Ytringsrammer for ferske skolebloggere

av Eivind Solfjell

For de av oss som har vært mer eller mindre tett på skoledebatten de siste årene, har det vært umulig å unngå rekken av mediesaker som på forskjellige måter har problematisert læreres og skolelederes grad av frihet til å ytre seg. (Det har også vært flere slike saker tilknyttet andre offentlige virksomheter; for enkelhets skyld begrenser jeg meg her til skolefeltet.) Mange husker sikkert at det i fjor vinter og vår var en lang føljetong i mediene, særlig tilknyttet hovedstaden, hvor temaene blant annet var det mange lærere opplevde som strenge krav til lojalitet fra sine overordnede; det journalister opplevde som en mur av taushet når de ønsket skoler i tale (for eksempel her); og det Lektorlaget oppsummerte som «[redsel] for å uttale seg offentlig i frykt for negative reaksjoner», og Utdanningsforbundet beskrev som en «øredøvende stillhet om skolen».

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen på skolebesøk. Vi må anta at ærlige tilbakemeldinger oppover i systemet øker kvaliteten på de løsninger og tiltak som kommer nedover i systemet.

(Undertegnede var på den tiden styremedlem i LPU – Lektorprogrammets programutvalg, og kommenterte denne saken utførlig på utvalgets blogg. En oversikt over sakene finner du her.)

I forbindelse med oppstarten av herværende blogg ble denne problemstillingen i høyeste grad aktualisert for oss. Undertegnede er fortsatt student, og nyter godt av/utnytter på det groveste det han enn så lenge opplever som en hundre prosent uinnskrenket frihet til å si hva som helst om hva som helst. Men de fleste i Lærerråd jobber i Oslo-skolen, og har måttet ta aktiv stilling til blant annet følgende spørsmål: Hvor langt kan man gå i å skrive kritisk om et felt man selv er en del av? Hvilke begrensninger bør vi legge på oss selv, hvordan trekker vi rammene for vår frihet til å ytre oss? Dette har avstedkommet en del debatt innad i vårt nystartede bloggkollektiv, en debatt som undertegnede tenker er interessant også for utenforstående.

Men før jeg sier med om det, en liten omvei om litt relevant juss: Da den ovennevnte mediedebatten stod på som verst, publiserte Utdanningsetaten en notis på sine hjemmesider, hvor de viste til et rundskriv fra 2007 til ansatte i offentlige virksomheter i Oslo, hvor disses ytringsfrihet ble utførlig beskrevet. Skal vi ta rundskrivet på alvor (og jeg ser ingen grunn til at vi ikke skal gjøre det), tyder alt på at rammene for læreres frihet til å ytre seg er meget vide, og at de få begrensningene som ligger der, både er forståelige og bør være til å leve med – selv om kanskje ikke alt her helt logisk, som jeg vil kommentere kort under. (Til dette skal tillegges at jeg ikke på noen måte har noen juridisk kompetanse. Er det noen der ute som har det, og som nå kjenner behovet for å korrigere min fremstilling melde seg, ønsker jeg selvsagt slike korrigeringer meget velkommen.)

I de følgende avsnittene har jeg sitert ganske utførlig fra formuleringene i rundskrivet.

Som presedens anføres et tidligere møte i Finanskomiteen, hvor det understrekes «betydningen av åpen debatt og informasjonstilgang som forutsetning for et levende kommunaldemokrati og hovedregelen om at de ansatte har rett til offentlig å uttale seg på egne vegne til for eksempel media og folkevalgte om spørsmål knyttet til eget fag- og arbeidsområde». Videre står det at «lojalitetsplikten er fortsatt et hensyn som kan legge begrensninger på ansattes ytringsfrihet», men at denne er «neddempet etter grunnlovsendringene» i 2004, hvor også Grunnlovens § 100 ble redigert.

Rundskrivet skiller mellom ansattes ytringer på virksomhetens vegne og ansattes ytringer på egne vegne. Jeg anser kun det siste som relevant i denne sammenhengen. Her sier skrivet blant annet at «ingen arbeidsgiver kan gis en generell beskyttelse mot offentlig kritikk fra sine ansatte»; at det ikke er «tillatt for overordnede å drive forhåndssensur av ansattes ytringer»; at «ansatte har rett til å uttale seg om faktiske forhold ved virksomheten de er ansatt i, og til å delta i politisk og faglig debatt om spørsmål som berører virksomheten. Dette gjelder selv om virksomheten settes i et uheldig lys som følge av ytringen.» Endelig sier rundskrivet at «begrensinger i ytringsfrihet krever en særskilt begrunnelse, slik som taushetsplikt».

Når det gjelder begrensningene i ytringsfriheten (og her mener jeg at de følgende begrensningene går lenger enn det man får inntrykk av når man leser siste setning i forrige avsnitt, så her er jeg ikke helt overbevist om skrivets indre konsistens) gjelder bare ytringer som «påviselig er til skade for arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte, som kan anses som illojale. Arbeidsgiver kan bare påberope seg skade på sine legitime interesser, og lojalitetsplikten kan ikke brukes til å beskytte kritikkverdige forhold. Lojalitetsplikten retter seg mot virksomheten man arbeider i – ikke til enkeltpersoner eller ledelsen i virksomheten.»

Så: Har vi ytringsfrihet i Oslo-skolen? Min klare – men foreløpige – oppfatning er at det de jure, altså rent juridisk sett, ikke kan være tvil om at vi ha det. Men hva med de facto, altså i praksis? Hva mener dere der ute?

Tilbake til oss i Lærerråd, så er vi altså i disse dager i ferd med å knesette noen retningslinjer for de bånd vi skal legge på oss når vi skrive her på bloggen. De kan for eksempel være at

  • taushetsplikten selvsagt er hellig;
  • man ikke benytter seg av eksempler fra skolen som gjør at elever, kolleger eller skolen som helhet kjenner seg for godt igjen;
  • man ikke bør bruke bloggen som et medium for å «ta omkamper» om ting som allerede er vedtatte, med mindre det i stor grad går utover for eksempel vår profesjonelle autonomi;
  • man unngår å sette sin egen skole i dårlig lys, og omtaler saker som er generelle som nettopp det.

Som man vil se, er dette en veldig foreløpig liste. Vi leker med tanken om å etterspørre en uttalelse fra Utdanningsetaten, slik at vi vet at vi har vårt på det tørre. Men: Vi vet også at det er mange andre lærere der ute som er flinke til å ytre seg i det offentlige. Kanskje det er noen der ute som kan komplettere listen vår, slik ta vi ikke trår feil? Alle innspill mottas med takk.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Rektors refleksjoner

– et profesjonsnært tenkerom

Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/

Hvis du ser etter noe spesielt på denne siden, kan du søke på siden med eple+F eller ctrl+F

FredagsKilden

– et profesjonsnært tenkerom

Norsklærer med digitalt grensesnitt

– et profesjonsnært tenkerom

Skolestua

– et profesjonsnært tenkerom

Mattelærer'n

– et profesjonsnært tenkerom

Skoleprat med Hanne Sand

Sterke meninger om norsk skole

Sparringmamma

– et profesjonsnært tenkerom

Meldingsboka

Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.

Mindblog | Roger Steinbakk

– et profesjonsnært tenkerom

Barnehagske betraktninger

– et profesjonsnært tenkerom

Kjetil - about maths

- didactics and digital solutions in maths

dalstroka-innafor.net

skribleri frå Hr. Sinnes

8c - 10c

Blogging fra Hinna skole

Lektor Thues tavle

– et profesjonsnært tenkerom

Eva 2.0

Brenner for digital kompetanse og god læring

LPU

– et profesjonsnært tenkerom

LIV MARIE SCHOUs ARENA

– et profesjonsnært tenkerom

Krumelurebloggen

En lærerblogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn).

Dysleksidama

– et profesjonsnært tenkerom

Knut Michelsens blogg

– et profesjonsnært tenkerom

Best praksis

– et profesjonsnært tenkerom

Lærerrommet

– et profesjonsnært tenkerom

Ut av uføre(t)

– et profesjonsnært tenkerom

%d bloggere like this: