Feil form for lærerevaluering

av Ida Sandholtbråten

Nettet kan være til glede og til forbannelse. Det er lett å dele informasjon – noe ganger kanskje for lett.

En ny nettside for evaluering av lærere skaper mye oppmerksomhet om dagen. Saken rundt Eirik Rossbachs nettside burde ikke handle om evaluering i seg selv, men om hva man deler på nett. Det er den offentlige stemplingen som er upassende, for evaluering av lærere er ikke negativt.

Lærerevaluering er både nyttig og nødvendig, dog i en noe annen form enn på nett. Evaluering bidrar til utvikling. Det er noe alle lærere bør være opptatt av.

Sjøl om jeg i utgangspunktet er positiv til evaluering av lærere har jeg noen kritiske spørsmål både til elevenes rolle og til bruken av internett. I hvilken annen bransje må man godta å bli evaluert og kommentert på nett? Og i hvilken annen bransje kan «kundene» fritt evaluere profesjonsutøverne?

Når du får en elektriker på besøk, pleier du da kunne evaluere hans arbeid? Sjøl om du som kunde veit hvor du vil ha lysbryteren, har du ingen kompetanse til å evaluere arbeidet, bortsett fra at du kan si om det ser bra ut. I hvilken grad har våre elever kompetanse til å evaluere vårt arbeid?

Evaluering foregår på alle arbeidsplasser, men som regel er det ledere som evaluerer og sikrer at arbeidstagere gjør jobben de skal og drar de mot nye høyder. Her er de snakk om at elevene skal kunne evaluere sine lærere kontinuerlig. Problemet er at mye av det arbeidet en lærer nedlegger for sine elever vil ikke bære frukter før etter mange år. De holdningene, normene, reglene og kunnskapen som elevene lærer er nødvendigvis ikke nyttig her og nå. Det gir elevene den kompetansen de trenger for å klare seg i samfunnet når de er voksne. Kan elevene da vurdere vårt arbeid på en god måte?

Både ja og nei, mener jeg. Elevene er kjernen i vårt arbeid så de må såklart få si sin mening om vårt arbeid. Evalueringen vil gi en pekepinn på hva som skal til for å tilrettelegge bedre for elevenes læring.  Men jeg må påkeke at elevene ikke bør være de eneste som evaluerer lærere. Ei heller må deres evaluering forstås som noe annet enn det det er. Elevenes vurdering vil alltid være subjektiv og avhengig av relasjoner, tidspunkt og ikke minst elevenes læringsstil. Lærerens profesjonelle begrunnelser må også sees i forhold til elevenes subjektive meninger.

Hovedspørsmålet som må stilles i forhold til lærerevaluering er: Etter hvilke kriterier skal en lærer evalueres? Resultater? Popularitet? Innsats? Dette finnes det ingen fasit for.

Men en ting er ihvertfall sikkert: Evaluering skal være grunnlag for utvikling og ikke for belønning. En lærerevaluering som tufter på å lønne såkalt «gode lærere» er definitivt ikke vegen å gå. En god lærere for en elev kan være en dårlig for en annen. Læring hander om relasjoner, om tilpassning og om motivasjon og innsats – både fra elev og lærer.

Uansett er en nettside hvor elever daglig kan kommentere sine lærere i full offentlighet upassende og krenkende. Det skaper ihvertfall ikke utvikling. En fullverdig evaluering av lærere kan ikke gjøres kun av elevene eller ved hjelp av stjerner, og uthenging på nett skaper ikke noe annet enn dårlige forhold mellom lærere og elever. Vi må finne former for lærerevaluering som bidrar til utvikling heller enn offentlig uthenging.

Advertisements

9 Responses to “Feil form for lærerevaluering”

  1. Det er ei eiga nettside for vurdering av fastlegar: Legelisten.no

    Eit av problema med slike nettstader er at vurderingskriteria er rimeleg uklare og kva som dannar vurdringsgrunnlaget er svært varierande. Er det t.d. rett å vurdere ein fastlege eller ein lærar på bakgrunn av ei enkelt hending eller ein enkelt time? Sjølvsagt ikkje, og det gjer vi heller ikkje med elevane våre. Vurderinga til ein enkelt elev og ein enkelt pasient er noko i nærleiken av eit fullstendig uinteressant mål på kor god ein lærar eller lege er. Og sjølv om ein med tida nok kan klare å samle opp ein del vurderingar, så må ein framleis ha lov til å spørje kor representativt bilete ein klarer å skape på denne måten. Det er truleg ikkje slik at alle har like lett for å gå inn på slike nettstader, og ein går truleg inn med rimeleg ulike motiv.

    Det er difor vi t.d. har Elevundersøkinga og er så opptatt av at alle skal svare på den. Anonyme tal vert først interessante når dei kan seiast å vere representative for ei gruppe. At ein eller anna person der ute i verdsveven ikkje har så mykje til overs for meg må eg nok dessverre berre akseptere. Men skal vi verkeleg gjere det så lett for dette fåtalet (som eg likar å tenke at det er;) å forme både mitt eige sjølvbilete og alle andre sine bilete av meg som lærar? Vi veit lite og ofte ingenting om kva som utgjer vurderingsgrunnlaget, vi er ikkje ein gong sikra at det eksisterer eit.

    Sjølv oppfordrar eg stadig elevane mine til å ta opp vanskelege ting med dei det gjeld. Det er viktig fordi det å kunne gi konstruktiv kritikk er ein viktig kompetanse i seg sjølv, og fordi vi lærarar er langt frå perfekte og kvaliteten på det vi gjer er avhengig av ærlege tilbakemeldingar frå elevane våre. Men noko av det som nok gjer at mange lærarar er så eitrande sinte på MinLærer.no, er at det denne nettstaden driv med er om lag det stikk motsatte av god vurderingspraksis og det som burder vere vurdering for læring. Sjå for deg at vi lærarar skulle vudere elevane våre på tilfeldige tidspunkt, anonymt, med ulikt og hemmeleg vurderingsgrunnlag, utan vurderingskriterium, utan konkrete døme på kva dei gjer feil, og utan framovermeldingar og konstruktive innspel til betring.

    Lærarar i norsk skule er nok sjeldan perfekte – vi kan og skal bli betre. Men for å utvikle oss er nok vi som elevane våre avhengig av formativ og ikkje berre summativ vurdering. Utviklarane av MinLærer.no referer til Hattie og kor viktig læraren er når dei gjer greie for «Hvorfor en slik nettside». Ein kan seie mykje om Hattie, men vurdering kan han noko om. Utviklarane burde difor lese litt vidare og sjå kva Hattie omtaler som god vurdering. Mitt tips er at «tenk-på-eit-tal-ut-frå-kva-humør-du-er-i-akkurat-no-skjema» ikkje er å rekne som det.

    • Du skriver at det ikke er vanlig å vurdere elever etter en enkelt time eller «hending». Men det skjer da absolutt hele tiden? For eksempel muntlig eksamener. Eller delvurderinger gjennom hele skoleåret, for eksempel en gruppefremføring (og her er det nok mye tilfeldig og meget subjektiv vurderingspraksis ute og går). Videre er det jo, slik jeg forstår intensjonen bak Min lærer, heller ikke snakk om at elever skal vurdere sine lærere etter én time, men snarere etter at man har hatt en lærer over en lengre periode – i motsetning til å vurdere en lege etter én legetime (≈15 min), som jeg vil si meg enig i er et ganske mangelfullt vurderingsgrunnlag for å kunne vurdere hele praksisen til en lege.

      Dette poenget illustrerer også litt av problemet med Min lærer: vi vet så lite om hva vurderingen grunnes i. Det eneste som eventuelt kan gi vurderingene troverdighet, etter min mening, er om de er godt begrunnede, og det fremgår av begrunnelsen av den som skriver faktisk har vært i lærerens klasse gjennom en lengre periode. Det er det som gir en del av anmeldelsene på culpa.info troverdighet (lengre reportasje om culpa her: http://universitas.no/magasin/55629/nar-studentene-tar-makta).

      Ellers mener jeg at det du skriver her er problematisk: «At ein eller anna person der ute i verdsveven ikkje har så mykje til overs for meg må eg nok dessverre berre akseptere. Men skal vi virkeleg gjere det så lett for dette fåtalet (som eg likar å tenke at det er;) å forme både mitt eige sjølvbilete og alle andre sine bilete av meg som lærar?» Så hva foreslår du, at «vi» (altså staten?) skal gripe inn og sensurere min lærer? Det (i) kommer ikke til å skje, og (ii) er vel generelt ikke en form for statlig inngripen du ønsker heller?

      Dessuten, blir ditt selvbilde formet at en enkelt surmaget tilbakemelding fra en dust der ute? Om jeg skulle reagert på den måten, hadde mitt selvbilde vært ganske kjipt nå. Dermed er det ikke sagt at det ikke er mye søppel på Internettet – men kanskje vi som samfunn, heller enn å forsøke å forby ting vi ikke liker, bør opparbeide oss litt sorteringskompetanse, slik at vi kan skille ut eksessene, helst uten å bli så berørt av dem? Jeg sier ikke at det er enkelt, men jeg tror belønningen hadde vært stor, og at vi hadde gitt mindre makt til noen få troll som i dag så altfor ofte får sette dagsorden. På tide at vi blir et litt mindre lett-krenket samfunn?

      Videre opplever jeg at reaksjonene (generelt, og til dels her også) på Min lærer avslører en form for elitistisk arroganse, en slags «tredjepersonsmistillit»: du og jeg, vi er [smarte/opplyste/ikke så lett påvirkelige/ikke så affektive/lar oss ikke så lett forlede til å gjøre ting mot vår vilje/kan kontrollere våre impulser/kan vurdere en situasjon objektivt og nøytralt og med en følelsesmessig distanse], mens hen der borte derimot … Samme arroganse som i sin tid for eksempel Wikipedia og Internettet generelt ble gjenstand for. Den vil jeg si har blitt gjort til skamme – og kan bli det i enda større grad, den dagen vi slutter å mate trollene (jf. poenget om sorteringskompetanse over).

      Jeg er tilbøyelig til å være enig i at Min lærer kanskje en mindre god måte å foreta elevvuderinger av lærere på. Men: Springer opprettelsen av dette nettstedet ut fra et reelt behov, som (i) er viktig å få dekket, og (ii) ikke blir dekket på noen annen måte? Da bør initiativet ikke skytes ned, men analyseres, behovet avdekkes, og så oppfylle det på en mer adekvat og konstruktiv måte.

      • offa… du treff noko her;)
        Ok – eg innrømmer det først som sist: eg kommenterte nok i litt for mykje affekt tidlegare i dag.

        Ja: vurderingane til læraren er ofte gjort på bakgrunn av enkelte hendingar. Eksamenar er eit veldig godt eksempel. Det kan ein jo vere mot, men er like fullt eit faktum. Når eg skreiv det tenkte eg vel først og fremst på vurderingane våre til standpunkt i fag og orden og åtferd, der vi er opptatt at enkelthendingar og enkeltprøver ikkje skal vektast i noko særleg grad når ein har hatt ein dårleg dag osv. Men det var sjølvsagt alt for korttenkt. Poenget var vel først og fremst at det bør kome tydeleg fram kva som er grunnlaget for vurderingane, og at det ikkje blir slik at ein i rein affekt kan gå inn og legge ut historier og vurderingar frå enkelt situasjonar som så vert framstilt som heilskaplege vurderingar (for at folk kommenterer ting på nett i rein affekt får vi jo stadig gode dømer på;). Men dette går det sjølvsagt an å lage system for å sikre, og er ikkje eit godt argument mot ideen bak MinLærer.no.

        Eg har aldri meint at «vi» som i «staten» skal ha rett til å sensurere dette. Det er gode rammer innanfor ytringsfridomen å opprette slike nettstader. Slik skal det sjølvsagt vere. Så ja: statleg sensur er (i) ikkje noko som kjem til å skje, og (ii) heller ikkje noko eg ønskjer. Eg ser at heile formuleringa mi ikkje var særleg god. Med «vi» meinte eg at vi alle ved å opprette og ikkje minst nytte slike nettstader kan ende med å legge litt for godt til rette for at nettroll av ulikt slag får ei for god scene å danse på.

        Du har heilt rett i at vi treng å utvikle ei form for «sorteringskompetanse» når vi ferdast på verdsveven. Det gjeld både lærarar og elevar, og burde inngå i det «å kunne bruke digitale verktøy» i skulen.

        «Tredjepersonsmistillit» – beskrivande ord! Du er vel gjerne inne på noko her òg, viss poenget er at vi generelt har for liten tillit til at andre (enn oss sjølve) klarer å sortere, vurdere kjelder kritisk osv. (sjølv om eg nok på dette punktet ikkje meiner at eg er noko betre enn andre (jf. affekten som nok litt for tydleg kjem fram både her og i kommentaren over;)). Nok eit argument for å innføre «sorteringskompetanse» i opplæring av både elevar og lærarar!

        At MinLærer.no er oppretta er nok heilt rett eit teikn på at ein ikkje har gode nok høve til å gi tilbakemeldingar på lærarane sine. Det er vel rekna som ei sanning at vi i norsk skule, på alle plan, har for dårleg tilbakemeldingskultur. Det kan vel ikkje vere tvil om at det på eit generelt plan òg gjeld elevane sine moglegheiter til å vurdere lærarane sine. Vi treng å lage nokre system for det som er betre enn dei vi har i dag. Men foreløpig har eg ikkje tru på MinLærer.no. Årsaken er det eg prøver å seie noko om i kommentaren over: god vurdering krev noko meir enn anonyme kryss. Ein kan argumentere for at viss ein lar denne nettstaden utvikle seg så kan det bli bra med tida, men så lenge dette faktisk handlar om enkeltindivid så er eg mot eit slikt prøveprosjekt. Ja: kritikken av Wikipedia er gjort til skamme, men Wikipedia skil seg altså vesentleg frå MinLærer.no på dette punktet.

        Vi har jo allereie undersøkingar som stiller spørsmål av den typen vi finn på MinLærer.no. Men desse undersøkingane kjem gjerne berre ein gong i året, og ein får ikkje høve til å vurdere alle lærarane sine. Kanskje ein veg å gå er å lage interne system som minner litt om MinLærer.no på kvar enkelt skule, men der ein ikkje er anonym og der resultata berre er tilgjengelege for leiinga og den som vert vurdert? På den måten sikrar ein i større grad at elevane kjem med konstruktive tilbakemeldingar. Og truleg er det òg lettare som lærar å vere objektiv og utvikle og nytte ein «sorteringskompetanse» med dei rammene enn når heile nasjonen er tilskodarar.

  2. En morsom ting med legelisten er at ALLE legene (så langt jeg kan se) ha fått toppkarakter, fem av fem stjerner: http://www.legelisten.no/leger/sok Så det gjør jo at man blir litt mistenksom. Eller kanskje alle norske leger er kjempeflinke?

  3. Hvordan vurdere et nettsted for å vurdere andre?
    Nettkulturforskeren Jill Walker Rettberg ved Universitetet i Bergen har en annen vinkling som jeg synes er mer interessant http://jilltxt.net/?p=3195
    Dette er et nettfenomen som er kommet for å bli, (akkurat som med FB, Twitter, blogger og Wikipedia) kan en kan like eller mislike at det går an å samarbeide om å dele informasjon på nett på måter som ikke var praktisk mulig før.

  4. Takk for nyttig lenke! Vi må sjølvsagt innsjå at dette er her for å bli, og at ein kan dele informasjon er stort sett alltid positivt. Men vi har i mine auge ein del å gå på når det kjem til utforming og kvalitetsikring av slike nettstader, og så har vi nok litt å lære om korleis ein skal nytte informasjon som kjem fram på denne måten òg.

  5. So what hvis elevene dine skriver ned hva de synes om deg på minlærer.no. De snakker uansett om deg hele tiden, og de skriver om deg på face. Bare fordi du nå kan lese det, endrer ingenting! Dette er jo et glimrende verktøy til å nå ut til sine elever, og faktisk få dem til å bidra til sin egen læring.

    Det viktigste er hvordan du som lærer takler en side som dette.
    Om jeg hadde fått mange dårlige karakterer på minlærer.no hadde jeg tatt dette opp med mine elever på en saklig måte, og kommet til bunns i deres vurderinger. Og på bakgrunn av dette evt endret min adferd eller undervisning. Det er på samme måte med en elev som har uøsnket adferd. Bare at det i den «normale» situasjonen er læreren som har makten og prøver å diktere ønskelig adferd hos eleven.
    For meg handler dette om å kunne ha en dialog med sine elever.
    Hvis du er redd for hva elevene dine sier om deg, vel da er sjansen stor for at du er en dårlig lærer. Og det værste av alt, du er redd for å bli konfrontert med det! Få bekreftet det du fryktet. At jobben du gjør, ikke er god nok.

    Sist: Om du ønsker at dine elever skal bli mer som du ønsker, skylder du dem å prøve å møte dem på halvveien.

    Og som det har blitt sagt tidligere. Dette fenomenet har kommet for å bli. Og som biolog må jeg bare si: Adopt or die

    (Nå maler jeg med stor og bred pensel, og håper på twitterstorm i vannglass)

  6. En ting er å forstå at evalueringssider på nettet er kommet for å bli, en annen ting er å ta de i bruk. Nettet har blitt et rom blottet for sorteringskompetanse. De kritiske sansene blir ofte brukt til å kritisere andre i stedet for kritisk bruk av internett. Vi som skal lære den oppvoksende generasjonen kompetansen de trenger for å klare seg i den digitale verden kan ikke bare si at alt aksepteres. Hva slags kompetanse gir det?

    Hele denne saken vitner om en skolekultur med alt for liten åpenhet. At noen elever mener eneste mulighet for å gi tilbakemelding til sine lærere er gjennom nett, er tydlige tegn på for dårlig kommunikasjon. Verken elevundersøkinga eller andre lokale trivselsundersøkelser vil gi en lærer god pekepinn på hvordan han/hun utfører jobben sin. Kommunikasjonen rundt lærerens rolle må foregå kontinuerlig i klasserommet. I vår søken etter å gjøre en stadig bedre jobb må elevene få si sin mening. Vi lærere har ansvar for å tette tomrommet som gjør at minlærer.no trengs. Vi må samtidig gi elevene forståelse for at undervisning forgår det innenfor rammene for fellesskapet. Sjøl om vi gjør vårt ytterste for å tilrettelegge for hver enkelt elev er det umulig å treffe hver enkelt til enhver tid.

Trackbacks

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom

%d bloggers like this: