Konsulentenes klasseromsobservasjoner: Ernst & Youngs skjema for observasjon av undervisning

av Lærerråd

Som mange sikkert vil huske, kunne vi tidligere i høst lese i blant annet Aften om et utenom det vanlige drastisk tiltak for å løse utfordringer i Oslo-skolen.

Der kan ikke være noen tvil: Skolene er i nød; til alt hell har E&Y kommet dem til unnsetning.

Tretten skoler hadde blitt definert som «problemskoler», og en søknad til Kunnskapsdepartementet hadde utløst penger for å hjelpe disse på fote: 10 millioner årlig frem til 2016. Hva består så denne «nødhjelpen» i, som Aften kalte det på sin forside? Jo, det var å hyre inn konsulentfirmaet Ernst & Young, til, ifølge Aften, å se på «ledelse, elevadferd, struktur og organisering av undervisningen, kompetanse og samarbeid med foresatte». Første deltiltak: Observasjon av undervisning i klasserommene.

Man blir naturlig nok veldig nysgjerrig når slike ting skjer. Hva i all verden vet et konsulentselskap om undervisning? Og hva kan de egentlig om klasseromsobservasjon? Hvilke kriterier legger de til grunn?

Og: Hva er grunnen til at man velger et dyrt konsulentselskap hvor de ansatte, må vi anta, stort sett er økonomer, til å gjøre en slik jobb, og ikke for eksempel noen av de som forsker på akkurat slike ting, på universiteter og høyskoler?

Det siste spørsmålet er fortsatt i det blå; det tre første kan vi derimot herved langt på vei gi et svar på. Vi har nemlig vært så heldige å få stillet den ovennevnte nysgjerrigheten, og har klart å få tak i skjemaene som dannet grunnlaget for klasseromsobservasjonene foretatt av E&Y.

Vi har selvsagt gjort våre tanker om innholdet i dette skjemaet, og om dette tiltaket som sådan; imidlertid tenkte vi at vi her skulle overlate dette til den enkelte lesers egne vurderinger. Vi limer derfor dette inn her helt uten kommentarer, og overlater altså til den enkelte å gjøre seg opp sine egne meninger.

Og skulle det dukke opp en mening, så er du veldig velkommen til å gi uttrykk for den i kommentarfeltet under.

(OBS: Klikk på bildene for å få dem større!)

Observasjonsskjema fra Ernst & Young, side 1.

Observasjonsskjema fra Ernst & Young, side 2.

Observasjonsskjema fra Ernst & Young, side 3.

Observasjonsskjema fra Ernst & Young, side 4.

Til slutt: Det jo mange lærere og skoleledere der ute som har hatt disse konsulentene på sine skoler og i sine klasserom. Er det noen av dem som har noen erfaringer de vil dele? Har for eksempel dette vært til hjelp på noen måte?

Reklamer

6 kommentarer to “Konsulentenes klasseromsobservasjoner: Ernst & Youngs skjema for observasjon av undervisning”

  1. Mitt utgangspunkt er at jeg er en varm tilhenger av at skolen åpner klasserommene sine for utenforstående, det kan det ligge mye god læring i for skolen – bare så det er sagt.

    Jeg har drevet en god del klasseromsforskning, og må vel si at jeg ikke er overvettig imponert. Hvordan definerer man for eksempel «læringstrykk», i dette skjemaet operasjonalisert med hvor mange elever som «henger med»? Er det de som sitter stille på plassen sin? Er det de som skriver så blekket spruter? Vi må jo anta at observatørene her har en eller annen form for kodebok som konkretiserer dette. Vi forsøkte å registrere denne typen data i et tidligere forskningsprosjekt, men måtte gå vekk fra det – det var rett og slett ikke mulig å lage en valid og reliabel måling av dette. En elev som sitter på plassen sin mans han/hun tilsynelatende ikke «gjør noe» kan jo eksempelvis tenke så det knaker på relevant fagstoff, men også på den siste Facebookoppdateringen sin. Den førstnevnte eleven henger i høyeste grad med, den andre ikke. Hvordan skal du skille disse to elevene i et slikt skjema?

    En annen, og mer substansiell innvending, er at dette skjemaet er virker løsrevet fra den pedagogiske praksisen den skal beskrive. God matematikkundervisning ser ikke likt ut som god engelskundervisning, fanger skjemaet opp de ulike fagens egenart med hensyn til innhold og metodikk? Neppe. Skjemaet vil gi tall på noen enkelte indikatorer, men vil selvsagt ikke gi svar på hvorfor tallene ble som de ble, og det er jo DET som er det spennende og som en skoleleder kan bruke konstruktivt i forhold til profesjonaliseringen av lærerne sine.

    Dersom prisen på dette konsulentoppdraget er den som Aftenposten viser til, hadde det kanskje vært mer fornuftig å bruke de til å fylle opp vakante stillinger i PPT, slik at de i større grad kunne gå inn med systemrettet arbeid enn det de har mulighet til i dag.

  2. Legger merke til at observasjonene som er ført på dette skjemaet er av typen gjort/ikke gjort. Det går dermed ikke så mye i detalj på hva som er gjort og hvordan elevene responderte på det. F.eks punktet om feedback! Som pedagogstudent kunne jeg tenkt meg å vite hvordan type feedback? Er det konkret, på hvilket nivå er det? Ble eleven motivert av feedbacken? Var det formativt osv.

  3. Hvis vi skal ta i mot konsulenthjelp i skoleverket, så bør det være fra forskere på hva som kjennetegner god profesjonsutøvelse innen læreryrket, og slett ikke konsulenter med kapitalistisk tankegang. Der finnes nok av kompetente folk å ta av på universiteter og høgskoler, så her mener jeg at utdannigsforbundet bør ha talerett og kunne stille krav til kvalitetssikring av en slik undersøkelse. Det er snakk om mange millioner hvert år, så det er galskap å ikke stille krav!

  4. Jeg er veldig enig med kommentarene her som mer og mindre eksplisitt påpeker at en slik type ekstern hjelp som vi har sett i dette tilfellet bør foretas av eksperter innen fagfeltet: Pedagoger, lærerutdannere, klasseromsforskere. Det _må_ jo være bedre, og det kan umulig være dyrere.

    Og det er kanskje det som for meg er mest forunderlig med denne saken: Hvorfor mener ikke Utdanningsetaten i Oslo det samme? Hva er grunnen til at de har valgt E&Y fremfor fagmiljøer ved for eksempel Det utdanningsvitenskapelige fakultet på Blindern (som faktisk er omsluttet av angjeldende skoleeier på alle tenkelige kanter – og utdanner brorparten av lektorene som jobber i Oslo-skolen – så det kan jo ikke være tilfellet at de ikke vet om hverandre), eller et tilsvarende fagmiljø ved et annet lærested i nærheten?

    Er de uvenner? Man kan jo ikke annet enn å lure …

    Til slutt vil jeg gjerne si følgende (og beklager E&Y, jeg klarer ikke dy meg/takk Stian, for å påpeke det opplagte):

    😀

  5. Kunne de ikke ha sendt en observatør som kan skrive bokstaver?

  6. Jeg er innom denne posten igjen og igjen. Dette grenser jo vitterlig til det absurde!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom

%d bloggere like this: