Konkurranse mellom skoler gir … Bedre resultater? Eller mer juks? Eller …?

av Eivind Solfjell

Mandag kunne forskning.no melde at «Konkurranse mellom skoler gir bedre resultater». Svenske forskere har sammenlignet kommuner i Sverige, og funnet at kommuner med et større innslag av privatskoler skårer bedre enn kommuner med færre eller ingen, og at resultatbedringen er uavhengig om skolene i de høyt presterende kommunene er private eller kommunale. For de svenske forskerne var konklusjonen klar: Mer konkurranse er bra for alle, også de kommunale skolene som må konkurrere om elevene med privatskoler i sine kommuner.

Stemmer dette?

Funnene er basert på skår på de nasjonale prøvene i Sverige – som også der vurderes (altså rettes/skåres) lokalt, altså av lærere på den enkelte skole. Problemet er at privatskoler systematisk overvurderer sine elevers prestasjoner: De setter høyere skår enn de skal på sine elevers prestasjoner på prøvene – alt ifølge en rapport utarbeidet for den svenske Skolinspektionen.

Forskerne bak rapporten skriver følgende i et debattinnlegg i Dagens Nyheter («högstadieskolor» tilsvarer 7.–9. trinn; «fristående» vil si privatskoler):

Vår undersökning ger vid handen att fristående högstadie- och gymnasieskolor i genomsnitt sätter högre provbetyg än kommunala skolor, jämfört med de externa provbedömningarna. För högstadiet är avvikelsen i bedömning så stor att den kan förklara en betydande del av det resultatförsprång som fristående skolor i andra undersökningar uppvisat gentemot kommunala skolor.

Altså: Resultatforskjellene mellom private og kommunale skoler (merk at vi her snakker om hele Sverige, altså ikke kommune for kommune men på landsbasis) forklares minst like bra av forskjellig vurderingspraksis, som av reelle forskjeller i prestasjonene mellom elevene.

Men det stopper ikke der. Vi må jo anta at de to forskerne nevnt innledningsvis som konkluderte med at konkurranse førte til bedre resultater, har regnet riktig, selv om altså premissene deres er feilaktige. Om vi inkluderer forskjellene i lokal vurderingspraksis som premiss, tyder mye på at konklusjonen blir en helt annen: Konkurranse fører ikke til bedre resultater, men til juks.

Logikken er som følger: Kommuner med flere privatskoler skårer altså bedre enn kommuner med færre. Både de kommunale skolene og de private skolene i kommuner med mange privatskoler skårer over snittet. Funnet er basert på kommuneforskjellig skår på nasjonale prøver, som altså privatskolene systematisk overvurderer for sine elever. Men siden det ikke er forskjell i økt resultatnivå mellom privatskoler og kommunale skoler i kommuner som skårer bedre, er det meget nærliggende å anta at effekten av konkurranse i kommuner med mange privatskoler fører til at kommunale skoler i disse kommunene ser seg nødt til også å overvurdere sine elevers resultater på de nasjonale prøvene.

Derfor: Det ser faktisk ut til at det egentlige funnet i denne forskningen er at konkurranse fører til juks.

Det skal tillegges at det er en annen tolkning som er mulig her: Funnet fra rapporten bestilt av Skolinspektionen var bare at privatskoler, generelt, overvurderer sine elevers resultater. En mulig alternativ hypotese er derfor at konkurranse har en faktisk positiv effekt, men da utelukkende på kommunale skoler i kommuner med et innslag av privatskoler – siden privatskolene altså overvurderer sine elever, men vi ikke vet om de kommunale også gjør det, eller om de faktisk opplever en form for positiv konkurranseeffekt. Men dette er altså et empirisk spørsmål, som enn så lenge er ubesvart. (Eller er det noen som vet mer enn meg her? Gi meg beskjed!)

Hvorom allting er: Høyresiden i Norge har grepet disse tallene begjærlig. Abelias Paul Chaffey skriver på sin blogg at «Friskoler er bra også for offentlige skoler», og bruker funnene til å bekrefte sitt ideologiske grunnsyn, oppsummert for anledningen på følgende måte:

For oss som tror at mangfold og konkurranse ikke er et nullsumspill, men at gamle monopolister kan få ny motivasjon av å konkurrerer [sic], er dette  hyggelig lesning.

Den alltid gladliberale Mette Hanekamhaug (Frp) tvitrer fornøyd at

og følger opp med å si at

Jeg har mange problemer med dette. La meg påpeke tre:

For det første: La oss gå ut ifra at det er et snev av sannhet i dette, altså at det er en viss positiv effekt på læring av skole-mot-skole-konkurranse. Men da sitter vi jo igjen med følgende helt essensielle spørsmål: Hva ved privatskolene, eller ved konkurransen innen og mellom privatskoler og kommunale skoler, er det som eventuelt fører til bedre læring? Hvilken konkret endret eller forbedret prosedural praksis i klasserommene rundt omkring, eller profesjonalisering av skolenes ledelse, eller skolenes ansettelsespolitikk, eller i lærernes forberedelser eller etterarbeid til undervisning, eller i skole-hjem-samarbeid på de angjeldende skolene, eller alt annet som er viktig i drifting av en skole, er det faktisk, konkrete positive sluttresultatet av konkurransen?

Hadde ikke det vært litt interessant å finne ut av? Så kunne vi kanskje gjort litt mer av det?

Det eneste vi har fått ut av denne rapporten, er en (mulig, men høyst tvilsom, og i alle tilfeller minimal) positiv sammenheng mellom et visst innslag av privatskoler – altså «konkurranse» – og resultater – og bare innenfor en ytterst begrenset del av det skolen er ment å drive med, vi vet ingenting om de viktige tingene – altså en sammenheng på et så abstrakt nivå at det nærmest er umulig å bruke den til noe.

Hva med å bruke ressursene som vi kaster etter disse «forskerne» (bedre ord er «statistikere») til lærerlønn, lærerutdanning, etter- og videreutdanning, vikarbudsjett, oppgradert undervisningsmateriell, og alt det andre som vi vet har effekt og som lærere og skoleledere sier at de mangler?

Og: Når vi vet at (i) forskjellene er små eller ikke-eksisterende, og (ii) konkurranse er kjempedyrt, siden man må bruke en haug med penger på å reklamere for sitt skoleprodukt, så virker det helt merkelig å konkludere med at mer skole-mot-skole-konkurranse er bedre enn å allokere penger til det vi vet virker.

For det andre: Dette er et skoleeksempel på det man innen forskning gjerne kaller cherry-picking, altså at man velger seg ut et isolert datasett for å bekrefte det man allerede har bestemt seg for å finne ut av (som også partiideologene gjør seg skyldig i: Velge ut et forskningsfunn som passer deres verdensbilde, og blåser i alt som peker en annen vei). For det er vel ikke slik at disse svenskene har foretatt helt banebrytende forskning på et hittil urørt forskningsobjekt? Selvsagt ikke.

OECD har allerede undersøkt om det er en positiv læringseffekt av konkurranse mellom skoler. Her er hva de fant (fra rapporten PISA 2009 Results: Executive Summary, side 15–16):

Countries that create a more competitive environment in which many schools compete for students do not systematically produce better results.

[…]

Within many countries, schools that compete more for students tend to have higher performance, but this is often accounted for by the higher socio-economic status of students in these schools. Parents with a higher socioeconomic status are more likely to take academic performance into consideration when choosing schools.

Altså, om mulig helt motsatt konklusjon av den svenske rapporten. Forskjellen er selvsagt at OECD har undersøkt et langt større datasett enn de svenske, og sannsynligvis har langt bedre dekning for sine konklusjoner.

Og for det tredje, som henger nøye sammen med det forrige punktet: Jeg blir faktisk litt lei meg av en slik sak. Det er absolutt helt greit å ha forskjellige meninger om politikk generelt, og skolepolitikk spesielt. Jeg er i utgangspunktet veldig positiv til ideologi, og holder meg sikkert med en slik en selv. Men: Bør vi ikke alle gjøre en innsats for først å etablere en felles forståelse av virkeligheten, som så igjen kan legges til grunn for eventuelle politiske meninger eller valg?

Og ja, jeg vet at denne saken illustrerer hvor vanskelig akkurat det kan være. Og nei, jeg mener ikke at virkeligheten kan vedtas en gang for alle, eller påtvinges andre. Men jeg vil slutte meg til det min gamle engelskprofessor yndet å si: 

Facts should never be discussed. They should be ascertained.

Det betyr altså overhodet ikke at det er enkelt, å ascertain fakta. Eller at det noen gang vil bli en avsluttet prosess. Men kanskje vi alle kan prøve litt hardere, og med litt større ydmykhet?

Advertisements

3 kommentarer to “Konkurranse mellom skoler gir … Bedre resultater? Eller mer juks? Eller …?”

  1. Så vi som underviser i friskolene, gir berre gode karakterer og har mista all integritet? Kva er ein friskole?

    • Vel, for det første er dette fra Sverige, og sier ingenting om lærere på privatskoler i Norge; for det andre er dette statistiske sammenhenger, og sier lite om den enkelte lærer; og for det tredje er skolesystemet på dette punktet ganske annerledes i Sverige enn i Norge, noe som kan gjøre at det er et _enda_ større incentiv for å pynte på resultater for å se bedre ut og dermed tiltrekke seg flere elever der enn det er her.

      Jeg aner virkelig ingenting om integriteten til lærere på Steinerskoler i Norge, for eksempel – selv om min stereotypi av dem tilsier at den er veldig høy. Når det er sagt: dette er et empirisk spørsmål, og den empirien har vi altså ikke, så vidt meg bekjent.

      Jeg har vel heller ikke ment noe om akkurat dette spørsmålet i denne posten, men bare referert andres innsamling av data. Konklusjonene man trekker, må være opp til den enkelte.

      Vet ikke helt hvor det ordet friskole kommer fra. En privat drevet skole som er finansiert av det offentlige, som for eksempel gjennom voucher-systemet som brer om seg i mange land, særlig USA? For meg er dette en form for nytale, for å gjøre privatskoler mer politisk akseptabelt for velgere som – naturlig nok, mener nå jeg – er skeptiske til konkurranse på dette feltet.

  2. Oppklarende kommentar: Det ble i dag på Twitter stilt spørsmål ved min bruk av ordet juks; mer konkret, om jeg beskylder privatskolelærere for bevisst, forsettlig juks, eller mener at privatskolelærere har en større tilbøyelighet til å jukse enn andre.

    Jeg tenker at juks kan være bevisst eller ubevisst, forsettlig eller ikke. Juks og «juks», kanskje. I dette tilfellet er det faktisk ingenting i de tallene jeg har sett på som rettferdiggjør den ene eller den andre slutningen. Det vi vet, er at privatskolelærere systematisk overvurderer sine elevers prøveresultater på nasjonale prøver – men om de gjør dette med forsett, eller som en instinktiv, ubevisst reaksjon på et opplevd system, vet jeg ingenting om.

    Jeg tror egentlig helst det siste, altså at opplevelsen av å være i en konkurransesituasjon, press fra ledelsen om å produsere gode resultater, og så videre, endrer vurderingspraksis – sikkert oftere mot enn med lærernes vilje. Men igjen, dette er en spekulasjon.

    Det er en siste mulig tolkning her, og det er at det er en _annen_ systematisk forskjell mellom privatskolelærere og andre lærere – for eksempel at de førstnevnte (av en eller annen grunn, som da igjen kan være årsaken til at de velger seg til private skoler) er «snillere» med karaktersetting. Det … virker veldig usannsynlig, og det var ikke i mine tanker da jeg skrev. Men, hvem vet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom

%d bloggers like this: