omtrent med en bachelor i historie, fikk de svakeste resultatene. Den erfarne og velutdanna historielæreren fikk de beste resultatene. Mer interessant, hvordan presterte engelsklæreren med mye pedagogisk erfaring i forhold til læreren med lite pedagogisk kunnskap men med doktorgrad i historie ?  Berliner skriver «The teacher with the pedagogical knowledge outperformed the teacher with the subject matter knowledge in some important ways».  Konklusjonen han trekker fra dette er: Subject matter knowledge is simply not enough to make one an accomplished teacher. Og videre: mye pedagogisk erfaring kan til en viss grad kompensere for svak fagkunnskap.

Myten herved knust! Og fordi som synes posten kommer litt sent i dag: jeg har bursdag, og dagen har gått med til intens feiring av meg selv.

Følg med videre i kalenderen for flere interessante forskningsbaserte refleksjoner om lærerprofesjonen!

Reklamer

14 kommentarer to “Verdens først forskningsbaserte julekalender. Luke 2: Hvorfor fagkunnskap ikke er tilstrekkelig for å bli en god lærer, uansett hvor god den er”

  1. Dette var en kalender vel verdt å følge med på! Skal spres til alle kollegaer!

  2. Åpnet! Takk for spennende julekalender.

  3. Jeg vet ikke nok om dette til å ha en informert mening om hvorvidt konklusjonen stemmer, men på generelt grunnlag, er en studie på fire lærere egentlig verdt noe som helst?

    Bra tiltak, forresten. Undervisning er noe av det aller viktigste vi driver med, og absolutt et område der vi burde ha forskningsbasert kunnskap.

  4. Dette er et glimrende tiltak og et spennende innlegg. Jeg har dog noen innvendinger til konklusjonen om at myten er knust.

    «One was an experienced and well-educated history teacher. One was a new teacher of history fresh from a teacher education program. One was a Ph.D. in history, with superior subject matter knowledge, but he had not taught at the high school level. The last of these four teachers was a very experienced teacher of English who accepted a job teaching history rather than losing her job during a cutback in the district. Thus, there were four teachers, one high in both teaching experience and subject matter knowledge, one low in experience but high in knowledge, one high in subject matter knowledge but low in experience, and one low in both experience and subject matter knowledge.»

    I denne teksten kan vi identifisere fire lærere
    Erfaren og velutdannet historielærer, heretter kalt A
    Nyutdannetistorielærer, heretter kalt B
    Ph.D i Historie, ingen undervisningserfaring, heretter kalt C
    Erfaren lærer i engelsk, uerfaren i historie, heretter i kalt D

    Resultatene var interessante: Den aller nyeste læreren(B) med fersk lærerutdanning, etter amerikanske forhold omtrent med en bachelor i historie, fikk de svakeste resultatene. Den erfarne og velutdanna historielæreren (A) fikk de beste resultatene. Mer interessant, hvordan presterte engelsklæreren (D) med mye pedagogisk erfaring i forhold til læreren med lite pedagogisk kunnskap men med doktorgrad i historie (C) ? Berliner skriver “The teacher with the pedagogical knowledge(C) outperformed the teacher with the subject matter knowledge (D) in some important ways”.

    Resultatmessig presterte læreren i denne rekkefølgen
    På topp lærer A
    På en god andreplass lærer D
    På nest siste plass lærer C
    På bunn Lærer B

    Konklusjonen som trekkes fra dette er: Subject matter knowledge is simply not enough to make one an accomplished teacher. Og videre: mye pedagogisk erfaring kan til en viss grad kompensere for svak fagkunnskap.
    Dette er en konklusjon det er vanskelig å være uenig i, men den alene beviser ikke at myten er knust.

    Jeg mener informasjonen som blir gitt om de som underviser i denne teksten mangler et punkt. Vi får vite noe om dem, det vil si, vi får vite noe om deres fagkunnskap i historie, deres ped-kunnskap og deres erfaring i skolen. Disse kan rangeres med paret Lav-Høy Jeg savner en faktor som sier noe om interesse for faget. Denne kan også graderes med Lav-høy. I tillegg må det legges til grunn at alle har et tilsvarende sterkt ønske om å undervise/jobbe i skolen.

    Disse punktene kan settes opp på følgende måte i et skjema. (Som WordPress ikke vil la meg skrive på en skikkelig måte)
    Lærer: Lav Høy
    Fagkunnskap om Historie
    Interesse for historie
    Ped-kunnskap
    Erfaring som lærer
    Engasjement for undervisning

    I dette skjemaet vil lærene se ut på følgende måte
    Lærer:A Lav Høy
    Fagkunnskap om Historie Høy
    Interesse for historie Høy
    Ped-kunnskap Høy
    Erfaring som lærer Høy
    Engasjement for undervisning Høy
    Lærer A skårer på høy i alle kategorier, og vi setter med det A som mål for hva man ønsker av en historielærer

    Lærer: B Lav Høy
    Fagkunnskap om Historie Høy
    Interesse for historie Høy
    Ped-kunnskap Høy
    Erfaring som lærer Lav
    Engasjement for undervisning Høy
    Lærer B skårer høyt på alle markører unntatt på erfaring og har potensiale til å nå opp til A ved å jobbe i skolen

    Lærer: C Lav Høy
    Fagkunnskap om Historie Høy
    Interesse for historie Høy
    Ped-kunnskap Lav
    Erfaring som lærer Lav
    Engasjement for undervisning Høy
    Lærer C skårer lavt på Ped-kunnskap og erfaring, men har potensiale til å nå opp til A gjennom å jobbe i skolen kombinert med videre utdanning

    Lærer: D Lav Høy
    Fagkunnskap om Historie Lav
    Interesse for historie Lav
    Ped-kunnskap Høy
    Erfaring som lærer Høy
    Engasjement for undervisning Høy
    Lærer D skårer lavt på fagkunnskap og interesse for faget ( siden D er Engelsk lærer er ikke dette overaskende), men har potensiale til å nå opp til A ved å utvikle interesse for faget kombinert med utdannelse.

    På kort sikt er det tydelig at den beste erstatningen, vikaren, for lærer B er lærer D. Lærer C skårer høyt på Ped-kunnskap, Erfaring som lærer og Engasjement for undervisning. Dette gjør at lærer D vil beherske klasseroms settingen, interaksjonen o med elever og generell klasseledelse. Lærer C skårer derimot lavt på Fagkunnskap om Historie og Interesse for Historie. Lærer C gjør dette fordi Lærer C skårer høyt på disse markørene i Engelsk. Vi kan derfor anta at lærer C skårer like godt som lærer A når c underviser engelsk.

    På lang sikt, det vil si permanent utskiftning, av lærer A er lærer B det beste alternativet så fulgt av lærer C. Både lærer B og lærer C skårer høyt på Engasjement for undervisning, Interesse for historie og Fagkunnskap om Historie. De trenger henholdsvis erfaring og erfaring kombinert med ped. Siden begge skårer høyt på engasjement for undervisning må vi anta at dette er markører de er villige til å jobbe for å endre. Ved å gjøre dette vil markørene endre seg fra lav til høy, vil både lærer B og C oppnå egenskapene til lærer A.

    Det jeg mener man kan lese ut av dette er et ubetinget ja til at sterk fagkunnskap, sterk ped-kunnskap og mye erfaring er viktig for at undervisning skal gi høyt utbytte. Jeg mener at resultatet ikke kan leses ditt at sterk ped-kunnskap kombinert med mye erfaring ( fra annet fag) alene kan erstatte/kompensere for sterk fagkunnskap. Ja du vil for en stund kunne klare å formidle det nødvendige, på en engasjerende måte, men ikke lengden. Den manglende fagkunnskapen og interessen for faget vil på sikt tære på viljen til å prestere.

    Det deprimerende med dette forskningsprosjektet er at det kan (les vil) brukes til å argumentere for at man ikke trenger å ansette personell med kombinasjon av høy fagkunnskap, høy ped-kunnskap (og på sikt høy erfaring). Hvorfor vil det gjøre det? Personell med kombinasjon av høy fagkunnskap, høy ped-kunnskap (og på sikt høy erfaring) koster mye penger, og når man har «belegg» for at høy kunnskap ikke er nødvendig for resultatet blir det lett å argumentere for at man ikke trenger å bruke penger på det. I mine øyne leser man da ikke helheten i det som presenteres nemlig at Ped-kunnskap og erfaring alene er nok til tilfredsstillende resultater, men ikke nok til å oppnå glimrende resultater. Skolen, og samfunnet, bør ikke slå seg til ro med tilfredsstillende. Målet bør være glimrende.

    Jeg vil si meg uenig i at myten er knust. Med «Mythbusters» terminologi, og med de forbehold som det innebærer, vil jeg si at myten er plausibel.

    • Hmff, det skulle stå:
      På kort sikt er det tydelig at den beste erstatningen, vikaren, for lærer A er lærer D. Lærer D skårer høyt på Ped-kunnskap, Erfaring som lærer og Engasjement for undervisning. Dette gjør at lærer D vil beherske klasseroms settingen, interaksjonen med elever og generell klasseledelse. Lærer D skårer derimot lavt på Fagkunnskap om Historie og Interesse for Historie. Lærer D gjør dette fordi Lærer D skårer høyt på disse markørene i Engelsk. Vi kan derfor anta at lærer D skårer like godt som lærer A når D underviser engelsk.

  5. Hei! Tusen takk for konstruktive innspill! Jeg hevder selvfølgelig ikke at denne ene studien er nok til å avvise ideen om at fagkunnskap er alt man trenger for å bli en god lærer. Slik Lektor Thorsen (så hyggelig at du leser her inne!) også viser er det mange andre faktorer som spiller inn på hvem som er en god lærer. Ofte står man jo ikke overfor denne type valg men er nødt til å jobbe sammen som et kollegium, med de styrker og svakheter man har som lærere.

    Til Tor Nordam: Hvis du leser posten min litt nøyere ser du at jeg både referer til John Hatties metastudie, hvor læreres «subject matter knowledge» ikke kommer høyt oppe på lista over enkeltfaktorer som påvirker elevresultat, og til P. Grossmanns bok (se link i artikkelen). I første luke referer jeg også til D. C Berliners «A personal response to those who bash teacher education», som finnes i PDF-utgave her: http://people.ucsc.edu/~ktellez/berline264.pdf

    Jeg opplever det dessuten slik at det internasjonal utdanningsforskning er det konsensus om at fagkunnskaper ikke er nok i seg selv, men at hva læreren faktisk gjør i klasserommet er det vi må være opptatt av. Det er ingen direkte sammenheng mellom gode fagkunnskaper og god utøvelse av lærerprofesjonen. Det kan selvfølgelig være noen viktige studier jeg har gått glipp av, og jeg er klar for å endre mening om jeg ser flere studier.

    En presisering til slutt: Dette betyr ikke at det er ikke er viktig med fagkunnskap, men at det ikke er tilstrekkelig alene.

    • Hei. Hvis du leser kommentaren min litt nøyere ser du at jeg ikke tviler på konklusjonen, eller at det eksisterer annen forksning på feltet, jeg bare lurer på om en studie av fire lærere har verdi som noe annet enn en festlig anekdote. Jeg antar du har tenkt over dette, siden du vil løfte den frem spesielt.

  6. Til Thorsen: Så nå at jeg ikke svarte ordentlig på din spesifikke innvending. Jeg håper virkelig ikke at dette resultatet blir brukt på en slik måte. Jeg er enig med Eivind sin strålende formulering om at ped.erfaring/kunnskap og fagkunnskap er det to sidene av rektangelet. Mangler den ene eller den andre så får vi et veldig lite areal. Det jeg mener denne studien gir et hint om er at pedagogisk kompetanse kan kompenser på en liknende måte som vi ofte tenker at fagkompetanse kan.
    Min intensjon er dessuten utelukkende å insistere på at fagkompetanse ikke i seg selv er nok, men at vi også trenger pedagogisk kompetanse og erfaring.

    • @klarafu jeg forstår intensjonen, og jeg er ikke uenig med at vi trenger pedagogisk kompetanse og erfaring, men, det er et men, pedagogisk kompetanse og erfaring er ikke nok. Min intensjon er å påpeke at det er enklere å tilføre en fagperson ( med de rette forutsetningene) pedagogisk kompetanse og erfaring enn å gjøre en person med pedagogisk kompetanse og erfaring interessert i et fag de finner uinteressant.

  7. Kanskje men da har du forutsatt at den ene er interessert og den andre ikke er det. Jeg vet ikke om det er vanskeligere å oppnå mer faglig innsikt eller pedagogisk innsikt/kompetanse.. F.eks er det lettere for meg å ta et grunnfag nå enn når jeg begynte på Blindern, det tror jeg gjelder mange lærere med mye erfaring. Samtidig er det antageligvis en del synergieffekter her. Er du god på å ta til deg kunnskap generelt er det lettere å ta til seg fagkunnskap og pedagogisk kunnskap f.eks. Ville vært morsomt å se et design for å forske på dette

    • Utgangspunktet for denne tråden, og dermed utgangspunktet jeg har, er påstanden «Hvorfor fagkunnskap ikke er tilstrekkelig for å bli en god lærer». Påstanden belegges med at «a Ph.D. in history, with superior subject matter knowledge, but he had not taught at the high school level» får, på noen viktige områder, dårligere resultater enn en erfaren engelsklærer ( jeg skulle gjerne også ha likt å vite hva som ligger i «in some important ways.»?). For at dette skal ha noen verdi å diskutere må vi anta at begge er like engasjerte i å jobbe i skolen, og at den enste forskjellen er ped-utdanningen og erfaringen ( her ment som antall år i skolen) .

      Vi må også anta at det er en grunn til at de to har valgt forskjellig faglig fokus, henholdsvis på historie og engelsk, og at dette fokuset er drevet av interesse og motivasjon for fagfeltet ( det samme gjelder selvfølgelig for ped-lærere. De er interessert og motivert for å undervise pedagogikk, og vi må anta at deres kunnskaps nivå om ped er sentral for å kunne overføre kunnskap om ped til nye studenter).

      Viss vi kan enes om at likheten mellom Ph.D i historie og Engelsklæren er at de «brenner» for sine respektive fag, og at vi også kan enes om at skillet mellom Ph.D i historie og Engelsklæreren først og fremst er knyttet til om de har ped-utdanningen og erfaringen. Så er jeg av den oppfatningen at det vil være lettere å gi Ph.D tilstrekkelig ped-utdanningen og (på sikt) erfaringen til å bli en dyktig historielærer enn å skape den nødvendige motivasjonen og interessen i Engelsklæreren til å skaffe den nødvendige kunnskapen i historie.

      Interesse , og motivasjon, for fag trekkes alltid frem når det kommer til utdanning og elever. I denne sammenheng er både Ph.D i historie og Engelsk læreren elever, henholdsvis elev for å skaffe seg kompetanse om ped og historie. Viss vi legger til grunn at begge er like engasjerte i å jobbe i skolen, og at den enste forskjellen er ped-utdanningen og erfaringen, så blir faktoren som gjenstår å måle interesse og motivasjon for fagfeltet. I denne sammenheng er fagfeltet historie. Siden historie da blir den definerende faktoren mener jeg at Ph.D på sikt har grunnlag til å bli en bedre lærer. Dette fordi Ph.D allerede har vist stor interesse og motivasjon for faget.

  8. Det kan godt være du har rett i det, men det ville være interessant å se konkrete tall fra lignende studier, og selvfølgelig studier av større omfang

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom

%d bloggere like this: