Mye rart om lærerutdanninger

av Eivind Solfjell

Gårsdagen brakte en «sterk mening» om lærerutdanningene på Dagbladet.no: Under overskriften «Legg ned lærerhøyskolene» skriver en lærerhøyskolestudent og en masterstudent i idéhistorie blant annet at høyskolene ikke er skikket til å tilby tilstrekkelig forskningsbasert undervisning for sine lærerstudenter, siden det i så stor grad skorter på forskningskompetansen hos skolenes fagpersonell; at bare universitetene kan sikre tilstrekkelig faglig kompetanse for lærere; at alle lærere som jobber i skolen i dag skal ha plikt til å ta en mastergrad innen fem år; og at det må innføres «en egen skreddersydd, artikkelbasert ph.d. for lærerstanden».

Jeg skal forsøke å kommentere litt på de konkrete forslagene til endringer i organiseringen av lærerutdanninger i Norge; det er imidlertid vanskelig å komme utenom noen kommentarer til det kronikkforfatterne anfører som belegg for sine forslag.

For det første: Det hele begynner med en utilslørt og det jeg opplever som en nærmest foraktfull nedrakking av medstudenter på lærerhøyskoler. Å begynne på lærerhøyskolen var som å

[entre] en tidsmaskin; jeg var tilbake på ungdomsskolen. Lærerstudentene framviste en oppførsel i timene som om de var like lite interesserte i å tilegne seg teoretisk kunnskap som den gangen de selv satt på skolebenken. Medelevene forholdt seg stort sett passive i timene, maste på fritimer, klaget over «tørre» lærere, og var i det hele tatt uhyre lite kunnskapstørste.

Er dette en beskrivelse som har rot i virkeligheten? Mange av kronikkforfatternes medstudenter har kommentert under artikkelen; de kjenner seg ikke igjen i denne beskrivelsen. Heller ikke noen studenter fra andre lærerhøyskoler som har kommentert, ser ut til å gjøre det.

Det finnes undersøkelser som viser hvor mye studenter studerer; disse er vel ikke entydige, men viser i hvert fall – når man legger til den ekstrajobben som de fleste har i dag – at studenter jobber langt over det som er gjennomsnittet i befolkningen (for eksempel her).

Om høyskolestudenter er uinteresserte i disiplinfagkunnskap, har jeg ingen formening om. Det er ellers også et empirisk spørsmål, som kanskje noen har funnet ut av. Uansett er dette enn så lenge anekdotisk, altså basert på én (virker det som på måten det er skrevet, selv om det er to forfattere her) persons personlige erfaringer, stemmer altså ikke overens med andres erfaringer, og er heller ikke begrunnet i noen form for systematisk innhenting av data.

Grunnen til at jeg vier så mye oppmerksomhet til akkurat dette punktet, er at det benyttes som en opptakt til og et implisitt belegg for det som kommer senere. Under et av punktene som beskriver endringsforslag, står det: «La potensielle lærere delta ved universitetet akkurat som normale studenter» (min uthevning). Skal man forstå dette dit hen at kronikkforfatterne mener at høyskolestudenter er unormale studenter?  Og at deres manglende normalitet begrunnes i at de er uinteresserte i disiplinfag?

Problemet her er at ren anekdotisk synsing blir anført som belegg for en gjennomgripende systemendring, omtrent etter følgende logikk: «Basert på mine personlige observasjoner i seminargrupper og på forelesninger, kan jeg slå fast at høgskolene tiltrekker seg folk med gale prioriteringer; den opplagte løsningen er derfor å legge dem ned.» Er det virkelig belegg for en slik slutning?

Som bringer oss til slutningen: Det er rart å foreslå en hel utdanning nedlagt fordi en del av den presumptivt ikke fungerer. La oss for et øyeblikk anta at lærerhøyskolestudenter ikke er så interesserte i fagkunnskap som de burde være (og hvor interessert i fagkunnskap bør en blivende lærer egentlig være? Vanskelig spørsmål dette, som kronikkforfatterne lett hopper bukk over). Kanskje det er mulig å rette på dette? Nå har vi jo fått indikasjoner på at studentene ikke mestrer det faglige så godt som de burde, jamfør ramaskriket over den høye strykprosenten (nesten 50 prosent) på en eksamen i matematikk på HIOA tidligere i år – selv om det alltid er farlig å slutte fra ett enkeltstående funn til den hele og fulle sannhet om noe – i tillegg til at resultater fra tilsvarende eksamener ved andre lærerhøgskoler er mye mer oppløftende enn dette.

Men: Er ikke nettopp den høye strykprosenten en indikasjon på at høgskolen ikke oppfordrer til eller aksepterer disiplinfaglig slendrian? At de faktisk har relativt høye faglige standarder? Som vi vet, det er en kostnad å stryke studenter i disse målstyringstider: En student som ikke produserer studiepoeng – som igjen er en vikitg kilde til inntekter for universitets- og høgskolesektoren – er en ren utgift for institusjonene. At man går til det skritt å stryke halvparten på et kull, må bety at den faglige fanen faktisk holdes høyt.

For det andre: Kronikkforfatterne anfører forskningen til John Hattie som belegg for sin argumentasjon. Blant annet skriver de at Hatties studie (se for eksempel her for et langt utdrag) «slår fast at det er kvaliteten på læreren som er den viktigste faktoren for gode prestasjoner blant elevene. Skal vi klare å skape en best mulig offentlig skole, sier det seg selv at vi må satse på en lærerutdanning som utvikler de dyktigst tenkelige lærerne». Senere – men uten referanse til Hattie denne gangen – skriver de at «all forskning viser at lærerens faglige nivå er forutsetningen for å kunne lære bort.»

På forskjellige måter blir disse «funnene» brukt senere i kronikken som begrunnelse for forfatternes radikale forslag til endringer av lærerutdaningene. Men stemmer deres referanser overens med virkeligheten?

Hattie har funnet at det er flere kvaliteter ved en lærer som er viktig for elevers læringseffekt, for eksempel det å gi formativ vurdering, som er en av de faktorene som kommer aller høyest på hans liste. Men hva sier han egentlig om lærerutdanning?

Figur 1. Fra den oppdaterte listen over «influences of achievement» (Hattie, 2012, s. 253).

Hattie konkluderer faktisk med at effekten av «Teacher education» er minimal, og har plassert den på 134. plass på sin liste over 150 undersøkte faktorers effekt på læring (2012, s. 253; se Figur 1). Han sier altså ikke at lærere og læreres kompetanse ikke er viktig; mange av faktorene som har høy effekt, er faktorer som er direkte knyttet til forskjellige aspekter av lærerens praksis (som formativ vurdering nevnt over).

Derimot sier han at oppskriften for å få bedre lærere ikke er mer utdanning.

Kanskje er det mer erfaring? Vi har ganske god dokumentasjon på at bedre elevresultater har nøye sammenheng med antall timer en lærer har undervist (se Figur 2).

Bilde 1. Sammenheng mellom antall undervisningsimer og elevresultater. Grafen er hentet fra denne rapporten

Hatties forskning kan derfor i minimal grad tas til inntekt for noe av det mest sentrale kronikkforfatterne bruker den til, nemlig lengre utdanning for lærere.

Og det slutter ikke med det: Hatties faktor «Teacher subject matter knowledge» kommer faktisk på noen plasser etter «Teacher education» på hans liste over faktorers læringseffekt (2012, s. 254; se Figur 3). Begge disse faktorene har hos Hattie bare marginalt bedre effekt enn «Student control over learning», som vi gjerne oversetter med det utskjelte «ansvar for egen læring».

Figur 3. Fra den oppdaterte listen over «influences of achievement» (Hattie, 2012, s. 254).

Hattie drøfter selv antagelsen om at en lærer må kunne faget hen underviser i. Han sier at

despite the plausibility of this claim, there is not a large corpus of evidence to defend it. If there were a large and consistent set of studies showing the power of teacher subject matter knowledge […], it would seem that it should be well-cited and not elusive to find. (Hattie, 2009, s. 113)

Dette er kanskje også grunnen til at kronikkforfatterne skriver «all forskning viser at …», i stedet for å vise til et konkret tilfelle av forskning som viser dette? Ikke lett, når denne altså er «elusive to find» av den i verden som er den ubestridte ener i å lete opp slikt.

Jeg mener at det å krangle om det er faglig eller pedagogisk kunnskap som er viktigst for en lærer, er litt som å krangle om det er lengden eller bredden av et rektangel som er viktigst for dets areal. Likevel vil jeg si dette: Per i dag, og absolutt stikk motsatt av konklusjonene til kronikkforfatterne her, kan det faktisk se ut som om den mest oppdaterte forskningen vi har på feltet konkluderer med at det ikke er på det disiplinfaglige skoen trykker mest; og at det er helt andre ting – og gjerne noen av de tingene som gjør trollene i kommentarfeltene på dagbladet.no aller mest ilske – som lærerkvalitet varierer med: Gjensidig tillit, god dialog, gode relasjoner mellom elev og lærer. Med andre ord: Alle de der myke SV-greiene som det av merkverdige grunner i dagens skoledebatt er blitt så legitimt å gjøre gjenstand for foraktelig utskjelling.

Til slutt: Det grenser selvsagt mot det litt komiske at verken argumentasjonen som leder frem til dem, eller selve oversikten over endringsforslagene, tar høyde for de dramatiske forskjellene i kompetansekrav som stilles til henholdsvis en lærer som skal undervise en første klasse, og en lærer som skal undervise en trettende klasse. Det er mye som er problematisk med dagens system for lærerutdanning – det vet jeg av erfaring, og til dels smertelig sådan, i og med at jeg har gått på en slik selv – men at det er en viss variasjon i tilbudet; at disse tilbudene har en innretning mot litt forskjellige trinn og fag; og at de er plassert rundt omkring på forskjellige institusjoner, er kanskje ikke det som utgjør de store utfordringene per i dag.

Denne kronikken bringer dessverre ikke noe interessant inn i en egentlig viktig debatt, og er mer egnet til å forvirre enn til å skape. Det er synd, for spalteplass på dagbladet.no er faktisk ikke en ubegrenset ressurs.

Kilder
Hattie, John A. C. (2009). Visible Learning: A Synthesis of Over 800 Meta-Analyses Relating to Achievement. London: Routledge.
Hattie, John A. C. (2012). Visible Learning for Teachers: Maximizing Impact on Learning. London: Routledge.

Advertisements

8 kommentarer to “Mye rart om lærerutdanninger”

  1. Bøyer meg i støvet. Nydelig.

  2. Det er uansett ein observasjon som ein skal ta på alvor. Det stemmer til dels også overens med det ryktet, som ikkje kan komma frå heilt ut av det blå, som enkelte høgskular har. Eg er dessutan heilt overbevist om at auka fagkunnskapar er med på å skapa betre lærarar, i alle fall over 3.årstrinn på barneskole. Det gir tryggleik, engasjement og formidlingsglede, og det trekker elevane opp. Og det trengs i norsk skule. Eg jobbar på ein kombinert usk/vgs der dei fleste har hovudfag i eitt av faga eller i det minste grunnfag i alle fag ein underviser i. Eg er heilt overbevist om at det gjer noko med undervisninga, nivået og lærarens eigarforhold til faget. Ein må gjerne forsvara lærarutdanninga, men ein må også tolka å møta erfaringsbasert kritikk som har rot i virkeligheten. Elles blir det endå flauare.

  3. Den største tabben Reistad/Marstein gjør i kronikken er at de velger å oute sine medstudenters vaner og interesse for undervisningen. Dette er som kjent den beste måten å sørge for at du ikke vil få støtte for sitt syn fra den kanten. Dette ser vi i debatt innleggene der medstudenter hardnakket kjemper for sin ære. Hadde Reistad/Marstein valgt å angripe undervisningskvaliteten, forelesere og ledelse Lærehøyskolene så hadde nok låten i kommentarfeltet vært en annen. Jeg har en misstanke om at melodien her også hadde vært en annen.

    I «Teachers Make a Difference. What is the research evidence?» fra 2003 skriver John Hattie «Our argument is that content knowledge is necessary for both experienced and expert teachers, and is thus not a key distinguishing feature. We are not underestimating the importance of content knowledge – it must be present — but it is more pedagogical content knowledge that is important: that is, the way knowledge is used in teaching situations». Dette skiller seg ikke stort fra Reistad/Marstein sitt «Skal vi klare å skape en best mulig offentlig skole, sier det seg selv at vi må satse på en lærerutdanning som utvikler de dyktigst tenkelige lærerne. Solid fagkunnskap vil naturligvis aldri alene sikre oss dyktige lærere. Men det er én grunnleggende forutsetning: Man kan ikke lære bort noe man ikke kan selv.»

    Dette innlegget virker som et forsøk på å avlede oppmerksomheten fra temaet: Kvaliteten på lærerhøyskolene og om de har livets rett. Dette er en debatt som er har like stor rett til liv som debatten om PPU og ILS på Blinder. En debatt som du er godt kjent med siden du selv har deltok i den.

    • Korrupt å hevde at de outer sine medstudenter, når de ikke nevner noen med navn. Men det skal jo ikke være trygt å være upopulær i Norge. Så da så.

  4. Har svensk overtatt for norsk språk? Jeg merker meg at Solfjell her bruker det snikende uttrykket «enn så lenge». Det er RENT SVENSK, lansert av noen sportsreportere under ski-VM i Sverige på 80-tallet. Når noen ledet med så og så mange sekunder, gjentok reporterne bare det som ble sagt over høyttaleranlegget: Ja, enn så lenge. Så etter bare 3 uker gikk «halve» Norge rundt og snakket om «enn så lenge». Det er fullstendig galt, fordi det på norsk heter foreløpig, eller inntil videre. I kommentarfeltet ser jeg også «ta på alvor», brukt av en lærer! Også det er svensk. På norsk heter det å ta alvorlig. Hvorfor benytter stadig flere (til og med lærere) disse irriterende svenske konstruksjonene når vi har norske?

  5. Både bakgrunnsartikkelen, og den som vi kommentere her, er skrive slik at den som ønske å velge side, med enkelthet klare det. Det som er VIKTIG med begge to, er at dei skape tankevirksomhet hos oss andre.

  6. Bra sagt. Fint å se alle tankefeilene bli belyst.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom

%d bloggers like this: