Brannslukning

av Ida Sandholtbråten

Målet om å sikre lærertettheten i skolen blir et tomt løfte fra den rødgrønne regjeringen. 600 nye lærerstillinger var alt Regjeringen klarte å stille opp med. Skolene er utpekt og pengene nesten delt ut. Hurra roper de som får tildelinger. Skal vi være fornøyd med dette?

Argumentasjon rundt viktigheten av lærertettheten har blitt heftlig debattert. Astrid Meland skrev i VG at flere lærere ikke vil ha noen betydning. Hun argumenterte også for at ufaglærte lærere like godt kunne gjort jobben til en faglært. Som argumentasjon bruker hun Hatties forskning.

Utdanningsforbundet mener man bør være oppmerksom på at Hatties forskning er basert på målbare resultater. De påpeker at Hatties forskning ikke sier noe om skolens langvarige oppdrag for danning og utdanning. Hatties forskningsresultat konkluderer heller ikke entydig i retning av at flere lærerressurser ikke er av betydning, men derimot til en liten positiv fremgang i mindre grupper. Utfordringen Hattie peker på er at lærere underviser på samme måte uansett gruppestørrelse. Potensialet til å variere undervisningen og drive mer elevaktive arbeidsformer er dermed ubenyttet i forskningsmaterialet til Hattie.

Heller Regjeringen over til Meland sitt standpunkt når de ikke klarer ikke i innfri løftet sitt?  Eller er «brannslukningen» en måte å vise til økonomisk, men ikke ideologisk falitt?

Tror fortsatt regjeringen at lærertettheten har betydning? I såfall bør de sette inn virkemidler som virker over tid. En tidbegrenset tildeling til noen skoler holder ikke mål. Hurra for de som får flere ressurser – men hva med resten?

Reklamer

3 kommentarer to “Brannslukning”

  1. Som jeg pleier å si, når noen kommer trekkende med Hattie i diskusjonen om lærertetthet: Hvis ikke klassestørrelse hadde hatt noe å si, hadde vi bare trengt én lærer.

  2. @Solfjell: Da jeg var i førstegangstjenesten helt i begynnelsen av dette årtusenet ble det rasjonalisert kraftig i antall mannskaper. Grunnen var at med færre mannskaper ville man kun stå igjen med de beste. Den gang hadde man en vits gående om at når prosessen var over ville man stå igjen med én soldat i hæren, men han ville til gjengjeld være sabla god.

    Det er nesten så jeg tror at enkelte skolebyråkrater og skolepolitikere tenker nettopp slik om lærerne. Til forsvar for tankegangen sin bruker de én forskers resultater. At de i tillegg legger godviljen til slik at det ser ut som at Hattie mener at enhver klassestørrelse har ingen påvirkning på undervisningen gjør til at man lurer på om ikke de har misforstått noe kraftig.

    I listen Hattie presenterer er det flere punkter, og mange av de som scorer høyest er vanskelig, om ikke umulig, å få til om man får for store klasser. Jeg tror ikke norske politikere er ute etter å forstå eller bruke forskningen som Hattie presenterer for å forbedre norsk skole, jeg tror de er kun ute etter å bruke den for å unnskylde det de hadde tenkt å gjøre i utgangspunktet.

    Når det er sagt tror jeg heller ikke man trenger å være forsker, eller å drive lang forskning, på å forstå at det er begrenset hvor mange elever en lærer kan gi god undervisning og oppfølging. Kontakt med elevene, god individuell oppfølging, skape trygge faglige og sosiale rammer for hver enkelt. Dette er ting som politikere ønsker, og til dels krever, av skoleverket.

    Man trenger ikke mange kloke hodene for å forstå at det å rette en prøve, å gi en god tilbakemelding både muntlig og skriftlig og det å ha samtaler og følge opp elevene tar et gitt antall minutter per elev. Skal man snakke med og lære elevene selvinnsikt og gi dem gode formative vurderinger så tar det tid, og om klassen da øker fra 26 til 32 så blir det mer harelabb enn det bør og skal være.

  3. Det ligger en nokså nedsettende holdning i uttrykket «kommer trekkende med Hattie». Hattie har faktisk brukt 15 år på å systematisere omfattende kunnskap fra ekstremt mye pedagogisk forskning (5000 meta-undersøkelser og 83 millioner elever/studenter). Sist jeg nevnte ham i en nett-diskusjon møtte jeg argumentet at han «var kjøpt og betalt av kapitalismen». I kollegiale samtaler har jeg fått høre «Dette er bare fine ord….» På meg virker det som lærere krampaktig AVVISER den kunnskapen Hattie har vist (det er visst et bedre argument å si «som jeg alltid har sagt»…?). Det må da være et paradoks at «kunnskapsformidlere» opptrer slik i forhold til ny kunnskap?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom

%d bloggere like this: