Vikarposten: Norsk skolematematikk: «Fordi det bare er sånn»

av Lærerråd

Dagens vikarlærer: Jan Ola Ellingvåg, leder i Pedagogstudentene.

De siste ukene har lærerutdanningene fått gjennomgå igjen. Denne gangen er det matematikkompetansen til lærerstudentene som ikke er god nok. Mandag denne uken samlet Kristin Halvorsen lærerutdannere og lærerstudenter fra hele landet for å diskutere problematikken og prøve å komme fram til konstruktive løsninger.  Forslagene har vært mange: alt fra høyere inntakskrav ved opptak til lærerutdanningene til å lage intensivkurs for de som trenger det mest. Samtidig virker de fleste å enes om at det nok er i grunnopplæringen at opphavet til problemet egentlig ligger.

I dette vikarinnlegget stiller Jan Ola Ellingvåg, leder i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS), spørsmålet «hva er det egentlig med matematikken?». Jan Ola er selv utdannet allmennlærer med fordypning i samfunnsfag og religion fra Høgskulen i Volda, men har satt lærerkarrieren på vent et år for å lede PS, som stadig jobber for å bedre kvaliteten i norske lærerutdanninger.

Nå skal ikke jeg påberope meg å være en ekspert i matematikk. Jeg er allmennlærer med fordypning i samfunnsfag og religion, har et halvt årsstudium i matematikk, og klarte meg middels bra i matte på lærerskolen. Men jeg vil likevel fremme noen av mine synspunkter om matematikkens plass i den norske skolen og i det norske samfunnet.

For hva er det egentlig med matematikkfaget som gjør at folk frykter det? Hvorfor er det slik at norske elever skårer dårlig i matematikk på internasjonale tester? Ingeniørstudenter, sykepleierstudenter og lærerstudenter er for dårlige i matematikk når de starter i høyere utdanning, men hvorfor?

I den norske skolen har vi en kultur for hvordan elever skal lære. Dannelsesperspektivet, egne refleksjoner og problembasert læring står sentralt i opplæringen av norske elever. Man skal «søke sannheten». Norske elever skårer høyt på demokratiforståelse, er reflekterte og viser god omsorg for medelever. I stort sett alle fag i den norske skolen er det satt av tid til refleksjon, diskusjon og problembasert læring gjennom forsøk, prosjektarbeid og dialog. Men det er ett fag som skiller seg ut. Kan du gjette hvilket?

Riktig: matematikken. Matematikkundervisningen i norsk skole er preget av regler, algoritmer og pugging. Og misforstå meg rett; jeg er enig i at elever har godt av å pugge gangetabellen. Det vil gjøre det enklere å beherske matematikken senere. Men elevene har ingen nytte av å kunne gangetabellen, så lenge de ikke forstår den!

Til og med lærerstudenter vet at 1 + 1 = 2, men vet de hvorfor? (Lærerråd må nok ene og alene stå ansvarlig for denne bildeteksten;)

Matematikk er basert på noen sannheter som er tilstede fordi det er en brei enighet blant alle miljøene om at den er det. Man kan si det sånn at 1 + 1 = 2 fordi matematikere gjennom tusener av år har fastslått det. Men hvorfor er det egentlig slik at 1 + 1 = 2? Hva er det som ligger bak denne enigheten, og hvor er forståelsen bak at 2 er det riktige svaret?

Jeg tror mye av grunnen til at studenter som begynner på høyere utdanning, er svake i matematikk, er fordi de aldri har forstått hvorfor, men bare vet hvordan.

Jeg husker selv min egen skriftlige matematikkeksamen fra 10. klasse på ungdomsskolen. Vi fikk lov til å ha med oss vår egen regelbok. Jeg hadde alle algoritmer, utregningsmetoder, regler og formler med meg i den boken, og klarte meg fint så lenge jeg forstod oppgavene. Det var lett å sette tallene inn i de allerede etablerte utregningsmetodene jeg kunne, for de var jo bare sånn. Det jeg slet med, var tekstoppgavene, hvor jeg trengte en dypere forståelse av matematikk.

For å styrke matematikkundervisningen må vi lærere slutte å si «fordi det er sånn!» når elevene spør hvorfor de skal utføre regnestykket som beskrevet i eksemplet i boken. Vi er avhengig av at elevene forstår hvorfor det er som det er! Vi kan ikke lære bort demokratiforståelse ved å si at det bare er sånn. Man må forstå hvordan demokratiet er bygd opp, hvorfor det er en god styringsform, og hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for at demokratiet skal fungere.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har tidligere uttalt at det er en «kollektiv matteangst» i det norske samfunnet. Jeg tror nok jeg vil gi henne litt rett i det. Men jeg mener vi skal klare å snu denne trenden. Vi må bare lære elevene hvorfor matematikken er som den er, og ikke si at «det bare er sånn».

«Fordi» – et kanskje litt for vanlig ord i norske mattetimer?

Du kan også lese dette innlegget på bloggen til Jan Ola: Ellingvaag.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom

%d bloggere like this: