22. juli-kommisjonen om mål(e)styring – noen som kjenner seg igjen?

av Eivind Solfjell

22. juli-kommisjonens analyse av kommunale og statlige etater som skulle beskytte oss den skjebnesvangre dagen, har vært knusende. Få har gått fri fra kritikk; i dagens utgave av Klassekampen får vi vite at også de styringsidealene som råder i det offentlige, må ta sin del av ansvaret.

Kommisjonens analyse slår fast at politiet har vært for opptatt av de oppgavene som har vært enkle å måle, mens viktige områder har blitt nedprioritert. Klassekampen viser i dag til en rapport utarbeidet av Norsk tjenestemannslag (NTL) om målstyring i statlige etater generelt, som sier at «målstyringen vrir fokuset til det som kan måles, og ikke nødvendigvis det som er viktig. Dermed rettes innsatsen inn mot å løse oppgaver som måles, og ikke mot det som prioriteres høyest av brukere og folkevalgte.»

Ifølge KK slår NTL sin rapport videre fast at mål- og resultatstyring har utviklet seg til detaljstyring; at den reduserer arbeidere til marionetter, som ikke får brukt sin kompetanse; og at den fører til styring basert på mistillit fremfor tillit.

Hm. Noen i skolen som kjenner seg igjen i disse beskrivelsene?

Styring etter mål er i dag gjennomgripende i alle nivåer av skolen, fra læreres og skolers kontroll av sine elever gjennom vurderingskriterier, måloppnåelsesskjemaer og kartleggingsprøver; via skoleledelsens kontroll av lærerne gjennom blant annet incentivlønn, og kanskje snart resultatkontrakter for den enkelte lærer (jf. Skolebyråd i Oslo Torger Ødegaards tolv-punkts-plan i lørdagens utgave av Dagens Næringsliv); til lokale, nasjonale og internasjonale myndigheters kontroll av skolens prestasjoner på makronivå, gjennom blant annet nasjonale og internasjonale standardiserte tester.

Evig aktuell klassiker. Merk at både «elever» og lærer blir dummere under et slikt regime – jf. rapporten fra NTL, som sier at målstyringen reduserer medarbeiderne i etatene til marionetter, som ikke får mulighet til å bruke den kompetansen de sitter på, og at de ansatte blir detaljstyrt i den grad at det blir lagt lite vekt å den vurderingsevnen de har som fagpersoner.

For øvrig bør man slutte med å kalle dette målstyring. Det er altså ikke styring etter mål, som i målsettinger (som kanskje eller kanskje ikke kan være en veldig bra ting i mange sammenhenger), men styring etter målinger, som i for eksempel produksjonsmål, som vel bør begrenses til idretten og kanskje noen bestemte former for industri.

Produksjonsmål kan kanskje være nyttig i noen tilfeller, for eksempel i den masseproduksjonsbaserte rustningsindustrien i Stalins Sovjet. Har man mer komplekse arbeidsoppgaver, som for eksempel undervisning, bør man kanskje jobbe etter andre typer prinsipper.

I en smått absurd uttalelse (kun i KKs papirutgave) sier Høyres Michael Tetzchner at denne formen for detaljregulering er «et kjennetegn på planøkonomi og troen på at man kan sette eksakte produksjonsmål, som for eksempel i Stalins femårsplaner». Til det er det å si at, vel, øh, det er jo … absolutt helt sant. Det absurde i uttalelsen er derimot at det er denne formen for løsninger for offentlig sektor som Høyresiden har ivret for i flere tiår nå, og som sånne som meg har sagt nettopp fører til dårligere resultater og dummere organisasjoner. Varsler Tetzchner med dette en total omlegging av Høyres politikk, er jo det meget kjærkomment, både siden de rødgrønne i sine siste syv år ved roret i ualminnelig liten grad har evnet å komme opp med interessante politiske alternativer, og siden det etter alle solemerker går mot et fargeskifte neste høst.

Alternativet er å kreve endringer selv. For det virker som om Magnus Marsdal får mer og mer rett når han skriver at «ingen yrkesgruppe har vunnet verdighet ved å sitte tålmodig og vente på tiltak fra statsråden» – særlig om man skal dømme etter Kunnskapsministerens stadige oppfordringer til forskjellige grasrøtter om å kjempe for sine posisjoner (for eksempel her og særlig her), heller enn å faktisk implementere gode forslag.

Advertisements

8 Responses to “22. juli-kommisjonen om mål(e)styring – noen som kjenner seg igjen?”

  1. Bra blogg, Eivind!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett!

    Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [@] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

  2. Et svært godt innlegg!

    Det forferdelige er at «New public management» har krøpet inn over alt, og gjort systemene inneffektive, mens intensjonen var det motsatte. Som lærer ser jeg konsekvensen av målstyring og kontrollregimer daglig. Det er svært frustrerende.

    Jeg har selv skrevet om dette temaet: http://fimreite.wordpress.com/2011/06/24/den-offentlige-dugnadens-dod/

    • Takk for det! Jeg leste også posten du lenket til, kjenner igjen det du sier om at utviklingen vi har sett de siste omtrent tre tiår er et angrep på det dugnadsprosjektet offentlig sektor i Norge er. Jeg har foreldre som jeg er utrolig stolt av, som har vært lærere hele deres voksne liv, og som har gitt mye mer inn i systemet enn det de har fått betalt for.

      Noe som provoserer meg grundig, er at et system av mistillitsstyring mer og mer omkranser de aller mest arbeidssomme, minst egoistiske, og mest lojale arbeidstakerne vi har. Det er forstemmende.

  3. Er dette en bevisst politikk for å ha maksimal kontroll på alle områder i samfunnet?
    Samt at de med makt ser ut til å fraskrive seg ethvert ansvar når noe går galt ved å skylde på underordnede.
    Arbeiderpartiet, i sin fortsatte sovjetiske ånd er tydelig de store spesialister på dette området, en utvikling de startet før annen verdenskrig, og etterhvert har perfeksjonert.

  4. Problemet er egentlig ikke styring etter måling, så mye som det faktum at det nesten utelukkende er styring etter kvantitativ måling. Målings-styring er langt på vei greit, men man må i større grad se på muligheten til å bruke kvalitative mål.

    • Jeg er ikke uenig, og jeg mener jo at det er her skolen, og da i særdeleshet den enkelte lærer/team/skoleleder på den enkelte skole, har en stor utfordring, nemlig å navigere mellom de målene som faktisk ligger der – opplæringsloven, forskrift til opplæringsloven, generell del av læreplanen, læreplan og kompetansemål i de enkelte fag – og alle de standardiserte, kvantitative målingen som kommer oppå alt dette, nasjonale og internasjonale prøver osv.

      Å styre etter opplæringsloven og læreplanen, som jo må anses som målsettinger med skolen, er jeg veldig for (selv om innholdet også der kan diskuteres – selvsagt, og det gjøres det jo da også); å styre etter kvantifiserbare resultater, i konkurranse med andre skoler/kommuner, er jeg veldig, veldig imot.

Trackbacks

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom

%d bloggers like this: