Kloke skoleledere holder kjeft?

av Eivind Solfjell

Dette var den første posten jeg skrev da jeg opprettet bloggen min Spor etter spor, i august i fjor, under overskriften Kloke lærere holder kjeft. Foranledningen var debatten om manglende åpenhet, fryktkultur og ytringsvegring i skolen generelt, og i Oslo-skolen spesielt. Allerede den gang var dette en tilbakevendende tematikk som hadde hjemsøkt skoledebatten med ujevne mellomrom over flere år; i dag er dette igjen, dessverre, fortsatt så altfor aktuelt: VG kan i dag melde at en undersøkelse utført av Utdanningsforbundet viser at «langt over halvparten av landets rektorer og barnehagestyrere opplever at de er pålagt helt eller delvis munnkurv».

Mitt mål med å skrive denne posten var å prøve å spekulere litt om de bakenforliggende mekanismene som gjør at rektorer og skoleledere vegrer seg for å ytre seg; et ekstra poeng, som jeg i liten grad har dekket, er selvsagt de tilfeller hvor skolelederes ledere aktivt går inn for å kneble sin underordnede. Likevel vil jeg mene at de mekanismene jeg har beskrevet har, har gyldighet uavhengig av nivå i hierarkiene.

Aftenposten har i det siste satt søkelyset på den manglende åpenhetskulturen i Oslo-skolen [se for eksempel her og særlig her for en oppdatering om debatten den gang]. I Aften torsdag 9. juni nærmer vi oss det parodiske: Avisen ringte rundt til lærere og spurte om de opplevde at de kunne uttale seg offentlig, noen svarer bekreftende, men da de blir spurt om de kan bli sitert på det, må det klareres med ledelsen først. Fungerende utdanningsdirektør Kjell Richard Andersen kommenterer saken ved å si at mangel på åpenhet er et alvorlig problem, men at det hele må bero på en «misforståelse»: Det er selvsagt full frihet for ansatte i kommunale etater i Oslo til å ytre seg; ifølge Aften vil han invitere alle ansatteorganisasjoner til et møte før sommeren, for å rydde opp i denne misforståelsen.

Enhver «misforståelse» kan utvikle seg til å bli et stort problem, men bør likevel være en bagatell å ordne opp i. Jeg tror at utfordringen er større enn som så – og at den manglende åpenhetskulturen bunner i noe mer enn en mental feilkobling fra lærere og skoleledere sin side. Det er heller en negativ, og sannsynligvis utilsiktet, konsekvens av en villet politikk over mange år – som rammer alle som er en del av skolefeltet, fra den alminnelige lærer, via rektorer til områdedirektører.

Slik jeg ser det, er dynamikken som følger: De videregående skolene i Oslo er satt opp mot hverandre i et markeds- og konkurransesystem. Søkertall og gjennomføringsprosent er de to akser systemet dreier rundt. Først og sist vil alt handle om å opparbeide seg et best mulig omdømme. En skole som har et godt rykte vil få høye søkertall, og kan velge og vrake blant de mest skoleflinke og høyest motiverte elevene. Dyktige og motiverte elever gir gode klassemiljø, som det er tilfredsstillende for en lærer å jobbe i. Kombinasjonen av et godt utgangspunkt og god jobbing gir gode resultater og en høy gjennomføringsprosent. Offentliggjøring av testresultater, og generell ryktespredning, kommuniserer dette til omverdenen, som igjen styrker skolens omdømme, som igjen tiltrekker de beste eleven ved neste inntak. Den positive spiralen har selvsagt sitt negative motstykke.

I et slikt system har alle involverte et sterkt incentiv til å unngå å tilføre noe som helst til offentligheten som kan skade skolens omdømme: Om du er lærer, er du gjerne ansatt til å undervise i ett eller to fag. Sier du noe kritikkverdig om faget ditt, og det kommer ut blant potensielle søkere til faget, risikerer du at de søker seg vekk, og du ender opp enten med en klasse med mindre skoleflinke og/eller motiverte elever, som det er mindre tilfredsstillende å undervise for – eller for få søkere til at det kan rettferdiggjøres å opprettholde fagtilbudet på skolen din.

Er du rektor, trenger du søkere til å fylle opp klassene til lærerne dine, som du selv har ansatt og er ansvarlig for at har noe fornuftig å gjøre. Og er du områdedirektør, så er du ansvarlig for å oppnå gode resultater i ditt område (og får kanskje til og med resultatlønn?). Gode prestasjoner skapes av gode elever, som forflytter seg til området med det beste omdømmet.

Dermed er talevegringen blant lærerne ikke en mental feilkobling, men en rasjonell respons på et erfart system. Når omdømmet til skolen er av altoverskyggende viktighet, blir det en kollektiv innsats, bevisst og ubevisst, formelt og uformelt, å kontrollere strømmen av informasjon som tilflyter offentligheten. Derfor vil det etter hvert bygges opp en ryggmargsrefleks blant de nederst i hierarkiet å henvise høyere opp i systemet, eller bruke en annen form for unnvikelsesstrategi, når man blir spurt om å si sin mening av en journalist. Og derfor vil de høyere opp i hierarkiet gjøre hva de kan for å fremstå best mulig utad, og slutte rekkene innad.

Det er nesten blitt et mantra i skolen om å «gå tjenestevei» for å påpeke kritikkverdige forhold. Det opplagte resultatet er jo at selv om skolen debatteres kontinuerlig og iherdig i offentligheten, blir debattene stort sett preget av akademikere (som oftest er pedagoger uten lærerutdannelse), politikere, fagforeningene og samfunnssynsere, og altså i liten grad dem som står midt i det, nemlig lærerne og skolelederne selv.

Det er en mengde problemer med dette, men en god behandling vil kreve en kronikk for seg. Ett er i hvert fall sikkert: altfor ofte blir media tenkt på som en siste utvei – å «gå ut i media», som et våpen – og dermed blir offentlighetens rom redusert til et instrument for å oppnå et resultat, og vi får en uhellig allianse mellom sensasjonshungrige aviser og utilfredse lærere fulle av opparbeidet agg.

Konsekvensen av dette resonnementet er kanskje fundamentale systemendringer – men den videre debatten om dette håper jeg at andre vil engasjere seg i. For min egen del er jeg i hvert fall ikke klar for å foreslå for eksempel ordningen med fritt skolevalg avviklet. Jeg har imidlertid et enkelt forslag til direktør Andersens planlagte ansatteorganisasjonsmøte: Oppfordre alle dine ansatte til å slutte å gå tjenestevei med noe som helst, og bruk media først! Skriv avisinnlegg, opprett en blogg, bruk sosiale medier og ellers alle tenkelige arenaer for kommunikasjon og debatt. Forslaget vil løse en serie med problemer: lærerne og fagforbundene vil slutte å klage. Det vil skape en kritisk masse av kritikk som gjør at ingen enkeltskoler trenger å frykte at de kommer dårligere ut enn andre. Og vi vil få frem en bredde og dybde av stemmer og erfaringer, en spontan (og gratis!) erfaringsspredning, som bare kan virke positivt for utviklingen av en bedre skole. Kan vi til og med få til en positiv samtale om skole som ikke bare handler om for eller mot, rett og galt, men hvor gode forslag og konstruktiv faglig kritikk kan komme frem?

Og kanskje det viktigste av alt: vi vil få lærere som kan fremstå som de trygge, samfunnsengasjerte og selvbevisste forbildene de bør være – de som har fått i oppdrag fra samfunnet om å introdusere kommende generasjoner til aktiv deltagelse i vårt deliberative demokrati. Det gjør de ikke i dag, når de verken forstår, eller evner å nyttiggjøre seg, en av vårt samfunns aller mest fundamentale borgerrettigheter, nedfelt allerede i grunnloven av 1814: ytringsfriheten.

Advertisements

2 kommentarer to “Kloke skoleledere holder kjeft?”

  1. Så rart at ingen har kommentert dette? Det er jo åpenbart at skolefolk er uhyre forsiktige med å uttale seg i det offentlige rom, og konkurransesituasjonen er helt sikkert en av grunnene til dette, vel ikke bare i videregående, men også i grunnskolen?

    Jeg jobber som mellomleder ved en stor videregående skole i Vestfold. Også her har vi konkurranse og omdømme å ta hensyn til, og jeg er nokså sikker på at min overordnede ikke vil bli begeistret dersom jeg begynner å ytre meg her på Lærrerråd eller andre steder om forhold ved skolen jeg ikke er fornøyd med. Det hadde helt klart vært det beste om alle slapp seg utpå og det ble dannet det du kaller en «kritisk masse av kritikk», men noen må begynne. Det er likevel ikke umulig at jeg gjør det! 🙂

  2. Hei Ida,

    Vi gjør jo vårt beste for å bidra til denne «kritiske massen», blant annet ved å tilby denne plattformen for meningsytring – men det er nok mange der ute som deg, som kvier seg for å kaste seg utpå. Og det er kanskje andre grunner også, til at man vegrer seg? Det er nok flere terskler, ikke bare «eksterne», som eventuelle krav til lojalitet fra systemet, men også det å få tid i en travel hverdag, å faktisk få satt seg ned for å skrive, og slike ting.

    I tillegg har vi, naturlig nok, begrensede ressurser her på Lærerråd (dette er foreløpig ren dugnad), så det er begrenset i hvor stor grad vi klarer å gjøre lærere der ute oppmerksomme på at denne muligheten finnes. Men vi gjør så godt vi kan.

    Uansett: Vi forsvinner ikke med det første, så skulle du ha noe på hjertet, og lyst til å få det ut, så er det bare å ta kontakt!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom

%d bloggers like this: