Høyres klasseromskarriere: Vil vi ha det, og hvordan skal vi gjøre det?

av Eivind Solfjell

Skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard

Det stunder mot valg (nei det gjør det ikke, men når alle snakker som om det gjør det, så gjør det det jo), og gitt den politiske situasjonen per i dag, er det ikke utenkelig at vi vil se et nytt regime i regjeringskontorene neste høst. Da er det sikkert ikke så dumt å bygge seg opp litt regjeringsskifteberedskap, og en av måtene man kan gjøre det på, er å komme de prospektive nye regjeringspartienes linjeskifter innen sine respektive politikkområder på forskudd.

Høyre har tradisjonelt ønsket eierskap til skolepolitikken, og også foran dette valget flagger de en tydelig – og umiskjennelige – skolepolitisk profil. Samtidig er partiet i posisjon i flere kommuner landet over, som dermed kan fungere som utstillingsvinduer for deres politikk. Oslos skolebyråd Torgeir Ødegaard var ute i Dagens Næringsliv forrige uke med sine tolv punkter for en bedre skole (DNs papirutgave lørdag 18. august); Høyres leder Erna Solberg lister på bloggen sin opp fem langsiktige ambisjoner for hvordan lærerens rolle skal se ut i år 2030.

Høyres partileder Erna Solberg

Dette innlegget skal handle om bare ett konkret element i Høyres skolepolitikk: På partilederens fempunktsliste over ambisjoner for den fremtidige lærerrollen, står det at (i 2030) kan «lærere … gjøre karriere i klasserommet og bli spesialister med økt ansvar og lønn». Dette er jo ikke ny politikk fra Høyre (om jeg ikke tar feil, stammer disse punktene fra rundt landsmøtet i fjor vår), men mange med meg har lurt på hva som helt konkret ligger i dette. Altså: Hvordan ser Høyre-lederen seg for at læreres karrieremuligheter i klasserommet utformes i praksis?

Undertegnede (ved en litt i overkant frimodig bruk av @laererraad-kontoen) utfordret Høyre-lederen på dette på Twitter, og spurte om en utdypning av dette punktet:

Jeg ville gjerne ha enda litt mer konkretisering, og fikk da til svar fra Høyre-lederen at «kriterier og modeller skal utformes i samarbeid med partene». Foreløpig veldig åpent, altså. En smule tilløp til diskusjon kom ut av dette, blant annet var det flere som kom med konstruktive forslag til hva som kunne utløse mer ansvar og dermed mer lønn, og/eller mer lønn:

Det vi vel kan si med sikkerhet, basert på det Høyre har sagt ellers og erfaringene fra Oslo-skolen, er vel hovedsakelig at (i) Høyre vil at gode lærere skal motiveres til å bli ved sin lest, og ikke for eksempel forsvinne ut i administrative stillinger; og (ii) at de ønsker mer lønn basert på resultater, jf. utdelingen av lønnstrinn mot gode resultater på nasjonale prøver i Oslo.

Personlig er jeg meget skeptisk til resultatbasert lønn. Kan ikke dette føre til enda mer «spisset» styring etter mål, altså at man i større grad underviser etter det som gir utslag på resultatene, og ikke det man er pålagt ifølge læreplaner og lovverk? Derimot er jeg mer åpen for at man kan lønnes for andre typer engasjement, eller andre typer ansvar.

Videre tenker jeg også at lærere, som alle andre, bør ha, og bør benytte seg av, de muligheter for karriere som finnes utenfor klasserommet, men som likevel er en del av profesjonen – det være seg innen FoU-arbeid, lærerutdanning, mentorering, faglig eller pedagogisk ledelse, og sikkert mye annet – altså at det ikke er slik at en forutsetning for å kalle seg lærer, eller utvikler seg som lærer, er at man står bak et kateter hver dag.

Men jeg har fortsatt mange spørsmål, både til Høyre spesielt og til alle der ute generelt. For eksempel: Vil den ekstra lønnen til de som gjør karriere i klasserommet, føre til at den samlede lønnspotten til lærere øker? Eller skal det tas fra samme pengesekk? Og: Er det slike tiltak lærere ønsker seg, eller er det andre ting som står høyere på ønskelisten?

Og videre: Er det noen som har erfaringer med systemer med karriere allerede, som har gjort seg noen tanker om hvordan det fungerer? Eller er det testet ut i andre land?

Uansett, det er veldig bra at Høyre setter fokus på hvordan vi skal gi lærerne utfordringer og utviklingsmuligheter. Men jeg tenker også at det er en fordel at lærere tenker gjennom disse og andre eventuelle politiske kursendringer, slik at man har gode og konkrete forslag klar i fall regjeringsskiftet kommer. Så, hva mener dere der ute? Ønsker man karrieremuligheter i klasserommet? Og – om svaret er ja – hvordan bør disse mulighetene utformes?

Reklamer

4 kommentarer to “Høyres klasseromskarriere: Vil vi ha det, og hvordan skal vi gjøre det?”

  1. Jeg mener å huske fra et foredrag med Rich DeLorenzo på Delogbruk-konferansen der han snakket om RISC-modellen (Re-inventing schools coalition – http://www.reinventingschools.org/about/a-risc-shared-vision-is/). Et av mange elementer i deres skolemodell var å endre lønnsfastsettelsen fra et utdannings- og ansiennitetsbasert system til et basert på et bredt utvalg kriterier knyttet til lærernes yrkesutøvelse. Detaljene i utformingen av kriteriene husker jeg ikke lenger, men ideen var at man skulle ha like muligheter til høy (eller lav) lønn uavhengig av tradisjonelle faktorer. Slik er det mulig for samfunnet/skolen etc å signalisere tydeligere (mer presise formuleringer av hva god/ønsket lærergjerning hadde vel ikke gjort noe) hvilken retning man ønsker for skolen, og det ville også være en god rettesnor for lærerutdanningen og lærerstudentene. Dette er jo på en måte en resultatstyrt lønnsfastsettelse, men basert på kvalitative beskrivelser, ikke kvantitativ måling av resultater (les: karakterer). Jeg synes konseptet er spennende, og at det potensielt omgår en del av farene knyttet til resultatstyrt lønn, men at det selvsagt vil være en stor utfordring å utforme målbare og meningsfulle kriterier for vurdering.

    Men det er jo basisen for vår vurdering av elevene, så helt umulig kan det vel ikke være. I så fall bør vi vel revurdere vurderingsforskriften også.

    • Kreativt! Ser du for deg at hele lønnsfastsettelsen skal baseres på dette kriteriesystemet, eller skal det være bare en sum på toppen av en basislønn?

      Vil det ikke også føre til at lønnen blir veldig uforutsigbar, og at man vil risikere å gå opp og ned i lønn gjennom karrieren? Men det er kanskje ikke et problem, men derimot en fordel med et slikt system?

      Jeg kan ellers tenke meg et par forskjeller mellom karakterfastsettelse basert på vurderingskriterier for elever og lønnsfastsettelse basert på vurderingskriterier for lærere. Én er at det er forskjell mellom lønn og karakterer. Vel er det slik at karakterer – som penger – også kan veksles inn i fordeler eller goder, men det er tross alt slik at alle får plass på en videregående skole, og kan stort sett studere det de vil (om ikke der de vil), og at man kan forbedre sin karakter om man ikke kommer inn på den høyere utdanningen man helst ønsker seg. En kriteriefastsatt lønnsutbetaling er slik sett mye mer irreversibel, noe som kanskje gjør at den enkelte lærer vil oppleve at mer står på spill, noe som sikkert kan føre til alle mulig former for stress og ubehag?

      En annen forskjell er at elevenes karakter fastsettes på bakgrunn av et helhetsinntrykk (vurdert mot kriteriene) av en som har observert dem gjennom et helt skoleår, og dermed har en enorm mengde variert data å basere vurderingen på. Om man ikke skal videoovervåke alt læreren gjør, må nødvendigvis vurderingen skje på bakgrunn av former for rapportering, dokumentasjon, resultater, et eller annet skriftlig eller produsert. Vil ikke det lett føre til at man premierer evnen til å produsere overbevisende dokumentasjon av kvalitet, heller enn faktisk kvalitet i møtet med elevene? Eller, dette har kanskje RISC-folkene en løsning på?

      Det siste punktet bringer meg til den største risikobetraktningen: Vi har allerede i dag en enorm utfordring med tidstyveri i skolen. Vil ikke et slikt system skape et byråkrati uten like?

      (I parentes bemerket, så har jeg på meg den grønne hatten nå, det vil si at alt er lov og at ingen tanker, kommentarer eller nye ideer er dumme. Det er fordi dette er upløyd mark, i hvert fall for meg. Oppfordrer alle andre til å gjøre det samme.)

  2. Helt enig i at dette er en radikal tilnærming og jeg kjenner altså ikke til detaljene godt nok. Dessuten er det relativt urealistisk – fagorganisasjonene vil steile herfra til månen mot noe slikt. Jeg er også enig i at det er forskjeller mellom karakterer og lønn, men det er noen interessante paralleller som viser både det mulige og det utfordrende med kriteriebaserte vurderingssystemer. Grønne hatter er fine 🙂

  3. Resultatlønn i skolen er tvilsom affære. Hvilke resultater skal legges til grunn i en så sammensatt virksomhet? Her må det i så fall inn et stort korps med kontrollører for å verifisere. Det blir lett til at en lønner ut fra det lett målbare. Da får vi en smal skole som ikke mange lærere vil føle seg hjemme i. Jeg har tro på et funksjonslønnsystem. Det heter seg at rektor har pedagogisk ledelse på skolen, men ærlig talt, dette skjer i liten grad, særlig inngående kjennskap til alle fag klarer ikke administrasjonen å oppdatere seg på. Et førstelærersystem mener jeg kan være en spennende vei å gå i karrieretrappa. Til et hvert fagområde på skolen bør det være en person som har et særskilt ansvar for å følge opp på en rekke områder: Faglige nyheter, forskningsresultater, formidle dette til kollegaer, bestemme kurs- og kompetanseplaner for faglærere, følge opp og rapportere skolens resultater innen faget, forske på faget, være eksamensansvarlig, veilede nye kollegaer, overordnet ansvar for årsplaner, ha budsjettansvar for innkjøp og andre utgifter. Mye av dette blir ivaretatt av ildsjeler i dag, og det kan bli litt tilfeldig hvordan dette utvikler seg over tid. Førstelærer kan gå på åremål. Hvordan en lærer fyller denne oppgaven kan bedre måles og evt belønnes med resultatlønn så fremt førstelæreren får gode rammer og betingelser for å utøve rollen sin. Noen vil kanskje innvende at dette vil da ta mye tid for en lærer som sannsynligvis allerede er kontaktlærer. Ja, det må avsettes tid i forhold til hva skolen ønsker utav en førstelærer, men oppgavene blir gjort allerede, til langt dårligere betingelser og med langt dårligere styring og oppfølging fra ledelsen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom

%d bloggere like this: