Misforstått anti-Min lærer-strategi

av Eivind Solfjell

Spetakkelet rundt lærervurderingssiden Min lærer fortsetter. I dag ber Utdanningsforbundet om en juridisk vurdering av nettstedet, for å avgjøre om siden er lovlig. Samtidig er det dukket opp en aksjon på Facebook, Stopp http://minlarer.no/, hvor initiativtageren av siden sier at han «kommer til å gjøre alt [han] kan for å få stoppet dette».

Jeg mener at denne tilnærmingen er svært uheldig, at den er reaktiv, passiv, og plasserer lærerstanden i en offerrolle. I stedet mener jeg man proaktivt bør analysere årsaker til at en side som denne oppstår, og så eventuelt gjøre noe for å dekke det som etter alt å dømme er et behov.

Først, det rent juridiske: Ønsker de mest aktive kritikerne av dette nettstedet, for eksempel Utdanningsforbundet, i fullt alvor at det offentlige Norge skal gripe inn og stenge nettstedet? For meg virker dette som en utålelig inngripen i borgernes ytringsfrihet, rett og slett en form for ytringssensur som ikke er vårt åpne demokrati verdig. Til VG nett sier også Juridisk fagdirektør i Datatilsynet Cecilie Rønnevik at «selv om tilsynet ikke akkurat ønsker slike sider velkommen, så skal det veldig mye til når siden først er etablert for å si at den ikke er vernet av ytringsfriheten».

Videre finnes det flere lignende sider allerede, i inn- og utland. Siden legelisten (som jeg mildt sagt er dypt skeptisk til, siden alle legene får fem av fem stjerner) vurderer fastleger i Norge, mens sidene ratemyprofessor og culpa er amerikanske sider i samme sjanger. Alle disse sidene er anonyme; eventuell troverdighet er, slik jeg ser det, utelukkende basert på grundigheten i vurderingens begrunnelse.

Dernest mener jeg at bekjempelsesstrategien er et klassisk eksempel på nybegynneratferd i forhold til sosiale medier. Utdanningsforbundets analyse av nettstedet, som man kan være enig eller uenig i, er at dette er en form for trolling, eller at det er en fare for at det vil bli brukt slik. Slik uttaler Ragnhild Lied seg: «Vi deler våre medlemmers bekymring og er sterkt kritisk til denne typen offentlig gapestokk. Flere av kommentarene må kunne sies å grense til sjikane rettet mot enkeltpersoner». Blir man utsatt for trolling, er regel nummer én som følger: Ikke mat trollene. Ved å kjempe mot den, som flere nå gjør, gir man bare nettsiden mer oppmerksomhet, mer energi, og det blir gøyere å delta på den.

Jeg ble positivt overrasket da jeg klikket rundt på Min lærer. Ifølge initiativtager Eirik Rossbach var opprettelsen av siden motivert av at han var «lei av dårlige lærere». Man skulle dermed tro at siden ble brukt til å spre eder og galle over negative læreropplevelser, men det så jeg lite til. Derimot så jeg mange vurderinger som beskrev det man ønsker at gode møter mellom lærer og elever skal være, elever som har blitt sett, som har trivdes, som har deltatt positivt i læringsprosessen.

Jeg mener ikke at det er greit med mobbing eller sjikane. Jeg mener også at det skal være en grense for hva man kan ytre seg om. Men likevel vil jeg mene at det i mange tilfeller kan være en bedre strategi for å møte dette nye og for mange sikkert veldig ubehagelige at vi som enkeltmennesker og samfunn klarer å utvikle litt sorteringskompetanse: På Internett er det en god del som er bra, og en haug med ting som er dårlig. Heller enn å forby alt som er dårlig, tror jeg at vi mange ganger kommer lengre med å prøve å se bort fra det, heller enn å la oss krenke, sjokkere eller sjikanere.

Endelig bør man stille seg følgende spørsmål: Er det slik at denne siden avdekker et mer eller mindre stort behov i skolen i dag? Som ikke blir møtt på andre måter? Et behov fra noen eller mange elevers side for å gi underveisvurdering til sine lærere, for å vurdere kvaliteten på undervisningen, for å delta mer aktivt i å bestemme undervisningens innhold og utforming, og for å kunne si ifra de gangene de har lærere som rett og slett ikke er dyktige nok? Jeg vet ikke svarene på disse spørsmålene. Men jeg vil oppfordre oss alle til å prøve å finne ut av dette heller enn å kaste bort energien på å nedkjempe Min Lærer.

Ellers er det mange lærere som allerede driver med en god tilbakemeldingspraksis, og som har gjort det i mange år. Kanskje dette trenger større plass i lærerutdanningen? Og kanskje det vil demme opp for behovet for å klage anonymt på læreren i etterkant av timene.

Her er en veileder som Utdanningsdirektoratet har utarbeidet, som beskriver systematisk undervisningsvurdering hvor lærer og elever jobber sammen.

Og her er et eksempel fra @bjornhg:

Les også: Feil form for lærerevaluering

Reklamer

3 kommentarer to “Misforstått anti-Min lærer-strategi”

  1. En av utviklingstrendene på internett som er mest klarest og mest ustoppelig, er at folk bruker det å dele erfaringer med hverandre i form av omtaler og ratinger på stadig flere livsområder. De erfaringene som før ble delt privat og muntlig, deles nå skriftlig på nett. Folk velger bøker ihht bokanmeldelser på Amazon, libraryThing og Bokelskere. Mange velger filmer etter brukeranmeldelser på Imdb.com, får restauranttips og hoteller på TripAdvisor.com. Tusenvis inviterer gjester til huset anbefalt på couchsurfing.org. Språkinteresserte kan stemme over brukerforeslåtte orddefinisjoner urbandictionary.com Pussigste bruksområde for brukerrating er forsøk med å la folk gi terningkast til begravelser og dåpsritualer http://www.independent.co.uk/news/uk/home-news/church-of-england-seeks-user-ratings-for-christenings-and-funerals-6284531.html
    At noe gjøres til gjenstand for brukeranmeldelser på nett, er ikke nødvendigvis noe tegn på at det nedvurderes til et «produkt». Det er kun et tegn på at det eksisterer et informasjonsbehov der ute.

    Når det dukker opp nye nettsteder som publiserer brukeranmeldelser av noe, er det noen kritiske poenger som går igjen:

    * Negative anmeldelser
    En av de dristigste strategibeslutningene til Amazon.com ca 1996 var å publisere negative brukerbokanmeldelser også. Konkurrenter ville nøyd meg med legge ut håndplukkede skryteanmeldelser. Mange fryktet at muligheten til å legge ut slaktanmeldelser ville skade salget og skape gapestokk. Resultatet ble det motsatte: Folk fikk økt tillit ved at de følte de kunne stole på anmeldelser, fordi det var åpent for kritikk. Sannsynligheten for å bli lurt til å kjøpe et produkt basert på reklame ble redusert.

    * Spam, manipulering og anonymitet
    Siden 1814 har en gjennomført anonym rating av makthavere hvert fjerde år, riktignok basert på papirteknologi. Dette systemet har den negative konsekvenen at de som får lav rating kan miste arbeidsplassen sin! Hele 90 stater i verden regner slike systemer som å useriøse at de ikke innfører disse.

    Muligheten til å være anonym åpner opp for falske anmeldelser. Særlig på TripAdvisor og Amazon er det store økonomiske interesser på spill, som fører til omfattende fuskeforsøk med at hoteller betaler folk for å gi positiv omtale. http://en.wikipedia.org/wiki/Amazon.com_controversies#Amazon_reviews Dette omgås ved at anmelderne bruker fullt navn, og ved algoritmer som oppdager om et selskap får systematisk ros av brukere som virker fake.

    Frykten for at negative anmeldelser i kombinasjon med anonymitet fører til gapestokk, fører til at mange nettsteder med brukeranmeldelser sletter negative anmeldelser. I omtale av lærervurderingsnettstedet Ratemyprofessors.com fører dette til at nytten av tjenesten blir nesten ødelagt. Ingen tør publisere negative anmeldelser, fordi en ikke kan verifisere om de er seriøse eller ei:
    Quora: Is ratemyprofessors.com useful?
    http://www.quora.com/Is-ratemyprofessors.com-useful

    * Anmeldelser måler bare brukertilfredshet ikke reell kvalitet. Dette er kanskje mest påtrengende i legeratingstjenester. Men ganske kompleks informasjon kan formidles, f.eks hvordan pasienter rater sykdommene sine på patientslikeme.com http://www.patientslikeme.com/conditions/1-ms-multiple-sclerosis

  2. Jeg svarer som jeg gjorde til http://www.evabra.wordpress.com at Minlarer.no helt sikkert har reist en nødvendig debatt om flere sider ved skolen slik den er i dag.

    Lærere må absolutt tåle å bli vurdert. Likevel, av erfaring, mener jeg kravene og forventningene til hvordan en lærer skal være, hva han skal få til med beskjedne midler, overhodet ingen organiseringsmuligheter av elevene, begrenset med tid til å forberede god undervisning og ikke minst all individuell oppfølging som forventes, er så godt som umulig å leve opp til innenfor arbeidstimene og uka vi har betalt for.

    Alle elever uavhengig av faglig nivå, behov for teoretiske eller praktiske utfordringer SKAL fungere sammen, og det sier seg nærmest selv at det i lengden er håpløst…

    Så er det læreren alene som skal ta støyten i denne skolehverdagen? Det mener jeg faktisk ikke vi skal finne oss i!

    Elevinitiativet må tas i mot! Ved å gå i dialog om skole! Ikke ved å forby nettsiden, men heller ikke ved å la mulig lærerkritikk få stå uimotsagt! Ingen er tjent med at elev-lærer-relasjonen blir et «oss mot dere». Vi må finne en måte å fungere best mulig sammen på. Offentlige gapestokker, streik og forbud er muligens ikke konstruktivt..

    Lærere som tar tak og går i dialog, men uten nødvendigvis å legge seg paddeflat for alt som kommer. I en dialog er det nemlig to som ber om forståelse og er nysgjerrig på den andre. Veien videre må man finne sammen.

    Bra debatt! Bra dere tar den, Lærerråd!

  3. Det som er greia med internett er at det er lov å si alt mulig. Se på youtube for eksempel. På hver eneste video som har mange kommentarer, skal det ekstremt mye til for å ikke finne minst 2 negative kommentarer. Dette er for det meste mennesker som oppfører seg helt normalt i dagliglivet, men så fort de kan være ansonyme på nettet tør de å si det de mener, og mer til. Noen mener kanskje at det er fint. Det blir en arena der du kan være 100% ærlig! Men når de så går tilbake til dagliglivet utenom internett, lever de faktisk videre uten å ha muligheten til å uttrykke seg negativt om ting!

    Mange elever sitter inne med frustrajon om skolen og lærerne. Men hvem 16-åring gjør ikke det? Jeg husker selv at jeg var en frustrert tenåring som hatet skolen, og jeg lærte aldri på min måte!! Nå er jeg lærerstudent selv, og jeg er ikke tenåring lenger. Tenåringer sitter inne med «hat» og frykt, de er usikre, og de er egosentriske. Men jeg mener at det får de nå bare være. Det er sånn det er å være tenåring. Du skal ha det kjipt når du er tenåring. Sånn er det med tenåringskroppen! Når sånne hormoner skal være en viktig del av vurdering for lærere, så bør man ta det med en klype salt. Jeg har selv vært i praksis, og jeg står der og ødelegger dagen for mange av elevene, fordi de heller vil hjem, faget er ikke noe de er interessert i i det hele tatt, eller de ikke forstår det, og jeg har faktisk ikke muligheten, tid, plass og ressurser til å hjelpe de på den måten de ønsker. Selvfølgelig, man prøver så godt man kan!!! Men som lærer kan man aldri komme i mål med alle elevene…
    Dette vet ikke elevene, og jeg ønsker derfor ikke at de skal vurdere meg for ting jeg ikke kan noe for da, for eksempel!
    Selvfølgelig, mange lærere kan bli flinkere til å følge opp elevene sine. Men ikke la frustrasjonen til elevene gå så langt. La de være litt frustrerte. Det går som oftest over. Får de et overtak på lærerne så har de dem rundt lillefingeren. Jeg har sett mange eksempler på dette selv. En lærer fikk fks kjeft av en hel klasse fordi hun noenganger kom for sent til timen. Det ble så til de baner blåst opp. Istedenfor at noen tok det opp med henne i ro og mak. Jeg syntes skikkelig synd på den læreren.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom

%d bloggere like this: