De evnerike

av Ida Sandholtbråten

I kronikken «Vi som sover i timen» skrev Hege Tunstad i gårsdagens Aftenposten om hvordan hun mener de evnerike sovner i norsk skole. Hun er bare en av flere som tar til orde for bedre tilrettelegging for de flinke elevene i klasserommet. Er de «evnerike» virkelig glemt – og hva skal vi i såfall gjøre med det?

Skal man kunne tilrettelegge for de «evnerike» i enda større grad må man se på hvordan man driver differensiering og tilpasset opplæring. Jeg stiller meg spørrende til om nivådeling er vegen å gå for å etterstrebe læringspresset. Hvilken effekt det vil ha på norsk skolen?

Vi har valgt å ha en fellesskole med rom for alle. Alle skal ha utbytte av å være i skolen, men tilpasset undervisning handler ikke om å tilrettelegge undervisning for hver enkelt elev til enhver tid. I norsk skole har vi valgt å vektlegge fellesskapet, og det ser jeg sterke fordeler ved. De såkalt «flinke» og de såkalt «svake» lærer mye av å samarbeide, både faglig og sosialt.

Det må påpekes at en skolekultur hvor det verdsettes å være god er vil alltid slå godt ut på elevenes læring. Det skaper motivasjon og en positiv læringsatmosfære. Det skal være lov, og positivt, å være dyktig i fag.

Jeg er helt enig i at norsk skole har mye å gå på når det kommer til tilpasset undervisning, men det er ikke fordi vi lærere ikke kan svare på pensum som ikke er gjennomgått, slik Tunstad setter det på spissen. Tilpasset opplæring handler om prinsippet nivådeling og om rammer som tid og ressurser.

Hvordan mener du kan vi skape en enda bedre skole med rom og muligheter for alle?

Reklamer

5 kommentarer to “De evnerike”

  1. Pass berre på at flink og evnesterk ikkje blir forveksla. Ein gjennomsnittleg begava elev kan godt komme relativt langt i dei fleste fag ved å vere flittig og flink, men ein evnesterk elev er der alt, utan å arbeide. For somme av dei blir det faktisk ein kunst å vere passeleg avmålt i kva dei leverer. Leverer ein for mykje blir ein lett sysselsett med repeterande arbeid, i beste høve på eit marginalt høgare nivå enn andre, men ikkje med å lære nytt som kan vere interessant. Læraren må kjøpe seg tid til å konsentrere seg om majoriteten. Det ideelle for desse som endar opp her er å prestere akkurat så mykje at læraren gir brukbart gode tilbakemeldingar, og at så mykje som råd av heimeleksene er gjort i løpet av skuledagen, så det blir meir fritid heime, men ikkje så mykje at læraren oppdagar det og finn på meire å gjere. Ein effektiv måte å lære ein elev latskap på.

    • Hei! Takk for et godt innspill. Jeg har endret tittelen til evnerike for du har helt rett i at det er forskjell på å være evnesterk og skoleflink.

      Så undres jeg videre på hvordan man skal få de evnesterke til å yte mer? Stiller vi for få forventninger og krav? Evner ikke skolen å tilpasse det faglige nivået tilstrekkelig? Alle elever skal oppleve at de er en del av fellesskapet. Vil en stadig differensiering for tilpassning skape forskjeller og avstand fra medelever? Eller er dette en oppfatning som kommer fra den norske tankegangen om at man helst ikke skal skille seg ut?

  2. Det her blir mange lause tankar, og veldig lite å konkludere ut frå.

    Personleg trur eg det er veldig viktig at desse evnesterke elevane går i eit fellesskap med alle, like mykje som dei svake og dei midt mellom. Det er slik situasjonen vil vere for dei resten av livet.

    Barn er ei like variert gruppe som vaksne, om ikkje til og med meir variert. Éi klar løysing som vil passe alle trur eg difor ikkje finnast, men eg trur lærarane kunne hatt nytte av resurssenter, faglege verktøykasser og – ein tilbakevendande sak i alle skulepolitiske samanhengar – at skulen dei arbeider på har resursar å setje inn, ikkje berre for svake, men for alle som skil seg ut. Dei evnesterke er like sjeldan – eller hyppig, om du vil – i ein klassesituasjon som dei som manglar evnene, sjølv om ein del kamuflerer seg ved å anten sveve ut i eigen draumverd, som Hege Tunstad tek for seg, eller dei bruker evnene sine til å gli inn i mengda ved kalkulert latskap.

    Kan lærar, skule og foreldre i samarbeid gi eleven utfordringar innanfor ramma av einskapsskulen trur eg det vil hjelpe mange. Realiteten er at storparten av dei evnesterke elevane kjem i akkurat same situasjon når dei hamnar i arbeidslivet, at dei må vente på kolleger sidan dei sjølv kan surfe litt på evner utan for mykje innsats. Sjefar som yter ekstra innsats for at deira tilsette ikkje skal kjede seg er sjeldan vare i arbeidslivet. Det skadar ikkje å lære seg det tidleg. Diverre gjer det at barna lærer seg å ikkje bruke evnene, og dei vil lettare la vere å bruke dei seinare i livet òg.

    Ein annan sak er at mange evnesterke elevar kan prestere ganske bra i ein barneskule-situasjon der rosande tilbakemeldingar blir gitt på innsats, men falle gjennom når ungdomsskulen kjem med karakterar for prestasjon. Prestasjonen klarar dei utan innsats, medan ros for innsatsen er borte. Klarar skulen å halde oppe fokus på innsats og i tillegg gi utfordringar som medfører ny kunnskap som belønning, trur eg det kan lære mange fleire gode arbeidsvaner, sidan dei stadig får gode utfordringar som held dei i flytsone.

    • Helt enig i at de evnesterke også må lære seg i fungere i fellesskapet, men at det trengs ressursentre og/eller faglige verktøykasser som kan bidra med kunnskap om hvordan disse kan utfordres innenfor fellesskolen.

  3. Barna min vært i en skole der man har hatt basisgrupper hvor man har hatt barn fra to årskull og utbrakt bruk av kurs i norsk matt og med årene også engelsk. Dette har vært innen den offentlige skolen. Vi har vært ekstremt fornøyd. Barna våre er veldig forskjellige, med forskjellige behov (slik barn jo er) har blitt møtt på en faglig god måte begge to. Kursene har vært fleksible for eleven, de har kunnet bytte kurs etter behov, lyst og evne. Lærerne har gitt tilbakemeldinger på at de i andre skoler ikke har kunnet lage timer og lekseplaner som på en slik måte har lagt seg på et godt nivå for alle elevene.

    Dette er nivådeling. Men det er også enhetsskolen, det blir galt å si noe annet. For timene man er adskilt er ikke mange, og det man er sammen i en fast gruppe er en langt større del av dagene. Men med å skille i enkelte timer så unngår man i stor grad de frustrasjonene både de svake, de i midten og de flinkere og ikke minst de evnerike ofte forteller om fra sin skolehverdag. Og som vi som foreldre lett observerer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom

%d bloggere like this: